Arbeidernes internasjonale kampdag - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Arbeiderbevegelsen» til «»

2025-10-27T08:03:00Z

Teksterstatting – «Kategori:Arbeiderbevegelsen» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2025 kl. 08:03
Linje 60:		Linje 60:

	[[Kategori:Arbeidernes internasjonale kampdag\| ]]		[[Kategori:Arbeidernes internasjonale kampdag\| ]]
	~~[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]~~
	[[Kategori:Mai]]		[[Kategori:Mai]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 25. apr. 2025 kl. 11:46

2025-04-25T11:46:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:46
Linje 49:		Linje 49:
	Fagforbundet Frogner.jpg\|Fagforbundet Frogners fane, Oslo 2012.		Fagforbundet Frogner.jpg\|Fagforbundet Frogners fane, Oslo 2012.
	Fagforbundet.jpg\|Youngstorget 2012.		Fagforbundet.jpg\|Youngstorget 2012.
	1. mai Sri Lanka.jpg\|[[Migrasjon\|Flyktninger]] er ofte engasjert på 1. mai.		1.mai Sri Lanka.jpg\|[[Migrasjon\|Flyktninger]] er ofte engasjert på 1. mai.

	</gallery>		</gallery>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:45:11Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

Gunnar E. Kristiansen på 26. jul. 2020 kl. 18:18

2020-07-26T18:18:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2020 kl. 18:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|1. mai-tog i Namsos 1936.jpg\|Første mai-tog i [[Namsos]] i 1936. Først i toget de røde faner, så komiteen og en fagforening, så følger et uidentifisert sangkor\|Hentet fra Gunnar ~~Solums~~ ''Veien mot rettferd og lysere kår''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|1. mai-tog i Namsos 1936.jpg\|Første mai-tog i [[Namsos]] i 1936. Først i toget de røde faner, så komiteen og en fagforening, så følger et uidentifisert sangkor\|Hentet fra [[Gunnar Solum]]s ''Veien mot rettferd og lysere kår''.}}
	'''[[Arbeidernes internasjonale kampdag]]''' markeres på [[1. mai]] og har vært feiret i mange land helt fra [[1890]]. Forslaget om å innføre denne dagen kom fra fagorganiserte i USA under den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i [[1889]], og tradisjonen ble forholdsvis raskt tatt opp over hele verden.</onlyinclude>		'''[[Arbeidernes internasjonale kampdag]]''' markeres på [[1. mai]] og har vært feiret i mange land helt fra [[1890]]. Forslaget om å innføre denne dagen kom fra fagorganiserte i USA under den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i [[1889]], og tradisjonen ble forholdsvis raskt tatt opp over hele verden.</onlyinclude>

Linje 45:		Linje 45:
	1. mai 1937 Ogndal.JPG\|[[Steinkjer Damekor]] på besøk - med sang - på [[Trana aldersheim]], Ogndal 1. mai 1937.		1. mai 1937 Ogndal.JPG\|[[Steinkjer Damekor]] på besøk - med sang - på [[Trana aldersheim]], Ogndal 1. mai 1937.
	Flatanger - 1. mai 1951 på Statland. Statland Musikkforening i sine nye uniformer.jpg\|1. mai 1951 på [[Statland]].		Flatanger - 1. mai 1951 på Statland. Statland Musikkforening i sine nye uniformer.jpg\|1. mai 1951 på [[Statland]].
	1. mai sist på 1950-tallet.jpg\|1. mai i Steinkjer sist på 1950-tallet.		1. mai sist på 1950-tallet.jpg\|1. mai i [[Steinkjer]] sist på 1950-tallet.
	Steinkjer janitsjar.JPG\|[[Steinkjer janitsjar]] spiller, 1. mai 2008.		Steinkjer janitsjar.JPG\|[[Steinkjer janitsjar]] spiller, 1. mai 2008.
	Fagforbundet Frogner.jpg\|Fagforbundet Frogners fane, Oslo 2012.		Fagforbundet Frogner.jpg\|Fagforbundet Frogners fane, Oslo 2012.

