Arbeidstjenesteleir i Andebu 1940-45 - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «villniss» til «villnis»

2026-07-15T14:01:23Z

Teksterstatting – «villniss» til «villnis»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 14:01
Linje 72:		Linje 72:

	Vi ble innkalt og møtte våren 1943 og ble inndelt i tre tropper. En tropp bestod av tre lag (et lag ca. 10–12 mann). Befalet bestod av leirsjef, nestsjef, 3 troppsjefer, 9 lagledere, kjøkkensjef, forsyningssjef, helseassistent og en del andre stillinger. I alt var vi ca. 150 stykker.		Vi ble innkalt og møtte våren 1943 og ble inndelt i tre tropper. En tropp bestod av tre lag (et lag ca. 10–12 mann). Befalet bestod av leirsjef, nestsjef, 3 troppsjefer, 9 lagledere, kjøkkensjef, forsyningssjef, helseassistent og en del andre stillinger. I alt var vi ca. 150 stykker.
	Arbeidet inne i leiren var kjøkkentjeneste som stort sett var å skrelle poteter, vaske opp og vaske gulver i spisesal og kjøkken. Leirtjeneste var å vaske gulver hos befal og vaske latriner. De som hadde gjort eller sagt noe som ikke passet ble satt til å vaske latrinedunkene eller utendørs arbeid i leirområdet. Utetjenesten bestod av kulturarbeid, Der Torbjørn Kjærås har bygger og videre oppover i daln var det skog og ~~villniss~~. Dette området ble hogd og ryddet. Vi hadde stubbebryter til å dra opp røtter med.		Arbeidet inne i leiren var kjøkkentjeneste som stort sett var å skrelle poteter, vaske opp og vaske gulver i spisesal og kjøkken. Leirtjeneste var å vaske gulver hos befal og vaske latriner. De som hadde gjort eller sagt noe som ikke passet ble satt til å vaske latrinedunkene eller utendørs arbeid i leirområdet. Utetjenesten bestod av kulturarbeid, Der Torbjørn Kjærås har bygger og videre oppover i daln var det skog og villnis. Dette området ble hogd og ryddet. Vi hadde stubbebryter til å dra opp røtter med.

	Så tilbake til trappene i lia. Nedenfor disse ble det satt opp scene for opptreden. Trappene fungerte som sitteplasser. Jeg var med og bygdfe dette amfiet.		Så tilbake til trappene i lia. Nedenfor disse ble det satt opp scene for opptreden. Trappene fungerte som sitteplasser. Jeg var med og bygdfe dette amfiet.

Rool på 4. feb. 2025 kl. 23:51

2025-02-04T23:51:26Z

Rool på 4. feb. 2025 kl. 23:17

2025-02-04T23:17:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2025 kl. 23:17
Linje 24:		Linje 24:
	=== '''Kjærås''' ===		=== '''Kjærås''' ===
	{{thumb\|Tribune i fjellsiden, 30.09.2024.jpg\|Tribune i fjellsiden med trinn innhugget i selve skråningen. Tribunen ble brukt av arbeiderne i AT-leiren ved fotballspill på appellplassen.\|Bjørn Marum Olsen\|2024}}		{{thumb\|Tribune i fjellsiden, 30.09.2024.jpg\|Tribune i fjellsiden med trinn innhugget i selve skråningen. Tribunen ble brukt av arbeiderne i AT-leiren ved fotballspill på appellplassen.\|Bjørn Marum Olsen\|2024}}
	Ca 25 km nord for Sandefjord ligger Andebu. På Kjærås ca. et par kilometer sør for Andebu sentrum, i retning mot Kodal langs ~~RV-~~305 Kodalveien, lå det en tysk arbeidsleir, såkalt A.T.		Ca 25 km nord for Sandefjord ligger Andebu. På Kjærås ca. et par kilometer sør for Andebu sentrum, i retning mot Kodal langs fylkesvei 305 [[Kodalveien (Sandefjord)\|Kodalveien]], lå det en tysk arbeidsleir, såkalt A.T.

