Apoteket Nordstjernen (Tromsø) - Sideversjonshistorikk

Hst002: Jeg har endret i kildelisten.

2026-01-28T16:11:18Z

Jeg har endret i kildelisten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 16:11
Linje 17:		Linje 17:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*1. Flood I, Brendel IA. Norges apotek og deres innehavere
	*2. Bomann-Larsen T. Roald Amundsen. En biografi. J.W. Cappelens Forlag AS, 1995.
	*3. Zapffe PW. Barske glæder og andre temaer fra et liv under åpen himmel. I utvalg ved Sigmund Kvaløy: Laksefiskere. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1969.
	*Zapffe FG. Roald Amundsen. Mitt samarbeide med ham gjennom 25 år. Forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1935.

	[[Kategori:Etableringer i 1915]]		[[Kategori:Etableringer i 1915]]
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]

Hst002: Det kan se ut som det er slettet mye tekst her i denne artikkelen, men det er bare flyttet over til artikkelen som handler om Fritz Gottlieb Zappfe.

2026-01-28T16:04:38Z

Det kan se ut som det er slettet mye tekst her i denne artikkelen, men det er bare flyttet over til artikkelen som handler om Fritz Gottlieb Zappfe.

Vis endringer

Hst002 på 28. jan. 2026 kl. 14:41

2026-01-28T14:41:22Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|Nordstjernen.jpeg|Apoteket Nordstjernen i Storgata 42. Nærmeste nabo er baptistkirken, og over gaten ser vi [[Grand hotell (Tromsø)|Grand hotell]].|1920 (ca.)}}
-'''[[Apoteket Nordstjernen (Tromsø)|Nordstjernen]]''', [[Tromsø]]s tredje apotek, ble opprettet etter at [[Fritz Gottlieb Zapffe]] (1869-1956) ble tildelt bevilling i mars [[1915]].
+'''[[Apoteket Nordstjernen (Tromsø)|Nordstjernen]]''', [[Tromsø]]s tredje apotek, ble opprettet etter at [[Fritz Gottlieb Zapffe]] (1869-1956) ble tildelt bevilling i mars [[1915]]. Dette er en mann som i byens historie skulle bli kjent for mye mer enn å være apoteker.
+Han ble en svært kjent mann i bybildet i Tromsø </onlyinclude>
 == Apoteket Nordstjernen etableres av Zappfe ==
-Zappfe etablerte apoteket Nordstjernen i 1917 og drev det til 1954 i en alder av 85 år. Det var Den Farmaceutiske Forening (med Zapffe som nestleder) som i 1913 søkte om at det måtte opprettes et tredje apotek i Tromsø. Det var ca. 20 mil til andre apotek, og de regnet med en befolkning på ca. 50 000 som sognet til byen. I tillegg var det mange fangst- og fiskefartøyer og overvintringsstasjoner i isen som ble utstyrt der. Tromsø ble jo kalt «Porten til ishavet». 26. februar 1915 fikk Fritz G. Zapffe bevilling til å opprette og drive Apoteket Nordstjernen. (Kilde nr 2: Norges apotek.) Han kjøpte Storgaten 42, like ved Baptistkirken og Grand hotell. Bevillingen sa at apoteket skulle ligge «sør for Strandskillet», og dette var like sør for Strandskillet. Han flyttet selv med familien inn i en leilighet over apoteket som skikken var. Apotekene skulle jo kunne levere legemidler til enhver tid og de tre apotekene i Tromsø vekslet på å holde åpent søndagene. Men en søndag med veldig godt vær da det var Zappfes tur til å ha vakt, satte han et oppslag på døren: «Er i Tromsdalen. Heis flagget på fergekaien om noget står på». Det var i Tromsdalen han fisket laks (Kilde 8).
+Han etablerte apoteket Nordstjernen i 1917 og drev det til 1954 i en alder av 85 år. Det var Den Farmaceutiske Forening (med Zapffe som nestleder) som i 1913 søkte om at det måtte opprettes et tredje apotek i Tromsø. Det var ca. 20 mil til andre apotek, og de regnet med en befolkning på ca. 50 000 som sognet til byen. I tillegg var det mange fangst- og fiskefartøyer og overvintringsstasjoner i isen som ble utstyrt der. Tromsø ble jo kalt «Porten til ishavet». 26. februar 1915 fikk Fritz G. Zapffe bevilling til å opprette og drive Apoteket Nordstjernen. (Kilde nr 2: Norges apotek.) Han kjøpte Storgaten 42, like ved Baptistkirken og Grand hotell. Bevillingen sa at apoteket skulle ligge «sør for Strandskillet», og dette var like sør for Strandskillet. Han flyttet selv med familien inn i en leilighet over apoteket som skikken var. Apotekene skulle jo kunne levere legemidler til enhver tid og de tre apotekene i Tromsø vekslet på å holde åpent søndagene. Men en søndag med veldig godt vær da det var Zappfes tur til å ha vakt, satte han et oppslag på døren: «Er i Tromsdalen. Heis flagget på fergekaien om noget står på». Det var i Tromsdalen han fisket laks (Kilde 8).
 Han fikk innredet ny kjeller og materialkammer av mur og apoteket åpnet 3. november 1915. Visitasjonsprotokollen er bevart, originalen befinner seg på Folkemuseets bibliotek. De første årene ble apoteket visitert av stadslege og fylkeslege, og hvert år står det at «overalt i apotheket hersker orden og renslighet» (Kilde 9).
@@ Linje 13: / Linje 12: @@
 Fra 1921 kom det visitator fra Kristiania/Oslo om sommeren, men legene fortsatte å komme før jul i ti år til. Etter krigen fra 1946 ble det stadig mer å bemerke ved ettersynet. Apoteket var nok for lite for alle de nye apparatene som skulle til for å produsere moderne legemidler i «NAF-bevegelsens» tid. Apotekene tok sikte på å produsere en rimelig variant av de nye legemidlene så sant det kunne skaffes råvarer. Alle apotek hadde tablettmaskin.
 == Videre drift ==

