Arent Michaelsen von Kampen - Sideversjonshistorikk

Axel Scheel på 12. mar. 2025 kl. 15:27

2025-03-12T15:27:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 15:27
Linje 3:		Linje 3:
	Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området. Men det finnes også en Jacob Kempe som var far til Daniel Kempe (før 1596-før 1624), som ble borger av Hamburg den 15. okt. 1603, og som var diakon ved St. Nikolai i Hamburg. Han ble gift før 1606 med NN Göbel, hvis sønn, Barthold Kempe (d. omkr. 1661), 23. mars 1621 borger av Hamburg, i 1632 ble gift med Elisabeth Sche(e)le (før 1617-1670, 53 år gammel), som ble begravet den 8. mars 1670 i Hamburg og var en datter av Peter Sche(e)le og Elisabeth Wichmann. Deres datter, Elisabeth Kempe (1633-61), ble gift den 2. feb. 1651 med Wichmann Lastrop (o. 1618 Osnabrück-1687 Hamburg) - med etterkommere i bankfamilien Berenberg (se [[Augustin Paus]]) i Tyskland og norske familier som [[Wegner]] på [[Frogner hovedgård]] og [[Paus]].		Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området. Men det finnes også en Jacob Kempe som var far til Daniel Kempe (før 1596-før 1624), som ble borger av Hamburg den 15. okt. 1603, og som var diakon ved St. Nikolai i Hamburg. Han ble gift før 1606 med NN Göbel, hvis sønn, Barthold Kempe (d. omkr. 1661), 23. mars 1621 borger av Hamburg, i 1632 ble gift med Elisabeth Sche(e)le (før 1617-1670, 53 år gammel), som ble begravet den 8. mars 1670 i Hamburg og var en datter av Peter Sche(e)le og Elisabeth Wichmann. Deres datter, Elisabeth Kempe (1633-61), ble gift den 2. feb. 1651 med Wichmann Lastrop (o. 1618 Osnabrück-1687 Hamburg) - med etterkommere i bankfamilien Berenberg (se [[Augustin Paus]]) i Tyskland og norske familier som [[Wegner]] på [[Frogner hovedgård]] og [[Paus]].

	Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:		Han var gift fire ganger, og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:

	* [[Margrethe Arentsdatter van Kempen\|Margrethe Arentsdatter von Kampen]] (omkr. 1650–1699). Gift med [[Alf Tostensson Nøttestad]] på [[Stange kommune\|Stange]].		* [[Margrethe Arentsdatter van Kempen\|Margrethe Arentsdatter von Kampen]] (omkr. 1650–1699). Gift med [[Alf Tostensson Nøttestad]] på [[Stange kommune\|Stange]].

Axel Scheel på 12. mar. 2025 kl. 15:25

2025-03-12T15:25:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 15:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier på [[Fosser herregård (Rakkestad)\|Fosser herregård]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.		'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier på [[Fosser herregård (Rakkestad)\|Fosser herregård]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.

	Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området. Men det finnes også en Jacob Kempe som var far til Daniel Kempe (før 1596-før 1624), som ble borger av Hamburg den 15. okt. 1603, og som var diakon ved St. Nikolai i Hamburg. Han ble gift før 1606 med NN Göbel, hvis sønn, Barthold Kempe (d. omkr. 1661), 23. mars 1621 borger av Hamburg, ~~som~~ i 1632 ble gift med Elisabeth Sche(e)le (før 1617-1670, 53 år gammel), som ble begravet den 8. mars 1670 i Hamburg og var en datter av Peter Sche(e)le og Elisabeth Wichmann. Deres datter, Elisabeth Kempe (1633-61), ble gift den 2. feb. 1651 med Wichmann Lastrop (o. 1618 Osnabrück-1687 Hamburg) - med etterkommere i bankfamilien Berenberg (se [[Augustin Paus]]) i Tyskland og norske familier som [[Wegner]] på [[Frogner hovedgård]] og [[Paus]].		Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området. Men det finnes også en Jacob Kempe som var far til Daniel Kempe (før 1596-før 1624), som ble borger av Hamburg den 15. okt. 1603, og som var diakon ved St. Nikolai i Hamburg. Han ble gift før 1606 med NN Göbel, hvis sønn, Barthold Kempe (d. omkr. 1661), 23. mars 1621 borger av Hamburg, i 1632 ble gift med Elisabeth Sche(e)le (før 1617-1670, 53 år gammel), som ble begravet den 8. mars 1670 i Hamburg og var en datter av Peter Sche(e)le og Elisabeth Wichmann. Deres datter, Elisabeth Kempe (1633-61), ble gift den 2. feb. 1651 med Wichmann Lastrop (o. 1618 Osnabrück-1687 Hamburg) - med etterkommere i bankfamilien Berenberg (se [[Augustin Paus]]) i Tyskland og norske familier som [[Wegner]] på [[Frogner hovedgård]] og [[Paus]].

	Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:		Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:

Axel Scheel: La til lenkeforslag forrige gang, men lenke denne gang.

2025-03-12T15:17:54Z

La til lenkeforslag forrige gang, men lenke denne gang.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 15:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier på [[Fosser herregård (Rakkestad)\|Fosser herregård]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.		'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier på [[Fosser herregård (Rakkestad)\|Fosser herregård]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.

	Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området. Men det finnes også en Jacob Kempe som var far til Daniel Kempe (før 1596-før 1624), som ble borger av Hamburg den 15. okt. 1603, og som var diakon ved St. Nikolai i Hamburg. Han ble gift før 1606 med NN Göbel, hvis sønn, Barthold Kempe (d. omkr. 1661), 23. mars 1621 borger av Hamburg, som i 1632 ble gift med Elisabeth Sche(e)le (før 1617-1670, 53 år gammel), som ble begravet den 8. mars 1670 i Hamburg og var en datter av Peter Sche(e)le og Elisabeth Wichmann. Deres datter, Elisabeth Kempe (1633-61), ble gift den 2. feb. 1651 med Wichmann Lastrop (o. 1618 Osnabrück-1687 Hamburg) - med etterkommere i bankfamilien Berenberg i Tyskland og norske familier som [[Wegner]] på [[Frogner hovedgård]] og [[Paus]].		Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området. Men det finnes også en Jacob Kempe som var far til Daniel Kempe (før 1596-før 1624), som ble borger av Hamburg den 15. okt. 1603, og som var diakon ved St. Nikolai i Hamburg. Han ble gift før 1606 med NN Göbel, hvis sønn, Barthold Kempe (d. omkr. 1661), 23. mars 1621 borger av Hamburg, som i 1632 ble gift med Elisabeth Sche(e)le (før 1617-1670, 53 år gammel), som ble begravet den 8. mars 1670 i Hamburg og var en datter av Peter Sche(e)le og Elisabeth Wichmann. Deres datter, Elisabeth Kempe (1633-61), ble gift den 2. feb. 1651 med Wichmann Lastrop (o. 1618 Osnabrück-1687 Hamburg) - med etterkommere i bankfamilien Berenberg (se [[Augustin Paus]]) i Tyskland og norske familier som [[Wegner]] på [[Frogner hovedgård]] og [[Paus]].

	Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:		Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:

Axel Scheel: La til lenke.

2025-03-12T15:13:52Z

La til lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 15:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier på [[Fosser herregård (Rakkestad)\|Fosser herregård]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.		'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier på [[Fosser herregård (Rakkestad)\|Fosser herregård]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.

	Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området. Men det finnes også en Jacob Kempe som var far til Daniel Kempe (før 1596-før 1624), som ble borger av Hamburg den 15. okt. 1603, og som var diakon ved St. Nikolai i Hamburg. Han ble gift før 1606 med NN Göbel, hvis sønn, Barthold Kempe (d. omkr. 1661), 23. mars 1621 borger av Hamburg, som i 1632 ble gift med Elisabeth Sche(e)le (før 1617-1670, 53 år gammel), som ble begravet den 8. mars 1670 i Hamburg og var en datter av Peter Sche(e)le og Elisabeth Wichmann. Deres datter, Elisabeth Kempe (1633-61), ble gift den 2. feb. 1651 med Wichmann Lastrop (o. 1618 Osnabrück-1687 Hamburg) - med etterkommere i bankfamilien Berenberg i Tyskland og norske familier som [[~~Paus~~]] ~~og Wegner~~ på [[Frogner hovedgård]].		Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området. Men det finnes også en Jacob Kempe som var far til Daniel Kempe (før 1596-før 1624), som ble borger av Hamburg den 15. okt. 1603, og som var diakon ved St. Nikolai i Hamburg. Han ble gift før 1606 med NN Göbel, hvis sønn, Barthold Kempe (d. omkr. 1661), 23. mars 1621 borger av Hamburg, som i 1632 ble gift med Elisabeth Sche(e)le (før 1617-1670, 53 år gammel), som ble begravet den 8. mars 1670 i Hamburg og var en datter av Peter Sche(e)le og Elisabeth Wichmann. Deres datter, Elisabeth Kempe (1633-61), ble gift den 2. feb. 1651 med Wichmann Lastrop (o. 1618 Osnabrück-1687 Hamburg) - med etterkommere i bankfamilien Berenberg i Tyskland og norske familier som [[Wegner]] på [[Frogner hovedgård]] og [[Paus]].

	Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:		Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:

Axel Scheel: La til lenke.

2025-03-12T15:07:34Z

La til lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier på [[Fosser herregård (Rakkestad)\|Fosser herregård]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.		'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier på [[Fosser herregård (Rakkestad)\|Fosser herregård]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.

	Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området. Men det finnes også en Jacob Kempe som var far til Daniel Kempe (før 1596-før 1624), som ble borger av Hamburg den 15. okt. 1603, og som var diakon ved St. Nikolai i Hamburg. Han ble gift før 1606 med NN Göbel, hvis sønn, Barthold Kempe (d. omkr. 1661), 23. mars 1621 borger av Hamburg, som i 1632 ble gift med Elisabeth Sche(e)le (før 1617-1670, 53 år gammel), som ble begravet den 8. mars 1670 i Hamburg og var en datter av Peter Sche(e)le og Elisabeth Wichmann. Deres datter, Elisabeth Kempe (1633-61), ble gift den 2. feb. 1651 med Wichmann Lastrop (o. 1618 Osnabrück-1687 Hamburg) - med etterkommere i bankfamilien Berenberg i Tyskland og norske familier som Paus og Wegner på [[Frogner]].		Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området. Men det finnes også en Jacob Kempe som var far til Daniel Kempe (før 1596-før 1624), som ble borger av Hamburg den 15. okt. 1603, og som var diakon ved St. Nikolai i Hamburg. Han ble gift før 1606 med NN Göbel, hvis sønn, Barthold Kempe (d. omkr. 1661), 23. mars 1621 borger av Hamburg, som i 1632 ble gift med Elisabeth Sche(e)le (før 1617-1670, 53 år gammel), som ble begravet den 8. mars 1670 i Hamburg og var en datter av Peter Sche(e)le og Elisabeth Wichmann. Deres datter, Elisabeth Kempe (1633-61), ble gift den 2. feb. 1651 med Wichmann Lastrop (o. 1618 Osnabrück-1687 Hamburg) - med etterkommere i bankfamilien Berenberg i Tyskland og norske familier som [[Paus]] og Wegner på [[Frogner hovedgård]].

	Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:		Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:

Axel Scheel: Tok med en alternativ slekt Kempe som tyske genealoger gjerne nevner når Thomas von Kempens herkomst drøftes.

2025-03-12T15:03:45Z

Tok med en alternativ slekt Kempe som tyske genealoger gjerne nevner når Thomas von Kempens herkomst drøftes.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier på [[Fosser herregård (Rakkestad)\|Fosser herregård]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.		'''[[Arent Michaelsen von Kampen]]''' eller ''van Kempen'' (født omkr. [[1614]], død [[1693]] på [[Bragernes]]) var godseier på [[Fosser herregård (Rakkestad)\|Fosser herregård]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] og eide også deler av [[Storhamar]]. Det er mye usikkerhet knytta til kildene som kan belyse hans liv, men ved hjelp av de opplysninger vi har er det mulig å få en viss oversikt.

	Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området.		Det er uklart hvor han kom fra. Faren het Michel von Kempen, mens moras navn er ukjent. Navnet kan gi en indikasjon på hvor han kom fra, men det finnes flere muligheter. De første vi kjenner til med dette navnet hadde det fra byen Kempen i [[Tyskland]]; særlig kjent er munken og teologen Thomas von Kempen, også kjent som Thomas à Kempis. En slekt som hadde dette navnet etablerte seg også i middelalderen i det som i dag er [[Nederland]]. [[Predikat]]et er til tider skrevet ''van'', hvilket peker mot Nederland eller Nedersachsen (Nordtyskland), og det gjør også farsnavnet Michel selv om det i [[patronym]]et ofte får formen Michael. Den vestnedertyske ordformen Kampen (altså uten ''pf'') peker også i retning av Nederland eller Nedersachsen, jf. den andre tyske lydforskyvningen.<ref>Jf. Stedje 2007: 75-76.</ref> Uten sikrere opplysninger må vi foreløpig si at han trolig var av nederlandsk avstamning, og at han kan ha blitt født i det området. Men det finnes også en Jacob Kempe som var far til Daniel Kempe (før 1596-før 1624), som ble borger av Hamburg den 15. okt. 1603, og som var diakon ved St. Nikolai i Hamburg. Han ble gift før 1606 med NN Göbel, hvis sønn, Barthold Kempe (d. omkr. 1661), 23. mars 1621 borger av Hamburg, som i 1632 ble gift med Elisabeth Sche(e)le (før 1617-1670, 53 år gammel), som ble begravet den 8. mars 1670 i Hamburg og var en datter av Peter Sche(e)le og Elisabeth Wichmann. Deres datter, Elisabeth Kempe (1633-61), ble gift den 2. feb. 1651 med Wichmann Lastrop (o. 1618 Osnabrück-1687 Hamburg) - med etterkommere i bankfamilien Berenberg i Tyskland og norske familier som Paus og Wegner på [[Frogner]].

	Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:		Han var gift fire ganger. og fikk minst ni barn fordelt på tre av disse ekteskapene. Den første kona var [[Ellen Hansdatter Handingmann]] (d. 1660), som var datter av [[Hans Mogensen til Fosser]] og [[Barbara Clausdatter Berg]]. Med henne fikk han seks barn som vi kjenner til. Rekkefølgen er usikker, særlig for de tre siste i denne lista:

Axel Scheel: Tok med Ellen Buddes mor og forbindelsen til Øsel (Ösel).

2025-03-12T14:41:39Z

Tok med Ellen Buddes mor og forbindelsen til Øsel (Ösel).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 14:41
Linje 28:		Linje 28:
	Elsebe Christensdatter ble gravlagt på Bragernes den 27. mars 1683.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061215630188\|SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1680-1705, s. 148-149}}.</ref>		Elsebe Christensdatter ble gravlagt på Bragernes den 27. mars 1683.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061215630188\|SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1680-1705, s. 148-149}}.</ref>

	Arent ble så gift for fjerde gang med [[Ellen Joachimsdatter Budde]] (f. omkr. 1660). Hun var søster av [[Dorothea Budde]], gift med [[Enevold Skaktavl]], og av [[Sofie Budde (d. 1678)\|Sofie Budde]]. Arent og Ellen fikk to barn:		Arent ble så gift for fjerde gang med [[Ellen Joachimsdatter Budde]] (f. omkr. 1660), hvis mor var Agneta von Hargens (ca. 1630 Ösel- etter 1676, 47 år gammel). Hun var søster av [[Dorothea Budde]], gift med [[Enevold Skaktavl]], og av [[Sofie Budde (d. 1678)\|Sofie Budde]]. Arent og Ellen fikk to barn:

	* [[Elsebe Arentsdatter von Kampen]] (f. omkr. 1689, d. 1717). Gift med [[Johan von Hagen (d. 1720)\|Johan von Hagen]].		* [[Elsebe Arentsdatter von Kampen]] (f. omkr. 1689, d. 1717). Gift med [[Johan von Hagen (d. 1720)\|Johan von Hagen]].

Axel Scheel på 12. mar. 2025 kl. 13:42

2025-03-12T13:42:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 13:42
Linje 10:		Linje 10:
	* [[Hans Arentsen von Kampen (d. 1721)\|Hans Arentsen von Kampen]] (d. 1721). Gift med [[Anna Maria Gjertsdatter (d. 1742)\|Anna Maria Gjertsdatter]].		* [[Hans Arentsen von Kampen (d. 1721)\|Hans Arentsen von Kampen]] (d. 1721). Gift med [[Anna Maria Gjertsdatter (d. 1742)\|Anna Maria Gjertsdatter]].
	* [[Hendrich Arentsen von Kampen]] (d. før 1741).		* [[Hendrich Arentsen von Kampen]] (d. før 1741).
	* [[Karen Arentsdatter von Kampen (d. 1726)\|Karen Arentsdatter von Kampen]] (d. 1726). Gift 1) med [[Hans Jørgen ~~Zimnmermand~~]] og 2) med [[Johannes Petersen Lohrman]].		* [[Karen Arentsdatter von Kampen (d. 1726)\|Karen Arentsdatter von Kampen]] (d. 1726). Gift 1) med [[Hans Jørgen Zimmermand]] og 2) med [[Johannes Petersen Lohrman]].

