Arbeidernes leksikon - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 8. jun. 2026 kl. 09:09

2026-06-08T09:09:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 09:09
Linje 53:		Linje 53:

	{{bm}}		{{bm}}
			{{F1}}

Aslak Kittelsen på 8. jun. 2026 kl. 09:07

2026-06-08T09:07:45Z

Aslak Kittelsen: nytt bilde

2026-06-01T13:29:18Z

nytt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Annonse ~~for~~ Arbeidernes ~~Leksikon i Felles fiende felles kamp 1933~~.~~jpg~~\|Annonse for leksikonet i ~~heftet~~ ''~~Felles fiende felles kamp!~~'', ~~1933~~.}}'''Arbeidernes leksikon''' er et allmennleksikon i seks bind, utgitt i perioden [[1932]]–[[1936]]. Det hadde, som første leksikon i Norge, arbeiderklassen som målgruppe. Initiativet kom fra ''[[Arbeidermagasinet]]'', stiftet i 1927 som «et underholdningsblad for det arbeidende folket». [[Otto Luihn]] var bladets første redaktør og var en sterk pådriver for leksikonarbeidet.		<onlyinclude>{{thumb\|Annonse Arbeidernes leksikon.jpeg\|Annonse for leksikonet i tidsskriftet ''Mot dag'', 1935.}}
			'''Arbeidernes leksikon''' er et allmennleksikon i seks bind, utgitt i perioden [[1932]]–[[1936]]. Det hadde, som første leksikon i Norge, arbeiderklassen som målgruppe. Initiativet kom fra ''[[Arbeidermagasinet]]'', stiftet i 1927 som «et underholdningsblad for det arbeidende folket». [[Otto Luihn]] var bladets første redaktør og var en sterk pådriver for leksikonarbeidet.

	[[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]] ble først engasjert som hovedredaktør for leksikonet, med [[Viggo Hansteen]] som redaksjonsmedlem og økonom Dagfin Juel som redaksjonssekretær. Siden [[Arbeiderpartiet]] boikottet arbeidet til Friis var det i praksis kretsen rundt den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]], ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]] og [[Trond Hegna (1898–1992)\|Trond Hegna]], som i vesentlig grad fullførte leksikonarbeidet og de senere bindene (3-6).<ref>[https://nbl.snl.no/Jakob_Friis Jakob Friis], Norsk biografisk leksikon</ref>		[[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]] ble først engasjert som hovedredaktør for leksikonet, med [[Viggo Hansteen]] som redaksjonsmedlem og økonom Dagfin Juel som redaksjonssekretær. Siden [[Arbeiderpartiet]] boikottet arbeidet til Friis var det i praksis kretsen rundt den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]], ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]] og [[Trond Hegna (1898–1992)\|Trond Hegna]], som i vesentlig grad fullførte leksikonarbeidet og de senere bindene (3-6).</onlyinclude><ref>[https://nbl.snl.no/Jakob_Friis Jakob Friis], Norsk biografisk leksikon</ref>

	I [[1974]] ga [[Pax Forlag]] ut en forkortet nyutgave av leksikonet, som så ble fulgt opp med ''[[Pax Leksikon]]'' i [[1976]].		I [[1974]] ga [[Pax Forlag]] ut en forkortet nyutgave av leksikonet, som så ble fulgt opp med ''[[Pax Leksikon]]'' i [[1976]].

	==Redaksjonen==		==Redaksjonen==
			{{thumb\|Annonse for Arbeidernes Leksikon i Felles fiende felles kamp 1933.jpg\|Annonse for leksikonet i heftet ''Felles fiende felles kamp!'', 1933.}}
	Ideen var at bidragsytere til leksikonet i stor grad skulle rekrutteres fra arbeiderbevegelsen. Med Arbeiderpartiets boikott, ble arbeidsvilkårene etter hvert svært krevende for Friis. Han så seg nødt til å gå til Erling Falk, som var den eneste som hadde stilt seg positiv til et samarbeid. Siden Falk også var i en vedvarende konflikt med Arbeiderpartiet, er det kun Hegna og Friis som er navngitt som verkets redaktører. Falk står ikke nevnt noe sted. Ifølge både Hegna og Johan Vogt var imidlertid Falk helt sentral i arbeidet, og hadde hånden på nær samtlige artikler i de fire siste bindene.<ref>Hegna, Trond. ''Min versjon''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081000026}}</ref><ref>Vogt, Johan. ''På talefot med sin egen ungdom''. Utg. Cappelen. Oslo. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009051304090}}</ref>		Ideen var at bidragsytere til leksikonet i stor grad skulle rekrutteres fra arbeiderbevegelsen. Med Arbeiderpartiets boikott, ble arbeidsvilkårene etter hvert svært krevende for Friis. Han så seg nødt til å gå til Erling Falk, som var den eneste som hadde stilt seg positiv til et samarbeid. Siden Falk også var i en vedvarende konflikt med Arbeiderpartiet, er det kun Hegna og Friis som er navngitt som verkets redaktører. Falk står ikke nevnt noe sted. Ifølge både Hegna og Johan Vogt var imidlertid Falk helt sentral i arbeidet, og hadde hånden på nær samtlige artikler i de fire siste bindene.<ref>Hegna, Trond. ''Min versjon''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081000026}}</ref><ref>Vogt, Johan. ''På talefot med sin egen ungdom''. Utg. Cappelen. Oslo. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009051304090}}</ref>

Aslak Kittelsen: /* Kilder og litteratur */

2026-06-01T13:27:39Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 13:27
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
			[[Kategori:Mot Dag]]

	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Mot Dag]]~~

Stigrp: /* Bakgrunn */ AOF ble stiftet i 1931

2026-05-19T13:21:19Z

Bakgrunn: AOF ble stiftet i 1931

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 13:21
Linje 19:		Linje 19:

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	[[Fil:Haakon Lie AOF 1936-37.jpg\|alt=Arbeidernes Opplysningsforbund ble stiftet i ~~1932~~. Haakon Lie var organisasjonens første sekretær\|miniatyr\|400x400pk\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) ble stiftet i ~~1932~~. Haakon Lie var organisasjonens første sekretær. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]		[[Fil:Haakon Lie AOF 1936-37.jpg\|alt=Arbeidernes Opplysningsforbund ble stiftet i 1931. Haakon Lie var organisasjonens første sekretær\|miniatyr\|400x400pk\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) ble stiftet i 1931. Haakon Lie var organisasjonens første sekretær. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]
	Utgivelsen av ''Arbeidernes leksikon'' var et ledd i arbeiderbevegelsens intellektuelle kamp for å bryte borgerskapets hegemoni på kunnskapsformidling, og må ses i lys av mellomkrigstidas harde ideologiske kamp mellom det progressive og det konservative, og Europas møte med den nye tids massebevegelser, den fremadstormende nasjonalismen og fascismen på den ene siden og kommunismen, sosialismen og sosialdemokratiet på den andre.		Utgivelsen av ''Arbeidernes leksikon'' var et ledd i arbeiderbevegelsens intellektuelle kamp for å bryte borgerskapets hegemoni på kunnskapsformidling, og må ses i lys av mellomkrigstidas harde ideologiske kamp mellom det progressive og det konservative, og Europas møte med den nye tids massebevegelser, den fremadstormende nasjonalismen og fascismen på den ene siden og kommunismen, sosialismen og sosialdemokratiet på den andre.