	Man kan fremdeles om våren tydelig se på jordets østside vendt vest mot jordet – trinn innhugget i selve skråningen (se bilde). Dette er en tribune hugget i sten. Tribunen ble brukt av arbeiderne i AT-leiren ved fotballspill på apellplassen.		Man kan fremdeles om våren tydelig se på jordets østside vendt vest mot jordet – trinn innhugget i selve skråningen (se bilde). Dette er en tribune hugget i sten. Tribunen ble brukt av arbeiderne i AT-leiren ved fotballspill på apellplassen.
Linje 142:		Linje 142:
	Tyske krigsfanger i arbeid.Vestfold fylkesarbeidsnemnd sender Statens Arbeidsdirektorat omfattende forslag.		Tyske krigsfanger i arbeid.Vestfold fylkesarbeidsnemnd sender Statens Arbeidsdirektorat omfattende forslag.

	Skogsarbeider i distriktet og utbedring av veien ~~Ausrød-Nalum~~ og veien til Ula med i forslaget.		Skogsarbeider i distriktet og utbedring av veien Ausrød–Nalum og veien til Ula med i forslaget.

	Fra flere kanter av landet er det rettet henstilling til myndighetene om å sette de tyske krigsfangene i arbeide mens de oppholder seg her, og det pekes på at de med fordel må kunne anbringes i skog- og jordbruk, de næringsgrener hvor mangelen på arbeidshjelp er størst.		Fra flere kanter av landet er det rettet henstilling til myndighetene om å sette de tyske krigsfangene i arbeide mens de oppholder seg her, og det pekes på at de med fordel må kunne anbringes i skog- og jordbruk, de næringsgrener hvor mangelen på arbeidshjelp er størst.
Linje 148:		Linje 148:
	For å høre hva forslaget går ut på, har Østlandsposten henvendt seg til overing. Thor Larsen som er fylkesarbeidsnemnds formann. Han foteller at forslaget er meget omfattende, men tar i første rekke sikte på skogsarbeid og utbedring av veinettet. Skogsbestyrer Thorstad har foreslått en forlegning av 150 mann til Dalsroa, den tidligere russerleiren. 50 mann kunne her brukes til skogsarbeid, 50 til senkning av Lakssjø og 50 til nybrottsarbeider.		For å høre hva forslaget går ut på, har Østlandsposten henvendt seg til overing. Thor Larsen som er fylkesarbeidsnemnds formann. Han foteller at forslaget er meget omfattende, men tar i første rekke sikte på skogsarbeid og utbedring av veinettet. Skogsbestyrer Thorstad har foreslått en forlegning av 150 mann til Dalsroa, den tidligere russerleiren. 50 mann kunne her brukes til skogsarbeid, 50 til senkning av Lakssjø og 50 til nybrottsarbeider.
	Godseier Treschow og skogsjef Aasåren har pekt på vedhugst i Lardalskogene hvor tyskerne måtte anbringes i teltleir. Så er det forslag om å anbringe tyskerne i de tidligere AT-leirene Kjærås og Trollsvann i Andebu, hvor de kunne settes inn i skogarbeid. Fylkesagronom Nordbø foreslår senkning av en bekk i Tjølling.		Godseier Treschow og skogsjef Aasåren har pekt på vedhugst i Lardalskogene hvor tyskerne måtte anbringes i teltleir. Så er det forslag om å anbringe tyskerne i de tidligere AT-leirene Kjærås og Trollsvann i Andebu, hvor de kunne settes inn i skogarbeid. Fylkesagronom Nordbø foreslår senkning av en bekk i Tjølling.
	Ved siden av dette har Vestfold fylkes veivesen overfor veidirektøren pekt på ønskelighetem av at tyskerne anbringes i veiarbeid på den Sørlandske hovedvei og på veistrekningen ~~Ausrød-Nalum~~ og veien til Ula.		Ved siden av dette har Vestfold fylkes veivesen overfor veidirektøren pekt på ønskelighetem av at tyskerne anbringes i veiarbeid på den Sørlandske hovedvei og på veistrekningen Ausrød–Nalum og veien til Ula.
	Når det gjelder disse veiarbeidene har en pekt på at tyskerne kunne kjørs til og fra arbeidsstedet, men en ønsker ikke kjøring over 40 km. Det er jo adskillige vanskeligheter med transportforholdene enda.		Når det gjelder disse veiarbeidene har en pekt på at tyskerne kunne kjørs til og fra arbeidsstedet, men en ønsker ikke kjøring over 40 km. Det er jo adskillige vanskeligheter med transportforholdene enda.
	Ved de brakke- og telt leirene som tyskerne eventuelt anbringes i må en selvsagt sørge for vakthold, og en hadde her tenkt på karer fra byene som kunne overta dette arbeid.		Ved de brakke- og telt leirene som tyskerne eventuelt anbringes i må en selvsagt sørge for vakthold, og en hadde her tenkt på karer fra byene som kunne overta dette arbeid.
Linje 156:		Linje 156:
	Da avviklingsstyret trådet i virksomhet 8. mai 1945 hadde det ikke mindre enn 660 forskjellige eiendommer å forvalte. Pr. juli 1946 står det igjen ca. 150 eiendommer, hvorav mange store.		Da avviklingsstyret trådet i virksomhet 8. mai 1945 hadde det ikke mindre enn 660 forskjellige eiendommer å forvalte. Pr. juli 1946 står det igjen ca. 150 eiendommer, hvorav mange store.