PaulVIF: /* Galleri */

2020-07-26T14:12:51Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2020 kl. 14:12
Linje 41:		Linje 41:
	290425 Vestfinmark Arbeiderblad.jpg\|Dikt i anledning 1. mai 1925. På trykk i [[Vestfinmark Arbeiderblad]] 29. april samme år.		290425 Vestfinmark Arbeiderblad.jpg\|Dikt i anledning 1. mai 1925. På trykk i [[Vestfinmark Arbeiderblad]] 29. april samme år.
	Det 20. århundre s 267.JPG\|Det 20. aarhundrede nr 7/8 23.årgang 1. mai 1922, Det norske arbeiderpartis forlag.		Det 20. århundre s 267.JPG\|Det 20. aarhundrede nr 7/8 23.årgang 1. mai 1922, Det norske arbeiderpartis forlag.
	DN 100530.jpg\|Oppslag om ~~"de andres"~~ mening om utfallet av 1. mai 1930 i [[Dagens Nyheter]], organ for Harstad Arbeiderparti avd [[Norges Kommunistiske Parti]].		Austmarka 1. mai 1928.jpg\|1. mai-toget på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] i 1928, kort tid etter at [[Austmarkakonflikten]] var over.{{byline\|[[Norsk Skogmuseum]]\|1928}}
			DN 100530.jpg\|Oppslag om «de andres» mening om utfallet av 1. mai 1930 i [[Dagens Nyheter]], organ for Harstad Arbeiderparti avd [[Norges Kommunistiske Parti]].
	1. mai 1937 Ogndal.JPG\|[[Steinkjer Damekor]] på besøk - med sang - på [[Trana aldersheim]], Ogndal 1. mai 1937.		1. mai 1937 Ogndal.JPG\|[[Steinkjer Damekor]] på besøk - med sang - på [[Trana aldersheim]], Ogndal 1. mai 1937.
	Flatanger - 1. mai 1951 på Statland. Statland Musikkforening i sine nye uniformer.jpg\|1. mai 1951 på [[Statland]].		Flatanger - 1. mai 1951 på Statland. Statland Musikkforening i sine nye uniformer.jpg\|1. mai 1951 på [[Statland]].

PaulVIF: /* Status */

2019-11-21T10:21:50Z

Status

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2019 kl. 10:21
Linje 33:		Linje 33:
	I 1935 ble 1. mai offisiell flaggdag. Dette påvirka ikke direkte arbeidernes muligheter til å få fri, men det ga dagen en høyere status i samfunnet.		I 1935 ble 1. mai offisiell flaggdag. Dette påvirka ikke direkte arbeidernes muligheter til å få fri, men det ga dagen en høyere status i samfunnet.

	Under [[andre verdenskrig]] var det forbudt for arbeiderbevegelsen å demonstrere, og i stedet ble [[Arbeidets dag]] innført etter tysk mønster. I 1942 ble den en lovfesta fridag, et åpenbart forsøk på å kapre denne dagen ved hjelp av de nazifiserte fagforbundene. Denne loven ble oppheva i 1945.		Under [[andre verdenskrig]] var det forbudt for arbeiderbevegelsen å demonstrere, og i stedet ble [[Arbeidets dag]] innført 1. mai etter tysk mønster. I 1942 ble den en lovfesta fridag, et åpenbart forsøk på å kapre denne dagen ved hjelp av de nazifiserte fagforbundene. Denne loven ble oppheva i 1945.

	Med Arbeiderpartiets store framgang etter krigen fulgte en mulighet for å gjøre kampdagen til offentlig høytidsdag, og det skjedde i 1947. Den er i dag regulert i en egen lov om 1. og [[Grunnlovsdagen\|17. mai]]. Det har flere ganger kommet utspill fra borgerlige politikere om at dette bør reverseres, men uten at noen har tatt saken videre.		Med Arbeiderpartiets store framgang etter krigen fulgte en mulighet for å gjøre kampdagen til offentlig høytidsdag, og det skjedde i 1947. Den er i dag regulert i en egen lov om 1. og [[Grunnlovsdagen\|17. mai]]. Det har flere ganger kommet utspill fra borgerlige politikere om at dette bør reverseres, men uten at noen har tatt saken videre.