Linje 28:		Linje 28:
	Som et konkret slag i denne kampen kan det nevnes at Henrik Hjartøy ble kastet som formann av Bibliotekforbundet på et opprivende og svært splittet årsmøte i Stavanger samme år, der særlig universitetsbibliotekarene stilte seg kritisk til hans bakgrunn som kommunist fra arbeiderbevegelsen. I 1936 tar han over ledelsen av [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]. Hjartøy er også kjent for opprettelsen av [[Rjukan bibliotek\|Det røde bibliotek]] på [[Rjukan]], hvor store deler av kunnskapsgrunnlaget til leksikonet var samlet under ett tak.		Som et konkret slag i denne kampen kan det nevnes at Henrik Hjartøy ble kastet som formann av Bibliotekforbundet på et opprivende og svært splittet årsmøte i Stavanger samme år, der særlig universitetsbibliotekarene stilte seg kritisk til hans bakgrunn som kommunist fra arbeiderbevegelsen. I 1936 tar han over ledelsen av [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]. Hjartøy er også kjent for opprettelsen av [[Rjukan bibliotek\|Det røde bibliotek]] på [[Rjukan]], hvor store deler av kunnskapsgrunnlaget til leksikonet var samlet under ett tak.

	Lie og Hjartøy ga i 1935 ut boka ''Om lesning''. Forfatterne argumenterte sterkt for at arbeiderbevegelsen må ha et mer aktivt og kritisk forhold til kunnskap, lesing og kunnskapsformidling. Kunnskap var ''lys i mørket'' og ''sverd i kampen'' – i møte med næringslivets menn, ved forhandlingsbordet på jobb, i oppdragelsen, i avislesningen, i lokalpolitikken og i Stortinget.<ref>Hjartøy, H.J.. ''Om lesning''. Utg. Norske arbeiderpartis forl.. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200082}}.</ref>		Lie og Hjartøy ga i 1935 ut boka ''Om lesning''. Forfatterne argumenterte sterkt for at arbeiderbevegelsen må ha et mer aktivt og kritisk forhold til kunnskap, lesing og kunnskapsformidling. Kunnskap var ''lys i mørket'' og ''sverd i kampen'' – i møte med næringslivets menn, ved forhandlingsbordet på jobb, i oppdragelsen, i avislesningen, i lokalpolitikken og i Stortinget.<ref>Hjartøy, H.J.. ''Om lesning''. Utg. Norske arbeiderpartis forl.. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200082}}.</ref>

	==Arbeidernes leksikon på Nettbiblioteket==		==Arbeidernes leksikon på Nettbiblioteket==

Berghei: Omskriving, utdyping, flere kilder (redaktørenes egne memoarer, m.m.)

2026-05-19T13:15:00Z

Omskriving, utdyping, flere kilder (redaktørenes egne memoarer, m.m.)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Annonse for Arbeidernes Leksikon i Felles fiende felles kamp 1933.jpg\|Annonse for leksikonet i heftet ''Felles fiende felles kamp!'', 1933.}}		{{thumb\|Annonse for Arbeidernes Leksikon i Felles fiende felles kamp 1933.jpg\|Annonse for leksikonet i heftet ''Felles fiende felles kamp!'', 1933.}}'''Arbeidernes leksikon''' er et allmennleksikon i seks bind, utgitt i perioden [[1932]]–[[1936]]. Det hadde, som første leksikon i Norge, arbeiderklassen som målgruppe. Initiativet kom fra ''[[Arbeidermagasinet]]'', stiftet i 1927 som «et underholdningsblad for det arbeidende folket». [[Otto Luihn]] var bladets første redaktør og var en sterk pådriver for leksikonarbeidet.
	'''~~''[[~~Arbeidernes leksikon~~]]''~~''' er et allmennleksikon i seks bind, utgitt [[1932]]–[[1936]]. Det ~~rettet seg~~, som første leksikon i Norge, ~~mot~~ arbeiderklassen. Initiativet kom fra ''[[Arbeidermagasinet]]'', ~~med [[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]]~~ som ~~redaktør. Utgivelsen var et ledd i kampen~~ for ~~å bryte borgerskapets hegemoni på kunnskapsformidling~~. i [[~~1974~~]] ~~ga [[Pax Forlag]] ut~~ en ~~forkortet nyutgave, som så ble fulgt opp med ''[[Pax Leksikon]]'' i [[1976]]~~.

	~~Artiklene er skrevet ut fra et subjektivt ståsted~~, ~~preget av klassekamp~~ og ~~steile fronter~~. ~~Mange~~ av ~~artiklene ble hentet inn fra~~ [[~~Sovjetunionen~~\|~~sovjetiske~~]] ~~oppslagsverk,~~ og ~~er usignert. Temavalget er også gjort ut fra arbeiderinteresser; arbeidsliv, klassekamp~~, ~~samfunnshistorie~~ og -~~økonomi er viktige stikkord~~.		[[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]] ble først engasjert som hovedredaktør for leksikonet, med [[Viggo Hansteen]] som redaksjonsmedlem og økonom Dagfin Juel som redaksjonssekretær. Siden [[Arbeiderpartiet]] boikottet arbeidet til Friis var det i praksis kretsen rundt den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]], ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]] og [[Trond Hegna (1898–1992)\|Trond Hegna]], som i vesentlig grad fullførte leksikonarbeidet og de senere bindene (3-6).<ref>[https://nbl.snl.no/Jakob_Friis Jakob Friis], Norsk biografisk leksikon</ref>

	~~Jakob Friis er anført som hovedredaktør for leksikonet, men da~~ [[~~Arbeiderpartiet~~]] ~~boikottet arbeidet hans trådte han i realiteten ut. Det var kretsen rundt den revolusjonære organisasjonen~~ [[~~Mot Dag~~]], ~~ledet av~~ [[~~Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk~~]] og [[~~Trond Hegna~~]]~~, som fullførte leksikonet.<ref>[https://nbl~~.~~snl.no/Jakob_Friis Jakob Friis], Norsk biografisk leksikon</ref>~~		I [[1974]] ga [[Pax Forlag]] ut en forkortet nyutgave av leksikonet, som så ble fulgt opp med ''[[Pax Leksikon]]'' i [[1976]].

	[[~~NorgesLexi~~]] ~~publiserte~~ en ~~digital utgave~~ av ''Arbeidernes leksikon'', ~~men per 2018 er~~ denne ~~ikke lenger~~ på ~~nett~~. [[~~Nasjonalbiblioteket~~]] ~~har lagt ut en digitalisert versjon~~ på [[~~Nettbiblioteket~~]], ~~se lenker~~ under.		==Redaksjonen==
			Ideen var at bidragsytere til leksikonet i stor grad skulle rekrutteres fra arbeiderbevegelsen. Med Arbeiderpartiets boikott, ble arbeidsvilkårene etter hvert svært krevende for Friis. Han så seg nødt til å gå til Erling Falk, som var den eneste som hadde stilt seg positiv til et samarbeid. Siden Falk også var i en vedvarende konflikt med Arbeiderpartiet, er det kun Hegna og Friis som er navngitt som verkets redaktører. Falk står ikke nevnt noe sted. Ifølge både Hegna og Johan Vogt var imidlertid Falk helt sentral i arbeidet, og hadde hånden på nær samtlige artikler i de fire siste bindene.<ref>Hegna, Trond. ''Min versjon''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081000026}}</ref><ref>Vogt, Johan. ''På talefot med sin egen ungdom''. Utg. Cappelen. Oslo. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009051304090}}</ref>