Hst002 på 28. jan. 2026 kl. 13:42

2026-01-28T13:42:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 13:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nordstjernen.jpeg\|Apoteket Nordstjernen i Storgata 42. Nærmeste nabo er baptistkirken, og over gaten ser vi [[Grand hotell (Tromsø)\|Grand hotell]].\|1920 (ca.)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nordstjernen.jpeg\|Apoteket Nordstjernen i Storgata 42. Nærmeste nabo er baptistkirken, og over gaten ser vi [[Grand hotell (Tromsø)\|Grand hotell]].\|1920 (ca.)}}
	'''[[Apoteket Nordstjernen (Tromsø)\|Nordstjernen]]''', [[Tromsø]]s tredje apotek, ble opprettet etter at [[Fritz Gottlieb Zapffe]] (1869-1956) ble tildelt bevilling i mars [[1915]]. </onlyinclude>		'''[[Apoteket Nordstjernen (Tromsø)\|Nordstjernen]]''', [[Tromsø]]s tredje apotek, ble opprettet etter at [[Fritz Gottlieb Zapffe]] (1869-1956) ble tildelt bevilling i mars [[1915]].

			<ref>[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/tromso/storgaten.42.html Arkitekturhistorie - arc! - Peppergården, Storgaten 42]</ref></onlyinclude>

	== Apoteket Nordstjernen etableres av Zappfe ==		== Apoteket Nordstjernen etableres av Zappfe ==

