Arbeiderlandslaget i fotball - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: kat

2026-07-02T03:49:41Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2026 kl. 03:49
Linje 143:		Linje 143:
	<references />		<references />
	[[Kategori:Fotball]]		[[Kategori:Fotball]]
	[[Kategori:~~1930-åra~~]]		[[Kategori:Arbeideridrett]]
	[[Kategori:~~Arbeiderbevegelsen~~]]		[[Kategori:Etableringer i 1924]]

Marthe Glad: /* Spillere med flest AIF-landskamper */

2026-07-01T09:34:25Z

Spillere med flest AIF-landskamper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2026 kl. 09:34
Linje 35:		Linje 35:
	\|3		\|3
	\|Hugo Karlsen		\|Hugo Karlsen
	\|~~Målmann~~		\|Målvakt
	\|Rapid (Moss)		\|Rapid (Moss)
	\|21		\|21

Marthe Glad på 1. jul. 2026 kl. 09:28

2026-07-01T09:28:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2026 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	[[Arbeiderlandslaget i fotball\|'''Arbeiderlandslaget i fotball''']] var ~~XXXXXXXXXX~~, og ble etablert i 1924.		[[Arbeiderlandslaget i fotball\|'''Arbeiderlandslaget i fotball''']] var et eget norsk landslag som var knytta til [[Arbeidernes Idrettsforbund\|Arbeidernes idrettsforbund]] og først og fremst konkurrerte internasjonalt mot andre arbeiderlandslag, blant annet på arbeiderolympiader og spartakiader. Laget ble etablert i 1924 og hadde for det meste spillere fra østlandsområdet, særlig Østfold..

	== Utvikling ==		== Utvikling ==
	Det første arbeiderlandslaget i 1924 hadde først og fremst spillere fra Oslo, men fra 1925 organiserte [[Arbeidernes Idrettsforbund]] landsomfattende uttak.<ref>''Kampen om Jordal''. Utg. IAJ Consulting. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020120448504}}.</ref> Arbeiderfotballen sto særlig sterkt i Østfold, og derfor var arbeiderlandslaget dominert av spillere fra Østfoldklubbene. Hjalmar Sørensen fra [[Moss A.I.L.]] hadde flest AIF-landskamper.		Det første arbeiderlandslaget i 1924 hadde først og fremst spillere fra Oslo, men fra 1925 organiserte Arbeidernes Idrettsforbund landsomfattende uttak.<ref>''Kampen om Jordal''. Utg. IAJ Consulting. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020120448504}}.</ref> Arbeiderfotballen sto særlig sterkt i Østfold, og derfor var arbeiderlandslaget dominert av spillere fra Østfoldklubbene. Hjalmar Sørensen fra [[Moss A.I.L.]] hadde flest AIF-landskamper.

	På slutten av 1920-tallet hadde arbeiderfotballen fått sitt virkelige gjennombrudd, og landskampene fra omkring 1930 kunne telle flere tusen tilskuere. I 1930 fikk Norge besøk at det sivjetiske landslaget, en stor idrettsbegivenhet hvor det norske landslaget riktignok tapte 4-0.<ref>''Arbeider-magasinet''. Oslo. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023041980050_020}}.</ref>		På slutten av 1920-tallet hadde arbeiderfotballen fått sitt virkelige gjennombrudd, og landskampene fra omkring 1930 kunne telle flere tusen tilskuere. I 1930 fikk Norge besøk at det sivjetiske landslaget, en stor idrettsbegivenhet hvor det norske landslaget riktignok tapte 4-0.<ref>''Arbeider-magasinet''. Oslo. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023041980050_020}}.</ref>

Marthe Glad: sånn - mangler bare ingress

2026-07-01T09:17:28Z

sånn - mangler bare ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2026 kl. 09:17
Linje 1:		Linje 1:
	~~Norge hadde arbeiderlandslag i~~ [[~~Fotball~~\|fotball]] ~~fra~~ 1924.		[[Arbeiderlandslaget i fotball\|'''Arbeiderlandslaget i fotball''']] var XXXXXXXXXX, og ble etablert i 1924.

			== Utvikling ==
	Det første arbeiderlandslaget i 1924 hadde først og fremst spillere fra Oslo, men fra 1925 organiserte [[Arbeidernes Idrettsforbund]] landsomfattende uttak.<ref>''Kampen om Jordal''. Utg. IAJ Consulting. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020120448504}}.</ref> Arbeiderfotballen sto særlig sterkt i Østfold, og derfor var arbeiderlandslaget dominert av spillere fra Østfoldklubbene. Hjalmar Sørensen fra [[Moss A.I.L.]] hadde flest AIF-landskamper.		Det første arbeiderlandslaget i 1924 hadde først og fremst spillere fra Oslo, men fra 1925 organiserte [[Arbeidernes Idrettsforbund]] landsomfattende uttak.<ref>''Kampen om Jordal''. Utg. IAJ Consulting. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020120448504}}.</ref> Arbeiderfotballen sto særlig sterkt i Østfold, og derfor var arbeiderlandslaget dominert av spillere fra Østfoldklubbene. Hjalmar Sørensen fra [[Moss A.I.L.]] hadde flest AIF-landskamper.