			Friis skriver i sine egne memoarer at han i starten kun hadde fått bistand fra Hansteen til å publisere første og andre bind, men at han etter hvert havnet i skyggen av motdagistene. Mot slutten følte han seg mer eller mindre helt tilsidesatt, selv om han fortsatt var redaktør på papiret og mottok lønn for arbeidet. Verdenssituasjonen tynget meget på ham, og han innrømmer selv at han var mer opptatt av andre ting enn leksikonet i disse årene. Han søkte seg på denne tiden ut av NKP og politikken, og ønsket seg tilbake til arkivverket.<ref>Friis, Jakob (1991): ''Bevegelsen og målet'', Res Publica. S. 165-6, 169</ref>
			[[Fil:Arbeidernes leksikon Dorr 1933.jpg\|alt=Fra en pause i arbeidet. Arbeidernes Leksikons redaksjon på gården Dorr ved Minnesund, 1933. Avbildet er Trygve Bull, Klaus Sunnanå, J.F. Ording, Viggo Hansteen, Trond Hegna, med flere.\|miniatyr\|400x400pk\|Fra en pause i arbeidet. Arbeidernes Leksikons redaksjon på gården Dorr ved Minnesund, 1933. Avbildet er Trygve Bull, Klaus Sunnanå, J.F. Ording, Viggo Hansteen, Trond Hegna, med flere. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]
			Mot Dag besto av unge fremadstormende akademikere, og deres støttespillere favnet en videre krets i akademia og norsk kulturliv gjennom deres rolle i [[Det Norske Studentersamfund]] og [[Clarté]]. Dette nettverket ble aktivt rekruttert til det videre leksikonarbeidet, som i praksis ble gjennomført som sommerleire på et landsted som organisasjonen disponerte, nemlig gården Dorr ved [[Minnesund]]. Senere rikskansler i Vest-Tyskland, Willy Brandt, var i dekning i Norge med falskt navn og var en av gjestene. Livet på disse sommerleirene er gjengitt i [[Nini Haslund Gleditsch (1908–1996)\|Nini Haslund Gleditsch]] sine erindringer ''Vær utålmodig, menneske!''<ref>Gleditsch, Nini Haslund (1980): ''Vær utålmodig menneske : erindringer''</ref>

			Artiklene er skrevet ut fra et subjektivt ståsted, preget av [[mellomkrigstida]]<nowiki/>s klassekamp og steile fronter, og er et unikt innblikk i den polariserte samfunnsordenen og de steile klassemotsetningene som rådde før det norske sosialdemokratiet vokste fram.

			Mange av forfatterne behersket russisk. Flere av artiklene ble derfor oversatt fra [[Sovjetunionen\|sovjetiske]] oppslagsverk. Temavalget er også gjort ut fra arbeiderinteresser; arbeidsliv, klassekamp, samfunnshistorie og -økonomi er viktige stikkord. Bindenes innledning inneholder forfatterregister og medarbeidere.

			Mange personligheter deltok mer eller mindre aktivt i leksikonarbeidet eller leverte artikler til redaksjonen, deriblant senere helsedirektør [[Karl Evang]], [[Brynjulf Bull]], høyesterettsdommer [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang]] (den yngre), forfatter [[Odd Eidem]], arkitekt og boligaktivist Carsten Boysen, senere kringkastingssjef [[Torolf Elster]], historiker Trygve Bull, senere direktør i NGO Kristian Gleditsch, senere biblioteksjef ved Deichman [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik Hjartøy]], senere fiskeridirektør Klaus Sunnanå, skuespiller Stig Egede Nissen, reformpedagogen Olav Storstein, historiker [[John Sanness (1913–1984)\|John Sanness]] og sentrale Motdagister som [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] og [[Johan Vogt]].

			==Bakgrunn==
			[[Fil:Haakon Lie AOF 1936-37.jpg\|alt=Arbeidernes Opplysningsforbund ble stiftet i 1932. Haakon Lie var organisasjonens første sekretær\|miniatyr\|400x400pk\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) ble stiftet i 1932. Haakon Lie var organisasjonens første sekretær. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]
			Utgivelsen av ''Arbeidernes leksikon'' var et ledd i arbeiderbevegelsens intellektuelle kamp for å bryte borgerskapets hegemoni på kunnskapsformidling, og må ses i lys av mellomkrigstidas harde ideologiske kamp mellom det progressive og det konservative, og Europas møte med den nye tids massebevegelser, den fremadstormende nasjonalismen og fascismen på den ene siden og kommunismen, sosialismen og sosialdemokratiet på den andre.

			Denne kampen kom til uttrykk i flere former; med opprettelsen av arbeiderpressen, organiseringen av kveldsskoler for arbeidere og arbeidet til [[Arbeidernes opplysningsforbund\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF)]], som ble etablert i 1931 med [[Oscar Torp (1893–1958)\|Oscar Torp]] og [[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]] i spissen.

			Ledende skikkelser i arbeiderbevegelsen målbar tidlig et ønske som mange hadde om å løfte seg selv og egne kunnskaper for å bedre sin posisjon og sine kår. Allerede i 1906 under den store anleggsstreiken på [[Rjukanbanen\|Vestfjorddalbanen]] (senere Rjukanbanen) fremmet en av streikelederne krav om opprettelsen av et bibliotek på det nye industristedet, slik at arbeiderne kunne ta til seg mer kunnskap. Dette var en tid der allmenn utdanning fortsatt var mangelfull og de formelle kravene for å komme inn på høyere utdanning i realiteten sperret ute store deler av befolkningen. Økonomi var også en viktig grunn til at mange ikke kunne utdanne seg. Statens lånekasse for utdanning ble etablert først i 1947.<ref>[https://snl.no/Statens_l%C3%A5nekasse_for_utdanning Statens lånekasse for utdanning], Store norske leksikon</ref>

			Som et konkret slag i denne kampen kan det nevnes at Henrik Hjartøy ble kastet som formann av Bibliotekforbundet på et opprivende og svært splittet årsmøte i Stavanger samme år, der særlig universitetsbibliotekarene stilte seg kritisk til hans bakgrunn som kommunist fra arbeiderbevegelsen. I 1936 tar han over ledelsen av [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]. Hjartøy er også kjent for opprettelsen av [[Rjukan bibliotek\|Det røde bibliotek]] på [[Rjukan]], hvor store deler av kunnskapsgrunnlaget til leksikonet var samlet under ett tak.

			Lie og Hjartøy ga i 1935 ut boka ''Om lesning''. Forfatterne argumenterte sterkt for at arbeiderbevegelsen må ha et mer aktivt og kritisk forhold til kunnskap, lesing og kunnskapsformidling. Kunnskap var ''lys i mørket'' og ''sverd i kampen'' – i møte med næringslivets menn, ved forhandlingsbordet på jobb, i oppdragelsen, i avislesningen, i lokalpolitikken og i Stortinget.<ref>Hjartøy, H.J.. ''Om lesning''. Utg. Norske arbeiderpartis forl.. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200082}}.</ref>

	==Arbeidernes leksikon på Nettbiblioteket==		==Arbeidernes leksikon på Nettbiblioteket==

	* ''Arbeidernes leksikon. 1 : Aachen-båtsmann''. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012051524005}}.		*''Arbeidernes leksikon. 1 : Aachen-båtsmann''. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012051524005}}.
	* ''Arbeidernes leksikon. 2 : C-Fiskemåken''. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041400068}}.		*''Arbeidernes leksikon. 2 : C-Fiskemåken''. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041400068}}.
	* ''Arbeidernes leksikon. 3 : Fisken-husbondskar''. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041400067}}.		*''Arbeidernes leksikon. 3 : Fisken-husbondskar''. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041400067}}.
	* ''Arbeidernes leksikon. 4 : Husbygg-legende''. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104064}}.		*''Arbeidernes leksikon. 4 : Husbygg-legende''. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104064}}.
	* ''Arbeidernes leksikon. 5 : Legering-radio''. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104062}}.		*''Arbeidernes leksikon. 5 : Legering-radio''. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104062}}.
	* ''Arbeidernes leksikon. 6 : Radioaktivitet-åverk''. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404081}}.		*''Arbeidernes leksikon. 6 : Radioaktivitet-åverk''. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404081}}.

