Argentina - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Diplomatiske forbindelser */

2026-01-09T17:47:42Z

Diplomatiske forbindelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2026 kl. 17:47
Linje 13:		Linje 13:
	Norge har hatt diplomater i Argentina helt siden 1906, som følge av at nordmenn har vært sterkt til stede i argentinsk skipsfart. Den norske ambassaden dekker i dag også Bolivia, Uruguay og Paraguay. Argentinas ambassade i Norge ligger i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 39.		Norge har hatt diplomater i Argentina helt siden 1906, som følge av at nordmenn har vært sterkt til stede i argentinsk skipsfart. Den norske ambassaden dekker i dag også Bolivia, Uruguay og Paraguay. Argentinas ambassade i Norge ligger i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 39.

	Det norsk-argentinske handelskammer ble opprettet i 2008, og dette legger til rette handelsforbindelser og investeringer mellom de to landene. Norske selskaper som er representert o Argentina er særlig innen maritim sektor, aluminiumsindustri, fiske, gjødselproduksjon og treindustri.		Det norsk-argentinske handelskammer ble opprettet i 2008, og dette legger til rette handelsforbindelser og investeringer mellom de to landene. Norske selskaper som er representert i Argentina er særlig innen maritim sektor, aluminiumsindustri, fiske, gjødselproduksjon og treindustri.

	=== Besøk av norske sjøfolk ===		=== Besøk av norske sjøfolk ===

PaulVIF: /* Besøk av norske sjøfolk */

2025-03-25T16:01:25Z

Besøk av norske sjøfolk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 16:01
Linje 16:		Linje 16:

	=== Besøk av norske sjøfolk ===		=== Besøk av norske sjøfolk ===
			{{Utdypende artikkel\|Sjømannskirken i Buenos Aires}}
	Buenos Aires er Arentinas viktigste havneby, som også mange norske sjøfolk har trafikkert på. Den ble imidlertid kalt den verste byen i verden i dsse miljøene på slutten av 1800-tallet, da særlige havneområdet Boca var farlig, og kunne lure den mest gravede sjømann som kunne bli utsatt for plyndring og bli sjanghaiet til fremmede skuter.		Buenos Aires er Arentinas viktigste havneby, som også mange norske sjøfolk har trafikkert på. Den ble imidlertid kalt den verste byen i verden i dsse miljøene på slutten av 1800-tallet, da særlige havneområdet Boca var farlig, og kunne lure den mest gravede sjømann som kunne bli utsatt for plyndring og bli sjanghaiet til fremmede skuter.

PaulVIF: /* Utvandring til Argentina */

2025-03-23T16:29:05Z

Utvandring til Argentina

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2025 kl. 16:29
Linje 30:		Linje 30:
	En av de aller viktigste nordmennene for Argentinas historie var forretningsmannen og godseieren [[Peder Christophersen (1845–1930)\|Peder Christophersen]] (1845–1930) fra [[Tønsberg]], i Argentina kjent som «Don Pedro Christophersen». Han hadde mye å si blant annet for utviklinga av sjøfart og landbruk i Argentina. Han medfinansierte også den nye [[Sjømannskirken i Buenos Aires]] som åpnet i 1920, lagt ned i 1978.		En av de aller viktigste nordmennene for Argentinas historie var forretningsmannen og godseieren [[Peder Christophersen (1845–1930)\|Peder Christophersen]] (1845–1930) fra [[Tønsberg]], i Argentina kjent som «Don Pedro Christophersen». Han hadde mye å si blant annet for utviklinga av sjøfart og landbruk i Argentina. Han medfinansierte også den nye [[Sjømannskirken i Buenos Aires]] som åpnet i 1920, lagt ned i 1978.