Hst002: Overført det som omhandler farmasøyt Zappfe til egen artikkel om han

2026-01-28T13:33:25Z

Overført det som omhandler farmasøyt Zappfe til egen artikkel om han

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|Nordstjernen.jpeg|Apoteket Nordstjernen i Storgata 42. Nærmeste nabo er baptistkirken, og over gaten ser vi [[Grand hotell (Tromsø)|Grand hotell]].|1920 (ca.)}}
-'''[[Apoteket Nordstjernen (Tromsø)|Nordstjernen]]''', [[Tromsø]]s tredje apotek, ble opprettet etter at [[Fritz Gottlieb Zapffe]] (1869-1956) ble tildelt bevilling i mars [[1915]]. Dette er en mann som i byens historie skulle bli kjent for mye mer enn å være apoteker.
+'''[[Apoteket Nordstjernen (Tromsø)|Nordstjernen]]''', [[Tromsø]]s tredje apotek, ble opprettet etter at [[Fritz Gottlieb Zapffe]] (1869-1956) ble tildelt bevilling i mars [[1915]].  </onlyinclude>
 == Apoteket Nordstjernen etableres av Zappfe ==
-Han etablerte apoteket Nordstjernen i 1917 og drev det til 1954 i en alder av 85 år. Det var Den Farmaceutiske Forening (med Zapffe som nestleder) som i 1913 søkte om at det måtte opprettes et tredje apotek i Tromsø. Det var ca. 20 mil til andre apotek, og de regnet med en befolkning på ca. 50 000 som sognet til byen. I tillegg var det mange fangst- og fiskefartøyer og overvintringsstasjoner i isen som ble utstyrt der. Tromsø ble jo kalt «Porten til ishavet». 26. februar 1915 fikk Fritz G. Zapffe bevilling til å opprette og drive Apoteket Nordstjernen. (Kilde nr 2: Norges apotek.) Han kjøpte Storgaten 42, like ved Baptistkirken og Grand hotell. Bevillingen sa at apoteket skulle ligge «sør for Strandskillet», og dette var like sør for Strandskillet. Han flyttet selv med familien inn i en leilighet over apoteket som skikken var. Apotekene skulle jo kunne levere legemidler til enhver tid og de tre apotekene i Tromsø vekslet på å holde åpent søndagene. Men en søndag med veldig godt vær da det var Zappfes tur til å ha vakt, satte han et oppslag på døren: «Er i Tromsdalen. Heis flagget på fergekaien om noget står på». Det var i Tromsdalen han fisket laks (Kilde 8).
+Zappfe etablerte apoteket Nordstjernen i 1917 og drev det til 1954 i en alder av 85 år. Det var Den Farmaceutiske Forening (med Zapffe som nestleder) som i 1913 søkte om at det måtte opprettes et tredje apotek i Tromsø. Det var ca. 20 mil til andre apotek, og de regnet med en befolkning på ca. 50 000 som sognet til byen. I tillegg var det mange fangst- og fiskefartøyer og overvintringsstasjoner i isen som ble utstyrt der. Tromsø ble jo kalt «Porten til ishavet». 26. februar 1915 fikk Fritz G. Zapffe bevilling til å opprette og drive Apoteket Nordstjernen. (Kilde nr 2: Norges apotek.) Han kjøpte Storgaten 42, like ved Baptistkirken og Grand hotell. Bevillingen sa at apoteket skulle ligge «sør for Strandskillet», og dette var like sør for Strandskillet. Han flyttet selv med familien inn i en leilighet over apoteket som skikken var. Apotekene skulle jo kunne levere legemidler til enhver tid og de tre apotekene i Tromsø vekslet på å holde åpent søndagene. Men en søndag med veldig godt vær da det var Zappfes tur til å ha vakt, satte han et oppslag på døren: «Er i Tromsdalen. Heis flagget på fergekaien om noget står på». Det var i Tromsdalen han fisket laks (Kilde 8).
 Han fikk innredet ny kjeller og materialkammer av mur og apoteket åpnet 3. november 1915. Visitasjonsprotokollen er bevart, originalen befinner seg på Folkemuseets bibliotek. De første årene ble apoteket visitert av stadslege og fylkeslege, og hvert år står det at «overalt i apotheket hersker orden og renslighet» (Kilde 9).
@@ Linje 25: / Linje 11: @@
 Fra 1921 kom det visitator fra Kristiania/Oslo om sommeren, men legene fortsatte å komme før jul i ti år til. Etter krigen fra 1946 ble det stadig mer å bemerke ved ettersynet. Apoteket var nok for lite for alle de nye apparatene som skulle til for å produsere moderne legemidler i «NAF-bevegelsens» tid. Apotekene tok sikte på å produsere en rimelig variant av de nye legemidlene så sant det kunne skaffes råvarer. Alle apotek hadde tablettmaskin.
 == Videre drift ==

Siri Iversen: Her bør innholdet som gjelder personen Zapffe skilles ut fra artikkelen om apoteket og legges inn i artikkelen om Zapffe. Nå er det tre artikler om omtrent samme emne