	== Fotnoter ==		==Fotnoter==
	<references/>		<references />

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==

	* {{WP-lenke\|Arbeidernes Leksikon\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Arbeidernes Leksikon\|nb}}.

	[[Kategori:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
			{{bm}}
	[[Kategori:Mot Dag]]		[[Kategori:Mot Dag]]
	~~{{bm}}~~

Aslak Kittelsen på 19. mai 2026 kl. 10:42

2026-05-19T10:42:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 10:42
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
			[[Kategori:Mot Dag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Aslak Kittelsen på 11. mai 2026 kl. 12:47

2026-05-11T12:47:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2026 kl. 12:47
Linje 17:		Linje 17:
	* ''Arbeidernes leksikon. 6 : Radioaktivitet-åverk''. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404081}}.		* ''Arbeidernes leksikon. 6 : Radioaktivitet-åverk''. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404081}}.

	==~~Referanser~~==		== Fotnoter ==
	<references/>		<references/>

Ida Tolgensbakk: Legger inn egen overskrift for referanser.

2026-05-11T11:21:21Z

Legger inn egen overskrift for referanser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2026 kl. 11:21
Linje 16:		Linje 16:
	* ''Arbeidernes leksikon. 5 : Legering-radio''. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104062}}.		* ''Arbeidernes leksikon. 5 : Legering-radio''. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104062}}.
	* ''Arbeidernes leksikon. 6 : Radioaktivitet-åverk''. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404081}}.		* ''Arbeidernes leksikon. 6 : Radioaktivitet-åverk''. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404081}}.

			==Referanser==
			<references/>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Berghei: Jakob Friis ble boikottet av Arbeiderpartiet

2026-05-11T11:15:11Z

Jakob Friis ble boikottet av Arbeiderpartiet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2026 kl. 11:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Annonse for Arbeidernes Leksikon i Felles fiende felles kamp 1933.jpg\|Annonse for leksikonet i heftet ''Felles fiende felles kamp!'', 1933.}}		{{thumb\|Annonse for Arbeidernes Leksikon i Felles fiende felles kamp 1933.jpg\|Annonse for leksikonet i heftet ''Felles fiende felles kamp!'', 1933.}}
	'''''[[Arbeidernes leksikon]]''''' er et allmennleksikon i seks bind, utgitt [[1932]]–[[1936]]. Det rettet seg, som første leksikon i Norge, mot arbeiderklassen. Initiativet kom fra ''[[Arbeidermagasinet]]'', med [[~~Jacob~~ Friis]] som redaktør. Utgivelsen var et ledd i kampen for å bryte borgerskapets hegemoni på kunnskapsformidling. i [[1974]] ga [[Pax Forlag]] ut en forkortet nyutgave, som så ble fulgt opp med ''[[Pax Leksikon]]'' i [[1976]].		'''''[[Arbeidernes leksikon]]''''' er et allmennleksikon i seks bind, utgitt [[1932]]–[[1936]]. Det rettet seg, som første leksikon i Norge, mot arbeiderklassen. Initiativet kom fra ''[[Arbeidermagasinet]]'', med [[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]] som redaktør. Utgivelsen var et ledd i kampen for å bryte borgerskapets hegemoni på kunnskapsformidling. i [[1974]] ga [[Pax Forlag]] ut en forkortet nyutgave, som så ble fulgt opp med ''[[Pax Leksikon]]'' i [[1976]].

	Artiklene er skrevet ut fra et subjektivt ståsted, preget av klassekamp og steile fronter. Mange av artiklene ble hentet inn fra [[Sovjetunionen\|sovjetiske]] oppslagsverk, og er usignert. Temavalget er også gjort ut fra arbeiderinteresser; arbeidsliv, klassekamp, samfunnshistorie og -økonomi er viktige stikkord.		Artiklene er skrevet ut fra et subjektivt ståsted, preget av klassekamp og steile fronter. Mange av artiklene ble hentet inn fra [[Sovjetunionen\|sovjetiske]] oppslagsverk, og er usignert. Temavalget er også gjort ut fra arbeiderinteresser; arbeidsliv, klassekamp, samfunnshistorie og -økonomi er viktige stikkord.

			Jakob Friis er anført som hovedredaktør for leksikonet, men da [[Arbeiderpartiet]] boikottet arbeidet hans trådte han i realiteten ut. Det var kretsen rundt den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]], ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]] og [[Trond Hegna]], som fullførte leksikonet.<ref>[https://nbl.snl.no/Jakob_Friis Jakob Friis], Norsk biografisk leksikon</ref>

	[[NorgesLexi]] publiserte en digital utgave av ''Arbeidernes leksikon'', men per 2018 er denne ikke lenger på nett. [[Nasjonalbiblioteket]] har lagt ut en digitalisert versjon på [[Nettbiblioteket]], se lenker under.		[[NorgesLexi]] publiserte en digital utgave av ''Arbeidernes leksikon'', men per 2018 er denne ikke lenger på nett. [[Nasjonalbiblioteket]] har lagt ut en digitalisert versjon på [[Nettbiblioteket]], se lenker under.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Annonse for Arbeidernes Leksikon i Felles fiende felles kamp 1933.jpg\|Annonse for leksikonet i heftet ''Felles fiende felles kamp!'', 1933.}}		{{thumb\|Annonse for Arbeidernes Leksikon i Felles fiende felles kamp 1933.jpg\|Annonse for leksikonet i heftet ''Felles fiende felles kamp!'', 1933.}}'''Arbeidernes leksikon''' er et allmennleksikon i seks bind, utgitt i perioden [[1932]]–[[1936]]. Det hadde, som første leksikon i Norge, arbeiderklassen som målgruppe. Initiativet kom fra ''[[Arbeidermagasinet]]'', stiftet i 1927 som «et underholdningsblad for det arbeidende folket». [[Otto Luihn]] var bladets første redaktør og var en sterk pådriver for leksikonarbeidet.
	'''~~''[[~~Arbeidernes leksikon~~]]''~~''' er et allmennleksikon i seks bind, utgitt [[1932]]–[[1936]]. Det ~~rettet seg~~, som første leksikon i Norge, ~~mot~~ arbeiderklassen. Initiativet kom fra ''[[Arbeidermagasinet]]'', ~~med [[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]]~~ som ~~redaktør. Utgivelsen var et ledd i kampen~~ for ~~å bryte borgerskapets hegemoni på kunnskapsformidling~~. i [[~~1974~~]] ~~ga [[Pax Forlag]] ut~~ en ~~forkortet nyutgave, som så ble fulgt opp med ''[[Pax Leksikon]]'' i [[1976]]~~.