	==~~= '''~~Kilder~~:''' =~~==		==Kilder==
	Berg, Ragnar, Grytnes, Nils; Andebu Kommunes historie 1837-1991, Andebu Kommune 1994, side 115-116: “Arbeidsleiren på Kjærås”.		*Berg, Ragnar, Grytnes, Nils; Andebu Kommunes historie 1837-1991, Andebu Kommune 1994, side 115-116: “Arbeidsleiren på Kjærås”.
			*Aamodt, Bjørn: Andebu kommunes historie 1992-2016, utgitt 2020, ISBN-978-82-994005-3-4
	Aamodt, Bjørn: Andebu kommunes historie 1992-2016, utgitt 2020, ISBN-978-82-994005-3-4		*Andebu Fortidslag, Årsskrift 2000, nr. 4, side 20-21, Arbeidstjenesten i Andebu, av Sebjørn Nilsen.
			*Andebu Fortidslag, Årsskrift 2000, nr. 4, side 22-25, Arbeidstjenesten på Kjærås, av Oddvar Myhre.
	Andebu Fortidslag, Årsskrift 2000, nr. 4, side 20-21, Arbeidstjenesten i Andebu, av Sebjørn Nilsen.		*Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45. Krigsårene skildret i tekst og bilder. Side 165. Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8
			*Sunde, Lars: Aksjonen mot arbeidstjenestens kontor i Tønsberg 16. mai 1944.
	Andebu Fortidslag, Årsskrift 2000, nr. 4, side 22-25, Arbeidstjenesten på Kjærås, av Oddvar Myhre.		*Berget, historisk årbok for Tønsberg 2022, s. 185-191. ISBN 978-82-9998408-9.
			*Olsen, Bjørn Marum https://www.slektsdata.no/Kjaeraas.htm
	Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45. Krigsårene skildret i tekst og bilder. Side 165. Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8		*Tønsbergs Blad, Sandefjords Blad
			*https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arbeidstjenesten
	Sunde, Lars: Aksjonen mot arbeidstjenestens kontor i Tønsberg 16. mai 1944.
	Berget, historisk årbok for Tønsberg 2022, s. 185-191. ISBN 978-82-9998408-9.

	Olsen, Bjørn Marum https://www.slektsdata.no/Kjaeraas.htm

	Tønsbergs Blad, Sandefjords Blad

	https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arbeidstjenesten

	{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}
Linje 180:		Linje 172:
	[[Kategori:Andebu]]		[[Kategori:Andebu]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
			{{bm}}

JPRønning på 4. feb. 2025 kl. 20:06

2025-02-04T20:06:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2025 kl. 20:06
Linje 176:		Linje 176:
	https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arbeidstjenesten		https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arbeidstjenesten

			{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}

	[[Kategori:Arbeidstjenesten]]		[[Kategori:Arbeidstjenesten]]
	[[Kategori:Andebu]]		[[Kategori:Andebu]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]

Bjørn Marum på 27. okt. 2024 kl. 12:12

2024-10-27T12:12:32Z

Vis endringer

Rool på 25. okt. 2024 kl. 23:29

2024-10-25T23:29:36Z

Vis endringer

Bjørn Marum på 25. okt. 2024 kl. 20:20

2024-10-25T20:20:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 20:20
Linje 28:		Linje 28:
	=== Tidsvitner: ===		=== Tidsvitner: ===
	Intervju med Oddvar Myhre (1923-2023) foretatt av Ragnar Berg (1918-1989):		Intervju med Oddvar Myhre (1923-2023) foretatt av Ragnar Berg (1918-1989):