2025-12-30T12:59:13Z

Her bør innholdet som gjelder personen Zapffe skilles ut fra artikkelen om apoteket og legges inn i artikkelen om Zapffe. Nå er det tre artikler om omtrent samme emne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2025 kl. 12:59
Linje 75:		Linje 75:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	~~Referanser~~		*1.Haave J. Naken under kosmos. Peter Wessel Zapffe. En biografi. Pax forlag. Oslo 1999.
	1. Haave J. Naken under kosmos. Peter Wessel Zapffe. En biografi. Pax forlag. Oslo 1999.		*2.Flood I, Brendel IA. Norges apotek og deres innehavere
	2. Flood I, Brendel IA. Norges apotek og deres innehavere		*3.Sverre NAa. Et studium av farmasiens historie. Oslo 1982.
	3. Sverre NAa. Et studium av farmasiens historie. Oslo 1982.		*4.Zapffe FG. Roald Amundsen. Mitt samarbeide med ham gjennom 25 år. Forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1935.
	4. Zapffe FG. Roald Amundsen. Mitt samarbeide med ham gjennom 25 år. Forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1935.		*5.Komposisjonsbok fra apoteket Nordstjernen i Tromsø. Privat eie.
	5. Komposisjonsbok fra apoteket Nordstjernen i Tromsø. Privat eie.		*6.Kløver OG. Gustav Juel Wiiks dagbøker. Nordvestpassasjon 1903 – 1906. Frammuseet. Oslo 2016.
	6. Kløver OG. Gustav Juel Wiiks dagbøker. Nordvestpassasjon 1903 – 1906. Frammuseet. Oslo 2016.		*7.Hus med historie. Avisa «Tromsø». Onsdag 9. november 1988.
	7. Hus med historie. Avisa «Tromsø». Onsdag 9. november 1988.		*8.Bomann-Larsen T. Roald Amundsen. En biografi. J.W. Cappelens Forlag AS, 1995.
	8. Bomann-Larsen T. Roald Amundsen. En biografi. J.W. Cappelens Forlag AS, 1995.		*9.Zapffe PW. Barske glæder og andre temaer fra et liv under åpen himmel. I utvalg ved Sigmund Kvaløy: Laksefiskere. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1969.
	9. Zapffe PW. Barske glæder og andre temaer fra et liv under åpen himmel. I utvalg ved Sigmund Kvaløy: Laksefiskere. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1969.		*10.Amundsen R. Gjennom luften til 88o nord. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1925.
	10. Amundsen R. Gjennom luften til 88o nord. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1925.		*11.Visitasjonsprotokollen Apoteket Nordstjernen i Tromsø. Tilhører Norsk Folkemuseum.
	11. Visitasjonsprotokollen Apoteket Nordstjernen i Tromsø. Tilhører Norsk Folkemuseum.		*12.Avisa Nordlys 4. juli 1956.
	12. Avisa Nordlys 4. juli 1956.		*13.''Tromsø Turnforening gjennom 150 år''. Tromsø 2011.
			*14.Nils A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie. B. 2''. 1962.
	~~Andre kilder:~~
	*''Tromsø Turnforening gjennom 150 år''. Tromsø 2011.
	*Nils A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie. B. 2''. 1962.

	[[Kategori:Etableringer i 1915]]		[[Kategori:Etableringer i 1915]]

Siri Iversen: -

2025-12-30T12:53:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2025 kl. 12:53
Linje 4:		Linje 4:

	== Fritz Gottlieb Zapffe ==		== Fritz Gottlieb Zapffe ==
	~~<onlyinclude>~~ Fritz Gottlieb Zapffe var født i [[Larvik]] og kom tilflyttende til Tromsø i 1894. Han var nygift med Gudrun Wessel (1870-1950) fra Verdal. Hennes mor, Hanna Birgitte Giæver (1841-1919) var fra Tromsø og Giæver-familien var godt etablert i Tromsø, så de hadde mye familie her.(Kilde 1: s 13). Han hadde allerede 21 års erfaring fra apotekarbeid i Tromsø da han i 1915 kjøpte [[Storgata 42 (Tromsø)\|Storgata 42]] av baptistpastor [[O.B. Hansson]], på sørsiden av [[baptistkirken]]. Hans apotek «Nordstjernen» viste seg å være et påkrevet tilskudd i byen, det var nok å gjøre både for ham, [[Apoteket Renen (Tromsø)\|Apoteket Renen]] og [[Svaneapoteket (Tromsø)\|Svaneapoteket]]. Alt fra starten av samarbeidet de og fikk til en avtale om å veksle på å holde åpent på søndagene.~~</onlyinclude>~~		Fritz Gottlieb Zapffe var født i [[Larvik]] og kom tilflyttende til Tromsø i 1894. Han var nygift med Gudrun Wessel (1870-1950) fra Verdal. Hennes mor, Hanna Birgitte Giæver (1841-1919) var fra Tromsø og Giæver-familien var godt etablert i Tromsø, så de hadde mye familie her.(Kilde 1: s 13). Han hadde allerede 21 års erfaring fra apotekarbeid i Tromsø da han i 1915 kjøpte [[Storgata 42 (Tromsø)\|Storgata 42]] av baptistpastor [[O.B. Hansson]], på sørsiden av [[baptistkirken]]. Hans apotek «Nordstjernen» viste seg å være et påkrevet tilskudd i byen, det var nok å gjøre både for ham, [[Apoteket Renen (Tromsø)\|Apoteket Renen]] og [[Svaneapoteket (Tromsø)\|Svaneapoteket]]. Alt fra starten av samarbeidet de og fikk til en avtale om å veksle på å holde åpent på søndagene.