	~~Artiklene er skrevet ut fra et subjektivt ståsted~~, ~~preget av klassekamp~~ og ~~steile fronter~~. ~~Mange~~ av ~~artiklene ble hentet inn fra~~ [[~~Sovjetunionen~~\|~~sovjetiske~~]] ~~oppslagsverk,~~ og ~~er usignert. Temavalget er også gjort ut fra arbeiderinteresser; arbeidsliv, klassekamp~~, ~~samfunnshistorie~~ og -~~økonomi er viktige stikkord~~.		[[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]] ble først engasjert som hovedredaktør for leksikonet, med [[Viggo Hansteen]] som redaksjonsmedlem og økonom Dagfin Juel som redaksjonssekretær. Siden [[Arbeiderpartiet]] boikottet arbeidet til Friis var det i praksis kretsen rundt den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]], ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]] og [[Trond Hegna (1898–1992)\|Trond Hegna]], som i vesentlig grad fullførte leksikonarbeidet og de senere bindene (3-6).<ref>[https://nbl.snl.no/Jakob_Friis Jakob Friis], Norsk biografisk leksikon</ref>

	~~Jakob Friis er anført som hovedredaktør for leksikonet, men da~~ [[~~Arbeiderpartiet~~]] ~~boikottet arbeidet hans trådte han i realiteten ut. Det var kretsen rundt den revolusjonære organisasjonen~~ [[~~Mot Dag~~]], ~~ledet av~~ [[~~Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk~~]] og [[~~Trond Hegna~~]]~~, som fullførte leksikonet.<ref>[https://nbl~~.~~snl.no/Jakob_Friis Jakob Friis], Norsk biografisk leksikon</ref>~~		I [[1974]] ga [[Pax Forlag]] ut en forkortet nyutgave av leksikonet, som så ble fulgt opp med ''[[Pax Leksikon]]'' i [[1976]].

	[[~~NorgesLexi~~]] ~~publiserte~~ en ~~digital utgave~~ av ''Arbeidernes leksikon'', ~~men per 2018 er~~ denne ~~ikke lenger~~ på ~~nett~~. [[~~Nasjonalbiblioteket~~]] ~~har lagt ut en digitalisert versjon~~ på [[~~Nettbiblioteket~~]], ~~se lenker~~ under.		==Redaksjonen==
			Ideen var at bidragsytere til leksikonet i stor grad skulle rekrutteres fra arbeiderbevegelsen. Med Arbeiderpartiets boikott, ble arbeidsvilkårene etter hvert svært krevende for Friis. Han så seg nødt til å gå til Erling Falk, som var den eneste som hadde stilt seg positiv til et samarbeid. Siden Falk også var i en vedvarende konflikt med Arbeiderpartiet, er det kun Hegna og Friis som er navngitt som verkets redaktører. Falk står ikke nevnt noe sted. Ifølge både Hegna og Johan Vogt var imidlertid Falk helt sentral i arbeidet, og hadde hånden på nær samtlige artikler i de fire siste bindene.<ref>Hegna, Trond. ''Min versjon''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081000026}}</ref><ref>Vogt, Johan. ''På talefot med sin egen ungdom''. Utg. Cappelen. Oslo. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009051304090}}</ref>

			Friis skriver i sine egne memoarer at han i starten kun hadde fått bistand fra Hansteen til å publisere første og andre bind, men at han etter hvert havnet i skyggen av motdagistene. Mot slutten følte han seg mer eller mindre helt tilsidesatt, selv om han fortsatt var redaktør på papiret og mottok lønn for arbeidet. Verdenssituasjonen tynget meget på ham, og han innrømmer selv at han var mer opptatt av andre ting enn leksikonet i disse årene. Han søkte seg på denne tiden ut av NKP og politikken, og ønsket seg tilbake til arkivverket.<ref>Friis, Jakob (1991): ''Bevegelsen og målet'', Res Publica. S. 165-6, 169</ref>
			[[Fil:Arbeidernes leksikon Dorr 1933.jpg\|alt=Fra en pause i arbeidet. Arbeidernes Leksikons redaksjon på gården Dorr ved Minnesund, 1933. Avbildet er Trygve Bull, Klaus Sunnanå, J.F. Ording, Viggo Hansteen, Trond Hegna, med flere.\|miniatyr\|400x400pk\|Fra en pause i arbeidet. Arbeidernes Leksikons redaksjon på gården Dorr ved Minnesund, 1933. Avbildet er Trygve Bull, Klaus Sunnanå, J.F. Ording, Viggo Hansteen, Trond Hegna, med flere. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]
			Mot Dag besto av unge fremadstormende akademikere, og deres støttespillere favnet en videre krets i akademia og norsk kulturliv gjennom deres rolle i [[Det Norske Studentersamfund]] og [[Clarté]]. Dette nettverket ble aktivt rekruttert til det videre leksikonarbeidet, som i praksis ble gjennomført som sommerleire på et landsted som organisasjonen disponerte, nemlig gården Dorr ved [[Minnesund]]. Senere rikskansler i Vest-Tyskland, Willy Brandt, var i dekning i Norge med falskt navn og var en av gjestene. Livet på disse sommerleirene er gjengitt i [[Nini Haslund Gleditsch (1908–1996)\|Nini Haslund Gleditsch]] sine erindringer ''Vær utålmodig, menneske!''<ref>Gleditsch, Nini Haslund (1980): ''Vær utålmodig menneske : erindringer''</ref>

			Artiklene er skrevet ut fra et subjektivt ståsted, preget av [[mellomkrigstida]]<nowiki/>s klassekamp og steile fronter, og er et unikt innblikk i den polariserte samfunnsordenen og de steile klassemotsetningene som rådde før det norske sosialdemokratiet vokste fram.

			Mange av forfatterne behersket russisk. Flere av artiklene ble derfor oversatt fra [[Sovjetunionen\|sovjetiske]] oppslagsverk. Temavalget er også gjort ut fra arbeiderinteresser; arbeidsliv, klassekamp, samfunnshistorie og -økonomi er viktige stikkord. Bindenes innledning inneholder forfatterregister og medarbeidere.

			Mange personligheter deltok mer eller mindre aktivt i leksikonarbeidet eller leverte artikler til redaksjonen, deriblant senere helsedirektør [[Karl Evang]], [[Brynjulf Bull]], høyesterettsdommer [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang]] (den yngre), forfatter [[Odd Eidem]], arkitekt og boligaktivist Carsten Boysen, senere kringkastingssjef [[Torolf Elster]], historiker Trygve Bull, senere direktør i NGO Kristian Gleditsch, senere biblioteksjef ved Deichman [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik Hjartøy]], senere fiskeridirektør Klaus Sunnanå, skuespiller Stig Egede Nissen, reformpedagogen Olav Storstein, historiker [[John Sanness (1913–1984)\|John Sanness]] og sentrale Motdagister som [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] og [[Johan Vogt]].

			==Bakgrunn==
			[[Fil:Haakon Lie AOF 1936-37.jpg\|alt=Arbeidernes Opplysningsforbund ble stiftet i 1932. Haakon Lie var organisasjonens første sekretær\|miniatyr\|400x400pk\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) ble stiftet i 1932. Haakon Lie var organisasjonens første sekretær. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]
			Utgivelsen av ''Arbeidernes leksikon'' var et ledd i arbeiderbevegelsens intellektuelle kamp for å bryte borgerskapets hegemoni på kunnskapsformidling, og må ses i lys av mellomkrigstidas harde ideologiske kamp mellom det progressive og det konservative, og Europas møte med den nye tids massebevegelser, den fremadstormende nasjonalismen og fascismen på den ene siden og kommunismen, sosialismen og sosialdemokratiet på den andre.

			Denne kampen kom til uttrykk i flere former; med opprettelsen av arbeiderpressen, organiseringen av kveldsskoler for arbeidere og arbeidet til [[Arbeidernes opplysningsforbund\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF)]], som ble etablert i 1931 med [[Oscar Torp (1893–1958)\|Oscar Torp]] og [[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]] i spissen.

