Arkeologiske funn i Lørenskog - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:36:18Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:36
Linje 35:		Linje 35:

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

			{{F2}}{{ikke koord}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Arkeologi]]		[[Kategori:Arkeologi]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	~~{{F2}}{{ikke koord}}~~

Cnyborg på 6. des. 2018 kl. 10:12

2018-12-06T10:12:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2018 kl. 10:12
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Arkeologi]]		[[Kategori:Arkeologi]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}{{ikke koord}}

Kallrustad: /* Robsrud-utgravningene */

2015-05-27T09:34:34Z

Robsrud-utgravningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2015 kl. 09:34
Linje 24:		Linje 24:
	==Robsrud-utgravningene==		==Robsrud-utgravningene==

	Da [[Posten]] i 2005 kjøpte tomt på [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] for å bygge sin nye Østlandsterminal, ble det foretatt arkeologiske utgravninger. [[Akershus ~~fylkeskommune~~]] registrerte området i 2005, og [[Kulturhistorisk]] museum foretok arkeologiske utgravninger i [[2007]]. Det ble funnet bosetningsspor fra steinalder, vikingtid, middelalder og nyere tid.		Da [[Posten]] i 2005 kjøpte tomt på [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] for å bygge sin nye Østlandsterminal, ble det foretatt arkeologiske utgravninger. [[Akershus fylke]]skommune registrerte området i 2005, og [[Kulturhistorisk]] museum foretok arkeologiske utgravninger i [[2007]]. Det ble funnet bosetningsspor fra steinalder, vikingtid, middelalder og nyere tid.

	===Steinalder===		===Steinalder===

Kallrustad: /* Robsrud-utgravningene */

2015-05-27T09:34:14Z

Robsrud-utgravningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2015 kl. 09:34
Linje 23:		Linje 23:

	==Robsrud-utgravningene==		==Robsrud-utgravningene==
	~~{{Utdypende artikkel\|Robsrud-utgravningene}}~~
	Da [[Posten]] i 2005 kjøpte tomt på [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] for å bygge sin nye Østlandsterminal, ble det foretatt arkeologiske utgravninger. [[Akershus fylkeskommune]] registrerte området i 2005, og [[Kulturhistorisk]] museum foretok arkeologiske utgravninger i [[2007]]. Det ble funnet bosetningsspor fra steinalder, vikingtid, middelalder og nyere tid.		Da [[Posten]] i 2005 kjøpte tomt på [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]] for å bygge sin nye Østlandsterminal, ble det foretatt arkeologiske utgravninger. [[Akershus fylkeskommune]] registrerte området i 2005, og [[Kulturhistorisk]] museum foretok arkeologiske utgravninger i [[2007]]. Det ble funnet bosetningsspor fra steinalder, vikingtid, middelalder og nyere tid.

Kallrustad: /* Kvinnegrava på Bårli */

2015-05-27T09:34:02Z

Kvinnegrava på Bårli

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2015 kl. 09:34
Linje 15:		Linje 15:

	==Kvinnegrava på Bårli==		==Kvinnegrava på Bårli==
	~~{{Utdypende artikkel\|Kvinnegrava på Bårli}}~~
	Fram til slutten av 1990-åra var det som nevnt ikke funnet gjenstander i Lørenskog som kunne dateres til perioden mellom århundrene før vår tidsregning og kristen middelalder. Heller ikke [[Romerike]] for øvrig kan vise til mange funn fra århundrene omkring vår tidsregnings begynnelse, og endrede gravskikker – de døde ble gravlagt under flat mark og fikk lite eller ikke noe gravutstyr med seg – spiller en stor rolle i denne sammenhengen. Men i de fleste andre bygdene på Romerike er det gjort funn som stammer fra 200-tallet og senere, og fra 600-tallet og utover er funnene mange. Mangel av funn i Lørenskog har blitt tolket som at Lørenskogs befolkning i denne perioden var relativt liten.		Fram til slutten av 1990-åra var det som nevnt ikke funnet gjenstander i Lørenskog som kunne dateres til perioden mellom århundrene før vår tidsregning og kristen middelalder. Heller ikke [[Romerike]] for øvrig kan vise til mange funn fra århundrene omkring vår tidsregnings begynnelse, og endrede gravskikker – de døde ble gravlagt under flat mark og fikk lite eller ikke noe gravutstyr med seg – spiller en stor rolle i denne sammenhengen. Men i de fleste andre bygdene på Romerike er det gjort funn som stammer fra 200-tallet og senere, og fra 600-tallet og utover er funnene mange. Mangel av funn i Lørenskog har blitt tolket som at Lørenskogs befolkning i denne perioden var relativt liten.