	På slutten av 1920-tallet hadde arbeiderfotballen fått sitt virkelige gjennombrudd, og landskampene fra omkring 1930 kunne telle flere tusen tilskuere. I 1930 fikk Norge besøk at det sivjetiske landslaget, en stor idrettsbegivenhet hvor det norske landslaget riktignok tapte 4-0.<ref>''Arbeider-magasinet''. Oslo. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023041980050_020}}.</ref>		På slutten av 1920-tallet hadde arbeiderfotballen fått sitt virkelige gjennombrudd, og landskampene fra omkring 1930 kunne telle flere tusen tilskuere. I 1930 fikk Norge besøk at det sivjetiske landslaget, en stor idrettsbegivenhet hvor det norske landslaget riktignok tapte 4-0.<ref>''Arbeider-magasinet''. Oslo. 1930. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023041980050_020}}.</ref>

			Utover 30-tallet fikk laget en sterkere stilling. Under arbeiderolympiaden i Wien røk de ut i første runde - men det skjedde gjennom loddtrekning etter at de hadde spilt uavgjort mot Tsjekkoslovakia, men i åra som fulgte spilte laget svært godt. I 1934 konkluderte bladet [[Arbeidermagasinet]] med at "Norge nu innehar førerstillingen i internasjonal arbeiderfotball", og at det nok bare var Sovjetsamveldet som kunne stille med et bedre lag.<ref>''Arbeider-magasinet''. Oslo. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023041780071_004}}.</ref> Da norge så slo det Sovjetiske landslaget på Bislett i 1934 var det en så stor begivenhet at den ikke bare ble dekka i arbeiderpressa, men også i Dagbladet.<ref>Helland, Knut. ''Sport, medier og journalistikk''. Utg. Fagbokforl.. Bergen. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009012804113}}. s 52</ref>
	==Boikott av Tyskland i 1934==		==Boikott av Tyskland i 1934==
	I 1933 ble arbeideridretten forbudt i Tyskland. I 1934 beslutta LO-kongressen å gjennomføre en boikott av Tyskland som idrettsnasjon. Ikke minst gjaldt dette OL i Berlin i 1936, som de anså som et rent naziarrangement. <blockquote>Ingen fagorganisert arbeider kan delta i idrettskonkurranser i Tyskland, Norge eller andre land sammen med idrettsfolk fra Tyskland, så lenge Hitler-diktaturet opprettholdes og enhver fagorganisasjon og arbeideridrettsbevegelse er forbudt. Deltakelse i idrettskonkurranser i strid med ovennevnte vedtak vil bli betraktet som usolidarisk handling mot fagorganisasjonen.<ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071600022 s 150</ref> </blockquote>Dette ble bindende for alle fagorganiserte idrettsfolk, og ramma også mange av de fremste utøverne som var tilslutta det borgerlige [[Norges landsforbund for idrett]], som gikk inn for deltakelse ved Berlin-OL.<ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071600022</ref>		I 1933 ble arbeideridretten forbudt i Tyskland. I 1934 beslutta LO-kongressen å gjennomføre en boikott av Tyskland som idrettsnasjon. Ikke minst gjaldt dette OL i Berlin i 1936, som de anså som et rent naziarrangement. <blockquote>Ingen fagorganisert arbeider kan delta i idrettskonkurranser i Tyskland, Norge eller andre land sammen med idrettsfolk fra Tyskland, så lenge Hitler-diktaturet opprettholdes og enhver fagorganisasjon og arbeideridrettsbevegelse er forbudt. Deltakelse i idrettskonkurranser i strid med ovennevnte vedtak vil bli betraktet som usolidarisk handling mot fagorganisasjonen.<ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071600022 s 150</ref> </blockquote>Dette ble bindende for alle fagorganiserte idrettsfolk, og ramma også mange av de fremste utøverne som var tilslutta det borgerlige [[Norges landsforbund for idrett]], som gikk inn for deltakelse ved Berlin-OL.<ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071600022</ref>


			Som følge av tysklands ekspansjon på slutten av 1930-tallet forsvant mange av arbeiderlandslaga som Norge tidligere hadde spilt mot. Da også Norge ble [[Andre verdenskrig\|okkupert av Tyskland]] måtte også AIF, og dermed det norske arbeiderlandslaget i fotball også legge inn årene.
	==Spillere med flest AIF-landskamper==		==Spillere med flest AIF-landskamper==
	Lista under inneholder navn på spillere med 10 eller fler AIF-landskamper.<ref>Se Larsen, Petter. ''Med AIF-stjerna på brystet''. Utg. Tiden. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071600022}} for flere spillere.</ref>		Lista under inneholder navn på spillere med 10 eller fler AIF-landskamper.<ref>Se Larsen, Petter. ''Med AIF-stjerna på brystet''. Utg. Tiden. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071600022}} for flere spillere.</ref>

Marthe Glad: flikk

2026-06-30T16:00:23Z

flikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2026 kl. 16:00
Linje 1:		Linje 1:
	Norge hadde arbeiderlandslag i [[Fotball\|fotball]] ~~mellom~~ 1924 ~~og XX~~.		Norge hadde arbeiderlandslag i [[Fotball\|fotball]] fra 1924.