	~~I desember 1907~~ ankom [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]] (1881–1956) Buenos Aires med fartøyet «Montebello». Han var opprinnelig fra [[Rovde kommune\|Rovde]] på [[Sunnmøre]], og arbeidet med eksport/import, etter hvert også med [[klippfisk]]. Han opparbeidet seg et stort nettverk i landet, noe som skulle bli viktig for de nordrmenn som flyktet til Argentina etter [[andre verdenskrig]] for å unngå [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]]/straffesoning.		Tidlig i 1908 ankom [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]] (1881–1956) Buenos Aires med fartøyet «Montebello». Han var opprinnelig fra [[Rovde kommune\|Rovde]] på [[Sunnmøre]], og arbeidet med eksport/import, etter hvert også med [[klippfisk]]. Han opparbeidet seg et stort nettverk i landet, noe som skulle bli viktig for de nordrmenn som flyktet til Argentina etter [[andre verdenskrig]] for å unngå [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]]/straffesoning.

	[[Trygve Foosnes]] fra [[Beitstad]] var ferdig bygningsingeniør fra [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1910. Han dro da til Argentina, hvor han var kanalingeniør og senere ansatt ved Standard Oils ''Servicio de Mensajeros de la Capital''. Etter å ha gått av med pensjon i 1952 ble han boende i landet, i Belgrano til han døde i 1965.		[[Trygve Foosnes]] fra [[Beitstad]] var ferdig bygningsingeniør fra [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1910. Han dro da til Argentina, hvor han var kanalingeniør og senere ansatt ved Standard Oils ''Servicio de Mensajeros de la Capital''. Etter å ha gått av med pensjon i 1952 ble han boende i landet, i Belgrano til han døde i 1965.

PaulVIF: /* Utvandring til Argentina */

2025-03-23T14:30:26Z

Utvandring til Argentina

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2025 kl. 14:30
Linje 29:		Linje 29:

	En av de aller viktigste nordmennene for Argentinas historie var forretningsmannen og godseieren [[Peder Christophersen (1845–1930)\|Peder Christophersen]] (1845–1930) fra [[Tønsberg]], i Argentina kjent som «Don Pedro Christophersen». Han hadde mye å si blant annet for utviklinga av sjøfart og landbruk i Argentina. Han medfinansierte også den nye [[Sjømannskirken i Buenos Aires]] som åpnet i 1920, lagt ned i 1978.		En av de aller viktigste nordmennene for Argentinas historie var forretningsmannen og godseieren [[Peder Christophersen (1845–1930)\|Peder Christophersen]] (1845–1930) fra [[Tønsberg]], i Argentina kjent som «Don Pedro Christophersen». Han hadde mye å si blant annet for utviklinga av sjøfart og landbruk i Argentina. Han medfinansierte også den nye [[Sjømannskirken i Buenos Aires]] som åpnet i 1920, lagt ned i 1978.

			I desember 1907 ankom [[Elling Ljosaa (1881–1956)\|Elling Ljosaa]] (1881–1956) Buenos Aires med fartøyet «Montebello». Han var opprinnelig fra [[Rovde kommune\|Rovde]] på [[Sunnmøre]], og arbeidet med eksport/import, etter hvert også med [[klippfisk]]. Han opparbeidet seg et stort nettverk i landet, noe som skulle bli viktig for de nordrmenn som flyktet til Argentina etter [[andre verdenskrig]] for å unngå [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]]/straffesoning.

	[[Trygve Foosnes]] fra [[Beitstad]] var ferdig bygningsingeniør fra [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1910. Han dro da til Argentina, hvor han var kanalingeniør og senere ansatt ved Standard Oils ''Servicio de Mensajeros de la Capital''. Etter å ha gått av med pensjon i 1952 ble han boende i landet, i Belgrano til han døde i 1965.		[[Trygve Foosnes]] fra [[Beitstad]] var ferdig bygningsingeniør fra [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1910. Han dro da til Argentina, hvor han var kanalingeniør og senere ansatt ved Standard Oils ''Servicio de Mensajeros de la Capital''. Etter å ha gått av med pensjon i 1952 ble han boende i landet, i Belgrano til han døde i 1965.