Cnyborg: /* Landsorganisasjonen og andre aktører */

2019-11-21T08:35:21Z

Landsorganisasjonen og andre aktører

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2019 kl. 08:35
Linje 18:		Linje 18:
	[[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen\|17.mai]] for arbeiderklassen og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag.		[[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen\|17.mai]] for arbeiderklassen og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag.

	I 1970-åra valgte [[ml-rørsla]] mange steder å ha egne arrangement. En viktig årsak til dette var strid om paroler og talere, men det handla også om partibygging. Gruppene som sto bak slike arrangement gikk ofte under navnet [[Faglig 1. ~~mai-front~~]], men kunne også ha andre navn. Også andre har hatt separate arrangement, for eksempel separate tog og samlinger for Arbeiderpartiet og [[Sosialistisk Venstreparti]] med deres respektive sympatisører.		I 1970-åra valgte [[ml-rørsla]] mange steder å ha egne arrangement. En viktig årsak til dette var strid om paroler og talere, men det handla også om partibygging. Gruppene som sto bak slike arrangement gikk ofte under navnet [[Faglig 1. maifront]], men kunne også ha andre navn. Også andre har hatt separate arrangement, for eksempel separate tog og samlinger for Arbeiderpartiet og [[Sosialistisk Venstreparti]] med deres respektive sympatisører.

	== Tradisjoner ==		== Tradisjoner ==

Cnyborg på 21. nov. 2019 kl. 08:32

2019-11-21T08:32:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2019 kl. 08:32
Linje 14:		Linje 14:
	1. mai ble offisiell norsk flaggdag under Arbeiderpartiregjeringen i 1935, og dagen ble først innført som fridag under [[andre verdenskrig]] av ministerpresident [[Vidkun Quisling]] 23. april 1942, da som «arbeidets dag». Denne bestemelsen falt bort etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] i 1945, men Stortinget gjorde dagen til offentlig høytidsdag i 1947.		1. mai ble offisiell norsk flaggdag under Arbeiderpartiregjeringen i 1935, og dagen ble først innført som fridag under [[andre verdenskrig]] av ministerpresident [[Vidkun Quisling]] 23. april 1942, da som «arbeidets dag». Denne bestemelsen falt bort etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] i 1945, men Stortinget gjorde dagen til offentlig høytidsdag i 1947.

	== Landsorganisasjonen ==		== Landsorganisasjonen og andre aktører ==
	{{thumb\|Arbeidermannskoret i Follafoss.jpg\|Arbeidermannskoret i [[Follafoss]] 1937. Arbeiderkorene er viktige innslag av 1. mai-feiringen i Norge. Bildet er eid av Olav Vold.}}		{{thumb\|Arbeidermannskoret i Follafoss.jpg\|Arbeidermannskoret i [[Follafoss]] 1937. Arbeiderkorene er viktige innslag av 1. mai-feiringen i Norge. Bildet er eid av Olav Vold.}}
	[[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen\|17.mai]] for arbeiderklassen og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag.		[[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen\|17.mai]] for arbeiderklassen og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag.

			I 1970-åra valgte [[ml-rørsla]] mange steder å ha egne arrangement. En viktig årsak til dette var strid om paroler og talere, men det handla også om partibygging. Gruppene som sto bak slike arrangement gikk ofte under navnet [[Faglig 1. mai-front]], men kunne også ha andre navn. Også andre har hatt separate arrangement, for eksempel separate tog og samlinger for Arbeiderpartiet og [[Sosialistisk Venstreparti]] med deres respektive sympatisører.

	== Tradisjoner ==		== Tradisjoner ==
Linje 24:		Linje 26:

	{{thumb\|1. mai 2008.JPG\|Markering i [[Steinkjer]] ved bautaen over [[Kristofer Uppdal]].\| [[Bruker:Gunnar E. Kristiansen\|Gunnar E. Kristiansen]]}}		{{thumb\|1. mai 2008.JPG\|Markering i [[Steinkjer]] ved bautaen over [[Kristofer Uppdal]].\| [[Bruker:Gunnar E. Kristiansen\|Gunnar E. Kristiansen]]}}

			==Status==

			Kampdagen hadde lenge ikke noen spesiell juridisk status. Dette førte til at man mange steder feira den på nærmeste lørdag eller søndag, slik at flest mulig kunne være med. Det skjedde allerede under den første feiringa i 1890. På en del arbeidsplasser klarte man å forhandle seg fram til fri for å gå i toget, men mange fikk ikke anledning til å stille opp, eller måtte skofte arbeidet med de konsekvenser det kunne medføre.