	Som nygifte flyttet flyttet Zapffe og Gudrun inn Grønnegata 276 i 1897. Huset var delt i to boliger og i den andre bodde «tante Silla», morens tante som var enke (Kilde 1: s 34). Fritz far, Carl Johan Zapffe (1824 – 1906) var blitt enkemann og flyttet med dem til Tromsø.		Som nygifte flyttet flyttet Zapffe og Gudrun inn Grønnegata 276 i 1897. Huset var delt i to boliger og i den andre bodde «tante Silla», morens tante som var enke (Kilde 1: s 34). Fritz far, Carl Johan Zapffe (1824 – 1906) var blitt enkemann og flyttet med dem til Tromsø.

Hst002: /* Salg av vin og brennevin og nye legemidler */

2025-12-29T11:45:09Z

Salg av vin og brennevin og nye legemidler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 11:45
Linje 21:		Linje 21:
	Han fikk innredet ny kjeller og materialkammer av mur og apoteket åpnet 3. november 1915. Visitasjonsprotokollen er bevart, originalen befinner seg på Folkemuseets bibliotek. De første årene ble apoteket visitert av stadslege og fylkeslege, og hvert år står det at «overalt i apotheket hersker orden og renslighet» (Kilde 9).		Han fikk innredet ny kjeller og materialkammer av mur og apoteket åpnet 3. november 1915. Visitasjonsprotokollen er bevart, originalen befinner seg på Folkemuseets bibliotek. De første årene ble apoteket visitert av stadslege og fylkeslege, og hvert år står det at «overalt i apotheket hersker orden og renslighet» (Kilde 9).

	== Salg av vin og brennevin og nye legemidler ==		== Salg av vin og brennevin og nye legemidler på apotekene==
	Det var jo gode tider for apotekene. Før 1914 var apotekenes salg av vin og brennevin ubetydelig, ca. 3% av omsetningen. Men så kom «forbudstiden». I «toppåret» 1924 utgjorde det 39,2% av omsetningen. Fra julen 1916 var det innført «midlertidig brennevinsforbud» som ble permanent i 1921 og kom til å vare til 1. mai 1927. Under spanskesyken høsten 1918, fikk apotekene utlevere ½ flaske brennevin som legemiddel til hver voksen person. I oktober og november 1918 døde i gjennomsnitt daglig 223 og 245 personer av influensaen i Norge. Fra 1924 var hetvin og brennevin reseptpliktig.		Det var jo gode tider for apotekene. Før 1914 var apotekenes salg av vin og brennevin ubetydelig, ca. 3% av omsetningen. Men så kom «forbudstiden». I «toppåret» 1924 utgjorde det 39,2% av omsetningen. Fra julen 1916 var det innført «midlertidig brennevinsforbud» som ble permanent i 1921 og kom til å vare til 1. mai 1927. Under spanskesyken høsten 1918, fikk apotekene utlevere ½ flaske brennevin som legemiddel til hver voksen person. I oktober og november 1918 døde i gjennomsnitt daglig 223 og 245 personer av influensaen i Norge. Fra 1924 var hetvin og brennevin reseptpliktig.