	Under okkupasjonen ble det innført ordning med pliktig arbeidstjeneste for menn og oppretting av flere såkalte AT-leirer. der som ble innkalt til denne tjenesten var de som normalt skulle vært inne til militærtjeneste og en leir ble opprettet på Kjærås våren 1943. Her ble det oppført flere brakker og det hele var organisert etter militært mønster med leirsjef og befal.		Under okkupasjonen ble det innført ordning med pliktig arbeidstjeneste for menn og oppretting av flere såkalte AT-leirer. der som ble innkalt til denne tjenesten var de som normalt skulle vært inne til militærtjeneste og en leir ble opprettet på Kjærås våren 1943. Her ble det oppført flere brakker og det hele var organisert etter militært mønster med leirsjef og befal.
	Sommeren 1943 var det visstnok et belegg på ca. 150 mann fordelt på tre tropper. Hver tropp var igjen inndelt i 3 lag med lagfører og nestlagfører. Leirlege var dr. Scott, Sem.		Sommeren 1943 var det visstnok et belegg på ca. 150 mann fordelt på tre tropper. Hver tropp var igjen inndelt i 3 lag med lagfører og nestlagfører. Leirlege var dr. Scott, Sem.
Linje 61:		Linje 62:
	[[Fil:Skisse.jpeg\|miniatyr]]		[[Fil:Skisse.jpeg\|miniatyr]]

	Arbeidstjenesten i Andebu, av Sebjørn Nilsen (1923-2014):		Arbeidstjenesten i Andebu, av Sebjørn Nilsen (1923-2014)

			<nowiki>:</nowiki>
	I Norge satte Administrasjonsrådet i gang frivillig Arbeidstjeneste sommeren 1940 for å hjelpe til i skog og jordbruk. Etter 25. oktober 1940 ble den gradvis nazifisert. Det ble pålagt å bruke tysk hilsen med oppstrakt arm. Mange gikk ut av Arbeidstjenesten. Motstandsbevegelsen fryktet for at ATs apparat kunne bli brukt til tvangsutskriving for tysk militærtjeneste eller krigsviktig arbeid utenfor Norge. I mars 1944 sendte Hjemmefrontens ledelse ut en parole om boikott av AT, og satte i gang store aksjoner.		I Norge satte Administrasjonsrådet i gang frivillig Arbeidstjeneste sommeren 1940 for å hjelpe til i skog og jordbruk. Etter 25. oktober 1940 ble den gradvis nazifisert. Det ble pålagt å bruke tysk hilsen med oppstrakt arm. Mange gikk ut av Arbeidstjenesten. Motstandsbevegelsen fryktet for at ATs apparat kunne bli brukt til tvangsutskriving for tysk militærtjeneste eller krigsviktig arbeid utenfor Norge. I mars 1944 sendte Hjemmefrontens ledelse ut en parole om boikott av AT, og satte i gang store aksjoner.
	I april 1943 kom jeg til Solhaug i Andebu hvot jeg skulle “koke” for ca. 30 mann som var innkalt. I februar 1943 var jeg ferdig med stuertskolen i Tønsberg, og kunne risikere å bli tvangssendt om bord i et eller annet fartøy. Imidlertid søkte Arbeidstjenesten etter kokepersonale, og jeg var heldig å få en jobb der. Fordi jeg samtidig også var innkalt til Arbeidstjeneste slo jeg derfor to fluer i en smekk.		I april 1943 kom jeg til Solhaug i Andebu hvot jeg skulle “koke” for ca. 30 mann som var innkalt. I februar 1943 var jeg ferdig med stuertskolen i Tønsberg, og kunne risikere å bli tvangssendt om bord i et eller annet fartøy. Imidlertid søkte Arbeidstjenesten etter kokepersonale, og jeg var heldig å få en jobb der. Fordi jeg samtidig også var innkalt til Arbeidstjeneste slo jeg derfor to fluer i en smekk.

Bjørn Marum på 25. okt. 2024 kl. 20:20

2024-10-25T20:20:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 20:20
Linje 59:		Linje 59:
	Utover høsten ble det mye sykdom. Det var gulsott som herjet. Jeg og noen andre gikk klar av denne sykdommen. De av oss som holdt seg friske, måtte til slutt gjøre reint utstyret. Det foregikk i bekken med striefille og sand fra bekken. Det ble etter forholdene bra, men en tøff jobb var det.		Utover høsten ble det mye sykdom. Det var gulsott som herjet. Jeg og noen andre gikk klar av denne sykdommen. De av oss som holdt seg friske, måtte til slutt gjøre reint utstyret. Det foregikk i bekken med striefille og sand fra bekken. Det ble etter forholdene bra, men en tøff jobb var det.
	Dette var det siste vi gjorde før vi ble dimmitert ca. 1. november. Jeg husker sykkelturen over Støvland, Rennesik til Kodal. Det var en gledens dag.		Dette var det siste vi gjorde før vi ble dimmitert ca. 1. november. Jeg husker sykkelturen over Støvland, Rennesik til Kodal. Det var en gledens dag.
			[[Fil:Skisse.jpeg\|miniatyr]]