	Det første arbeiderlandslaget i 1924 hadde først og fremst spillere fra Oslo, men fra 1925 organiserte [[Arbeidernes Idrettsforbund]] landsomfattende uttak.<ref>''Kampen om Jordal''. Utg. IAJ Consulting. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020120448504}}.</ref> Arbeiderfotballen sto særlig sterkt i Østfold, og derfor var arbeiderlandslaget dominert av spillere fra Østfoldklubbene. Hjalmar Sørensen fra [[Moss A.I.L.]] hadde flest AIF-landskamper.		Det første arbeiderlandslaget i 1924 hadde først og fremst spillere fra Oslo, men fra 1925 organiserte [[Arbeidernes Idrettsforbund]] landsomfattende uttak.<ref>''Kampen om Jordal''. Utg. IAJ Consulting. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020120448504}}.</ref> Arbeiderfotballen sto særlig sterkt i Østfold, og derfor var arbeiderlandslaget dominert av spillere fra Østfoldklubbene. Hjalmar Sørensen fra [[Moss A.I.L.]] hadde flest AIF-landskamper.

Marthe Glad: rota sammen dette litt kjapt - mangler litt men det må komme senere

2026-06-30T16:00:01Z

rota sammen dette litt kjapt - mangler litt men det må komme senere

Vis endringer

Marthe Glad: kladder litt

2026-06-30T15:20:15Z

kladder litt

Ny side

Norge hadde arbeiderlandslag i [[Fotball|fotball]] mellom 1924 og XX.

Det første arbeiderlandslaget i 1924 hadde først og fremst spillere fra Oslo, men fra 1925 organiserte [[Arbeidernes Idrettsforbund]] landsomfattende uttak.<ref>''Kampen om Jordal''. Utg. IAJ Consulting. 2020. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020120448504}}.</ref>

Østfold var det fylket hvor arbeiderfoptballen sto sterkest, derfor var det mange østfoldinger på laget.
Georg Tefke fra Sprint på 30-tallet.
Hjalmar Sørensen fra [[Moss A.I.L.]] har flest, 30, AIF-landskamper.
Keeperen Hugo Karlsen fra Mosseklubben Rapid 21 kamper.

* 1930 internasjonalt gjennombrudd. Mot sovjet 28. september 1930: Egil JOhansen (Sprint), Egil Halvorsen (Sprint), Georg Pettersen (Sprint), E. Hamang (Borgen) Kr. Henriksen (Jordal), H. Tefke (Sprint) Harald Olsen ( Slemmestad), H. Wickstrøm (Spåarta), Hartvig Hansen (A.I.L. Sarpsborg) og O. Navestad (Borgen)
* Wien-olympiaden 1931 Uavgjort 4-4 mot Tsjekkoslovakia men tapte da seieren ble avgjort gjennom loddtrekning. Ble det beste av lagene som ble slått ut i første runde.

==Boikott av Tyskland i 1934==
I 1933 ble arbeideridretten forbudt i Tyskland. I 1934 beslutta LO-kongressen at AIF skulle boikotte OL i Berlin i 1936, som de anså som et rent naziarrangement. Uttalelsen var at "Ingen fagorganisert arbeider kan delta i idrettskonkurranser i Tyskland, Norge eller andre land sammen med idrettsfolk fra Tyskland, så lenge Hitler-diktaturet opprettholdes og enhver fagorganisasjon og arbeideridrettsbevegelse er forbudt. Deltakelse i idrettskonkurranser i strid med ovennevnte vedtak vil bli betraktet som usolidarisk handling mot fagorganisasjonen". Dette ble bindende for alle fagorganiserte idrettsfolk, og ramma også mange av de fremste utøverne som var tilslutta det borgerlige [[Norges landsforbund for idrett]], som gikk inn for deltakelse ved Berlin-OL.<ref>https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071600022</ref>

==Spillere med flest AIF-landskamper==

==Eksterne lenker==
* Filmreportasje om ''Arbeiderlandskampen i fotball Norge-Sovjet-Unionen'' på Bislet i 1934. Norge. {{nb.no|NBN:no-nb_digifilm_817603_20201221}}.
* Filmreportasje om ''Arbeidernes Idrettsforbunds landskamp i fotball, Norge - Finnland i 1936. Norge seiret med 11 mot 1''. Gladtvet-film. Norge. {{nb.no|NBN:no-nb_digifilm_808899_20210608}}.
*