Kallrustad: /* Bronsealderrøysene i Haneborgåsen */

2015-05-27T09:33:09Z

Bronsealderrøysene i Haneborgåsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2015 kl. 09:33
Linje 9:		Linje 9:

	==Bronsealderrøysene i Haneborgåsen ==		==Bronsealderrøysene i Haneborgåsen ==
	{thumb\|Haneborgaasen_gravroeyser_LL018.jpg\|En av de fire store gravrøysene i Haneborgåsen. Gravrøysene er datert til bronsealderen (ca. 1800–500 f.Kr.).\|André Clemetsen}}		{{thumb\|Haneborgaasen_gravroeyser_LL018.jpg\|En av de fire store gravrøysene i Haneborgåsen. Gravrøysene er datert til bronsealderen (ca. 1800–500 f.Kr.).\|André Clemetsen}}
	I [[Haneborgåsen]] har mennesker en gang lagt opp en serie steinrøyser. Det er bevart fire store, én mindre og i alle fall to små røyser der grunnflatene er runde eller ovale med tverrsnitt på 5–15 meter – på toppen har de vært flate eller avrundet, men de største røysene har blitt rotet mye i gjennom tidene. Tidligere mente man at dette var gamle [[varde]]r, men i [[1950-åra]] ble røysene nærmere undersøkt, og i den største ble det funnet rester av kull og brente menneskebein. Røysene er derfor gravrøyser, og de er datert til [[bronsealderen]] (omkring 1800–500 f.Kr.) på bakgrunn av at skikken med branngraver ble vanlig i denne perioden. Bronsealderrøysene tyder på bosetning i nordre del av Lørenskog i denne perioden, og samfunnet må ha vært sosialt lagdelt siden noen få personer ble hedret med slike graver.		I [[Haneborgåsen]] har mennesker en gang lagt opp en serie steinrøyser. Det er bevart fire store, én mindre og i alle fall to små røyser der grunnflatene er runde eller ovale med tverrsnitt på 5–15 meter – på toppen har de vært flate eller avrundet, men de største røysene har blitt rotet mye i gjennom tidene. Tidligere mente man at dette var gamle [[varde]]r, men i [[1950-åra]] ble røysene nærmere undersøkt, og i den største ble det funnet rester av kull og brente menneskebein. Røysene er derfor gravrøyser, og de er datert til [[bronsealderen]] (omkring 1800–500 f.Kr.) på bakgrunn av at skikken med branngraver ble vanlig i denne perioden. Bronsealderrøysene tyder på bosetning i nordre del av Lørenskog i denne perioden, og samfunnet må ha vært sosialt lagdelt siden noen få personer ble hedret med slike graver.