	Arbeidstjenesten i Andebu, av Sebjørn Nilsen (1923-2014):		Arbeidstjenesten i Andebu, av Sebjørn Nilsen (1923-2014):

Siri Iversen: satte inn bilde

2024-10-25T07:43:26Z

satte inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 07:43
Linje 19:		Linje 19:

	=== '''Kjærås''' ===		=== '''Kjærås''' ===
			{{thumb\|Tribune i fjellsiden, 30.09.2024.jpg\|Tribune i fjellsiden med trinn innhugget i selve skråningen. Tribunen ble brukt av arbeiderne i AT-leiren ved fotballspill på appellplassen.\|Bjørn Marum Olsen\|2024}}
	Ca 25 km nord for Sandefjord ligger Andebu.		Ca 25 km nord for Sandefjord ligger Andebu.
	På Kjærås ca et par kilometer syd for Andebu sentrum i retning mot Kodal langs RV-305 Kodalveien lå det en tysk arbeidsleir; såkalt A.T.		På Kjærås ca et par kilometer syd for Andebu sentrum i retning mot Kodal langs RV-305 Kodalveien lå det en tysk arbeidsleir; såkalt A.T.

Kallrustad: litt fiksing i ingressen/lenker, kategorier

2024-10-23T12:28:11Z

litt fiksing i ingressen/lenker, kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2024 kl. 12:28
Linje 1:		Linje 1:
	== Arbeidstjenesteleir i Andebu 1940-45 ==		'''[[Arbeidstjenesteleir i Andebu 1940-45]]'''

			[[Arbeidstjenesten]] (A.T.) hadde en leir i [[Andebu kommune]] i [[Vestfold]]. I Vestfold ble det bygget opp leire for A.T. i og utenfor de fleste byer.
	~~Begrepet Arbeidstjeneste~~ (A.T.) ~~finnes beskrevet på denne linken: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arbeidstjenesten~~
	~~Denne siden beskriver~~ en leir ~~som lå~~ i Andebu ~~Kommune https://lokalhistoriewiki~~.~~no/wiki/Andebu_kommune~~
	I ~~Vestfold https://lokalhistoriewiki.no/wiki/~~Vestfold ble det bygget opp leire for A.T. i og utenfor de fleste byer.

	Med hjemmel i Lov om nasjonal arbeidsinnsats ble alle menn født i 1921, 1922 og 1923 som ikke tidligere hadde gjort innsats i Arbeidstjenesten, pålagt å melde seg yil registrering på landets arbeidskontorer - med unntak av de tre nordligste fylkene.		Med hjemmel i Lov om nasjonal arbeidsinnsats ble alle menn født i 1921, 1922 og 1923 som ikke tidligere hadde gjort innsats i Arbeidstjenesten, pålagt å melde seg yil registrering på landets arbeidskontorer - med unntak av de tre nordligste fylkene.
Linje 127:		Linje 124:

	https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arbeidstjenesten		https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arbeidstjenesten

			[[Kategori:Arbeidstjenesten]]
			[[Kategori:Andebu]]
			[[Kategori:Sandefjord kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2025 kl. 23:51
Linje 3:		Linje 3:
	[[Arbeidstjenesten]] (A.T.) hadde en leir i [[Andebu kommune]] i [[Vestfold]]. I Vestfold ble det bygget opp leire for A.T. i og utenfor de fleste byer.		[[Arbeidstjenesten]] (A.T.) hadde en leir i [[Andebu kommune]] i [[Vestfold]]. I Vestfold ble det bygget opp leire for A.T. i og utenfor de fleste byer.

	Med hjemmel i Lov om nasjonal arbeidsinnsats ble alle menn født i 1921, 1922 og 1923 som ikke tidligere hadde gjort innsats i Arbeidstjenesten, pålagt å melde seg til registrering på landets arbeidskontorer – med unntak av de tre nordligste fylkene.		Med hjemmel i Lov om nasjonal arbeidsinnsats ble alle menn født i 1921, 1922 og 1923 som ikke tidligere hadde gjort innsats i [[Arbeidstjenesten]], pålagt å melde seg til registrering på landets arbeidskontorer – med unntak av de tre nordligste fylkene.