	Fra 1921 kom det visitator fra Kristiania/Oslo om sommeren, men legene fortsatte å komme før jul i ti år til. Etter krigen fra 1946 ble det stadig mer å bemerke ved ettersynet. Apoteket var nok for lite for alle de nye apparatene som skulle til for å produsere moderne legemidler i «NAF-bevegelsens» tid. Apotekene tok sikte på å produsere en rimelig variant av de nye legemidlene så sant det kunne skaffes råvarer. Alle apotek hadde tablettmaskin.		Fra 1921 kom det visitator fra Kristiania/Oslo om sommeren, men legene fortsatte å komme før jul i ti år til. Etter krigen fra 1946 ble det stadig mer å bemerke ved ettersynet. Apoteket var nok for lite for alle de nye apparatene som skulle til for å produsere moderne legemidler i «NAF-bevegelsens» tid. Apotekene tok sikte på å produsere en rimelig variant av de nye legemidlene så sant det kunne skaffes råvarer. Alle apotek hadde tablettmaskin.

	== Vennskapet med Roald Amundsen ==		== Vennskapet med Roald Amundsen ==

Hst002: /* Apoteket Nordstjernen etabøeres av Zappfe */

2025-12-29T11:44:50Z

Apoteket Nordstjernen etabøeres av Zappfe

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 11:44
Linje 16:		Linje 16:
	Fra apoteket Nordstjernen finnes en håndskrevet «Kompositionsbok» på ca. 150 sider (Kilde nr. 5). Det meste er nok skrevet av farmasøytene ved apoteket, men flere preparater bærer Zapffes navn og et babypudder med duft av liljekonvall og nyslått høy har Zapffes karakteristiske håndskrift. Oppskrifter på giktsmørelser, sterke hostesafter – og reagenser til leger og sykehus, er det flere av.		Fra apoteket Nordstjernen finnes en håndskrevet «Kompositionsbok» på ca. 150 sider (Kilde nr. 5). Det meste er nok skrevet av farmasøytene ved apoteket, men flere preparater bærer Zapffes navn og et babypudder med duft av liljekonvall og nyslått høy har Zapffes karakteristiske håndskrift. Oppskrifter på giktsmørelser, sterke hostesafter – og reagenser til leger og sykehus, er det flere av.

	== Apoteket Nordstjernen ~~etabøeres~~ av Zappfe ==		== Apoteket Nordstjernen etableres av Zappfe ==
	Han etablerte apoteket Nordstjernen i 1917 og drev det til 1954 i en alder av 85 år. Det var Den Farmaceutiske Forening (med Zapffe som nestleder) som i 1913 søkte om at det måtte opprettes et tredje apotek i Tromsø. Det var ca. 20 mil til andre apotek, og de regnet med en befolkning på ca. 50 000 som sognet til byen. I tillegg var det mange fangst- og fiskefartøyer og overvintringsstasjoner i isen som ble utstyrt der. Tromsø ble jo kalt «Porten til ishavet». 26. februar 1915 fikk Fritz G. Zapffe bevilling til å opprette og drive Apoteket Nordstjernen. (Kilde nr 2: Norges apotek.) Han kjøpte Storgaten 42, like ved Baptistkirken og Grand hotell. Bevillingen sa at apoteket skulle ligge «sør for Strandskillet», og dette var like sør for Strandskillet. Han flyttet selv med familien inn i en leilighet over apoteket som skikken var. Apotekene skulle jo kunne levere legemidler til enhver tid og de tre apotekene i Tromsø vekslet på å holde åpent søndagene. Men en søndag med veldig godt vær da det var Zappfes tur til å ha vakt, satte han et oppslag på døren: «Er i Tromsdalen. Heis flagget på fergekaien om noget står på». Det var i Tromsdalen han fisket laks (Kilde 8).		Han etablerte apoteket Nordstjernen i 1917 og drev det til 1954 i en alder av 85 år. Det var Den Farmaceutiske Forening (med Zapffe som nestleder) som i 1913 søkte om at det måtte opprettes et tredje apotek i Tromsø. Det var ca. 20 mil til andre apotek, og de regnet med en befolkning på ca. 50 000 som sognet til byen. I tillegg var det mange fangst- og fiskefartøyer og overvintringsstasjoner i isen som ble utstyrt der. Tromsø ble jo kalt «Porten til ishavet». 26. februar 1915 fikk Fritz G. Zapffe bevilling til å opprette og drive Apoteket Nordstjernen. (Kilde nr 2: Norges apotek.) Han kjøpte Storgaten 42, like ved Baptistkirken og Grand hotell. Bevillingen sa at apoteket skulle ligge «sør for Strandskillet», og dette var like sør for Strandskillet. Han flyttet selv med familien inn i en leilighet over apoteket som skikken var. Apotekene skulle jo kunne levere legemidler til enhver tid og de tre apotekene i Tromsø vekslet på å holde åpent søndagene. Men en søndag med veldig godt vær da det var Zappfes tur til å ha vakt, satte han et oppslag på døren: «Er i Tromsdalen. Heis flagget på fergekaien om noget står på». Det var i Tromsdalen han fisket laks (Kilde 8).