PaulVIF: /* Etter andre verdenskrig */

2025-03-23T13:55:09Z

Etter andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2025 kl. 13:55
Linje 35:		Linje 35:

	=== Etter andre verdenskrig ===		=== Etter andre verdenskrig ===
	Etter [[andre verdenskrig]] var det en del nordmenn som flyttet/flyktet til Argentina hvor de fikk status av Perón-myndighetene som politiske flyktninger og ble derfor ikke utlevert. 33 personer av dem for å komme unna [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] eller soning. Men det var også folk som hadde sont straffen, men som ikke klarte å etablere seg i Norge etterpå. Det skal ha vært 180 landssvikere som reiste til Argentina, i tillegg kom deres familiemedlemmer. Totalt skal det være snakk om rundt 360 personer.		Etter [[andre verdenskrig]] var det en del nordmenn som flyttet/flyktet til Argentina hvor de fikk status av Perón-myndighetene som politiske flyktninger og ble derfor ikke utlevert. 33 personer av dem for å komme unna [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] eller soning. Men det var også folk som hadde sont straffen, men som ikke klarte å etablere seg i Norge etterpå. Det skal ha vært 180 landssvikere som reiste til Argentina, i tillegg kom deres familiemedlemmer. Totalt skal det være snakk om rundt 360 personer.

	Den norske presten p. [[Arne Marco Kirsebom]] tjenestegjorde som kapellan i menigheten La Sagrada Familia i Morón i Gran Buenos Aires fra 18. september 1998, fra 22. mars 1999 var han valgt og utnevnt til superior og økonom for menigheten. Han var i Argentina ut året 2001.		Den norske presten p. [[Arne Marco Kirsebom]] tjenestegjorde som kapellan i menigheten La Sagrada Familia i Morón i Gran Buenos Aires fra 18. september 1998, fra 22. mars 1999 var han valgt og utnevnt til superior og økonom for menigheten. Han var i Argentina ut året 2001.

PaulVIF: /* Utvandring til Argentina */

2025-03-23T10:45:47Z

Utvandring til Argentina

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2025 kl. 10:45
Linje 26:		Linje 26:
	Blant de millionene av europeere som utvandret til Argentina var det også en håndfull nordmenn. De var ikke mange, men har gått for å ha stor påvirkning på utviklinga i landet sett i forhold til antallet. Eksempler på nordmenn som oppholdt seg kortere eller lengre tid i Argentina er forretningsmannen [[Ole Johannes Storm (1858–1934)\|Ole Johannes Storm]] (1858-1934), bankmannen [[Finn Knagenhjelm Poppe]] (f. 1895), skogvokteren [[Yngvar Martens (1868–1942)\|Yngvar Martens]] (1868–1942) og forretningsmannen [[Tor Staver (1904–1935)\|Tor Staver]] (1904–1935).		Blant de millionene av europeere som utvandret til Argentina var det også en håndfull nordmenn. De var ikke mange, men har gått for å ha stor påvirkning på utviklinga i landet sett i forhold til antallet. Eksempler på nordmenn som oppholdt seg kortere eller lengre tid i Argentina er forretningsmannen [[Ole Johannes Storm (1858–1934)\|Ole Johannes Storm]] (1858-1934), bankmannen [[Finn Knagenhjelm Poppe]] (f. 1895), skogvokteren [[Yngvar Martens (1868–1942)\|Yngvar Martens]] (1868–1942) og forretningsmannen [[Tor Staver (1904–1935)\|Tor Staver]] (1904–1935).

	Det var også en del norske sjøfolk som rømte fra hyrekontraktene sine så snart de hadde ankommet Argentina. Det er derfor anslått at det i 1880-årene var en stadig skiftende gruppe på rundt 4–500 norske sjømenn i Buenos Aires. I 1880-åra ~~bodde~~ det ~~i tillegg~~ en liten koloni nordmenn i Buenos Aires, hovedsakelig engasjert i skipsfartsrelatert arbeid.		Det var også en del norske sjøfolk som rømte fra hyrekontraktene sine så snart de hadde ankommet Argentina. Det er derfor anslått at det i 1880-årene var en stadig skiftende gruppe på rundt 4–500 norske sjømenn i Buenos Aires. Fra 1880-åra har det bodd en liten koloni nordmenn i Buenos Aires, hovedsakelig engasjert i skipsfartsrelatert arbeid, senere også handelvirksomhet.