	Som det gikk fram over satt Ellen Handingmanns far på Fosser i Rakkestad. Han var sønn av væpner [[Mogens Trulsen (Handingmann)\|Mogens Trulsen]], fra adelsslekta [[Handingmann]]. Det må ha vært gjennom henne at Arent von Kampen fikk eierskap til denne hovedgården.<ref>Jf. Østerud 1980: 345.</ref>		Som det gikk fram over satt Ellen Handingmanns far på Fosser i Rakkestad. Han var sønn av væpner [[Mogens Trulsen (Handingmann)\|Mogens Trulsen]], fra adelsslekta [[Handingmann]]. Det må ha vært gjennom henne at Arent von Kampen fikk eierskap til denne hovedgården.<ref>Jf. Østerud 1980: 345.</ref>

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Stedje 2007

2024-10-21T12:09:53Z

Robot: Erstatter mal: Stedje 2007

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 12:09
Linje 46:		Linje 46:
	* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.		* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.
	* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.		* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.
	* {{Stedje 2007}}		* Stedje, Astrid: ''Deutsche Sprache gestern und heute'' Paderborn: Wilhelm Fink GmbH & Co. Verlags-KG. 2007.
	* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.		* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.
	* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.		* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T08:15:09Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:15
Linje 45:		Linje 45:
	* {{hbr1-1\|pc00000000751625\|Arent Michaelsen von Kampen}}.		* {{hbr1-1\|pc00000000751625\|Arent Michaelsen von Kampen}}.
	* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.		* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.
	* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.		* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.
	* {{Stedje 2007}}		* {{Stedje 2007}}
	* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.		* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.
	* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.		* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.
	* Østerud, Erling: ''Nes på Romerike. 6 : Bygdehistorie''. [Årnes]. 1980. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708009}}.		* Østerud, Erling: ''Nes på Romerike. 6 : Bygdehistorie''. [Årnes]. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708009}}.

	{{DEFAULTSORT:Kampen, Arent Michaelsen von}}		{{DEFAULTSORT:Kampen, Arent Michaelsen von}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 14:41
Linje 28:		Linje 28:
	Elsebe Christensdatter ble gravlagt på Bragernes den 27. mars 1683.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061215630188\|SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1680-1705, s. 148-149}}.</ref>		Elsebe Christensdatter ble gravlagt på Bragernes den 27. mars 1683.<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061215630188\|SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1680-1705, s. 148-149}}.</ref>

	Arent ble så gift for fjerde gang med [[Ellen Joachimsdatter Budde]] (f. omkr. 1660). Hun var søster av [[Dorothea Budde]], gift med [[Enevold Skaktavl]], og av [[Sofie Budde (d. 1678)\|Sofie Budde]]. Arent og Ellen fikk to barn:		Arent ble så gift for fjerde gang med [[Ellen Joachimsdatter Budde]] (f. omkr. 1660), hvis mor var Agneta von Hargens (ca. 1630 Ösel- etter 1676, 47 år gammel). Hun var søster av [[Dorothea Budde]], gift med [[Enevold Skaktavl]], og av [[Sofie Budde (d. 1678)\|Sofie Budde]]. Arent og Ellen fikk to barn:

	* [[Elsebe Arentsdatter von Kampen]] (f. omkr. 1689, d. 1717). Gift med [[Johan von Hagen (d. 1720)\|Johan von Hagen]].		* [[Elsebe Arentsdatter von Kampen]] (f. omkr. 1689, d. 1717). Gift med [[Johan von Hagen (d. 1720)\|Johan von Hagen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 12:09
Linje 46:		Linje 46:
	* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.		* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.
	* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.		* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.
	* {{Stedje 2007}}		* Stedje, Astrid: ''Deutsche Sprache gestern und heute'' Paderborn: Wilhelm Fink GmbH & Co. Verlags-KG. 2007.
	* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.		* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.
	* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.		* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:15
Linje 45:		Linje 45:
	* {{hbr1-1\|pc00000000751625\|Arent Michaelsen von Kampen}}.		* {{hbr1-1\|pc00000000751625\|Arent Michaelsen von Kampen}}.
	* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.		* [[Erik Andreas Thomle (1849–1936)\|Thomle, E.A.]]:. «Gravskrifter fra Stavanger Domkirke», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'' 1884. [http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=thomle Digital versjon] på Digitalarkivet.
	* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.		* Munthe, C.M.: ''Vore fælles ahner''. Oslo. 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072108155}}.
	* {{Stedje 2007}}		* {{Stedje 2007}}
	* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.		* Veflingstad, M.: ''Nøttestad-slekten fra Stange: den vidt forgrenede gamle slekt som stammer fra Oluf Torstensen Nøttestad 1550-1625''. Hamar, 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032024038}}.
	* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.		* Veflingstad, M.: ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.
	* Østerud, Erling: ''Nes på Romerike. 6 : Bygdehistorie''. [Årnes]. 1980. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708009}}.		* Østerud, Erling: ''Nes på Romerike. 6 : Bygdehistorie''. [Årnes]. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708009}}.

	{{DEFAULTSORT:Kampen, Arent Michaelsen von}}		{{DEFAULTSORT:Kampen, Arent Michaelsen von}}