			I 1935 ble 1. mai offisiell flaggdag. Dette påvirka ikke direkte arbeidernes muligheter til å få fri, men det ga dagen en høyere status i samfunnet.

			Under [[andre verdenskrig]] var det forbudt for arbeiderbevegelsen å demonstrere, og i stedet ble [[Arbeidets dag]] innført etter tysk mønster. I 1942 ble den en lovfesta fridag, et åpenbart forsøk på å kapre denne dagen ved hjelp av de nazifiserte fagforbundene. Denne loven ble oppheva i 1945.

			Med Arbeiderpartiets store framgang etter krigen fulgte en mulighet for å gjøre kampdagen til offentlig høytidsdag, og det skjedde i 1947. Den er i dag regulert i en egen lov om 1. og [[Grunnlovsdagen\|17. mai]]. Det har flere ganger kommet utspill fra borgerlige politikere om at dette bør reverseres, men uten at noen har tatt saken videre.

	== Galleri ==		== Galleri ==
Linje 43:		Linje 55:
	* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai04.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: 1. mai 1890]		* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai04.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: 1. mai 1890]
	* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai03.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: Maidagens grunnlag]		* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai03.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: Maidagens grunnlag]
			* {{WP-lenke\|Arbeidernes internasjonale kampdag\|nb}}.
			* [https://snl.no/F%C3%B8rste_mai Første mai] i ''Store norske leksikon''.

	[[Kategori:Arbeidernes internasjonale kampdag\| ]]		[[Kategori:Arbeidernes internasjonale kampdag\| ]]

Cnyborg på 20. nov. 2019 kl. 13:14

2019-11-20T13:14:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2019 kl. 13:14
Linje 44:		Linje 44:
	* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai03.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: Maidagens grunnlag]		* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai03.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: Maidagens grunnlag]

	[[Kategori:Arbeidernes internasjonale kampdag]]		[[Kategori:Arbeidernes internasjonale kampdag\| ]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
			[[Kategori:Mai]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:1. mai» til «Kategori:Arbeidernes internasjonale kampdag»

2019-11-20T13:10:06Z

Teksterstatting – «Kategori:1. mai» til «Kategori:Arbeidernes internasjonale kampdag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2019 kl. 13:10
Linje 44:		Linje 44:
	* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai03.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: Maidagens grunnlag]		* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai03.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: Maidagens grunnlag]

	[[Kategori:~~1. mai~~]]		[[Kategori:Arbeidernes internasjonale kampdag]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2020 kl. 18:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|1. mai-tog i Namsos 1936.jpg\|Første mai-tog i [[Namsos]] i 1936. Først i toget de røde faner, så komiteen og en fagforening, så følger et uidentifisert sangkor\|Hentet fra Gunnar ~~Solums~~ ''Veien mot rettferd og lysere kår''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|1. mai-tog i Namsos 1936.jpg\|Første mai-tog i [[Namsos]] i 1936. Først i toget de røde faner, så komiteen og en fagforening, så følger et uidentifisert sangkor\|Hentet fra [[Gunnar Solum]]s ''Veien mot rettferd og lysere kår''.}}
	'''[[Arbeidernes internasjonale kampdag]]''' markeres på [[1. mai]] og har vært feiret i mange land helt fra [[1890]]. Forslaget om å innføre denne dagen kom fra fagorganiserte i USA under den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i [[1889]], og tradisjonen ble forholdsvis raskt tatt opp over hele verden.</onlyinclude>		'''[[Arbeidernes internasjonale kampdag]]''' markeres på [[1. mai]] og har vært feiret i mange land helt fra [[1890]]. Forslaget om å innføre denne dagen kom fra fagorganiserte i USA under den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i [[1889]], og tradisjonen ble forholdsvis raskt tatt opp over hele verden.</onlyinclude>