Kallrustad: flytter bilde

2015-05-27T09:32:55Z

flytter bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2015 kl. 09:32
Linje 4:		Linje 4:
	==«En funnfattig bygd»?==		==«En funnfattig bygd»?==

	~~{{thumb\|Haneborgaasen_gravroeyser_LL018.jpg\|En av de fire store gravrøysene i Haneborgåsen. Gravrøysene er datert til bronsealderen (ca. 1800–500 f.Kr.).\|foto=André Clemetsen}}~~
	<onlyinclude>Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i [[1957]], var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju [[gravrøys]]er i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]] i slutten av 1990-åra og [[Robsrud-utgravningene]] i [[2005]] gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen [[middelalder]]. [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]]-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder.</onlyinclude> Nedenfor skal vi fortelle om begge disse nyere funnene og deres betydning for forståelsen av Lørenskogs eldre historie, men først skal vi se nærmere på funn fra yngre steinalder og bronsealderen – som primært har vært utgangspunkt for det bildet av Lørenskogs forhistorie som tidligere er blitt tegnet.		<onlyinclude>Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i [[1957]], var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju [[gravrøys]]er i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]] i slutten av 1990-åra og [[Robsrud-utgravningene]] i [[2005]] gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen [[middelalder]]. [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]]-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder.</onlyinclude> Nedenfor skal vi fortelle om begge disse nyere funnene og deres betydning for forståelsen av Lørenskogs eldre historie, men først skal vi se nærmere på funn fra yngre steinalder og bronsealderen – som primært har vært utgangspunkt for det bildet av Lørenskogs forhistorie som tidligere er blitt tegnet.

Linje 10:		Linje 9:

	==Bronsealderrøysene i Haneborgåsen ==		==Bronsealderrøysene i Haneborgåsen ==
			{thumb\|Haneborgaasen_gravroeyser_LL018.jpg\|En av de fire store gravrøysene i Haneborgåsen. Gravrøysene er datert til bronsealderen (ca. 1800–500 f.Kr.).\|André Clemetsen}}
	I [[Haneborgåsen]] har mennesker en gang lagt opp en serie steinrøyser. Det er bevart fire store, én mindre og i alle fall to små røyser der grunnflatene er runde eller ovale med tverrsnitt på 5–15 meter – på toppen har de vært flate eller avrundet, men de største røysene har blitt rotet mye i gjennom tidene. Tidligere mente man at dette var gamle [[varde]]r, men i [[1950-åra]] ble røysene nærmere undersøkt, og i den største ble det funnet rester av kull og brente menneskebein. Røysene er derfor gravrøyser, og de er datert til [[bronsealderen]] (omkring 1800–500 f.Kr.) på bakgrunn av at skikken med branngraver ble vanlig i denne perioden. Bronsealderrøysene tyder på bosetning i nordre del av Lørenskog i denne perioden, og samfunnet må ha vært sosialt lagdelt siden noen få personer ble hedret med slike graver.		I [[Haneborgåsen]] har mennesker en gang lagt opp en serie steinrøyser. Det er bevart fire store, én mindre og i alle fall to små røyser der grunnflatene er runde eller ovale med tverrsnitt på 5–15 meter – på toppen har de vært flate eller avrundet, men de største røysene har blitt rotet mye i gjennom tidene. Tidligere mente man at dette var gamle [[varde]]r, men i [[1950-åra]] ble røysene nærmere undersøkt, og i den største ble det funnet rester av kull og brente menneskebein. Røysene er derfor gravrøyser, og de er datert til [[bronsealderen]] (omkring 1800–500 f.Kr.) på bakgrunn av at skikken med branngraver ble vanlig i denne perioden. Bronsealderrøysene tyder på bosetning i nordre del av Lørenskog i denne perioden, og samfunnet må ha vært sosialt lagdelt siden noen få personer ble hedret med slike graver.