Hst002: /* Apoteket Nordstjernen */

2025-12-29T11:44:38Z

Apoteket Nordstjernen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 11:44
Linje 16:		Linje 16:
	Fra apoteket Nordstjernen finnes en håndskrevet «Kompositionsbok» på ca. 150 sider (Kilde nr. 5). Det meste er nok skrevet av farmasøytene ved apoteket, men flere preparater bærer Zapffes navn og et babypudder med duft av liljekonvall og nyslått høy har Zapffes karakteristiske håndskrift. Oppskrifter på giktsmørelser, sterke hostesafter – og reagenser til leger og sykehus, er det flere av.		Fra apoteket Nordstjernen finnes en håndskrevet «Kompositionsbok» på ca. 150 sider (Kilde nr. 5). Det meste er nok skrevet av farmasøytene ved apoteket, men flere preparater bærer Zapffes navn og et babypudder med duft av liljekonvall og nyslått høy har Zapffes karakteristiske håndskrift. Oppskrifter på giktsmørelser, sterke hostesafter – og reagenser til leger og sykehus, er det flere av.

	== Apoteket Nordstjernen ==		== Apoteket Nordstjernen etabøeres av Zappfe ==
	Han etablerte apoteket Nordstjernen i 1917 og drev det til 1954 i en alder av 85 år. Det var Den Farmaceutiske Forening (med Zapffe som nestleder) som i 1913 søkte om at det måtte opprettes et tredje apotek i Tromsø. Det var ca. 20 mil til andre apotek, og de regnet med en befolkning på ca. 50 000 som sognet til byen. I tillegg var det mange fangst- og fiskefartøyer og overvintringsstasjoner i isen som ble utstyrt der. Tromsø ble jo kalt «Porten til ishavet». 26. februar 1915 fikk Fritz G. Zapffe bevilling til å opprette og drive Apoteket Nordstjernen. (Kilde nr 2: Norges apotek.) Han kjøpte Storgaten 42, like ved Baptistkirken og Grand hotell. Bevillingen sa at apoteket skulle ligge «sør for Strandskillet», og dette var like sør for Strandskillet. Han flyttet selv med familien inn i en leilighet over apoteket som skikken var. Apotekene skulle jo kunne levere legemidler til enhver tid og de tre apotekene i Tromsø vekslet på å holde åpent søndagene. Men en søndag med veldig godt vær da det var Zappfes tur til å ha vakt, satte han et oppslag på døren: «Er i Tromsdalen. Heis flagget på fergekaien om noget står på». Det var i Tromsdalen han fisket laks (Kilde 8).		Han etablerte apoteket Nordstjernen i 1917 og drev det til 1954 i en alder av 85 år. Det var Den Farmaceutiske Forening (med Zapffe som nestleder) som i 1913 søkte om at det måtte opprettes et tredje apotek i Tromsø. Det var ca. 20 mil til andre apotek, og de regnet med en befolkning på ca. 50 000 som sognet til byen. I tillegg var det mange fangst- og fiskefartøyer og overvintringsstasjoner i isen som ble utstyrt der. Tromsø ble jo kalt «Porten til ishavet». 26. februar 1915 fikk Fritz G. Zapffe bevilling til å opprette og drive Apoteket Nordstjernen. (Kilde nr 2: Norges apotek.) Han kjøpte Storgaten 42, like ved Baptistkirken og Grand hotell. Bevillingen sa at apoteket skulle ligge «sør for Strandskillet», og dette var like sør for Strandskillet. Han flyttet selv med familien inn i en leilighet over apoteket som skikken var. Apotekene skulle jo kunne levere legemidler til enhver tid og de tre apotekene i Tromsø vekslet på å holde åpent søndagene. Men en søndag med veldig godt vær da det var Zappfes tur til å ha vakt, satte han et oppslag på døren: «Er i Tromsdalen. Heis flagget på fergekaien om noget står på». Det var i Tromsdalen han fisket laks (Kilde 8).