	Hensikten var, etter loven, å skaffe arbeidskraft til jordbruk og skogbruk, bygge- og anleggsvirksomhet og andre viktige bedrifter. Tjenestetiden var 6 måneder.		Hensikten var, etter loven, å skaffe arbeidskraft til jordbruk og skogbruk, bygge- og anleggsvirksomhet og andre viktige bedrifter. Tjenestetiden var 6 måneder.
	Unnlatelse av registrering var straffbart, men det er tvilsomt om påleggene ble etterkommet i noe særlig grad.		Unnlatelse av registrering var straffbart, men det er tvilsomt om påleggene ble etterkommet i noe særlig grad.
	Allerede i 1943 hadde ryktene begynt å svirre om at ungdom som hadde latt seg registrere risikerte å bli sendt til Tyskland for krigstjeneste, ~~Hjemmefrontens~~ ledelse besluttet derfor å aksjonere, og arbeidskontoret i Oslo ble sprengt 20. april 1943 av sabotører i Osvald-gruppa~~. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Osvald-gruppa~~. Alle arkivkort ble ødelagt.		Allerede i 1943 hadde ryktene begynt å svirre om at ungdom som hadde latt seg registrere risikerte å bli sendt til Tyskland for krigstjeneste, [[Hjemmefronten]]s ledelse besluttet derfor å aksjonere, og arbeidskontoret i [[Oslo]] ble sprengt 20. april 1943 av sabotører i [[Osvald-gruppa]]. Alle arkivkort ble ødelagt.

	16. mai 1944 ble det aksjonert mot arbeidskontoret i Tønsberg av Osvald-gruppas avdeling Saborg i Vestfold, ledet av Harry Sønsterød (dekknavn «Anna»)~~. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Saborg/Vestfold~~.		16. mai 1944 ble det aksjonert mot arbeidskontoret i [[Tønsberg]] av Osvald-gruppas avdeling [[Saborg/Vestfold\|Saborg]] i [[Vestfold]], ledet av [[Harry Sønsterød]] (dekknavn «Anna»).
	Arbeidstjenesten (AT) var en samfunnstjeneste der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste. Idéen om en slik tjeneste var viktig i mange høyreorienterte bevegelser og partier i 1920- og 1930-årene. Under okkupasjonen 1940–1945 ble arbeidstjenesten forsøkt gjennomført i Norge, og dette ble et av de mest upopulære tiltakene fra Nasjonal Samling, men virksomhet her ble ikke ansett for straffbart etter krigen.		Arbeidstjenesten (AT) var en samfunnstjeneste der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste. Idéen om en slik tjeneste var viktig i mange høyreorienterte bevegelser og partier i 1920- og 1930-årene. Under [[okkupasjonen i 1940\|okkupasjonen 1940–1945]] ble arbeidstjenesten forsøkt gjennomført i Norge, og dette ble et av de mest upopulære tiltakene fra [[Nasjonal Samling]], men virksomhet her ble ikke ansett for straffbart etter krigen.

	Arbeidstjenesten var inndelt i 5 arbeidsdistrikter.		Arbeidstjenesten var inndelt i 5 arbeidsdistrikter.

	2. arbeidsdistrikt: Opland, Buskerud, Vestfold og Telemark; 20 arbeidsleire.		2. arbeidsdistrikt: [[Opland fylke\|Opland]], [[Buskerud]], Vestfold og [[Telemark]]; 20 arbeidsleire.

	Den tyske arbeidstjenesten AT skulle gjøres obligatorisk fra våren 1941. Vestfold lå organisert under "2. arbeidsdistrikt".		Den tyske arbeidstjenesten AT skulle gjøres obligatorisk fra våren 1941. Vestfold lå organisert under "2. arbeidsdistrikt".
Linje 20:		Linje 20:
	2. Vestfold sveit, Andebu.		2. Vestfold sveit, Andebu.