			Ledende skikkelser i arbeiderbevegelsen målbar tidlig et ønske som mange hadde om å løfte seg selv og egne kunnskaper for å bedre sin posisjon og sine kår. Allerede i 1906 under den store anleggsstreiken på [[Rjukanbanen\|Vestfjorddalbanen]] (senere Rjukanbanen) fremmet en av streikelederne krav om opprettelsen av et bibliotek på det nye industristedet, slik at arbeiderne kunne ta til seg mer kunnskap. Dette var en tid der allmenn utdanning fortsatt var mangelfull og de formelle kravene for å komme inn på høyere utdanning i realiteten sperret ute store deler av befolkningen. Økonomi var også en viktig grunn til at mange ikke kunne utdanne seg. Statens lånekasse for utdanning ble etablert først i 1947.<ref>[https://snl.no/Statens_l%C3%A5nekasse_for_utdanning Statens lånekasse for utdanning], Store norske leksikon</ref>

			Som et konkret slag i denne kampen kan det nevnes at Henrik Hjartøy ble kastet som formann av Bibliotekforbundet på et opprivende og svært splittet årsmøte i Stavanger samme år, der særlig universitetsbibliotekarene stilte seg kritisk til hans bakgrunn som kommunist fra arbeiderbevegelsen. I 1936 tar han over ledelsen av [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]. Hjartøy er også kjent for opprettelsen av [[Rjukan bibliotek\|Det røde bibliotek]] på [[Rjukan]], hvor store deler av kunnskapsgrunnlaget til leksikonet var samlet under ett tak.

			Lie og Hjartøy ga i 1935 ut boka ''Om lesning''. Forfatterne argumenterte sterkt for at arbeiderbevegelsen må ha et mer aktivt og kritisk forhold til kunnskap, lesing og kunnskapsformidling. Kunnskap var ''lys i mørket'' og ''sverd i kampen'' – i møte med næringslivets menn, ved forhandlingsbordet på jobb, i oppdragelsen, i avislesningen, i lokalpolitikken og i Stortinget.<ref>Hjartøy, H.J.. ''Om lesning''. Utg. Norske arbeiderpartis forl.. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200082}}.</ref>

	==Arbeidernes leksikon på Nettbiblioteket==		==Arbeidernes leksikon på Nettbiblioteket==

	* ''Arbeidernes leksikon. 1 : Aachen-båtsmann''. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012051524005}}.		*''Arbeidernes leksikon. 1 : Aachen-båtsmann''. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012051524005}}.
	* ''Arbeidernes leksikon. 2 : C-Fiskemåken''. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041400068}}.		*''Arbeidernes leksikon. 2 : C-Fiskemåken''. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041400068}}.
	* ''Arbeidernes leksikon. 3 : Fisken-husbondskar''. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041400067}}.		*''Arbeidernes leksikon. 3 : Fisken-husbondskar''. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041400067}}.
	* ''Arbeidernes leksikon. 4 : Husbygg-legende''. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104064}}.		*''Arbeidernes leksikon. 4 : Husbygg-legende''. 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104064}}.
	* ''Arbeidernes leksikon. 5 : Legering-radio''. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104062}}.		*''Arbeidernes leksikon. 5 : Legering-radio''. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104062}}.
	* ''Arbeidernes leksikon. 6 : Radioaktivitet-åverk''. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404081}}.		*''Arbeidernes leksikon. 6 : Radioaktivitet-åverk''. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041404081}}.

	== Fotnoter ==		==Fotnoter==
	<references/>		<references />

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==

	* {{WP-lenke\|Arbeidernes Leksikon\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Arbeidernes Leksikon\|nb}}.

	[[Kategori:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
			{{bm}}
	[[Kategori:Mot Dag]]		[[Kategori:Mot Dag]]
	~~{{bm}}~~

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 09:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''Arbeidernes leksikon''' er et allmennleksikon i seks bind, utgitt i perioden [[1932]]–[[1936]]. Det hadde, som første leksikon i Norge, arbeiderklassen som målgruppe. Initiativet kom fra ''[[Arbeidermagasinet]]'', stiftet i 1927 som «et underholdningsblad for det arbeidende folket». [[Otto Luihn]] var bladets første redaktør og var en sterk pådriver for leksikonarbeidet.		'''Arbeidernes leksikon''' er et allmennleksikon i seks bind, utgitt i perioden [[1932]]–[[1936]]. Det hadde, som første leksikon i Norge, arbeiderklassen som målgruppe. Initiativet kom fra ''[[Arbeidermagasinet]]'', stiftet i 1927 som «et underholdningsblad for det arbeidende folket». [[Otto Luihn]] var bladets første redaktør og var en sterk pådriver for leksikonarbeidet.

	[[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]] ble først engasjert som hovedredaktør for leksikonet, med [[Viggo Hansteen]] som redaksjonsmedlem og økonom Dagfin Juel som redaksjonssekretær. ~~Siden~~ [[Arbeiderpartiet]] boikottet arbeidet til Friis var det i praksis kretsen rundt den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]], ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]] og [[Trond Hegna (1898–1992)\|Trond Hegna]], som i vesentlig grad fullførte leksikonarbeidet og de senere bindene (3-6).</onlyinclude><ref>[https://nbl.snl.no/Jakob_Friis Jakob Friis], Norsk biografisk leksikon</ref>		[[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]] ble først engasjert som hovedredaktør for leksikonet, med [[Viggo Hansteen]] som redaksjonsmedlem og økonom [[Dagfin Juel]] som redaksjonssekretær. Ettersom [[Arbeiderpartiet]] boikottet arbeidet til Friis var det i praksis kretsen rundt den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]], ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]] og [[Trond Hegna (1898–1992)\|Trond Hegna]], som i vesentlig grad fullførte leksikonarbeidet og de senere bindene (3-6).</onlyinclude><ref>[https://nbl.snl.no/Jakob_Friis Jakob Friis], Norsk biografisk leksikon</ref>

	I [[1974]] ga [[Pax Forlag]] ut en forkortet nyutgave av leksikonet, som så ble fulgt opp med ''[[Pax Leksikon]]'' i [[1976]].		I [[1974]] ga [[Pax Forlag]] ut en forkortet nyutgave av leksikonet, som så ble fulgt opp med ''[[Pax Leksikon]]'' i [[1976]].
Linje 8:		Linje 8:
	==Redaksjonen==		==Redaksjonen==
	{{thumb\|Annonse for Arbeidernes Leksikon i Felles fiende felles kamp 1933.jpg\|Annonse for leksikonet i heftet ''Felles fiende felles kamp!'', 1933.}}		{{thumb\|Annonse for Arbeidernes Leksikon i Felles fiende felles kamp 1933.jpg\|Annonse for leksikonet i heftet ''Felles fiende felles kamp!'', 1933.}}
	Ideen var at bidragsytere til leksikonet i stor grad skulle rekrutteres fra arbeiderbevegelsen. Med Arbeiderpartiets boikott, ble arbeidsvilkårene etter hvert svært krevende for Friis~~. Han~~ så seg nødt til å gå til Erling Falk, som var den eneste som hadde stilt seg positiv til et samarbeid. ~~Siden~~ Falk også var i en vedvarende konflikt med Arbeiderpartiet, ~~er det kun~~ Hegna og Friis ~~som er~~ navngitt som verkets redaktører. Falk står ~~ikke~~ nevnt noe sted. Ifølge både Hegna og Johan Vogt var imidlertid Falk helt sentral i arbeidet, og hadde hånden på nær samtlige artikler i de fire siste bindene.<ref>Hegna, Trond. ''Min versjon''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081000026}}</ref><ref>Vogt, Johan. ''På talefot med sin egen ungdom''. Utg. Cappelen. Oslo. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009051304090}}</ref>		Ideen var at bidragsytere til leksikonet i stor grad skulle rekrutteres fra arbeiderbevegelsen. Med Arbeiderpartiets boikott ble arbeidsvilkårene etter hvert svært krevende for Friis, og han så seg nødt til å gå til Erling Falk, som var den eneste som hadde stilt seg positiv til et samarbeid. Da Falk også var i en vedvarende konflikt med Arbeiderpartiet, ble bare Hegna og Friis navngitt som verkets redaktører, mens Falk ikke står nevnt noe sted. Ifølge både Hegna og [[Johan Vogt]] var imidlertid Falk helt sentral i arbeidet, og hadde hånden på nær samtlige artikler i de fire siste bindene.<ref>Hegna, Trond. ''Min versjon''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081000026}}</ref><ref>Vogt, Johan. ''På talefot med sin egen ungdom''. Utg. Cappelen. Oslo. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009051304090}}</ref>