	En av de aller viktigste nordmennene for Argentinas historie var forretningsmannen og godseieren [[Peder Christophersen (1845–1930)\|Peder Christophersen]] (1845–1930) fra [[Tønsberg]], i Argentina kjent som «Don Pedro Christophersen». Han hadde mye å si blant annet for utviklinga av sjøfart og landbruk i Argentina. Han medfinansierte også den nye [[Sjømannskirken i Buenos Aires]] som åpnet i 1920, lagt ned i 1978.		En av de aller viktigste nordmennene for Argentinas historie var forretningsmannen og godseieren [[Peder Christophersen (1845–1930)\|Peder Christophersen]] (1845–1930) fra [[Tønsberg]], i Argentina kjent som «Don Pedro Christophersen». Han hadde mye å si blant annet for utviklinga av sjøfart og landbruk i Argentina. Han medfinansierte også den nye [[Sjømannskirken i Buenos Aires]] som åpnet i 1920, lagt ned i 1978.

PaulVIF: /* Utvandring til Argentina */

2025-03-23T10:44:12Z

Utvandring til Argentina

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2025 kl. 10:44
Linje 26:		Linje 26:
	Blant de millionene av europeere som utvandret til Argentina var det også en håndfull nordmenn. De var ikke mange, men har gått for å ha stor påvirkning på utviklinga i landet sett i forhold til antallet. Eksempler på nordmenn som oppholdt seg kortere eller lengre tid i Argentina er forretningsmannen [[Ole Johannes Storm (1858–1934)\|Ole Johannes Storm]] (1858-1934), bankmannen [[Finn Knagenhjelm Poppe]] (f. 1895), skogvokteren [[Yngvar Martens (1868–1942)\|Yngvar Martens]] (1868–1942) og forretningsmannen [[Tor Staver (1904–1935)\|Tor Staver]] (1904–1935).		Blant de millionene av europeere som utvandret til Argentina var det også en håndfull nordmenn. De var ikke mange, men har gått for å ha stor påvirkning på utviklinga i landet sett i forhold til antallet. Eksempler på nordmenn som oppholdt seg kortere eller lengre tid i Argentina er forretningsmannen [[Ole Johannes Storm (1858–1934)\|Ole Johannes Storm]] (1858-1934), bankmannen [[Finn Knagenhjelm Poppe]] (f. 1895), skogvokteren [[Yngvar Martens (1868–1942)\|Yngvar Martens]] (1868–1942) og forretningsmannen [[Tor Staver (1904–1935)\|Tor Staver]] (1904–1935).

	Det var også en del norske sjøfolk som rømte fra hyrekontraktene sine så snart de hadde ankommet Argentina. Det er derfor anslått at det i 1880-årene var en stadig skiftende gruppe på rundt 4–500 norske sjømenn i Buenos Aires. I 1880-åra bodde det i tillegg en liten koloni nordmenn i ~~Bueanos~~ Aires, hovedsakelig engasjert i skipsfartsrelatert arbeid.		Det var også en del norske sjøfolk som rømte fra hyrekontraktene sine så snart de hadde ankommet Argentina. Det er derfor anslått at det i 1880-årene var en stadig skiftende gruppe på rundt 4–500 norske sjømenn i Buenos Aires. I 1880-åra bodde det i tillegg en liten koloni nordmenn i Buenos Aires, hovedsakelig engasjert i skipsfartsrelatert arbeid.