	Kjærås i Andebu ble stedet for en ny AT-leir. Mannskapene som ble kalt inn til tjeneste den 1. juni kom stort sett fra den nordre delen av Vestfold. Arbeidet besto hovedsakelig av senkningen av Kjæråselva, men på grunn av det store arbeidet dette krevde kom arbeidet ikke i gang i 1943. Oppgavene ble da vesentlig bestående av rydding av kulturbeiter og grøfting. Det ble også anlagt et nytt vannbasseng, samt nye veier. I Ramnes ble det også forlagt en tropp, og denne skulle ta fatt der hvor arbeidet ble avsluttet året før. Et lag ble satt inn i ved- og tømmerhogst ved Dalsroa. I Hvarnes i Lardal ble det forlagt et arbeidslag for vedhogst i 1943.		Kjærås i Andebu ble stedet for en ny AT-leir. Mannskapene som ble kalt inn til tjeneste den 1. juni kom stort sett fra den nordre delen av Vestfold. Arbeidet besto hovedsakelig av senkningen av Kjæråselva, men på grunn av det store arbeidet dette krevde kom arbeidet ikke i gang i 1943. Oppgavene ble da vesentlig bestående av rydding av kulturbeiter og grøfting. Det ble også anlagt et nytt vannbasseng, samt nye veier. I Ramnes ble det også forlagt en tropp, og denne skulle ta fatt der hvor arbeidet ble avsluttet året før. Et lag ble satt inn i ved- og tømmerhogst ved Dalsroa. I [[Hvarnes sogn\|Hvarnes]] i [[Lardal kommune\|Lardal]] ble det forlagt et arbeidslag for vedhogst i 1943.

	=== '''Kjærås''' ===		=== '''Kjærås''' ===
	{{thumb\|Tribune i fjellsiden, 30.09.2024.jpg\|Tribune i fjellsiden med trinn innhugget i selve skråningen. Tribunen ble brukt av arbeiderne i AT-leiren ved fotballspill på appellplassen.\|Bjørn Marum Olsen\|2024}}		{{thumb\|Tribune i fjellsiden, 30.09.2024.jpg\|Tribune i fjellsiden med trinn innhugget i selve skråningen. Tribunen ble brukt av arbeiderne i AT-leiren ved fotballspill på appellplassen.\|Bjørn Marum Olsen\|2024}}
	Ca 25 km nord for Sandefjord ligger Andebu. På Kjærås ca. et par kilometer sør for Andebu sentrum, i retning mot Kodal langs fylkesvei 305 [[Kodalveien (Sandefjord)\|Kodalveien]], lå det en tysk arbeidsleir, såkalt A.T.		Ca. 25 km nord for [[Sandefjord]] ligger Andebu. På Kjærås ca. et par kilometer sør for Andebu sentrum, i retning mot Kodal langs fylkesvei 305 [[Kodalveien (Sandefjord)\|Kodalveien]], lå det en tysk arbeidsleir, såkalt A.T.

	Man kan fremdeles om våren tydelig se på jordets østside vendt vest mot jordet – trinn innhugget i selve skråningen (se bilde). Dette er en tribune hugget i sten. Tribunen ble brukt av arbeiderne i AT-leiren ved fotballspill på apellplassen.		Man kan fremdeles om våren tydelig se på jordets østside vendt vest mot jordet – trinn innhugget i selve skråningen (se bilde). Dette er en tribune hugget i sten. Tribunen ble brukt av arbeiderne i AT-leiren ved fotballspill på apellplassen.
Linje 45:		Linje 45:
	Aktiviteter og underholdning i leiren?"		Aktiviteter og underholdning i leiren?"

	Ja, vi hadde flere ganger tilstelninger i leiren og også forskjellig underholdning, bl.a. ~~St. Hans aften~~. Ellers var det som navnet sier forskjellig arbeid vi skulle utføre. Det var grøfting og nydyrking, ved siden av skogsarbeide, særlig vedhugging. Vi var en tid oppe ved Åletjønn og en tid ved Ødegården i Hvarnes."		Ja, vi hadde flere ganger tilstelninger i leiren og også forskjellig underholdning, bl.a. sankthansaften. Ellers var det som navnet sier forskjellig arbeid vi skulle utføre. Det var grøfting og nydyrking, ved siden av skogsarbeide, særlig vedhugging. Vi var en tid oppe ved Åletjønn og en tid ved Ødegården i Hvarnes."