	Friis skriver i sine egne memoarer at han i starten ~~kun~~ hadde fått bistand fra Hansteen til å publisere første og andre bind, men at han etter hvert havnet i skyggen av motdagistene. Mot slutten følte han seg mer eller mindre helt tilsidesatt, selv om han fortsatt var redaktør på papiret og mottok lønn for arbeidet. Verdenssituasjonen tynget meget på ham, og han innrømmer selv at han var mer opptatt av andre ting enn leksikonet i disse årene. Han søkte seg på denne tiden ut av NKP og politikken, og ønsket seg tilbake til arkivverket.<ref>Friis, Jakob (1991): ''Bevegelsen og målet'', Res Publica. S. 165-6, 169</ref>		Friis skriver i sine egne memoarer at han i starten bare hadde fått bistand fra Hansteen til å publisere første og andre bind, men at han etter hvert havnet i skyggen av motdagistene. Mot slutten følte han seg mer eller mindre helt tilsidesatt, selv om han fortsatt var redaktør på papiret og mottok lønn for arbeidet. Verdenssituasjonen tynget meget på ham, og han innrømmer selv at han var mer opptatt av andre ting enn leksikonet i disse årene. Han søkte seg på denne tiden ut av NKP og politikken, og ønsket seg tilbake til arkivverket.<ref>Friis, Jakob (1991): ''Bevegelsen og målet'', Res Publica. S. 165-6, 169</ref>
	[[Fil:Arbeidernes leksikon Dorr 1933.jpg\|alt=Fra en pause i arbeidet. Arbeidernes Leksikons redaksjon på gården Dorr ved Minnesund, 1933. Avbildet er Trygve Bull, Klaus Sunnanå, J.F. Ording, Viggo Hansteen, Trond Hegna, med flere.\|miniatyr\|400x400pk\|Fra en pause i arbeidet. Arbeidernes Leksikons redaksjon på gården Dorr ved Minnesund, 1933. Avbildet er Trygve Bull, Klaus Sunnanå, J.F. Ording, Viggo Hansteen, Trond Hegna, med flere. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]		[[Fil:Arbeidernes leksikon Dorr 1933.jpg\|alt=Fra en pause i arbeidet. Arbeidernes Leksikons redaksjon på gården Dorr ved Minnesund, 1933. Avbildet er Trygve Bull, Klaus Sunnanå, J.F. Ording, Viggo Hansteen, Trond Hegna, med flere.\|miniatyr\|400x400pk\|Fra en pause i arbeidet. Arbeidernes Leksikons redaksjon på gården Dorr ved Minnesund, 1933. Avbildet er Trygve Bull, Klaus Sunnanå, J.F. Ording, Viggo Hansteen, Trond Hegna, med flere. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]
	Mot Dag besto av unge fremadstormende akademikere, og deres støttespillere favnet en videre krets i akademia og norsk kulturliv gjennom deres rolle i [[Det Norske Studentersamfund]] og [[Clarté]]. Dette nettverket ble aktivt rekruttert til det videre leksikonarbeidet, som i praksis ble gjennomført som ~~sommerleire~~ på et landsted som organisasjonen disponerte, nemlig ~~gården~~ Dorr ved [[Minnesund]]. Senere rikskansler i Vest-Tyskland, Willy Brandt, var i dekning i Norge med falskt navn og var en av gjestene. Livet på disse sommerleirene er gjengitt i [[Nini Haslund Gleditsch (1908–1996)\|Nini Haslund ~~Gleditsch~~]] ~~sine~~ erindringer ''Vær utålmodig, menneske!''<ref>Gleditsch, Nini Haslund (1980): ''Vær utålmodig menneske : erindringer''</ref>		Mot Dag besto av unge fremadstormende akademikere, og deres støttespillere favnet en videre krets i akademia og norsk kulturliv gjennom deres rolle i [[Det Norske Studentersamfund]] og [[Clarté]]. Dette nettverket ble aktivt rekruttert til det videre leksikonarbeidet, som i praksis ble gjennomført som sommerleirer på et landsted som organisasjonen disponerte, nemlig garden [[Dorr (Eidsvoll gnr. 186)\|Dorr]] ved [[Minnesund]]. Senere rikskansler i [[Vest-Tyskland]], [[Willy Brandt]], var i dekning i Norge med falskt navn og var en av gjestene. Livet på disse sommerleirene er gjengitt i [[Nini Haslund Gleditsch (1908–1996)\|Nini Haslund Gleditschs]] erindringer ''Vær utålmodig, menneske!''<ref>Gleditsch, Nini Haslund (1980): ''Vær utålmodig menneske : erindringer''</ref>

	Artiklene er skrevet ut fra et subjektivt ståsted, preget av [[mellomkrigstida]]<nowiki/>s klassekamp og steile fronter, og er et unikt innblikk i den polariserte samfunnsordenen og de steile klassemotsetningene som rådde før det norske sosialdemokratiet vokste fram.		Artiklene er skrevet ut fra et subjektivt ståsted, preget av [[mellomkrigstida]]<nowiki/>s klassekamp og steile fronter, og er et unikt innblikk i den polariserte samfunnsordenen og de steile klassemotsetningene som rådde før det norske sosialdemokratiet vokste fram.

	Mange av forfatterne behersket russisk. Flere av artiklene ble derfor oversatt fra [[Sovjetunionen\|sovjetiske]] oppslagsverk. Temavalget er også gjort ut fra arbeiderinteresser; arbeidsliv, klassekamp, samfunnshistorie og -økonomi er viktige stikkord. Bindenes innledning inneholder forfatterregister og medarbeidere.		Mange av forfatterne behersket russisk. Flere av artiklene ble derfor oversatt fra [[Sovjetunionen\|sovjetiske]] oppslagsverk. Temavalget er også gjort ut fra arbeiderinteresser, der arbeidsliv, klassekamp, samfunnshistorie og -økonomi er viktige stikkord. Bindenes innledning inneholder forfatterregister og medarbeidere.