	En av de aller viktigste nordmennene for Argentinas historie var forretningsmannen og godseieren [[Peder Christophersen (1845–1930)\|Peder Christophersen]] (1845–1930) fra [[Tønsberg]], i Argentina kjent som «Don Pedro Christophersen». Han hadde mye å si blant annet for utviklinga av sjøfart og landbruk i Argentina. Han medfinansierte også den nye [[Sjømannskirken i Buenos Aires]] som åpnet i 1920, lagt ned i 1978.		En av de aller viktigste nordmennene for Argentinas historie var forretningsmannen og godseieren [[Peder Christophersen (1845–1930)\|Peder Christophersen]] (1845–1930) fra [[Tønsberg]], i Argentina kjent som «Don Pedro Christophersen». Han hadde mye å si blant annet for utviklinga av sjøfart og landbruk i Argentina. Han medfinansierte også den nye [[Sjømannskirken i Buenos Aires]] som åpnet i 1920, lagt ned i 1978.

PaulVIF: /* Utvandring til Argentina */ tekst flyttet til egen artikkel

2025-03-20T16:18:14Z

Utvandring til Argentina: tekst flyttet til egen artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2025 kl. 16:18
Linje 29:		Linje 29:

	En av de aller viktigste nordmennene for Argentinas historie var forretningsmannen og godseieren [[Peder Christophersen (1845–1930)\|Peder Christophersen]] (1845–1930) fra [[Tønsberg]], i Argentina kjent som «Don Pedro Christophersen». Han hadde mye å si blant annet for utviklinga av sjøfart og landbruk i Argentina. Han medfinansierte også den nye [[Sjømannskirken i Buenos Aires]] som åpnet i 1920, lagt ned i 1978.		En av de aller viktigste nordmennene for Argentinas historie var forretningsmannen og godseieren [[Peder Christophersen (1845–1930)\|Peder Christophersen]] (1845–1930) fra [[Tønsberg]], i Argentina kjent som «Don Pedro Christophersen». Han hadde mye å si blant annet for utviklinga av sjøfart og landbruk i Argentina. Han medfinansierte også den nye [[Sjømannskirken i Buenos Aires]] som åpnet i 1920, lagt ned i 1978.

	Den norske landstasjonen i [[Grytviken]] for hvalfangst i Sørishavet ble etablert av det argentinske selskapet ''Compañía Argentina de Pesca'', etablert av den norske havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860–1924)\|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) sammen med den norske konsulen Don Pedro Christophersen, en svensk bankmann og en amerikansk forretningsmann 29. februar 1904 i Buenos Aires.

	Selskapet startet 16. november samme år byggingen av en landstasjonen og fikk lisens for hvalfangst i området med virkning fra 1. januar 1906 fra guvernøren på Falklandsøyene. ''Compañía Argentina de Pesca'' hadde stasjonen helt fram til 1960 da den ble solgt til Albion Star (South Georgia) Ltd. fra Falklandsøyene.

	[[Trygve Foosnes]] fra [[Beitstad]] var ferdig bygningsingeniør fra [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1910. Han dro da til Argentina, hvor han var kanalingeniør og senere ansatt ved Standard Oils ''Servicio de Mensajeros de la Capital''. Etter å ha gått av med pensjon i 1952 ble han boende i landet, i Belgrano til han døde i 1965.		[[Trygve Foosnes]] fra [[Beitstad]] var ferdig bygningsingeniør fra [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1910. Han dro da til Argentina, hvor han var kanalingeniør og senere ansatt ved Standard Oils ''Servicio de Mensajeros de la Capital''. Etter å ha gått av med pensjon i 1952 ble han boende i landet, i Belgrano til han døde i 1965.

	Gjennom 1920-årene økte også den norske utvandringen til Argentina betydelig, særlig til Buenos Aires som hadde en visst norsk miljø. Denne nye ~~utvandrlingen~~ til Argentina skyldtes betraktelig arbeidsløsheten i Norge og strengere restriksjoner på innvandring til USA. I 1930 bodde det trolig rundt 1000 nordmenn i byen, og hovedgruppen av de nye innvandrerne var ressurssterke forretningsfolk og ingeniører,		Gjennom 1920-årene økte også den norske utvandringen til Argentina betydelig, særlig til Buenos Aires som hadde en visst norsk miljø. Denne nye utvandringen til Argentina skyldtes betraktelig arbeidsløsheten i Norge og strengere restriksjoner på innvandring til USA. I 1930 bodde det trolig rundt 1000 nordmenn i byen, og hovedgruppen av de nye innvandrerne var ressurssterke forretningsfolk og ingeniører.