	Noen politisk påvirkning?		Noen politisk påvirkning?
Linje 120:		Linje 120:


	I avisen Tønsbergs Blad 26.03.1946 kan man lese følgende om brakke-auksjon i Andebu:		I avisen [[Tønsbergs Blad]] 26.03.1946 kan man lese følgende om brakke-auksjon i Andebu:

	I går var det et ganske livlig folkelliv på Kjærås i Andebu. Det var tillyst auksjon på de to resterende brakker på den tidligere A.T.-leir der oppe.		I går var det et ganske livlig folkelliv på Kjærås i Andebu. Det var tillyst auksjon på de to resterende brakker på den tidligere A.T.-leir der oppe.
Linje 138:		Linje 138:


	I avisen ~~Østlandsposten~~, Larvik, 04.07.1945 kan man lese om planer for videre bruk av leiren:		I avisen [[Østlands-Posten]], Larvik, 04.07.1945 kan man lese om planer for videre bruk av leiren:

	Tyske krigsfanger i arbeid.Vestfold fylkesarbeidsnemnd sender Statens Arbeidsdirektorat omfattende forslag.		Tyske krigsfanger i arbeid.Vestfold fylkesarbeidsnemnd sender Statens Arbeidsdirektorat omfattende forslag.
Linje 146:		Linje 146:
	Fra flere kanter av landet er det rettet henstilling til myndighetene om å sette de tyske krigsfangene i arbeide mens de oppholder seg her, og det pekes på at de med fordel må kunne anbringes i skog- og jordbruk, de næringsgrener hvor mangelen på arbeidshjelp er størst.		Fra flere kanter av landet er det rettet henstilling til myndighetene om å sette de tyske krigsfangene i arbeide mens de oppholder seg her, og det pekes på at de med fordel må kunne anbringes i skog- og jordbruk, de næringsgrener hvor mangelen på arbeidshjelp er størst.
	Det har under arbeidet med innstillingen vært konferert med den allierte militærkommisjon som ikke har noe å innvende mot forslaget så sant det ikke tar arbeidet fra nortske arbeidere, og nemnda har også vært i forbindelse med Distriktskommandø Østlandet, vegdirekirektøren og fylkesagronomen.		Det har under arbeidet med innstillingen vært konferert med den allierte militærkommisjon som ikke har noe å innvende mot forslaget så sant det ikke tar arbeidet fra nortske arbeidere, og nemnda har også vært i forbindelse med Distriktskommandø Østlandet, vegdirekirektøren og fylkesagronomen.
	For å høre hva forslaget går ut på, har ~~Østlandsposten~~ henvendt seg til overing. Thor Larsen som er fylkesarbeidsnemnds formann. Han foteller at forslaget er meget omfattende, men tar i første rekke sikte på skogsarbeid og utbedring av veinettet. Skogsbestyrer Thorstad har foreslått en forlegning av 150 mann til Dalsroa, den tidligere russerleiren. 50 mann kunne her brukes til skogsarbeid, 50 til senkning av Lakssjø og 50 til nybrottsarbeider.		For å høre hva forslaget går ut på, har Østlands-Posten henvendt seg til overing. Thor Larsen som er fylkesarbeidsnemnds formann. Han foteller at forslaget er meget omfattende, men tar i første rekke sikte på skogsarbeid og utbedring av veinettet. Skogsbestyrer Thorstad har foreslått en forlegning av 150 mann til Dalsroa, den tidligere russerleiren. 50 mann kunne her brukes til skogsarbeid, 50 til senkning av Lakssjø og 50 til nybrottsarbeider.
	Godseier Treschow og skogsjef Aasåren har pekt på vedhugst i Lardalskogene hvor tyskerne måtte anbringes i teltleir. Så er det forslag om å anbringe tyskerne i de tidligere AT-leirene Kjærås og Trollsvann i Andebu, hvor de kunne settes inn i skogarbeid. Fylkesagronom Nordbø foreslår senkning av en bekk i Tjølling.		Godseier Treschow og skogsjef Aasåren har pekt på vedhugst i Lardalskogene hvor tyskerne måtte anbringes i teltleir. Så er det forslag om å anbringe tyskerne i de tidligere AT-leirene Kjærås og Trollsvann i Andebu, hvor de kunne settes inn i skogarbeid. Fylkesagronom Nordbø foreslår senkning av en bekk i Tjølling.
	Ved siden av dette har Vestfold fylkes veivesen overfor veidirektøren pekt på ønskelighetem av at tyskerne anbringes i veiarbeid på den Sørlandske hovedvei og på veistrekningen Ausrød–Nalum og veien til Ula.		Ved siden av dette har Vestfold fylkes veivesen overfor veidirektøren pekt på ønskelighetem av at tyskerne anbringes i veiarbeid på den Sørlandske hovedvei og på veistrekningen Ausrød–Nalum og veien til Ula.