	Mange personligheter deltok mer eller mindre aktivt i leksikonarbeidet eller leverte artikler til redaksjonen, deriblant senere helsedirektør [[Karl Evang]], [[Brynjulf Bull]], høyesterettsdommer [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang]] (den yngre), forfatter [[Odd Eidem]], arkitekt og boligaktivist Carsten Boysen, senere kringkastingssjef [[Torolf Elster]], historiker Trygve Bull, senere direktør i NGO Kristian Gleditsch, senere biblioteksjef ved Deichman [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik Hjartøy]], senere fiskeridirektør Klaus Sunnanå, skuespiller Stig Egede Nissen, reformpedagogen Olav Storstein, historiker [[John Sanness (1913–1984)\|John Sanness]] og sentrale ~~Motdagister~~ som [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] og [[Johan Vogt]].		Mange personligheter deltok mer eller mindre aktivt i leksikonarbeidet eller leverte artikler til redaksjonen, deriblant senere helsedirektør [[Karl Evang]], [[Brynjulf Bull]], høyesterettsdommer [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang]] (den yngre), forfatter [[Odd Eidem]], arkitekt og boligaktivist [[Carsten Boysen]], senere kringkastingssjef [[Torolf Elster]], historiker [[Trygve Bull]], senere direktør i NGO [[Kristian Gleditsch]], senere biblioteksjef ved Deichman [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik Hjartøy]], senere fiskeridirektør [[Klaus Sunnanå]], skuespiller [[Stig Egede Nissen]], reformpedagogen [[Olav Storstein]], historiker [[John Sanness (1913–1984)\|John Sanness]] og sentrale motdagister som [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]] og [[Johan Vogt]].

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	[[Fil:Haakon Lie AOF 1936-37.jpg\|alt=Arbeidernes Opplysningsforbund ble stiftet i 1931. Haakon Lie var organisasjonens første sekretær\|miniatyr\|400x400pk\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) ble stiftet i 1931. Haakon Lie var organisasjonens første sekretær. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]		[[Fil:Haakon Lie AOF 1936-37.jpg\|alt=Arbeidernes Opplysningsforbund ble stiftet i 1931. Haakon Lie var organisasjonens første sekretær\|miniatyr\|400x400pk\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) ble stiftet i 1931. Haakon Lie var organisasjonens første sekretær. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]
	Utgivelsen av ''Arbeidernes leksikon'' var et ledd i arbeiderbevegelsens intellektuelle kamp for å bryte borgerskapets hegemoni på kunnskapsformidling, og må ses i lys av mellomkrigstidas harde ideologiske kamp mellom det progressive og det konservative, og Europas møte med den nye ~~tids~~ massebevegelser, den fremadstormende nasjonalismen og fascismen på den ene ~~siden~~ og kommunismen, sosialismen og sosialdemokratiet på den andre.		Utgivelsen av ''Arbeidernes leksikon'' var et ledd i arbeiderbevegelsens intellektuelle kamp for å bryte borgerskapets hegemoni på kunnskapsformidling, og må ses i lys av mellomkrigstidas harde ideologiske kamp mellom det progressive og det konservative, og Europas møte med den nye tidas massebevegelser, den fremadstormende nasjonalismen og fascismen på den ene sida og kommunismen, sosialismen og sosialdemokratiet på den andre.

	Denne kampen kom til uttrykk i flere former; med opprettelsen av arbeiderpressen, organiseringen av kveldsskoler for arbeidere og arbeidet til [[Arbeidernes opplysningsforbund\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF)]], som ble etablert i 1931 med [[Oscar Torp (1893–1958)\|Oscar Torp]] og [[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]] i spissen.		Denne kampen kom til uttrykk i flere former; med opprettelsen av arbeiderpressen, organiseringen av kveldsskoler for arbeidere og arbeidet til [[Arbeidernes opplysningsforbund\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF)]], som ble etablert i 1931 med [[Oscar Torp (1893–1958)\|Oscar Torp]] og [[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]] i spissen.

	Ledende skikkelser i arbeiderbevegelsen målbar tidlig et ønske som mange hadde om å løfte seg selv og egne kunnskaper for å bedre sin posisjon og sine kår. Allerede i 1906 under den store anleggsstreiken på [[Rjukanbanen\|Vestfjorddalbanen]] (senere Rjukanbanen) fremmet en av streikelederne krav om opprettelsen av et bibliotek på det nye industristedet, slik at arbeiderne kunne ta til seg mer kunnskap. Dette var en tid der allmenn utdanning fortsatt var mangelfull og de formelle kravene for å komme inn på høyere utdanning i realiteten sperret ute store deler av befolkningen. Økonomi var også en viktig grunn til at mange ikke kunne utdanne seg. Statens lånekasse for utdanning ble etablert først i 1947.<ref>[https://snl.no/Statens_l%C3%A5nekasse_for_utdanning Statens lånekasse for utdanning], Store norske leksikon</ref>		Ledende skikkelser i arbeiderbevegelsen målbar tidlig et ønske som mange hadde om å løfte seg selv og egne kunnskaper for å bedre sin posisjon og sine kår. Allerede i 1906, under den store anleggsstreiken på [[Rjukanbanen\|Vestfjorddalbanen]] (senere Rjukanbanen), fremmet en av streikelederne krav om opprettelsen av et bibliotek på det nye industristedet, slik at arbeiderne kunne ta til seg mer kunnskap. Dette var ei tid der allmenn utdanning fortsatt var mangelfull og de formelle kravene for å komme inn på høyere utdanning i realiteten sperret ute store deler av befolkningen. Økonomi var også en viktig grunn til at mange ikke kunne utdanne seg. Statens lånekasse for utdanning ble etablert først i 1947.<ref>[https://snl.no/Statens_l%C3%A5nekasse_for_utdanning Statens lånekasse for utdanning], Store norske leksikon</ref>

	Som et konkret slag i denne kampen kan det nevnes at Henrik Hjartøy ble kastet som formann av Bibliotekforbundet på et opprivende og svært splittet årsmøte i Stavanger samme år, der særlig universitetsbibliotekarene stilte seg kritisk til hans bakgrunn som kommunist fra arbeiderbevegelsen. I 1936 ~~tar~~ han over ledelsen av [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]. Hjartøy er også kjent for opprettelsen av [[Rjukan bibliotek\|Det røde bibliotek]] på [[Rjukan]], ~~hvor~~ store deler av kunnskapsgrunnlaget til leksikonet var samlet under ett tak.		Som et konkret slag i denne kampen kan det nevnes at Henrik Hjartøy ble kastet som formann av Bibliotekforbundet på et opprivende og svært splittet årsmøte i Stavanger samme år, der særlig universitetsbibliotekarene stilte seg kritisk til hans bakgrunn som kommunist fra arbeiderbevegelsen. I 1936 tok han over ledelsen av [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]. Hjartøy er også kjent for opprettelsen av [[Rjukan bibliotek\|Det røde bibliotek]] på [[Rjukan]], der store deler av kunnskapsgrunnlaget til leksikonet var samlet under ett tak.

	Lie og Hjartøy ga i 1935 ut boka ''Om lesning''. Forfatterne argumenterte sterkt for at arbeiderbevegelsen må ha et mer aktivt og kritisk forhold til kunnskap, lesing og kunnskapsformidling. Kunnskap var ''lys i mørket'' og ''sverd i kampen'' – i møte med næringslivets menn, ved forhandlingsbordet på jobb, i oppdragelsen, i avislesningen, i lokalpolitikken og i Stortinget.<ref>Hjartøy, H.J.. ''Om lesning''. Utg. Norske arbeiderpartis forl.. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200082}}.</ref>		Lie og Hjartøy ga i 1935 ut boka ''Om lesning''. Forfatterne argumenterte sterkt for at arbeiderbevegelsen må ha et mer aktivt og kritisk forhold til kunnskap, lesing og kunnskapsformidling. Kunnskap var ''lys i mørket'' og ''sverd i kampen'' – i møte med næringslivets menn, ved forhandlingsbordet på jobb, i oppdragelsen, i avislesningen, i lokalpolitikken og i Stortinget.<ref>Hjartøy, H.J.. ''Om lesning''. Utg. Norske arbeiderpartis forl.. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200082}}.</ref>