	=== Etter andre verdenskrig ===		=== Etter andre verdenskrig ===

PaulVIF: /* Utvandring til Argentina */

2025-03-20T16:14:55Z

Utvandring til Argentina

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2025 kl. 16:14
Linje 36:		Linje 36:
	[[Trygve Foosnes]] fra [[Beitstad]] var ferdig bygningsingeniør fra [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1910. Han dro da til Argentina, hvor han var kanalingeniør og senere ansatt ved Standard Oils ''Servicio de Mensajeros de la Capital''. Etter å ha gått av med pensjon i 1952 ble han boende i landet, i Belgrano til han døde i 1965.		[[Trygve Foosnes]] fra [[Beitstad]] var ferdig bygningsingeniør fra [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] i 1910. Han dro da til Argentina, hvor han var kanalingeniør og senere ansatt ved Standard Oils ''Servicio de Mensajeros de la Capital''. Etter å ha gått av med pensjon i 1952 ble han boende i landet, i Belgrano til han døde i 1965.

	Gjennom 1920-årene økte også den norske utvandringen til Argentina betydelig, særlig til Buenos Aires som hadde en visst norsk miljø. Denne nye utvandrlingen til Argentina skyldtes betraktelig arbeidsløsheten i Norge og strengere restriksjoner på innvandring til USA. I 1930 bodde det trolig rundt 1000 nordmenn i byen, og hovedgruppen av de nye innvandrerne var ressurssterke forretningsfolk og ingeniører,		Gjennom 1920-årene økte også den norske utvandringen til Argentina betydelig, særlig til Buenos Aires som hadde en visst norsk miljø. Denne nye utvandrlingen til Argentina skyldtes betraktelig arbeidsløsheten i Norge og strengere restriksjoner på innvandring til USA. I 1930 bodde det trolig rundt 1000 nordmenn i byen, og hovedgruppen av de nye innvandrerne var ressurssterke forretningsfolk og ingeniører,

	=== Etter andre verdenskrig ===		=== Etter andre verdenskrig ===

PaulVIF: /* Utvandring til Argentina */

2025-03-19T08:33:17Z

Utvandring til Argentina

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 08:33
Linje 23:		Linje 23:

	=== Utvandring til Argentina ===		=== Utvandring til Argentina ===
			{{Utdypende artikkel\|Utvandring til Argentina}}
	Blant de millionene av europeere som utvandret til Argentina var det også en håndfull nordmenn. De var ikke mange, men har gått for å ha stor påvirkning på utviklinga i landet sett i forhold til antallet. Eksempler på nordmenn som oppholdt seg kortere eller lengre tid i Argentina er forretningsmannen [[Ole Johannes Storm (1858–1934)\|Ole Johannes Storm]] (1858-1934), bankmannen [[Finn Knagenhjelm Poppe]] (f. 1895), skogvokteren [[Yngvar Martens (1868–1942)\|Yngvar Martens]] (1868–1942) og forretningsmannen [[Tor Staver (1904–1935)\|Tor Staver]] (1904–1935).		Blant de millionene av europeere som utvandret til Argentina var det også en håndfull nordmenn. De var ikke mange, men har gått for å ha stor påvirkning på utviklinga i landet sett i forhold til antallet. Eksempler på nordmenn som oppholdt seg kortere eller lengre tid i Argentina er forretningsmannen [[Ole Johannes Storm (1858–1934)\|Ole Johannes Storm]] (1858-1934), bankmannen [[Finn Knagenhjelm Poppe]] (f. 1895), skogvokteren [[Yngvar Martens (1868–1942)\|Yngvar Martens]] (1868–1942) og forretningsmannen [[Tor Staver (1904–1935)\|Tor Staver]] (1904–1935).