Linje 45:		Linje 45:
	1. mai 1937 Ogndal.JPG\|[[Steinkjer Damekor]] på besøk - med sang - på [[Trana aldersheim]], Ogndal 1. mai 1937.		1. mai 1937 Ogndal.JPG\|[[Steinkjer Damekor]] på besøk - med sang - på [[Trana aldersheim]], Ogndal 1. mai 1937.
	Flatanger - 1. mai 1951 på Statland. Statland Musikkforening i sine nye uniformer.jpg\|1. mai 1951 på [[Statland]].		Flatanger - 1. mai 1951 på Statland. Statland Musikkforening i sine nye uniformer.jpg\|1. mai 1951 på [[Statland]].
	1. mai sist på 1950-tallet.jpg\|1. mai i Steinkjer sist på 1950-tallet.		1. mai sist på 1950-tallet.jpg\|1. mai i [[Steinkjer]] sist på 1950-tallet.
	Steinkjer janitsjar.JPG\|[[Steinkjer janitsjar]] spiller, 1. mai 2008.		Steinkjer janitsjar.JPG\|[[Steinkjer janitsjar]] spiller, 1. mai 2008.
	Fagforbundet Frogner.jpg\|Fagforbundet Frogners fane, Oslo 2012.		Fagforbundet Frogner.jpg\|Fagforbundet Frogners fane, Oslo 2012.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2020 kl. 14:12
Linje 41:		Linje 41:
	290425 Vestfinmark Arbeiderblad.jpg\|Dikt i anledning 1. mai 1925. På trykk i [[Vestfinmark Arbeiderblad]] 29. april samme år.		290425 Vestfinmark Arbeiderblad.jpg\|Dikt i anledning 1. mai 1925. På trykk i [[Vestfinmark Arbeiderblad]] 29. april samme år.
	Det 20. århundre s 267.JPG\|Det 20. aarhundrede nr 7/8 23.årgang 1. mai 1922, Det norske arbeiderpartis forlag.		Det 20. århundre s 267.JPG\|Det 20. aarhundrede nr 7/8 23.årgang 1. mai 1922, Det norske arbeiderpartis forlag.
	DN 100530.jpg\|Oppslag om ~~"de andres"~~ mening om utfallet av 1. mai 1930 i [[Dagens Nyheter]], organ for Harstad Arbeiderparti avd [[Norges Kommunistiske Parti]].		Austmarka 1. mai 1928.jpg\|1. mai-toget på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] i 1928, kort tid etter at [[Austmarkakonflikten]] var over.{{byline\|[[Norsk Skogmuseum]]\|1928}}
			DN 100530.jpg\|Oppslag om «de andres» mening om utfallet av 1. mai 1930 i [[Dagens Nyheter]], organ for Harstad Arbeiderparti avd [[Norges Kommunistiske Parti]].
	1. mai 1937 Ogndal.JPG\|[[Steinkjer Damekor]] på besøk - med sang - på [[Trana aldersheim]], Ogndal 1. mai 1937.		1. mai 1937 Ogndal.JPG\|[[Steinkjer Damekor]] på besøk - med sang - på [[Trana aldersheim]], Ogndal 1. mai 1937.
	Flatanger - 1. mai 1951 på Statland. Statland Musikkforening i sine nye uniformer.jpg\|1. mai 1951 på [[Statland]].		Flatanger - 1. mai 1951 på Statland. Statland Musikkforening i sine nye uniformer.jpg\|1. mai 1951 på [[Statland]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:45
Linje 3:		Linje 3:

	== Den første 1. mai ==		== Den første 1. mai ==
	<onlyinclude>1. mai ble feiret for første gang i Norge i [[1890]] i form av demonstrasjonstog i [[Kristiania]] og i [[Kristiansund]]. I tillegg ble det holdt møter og festligheter i blant annet [[Skien]] og på [[Hønefoss]]. Både sosialistiske grupper og arbeiderforeninger tilknyttet Venstre deltok. Noen steder utsatte man dagen til helgedagene 3. og 4.mai for å unngå å komme i konflikt med arbeidsgiverne.</onlyinclude>		<onlyinclude>1. mai ble feiret for første gang i Norge i [[1890]] i form av demonstrasjonstog i [[Kristiania]] og i [[Kristiansund]]. I tillegg ble det holdt møter og festligheter i blant annet [[Skien]] og på [[Hønefoss]]. Både sosialistiske grupper og arbeiderforeninger tilknyttet Venstre deltok. Noen steder utsatte man dagen til helgedagene 3. og 4. mai for å unngå å komme i konflikt med arbeidsgiverne.</onlyinclude>

	I Kristiania startet man fra [[Youngstorget]] i strålende sol. Toget besto av [[Den socialdemokratiske forening]] og 16 fagforeninger med fem korps, og arrangementet ble omtalt i positive vendinger i både sosialistisk og borgerlig presse.		I Kristiania startet man fra [[Youngstorget]] i strålende sol. Toget besto av [[Den socialdemokratiske forening]] og 16 fagforeninger med fem korps, og arrangementet ble omtalt i positive vendinger i både sosialistisk og borgerlig presse.
Linje 16:		Linje 16:
	== Landsorganisasjonen og andre aktører ==		== Landsorganisasjonen og andre aktører ==
	{{thumb\|Arbeidermannskoret i Follafoss.jpg\|Arbeidermannskoret i [[Follafoss]] 1937. Arbeiderkorene er viktige innslag av 1. mai-feiringen i Norge. Bildet er eid av Olav Vold.}}		{{thumb\|Arbeidermannskoret i Follafoss.jpg\|Arbeidermannskoret i [[Follafoss]] 1937. Arbeiderkorene er viktige innslag av 1. mai-feiringen i Norge. Bildet er eid av Olav Vold.}}
	[[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen\|17.mai]] for arbeiderklassen og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag.		[[LO]] har hele tiden vært den viktigste organisatøren rundt om i landet - fra hovedarrangementet på Youngstorget i Oslo til forskjellige typer demonstrasjonstog, møter og festligheter rundt om i landet. Men også andre større og mindre organisasjoner har vært med. Til tider har 1. mai vært en viktigere festdag enn [[Grunnlovsdagen\|17. mai]] for arbeiderklassen og for [[arbeiderbevegelsen]]. Før 1890 hadde man gjerne hatt egne arbeidertog på grunnlovsdagen, men denne skikken forsvant da arbeiderne fikk sin egen dag.

	I 1970-åra valgte [[ml-rørsla]] mange steder å ha egne arrangement. En viktig årsak til dette var strid om paroler og talere, men det handla også om partibygging. Gruppene som sto bak slike arrangement gikk ofte under navnet [[Faglig 1. maifront]], men kunne også ha andre navn. Også andre har hatt separate arrangement, for eksempel separate tog og samlinger for Arbeiderpartiet og [[Sosialistisk Venstreparti]] med deres respektive sympatisører.		I 1970-åra valgte [[ml-rørsla]] mange steder å ha egne arrangement. En viktig årsak til dette var strid om paroler og talere, men det handla også om partibygging. Gruppene som sto bak slike arrangement gikk ofte under navnet [[Faglig 1. maifront]], men kunne også ha andre navn. Også andre har hatt separate arrangement, for eksempel separate tog og samlinger for Arbeiderpartiet og [[Sosialistisk Venstreparti]] med deres respektive sympatisører.
Linje 49:		Linje 49:
	Fagforbundet Frogner.jpg\|Fagforbundet Frogners fane, Oslo 2012.		Fagforbundet Frogner.jpg\|Fagforbundet Frogners fane, Oslo 2012.
	Fagforbundet.jpg\|Youngstorget 2012.		Fagforbundet.jpg\|Youngstorget 2012.
	1.mai Sri Lanka.jpg\|[[Migrasjon\|Flyktninger]] er ofte engasjert på 1.mai.		1. mai Sri Lanka.jpg\|[[Migrasjon\|Flyktninger]] er ofte engasjert på 1. mai.

	</gallery>		</gallery>