Kallrustad: flytter bilde, oppgraderer til F2

2015-05-27T09:31:54Z

flytter bilde, oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2015 kl. 09:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Arkeologiske funn i Lørenskog]]''' er i hovedsak gjort fra [[1990-åra]] og senere, og har gitt mye kunnskap om området. De omfatter gjenstander og spor i landskapet fra [[steinalder]] til [[jernalder]].		<onlyinclude>{{thumb\|Kjoneberget_kvinnegrav_LL019.jpg\|Da riksvei 159 ble ført fram forbi Bårli i slutten av 1900-åra, ble det gjort et funn av en kvinnegrav på Kjoneberget rett nord for gårdshusene på Bårli. Grunnere undersøkelser viste at grava er fra siste halvdel av 300-tallet.\|André Clemetsen}}
			'''[[Arkeologiske funn i Lørenskog]]''' er i hovedsak gjort fra [[1990-åra]] og senere, og har gitt mye kunnskap om området. De omfatter gjenstander og spor i landskapet fra [[steinalder]] til [[jernalder]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	==«En funnfattig bygd»?==		==«En funnfattig bygd»?==
	{{thumb\|Kjoneberget_kvinnegrav_LL019.jpg\|Da riksvei 159 ble ført fram forbi Bårli i slutten av 1900-åra, ble det gjort et funn av en kvinnegrav på Kjoneberget rett nord for gårdshusene på Bårli. Grundere undersøkelser viste at grava er fra siste halvdel av 300-tallet.\|foto=André Clemetsen}}
	{{thumb\|Haneborgaasen_gravroeyser_LL018.jpg\|En av de fire store gravrøysene i Haneborgåsen. Gravrøysene er datert til bronsealderen (ca. 1800–500 f.Kr.).\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Haneborgaasen_gravroeyser_LL018.jpg\|En av de fire store gravrøysene i Haneborgåsen. Gravrøysene er datert til bronsealderen (ca. 1800–500 f.Kr.).\|foto=André Clemetsen}}
	<onlyinclude>Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i [[1957]], var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju [[gravrøys]]er i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]] i slutten av 1990-åra og [[Robsrud-utgravningene]] i [[2005]] gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen [[middelalder]]. [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]]-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder.</onlyinclude> Nedenfor skal vi fortelle om begge disse nyere funnene og deres betydning for forståelsen av Lørenskogs eldre historie, men først skal vi se nærmere på funn fra yngre steinalder og bronsealderen – som primært har vært utgangspunkt for det bildet av Lørenskogs forhistorie som tidligere er blitt tegnet.		<onlyinclude>Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i [[1957]], var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju [[gravrøys]]er i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]] i slutten av 1990-åra og [[Robsrud-utgravningene]] i [[2005]] gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen [[middelalder]]. [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]]-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder.</onlyinclude> Nedenfor skal vi fortelle om begge disse nyere funnene og deres betydning for forståelsen av Lørenskogs eldre historie, men først skal vi se nærmere på funn fra yngre steinalder og bronsealderen – som primært har vært utgangspunkt for det bildet av Lørenskogs forhistorie som tidligere er blitt tegnet.
Linje 37:		Linje 38:
	[[Kategori:Arkeologi]]		[[Kategori:Arkeologi]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	{{F1}}		{{F2}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-05T12:27:02Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2013 kl. 12:27
Linje 35:		Linje 35:
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	[[Kategori:Arkeologi ~~i Akershus~~]]		[[Kategori:Arkeologi]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}

Lørenskog leksikon på 3. mar. 2010 kl. 08:52

2010-03-03T08:52:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 08:52
Linje 2:		Linje 2:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	==«En funnfattig bygd»?==		==«En funnfattig bygd»?==
			{{thumb\|Kjoneberget_kvinnegrav_LL019.jpg\|Da riksvei 159 ble ført fram forbi Bårli i slutten av 1900-åra, ble det gjort et funn av en kvinnegrav på Kjoneberget rett nord for gårdshusene på Bårli. Grundere undersøkelser viste at grava er fra siste halvdel av 300-tallet.\|foto=André Clemetsen}}
	{{thumb\|Haneborgaasen_gravroeyser_LL018.jpg\|En av de fire store gravrøysene i Haneborgåsen. Gravrøysene er datert til bronsealderen (ca. 1800–500 f.Kr.).\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Haneborgaasen_gravroeyser_LL018.jpg\|En av de fire store gravrøysene i Haneborgåsen. Gravrøysene er datert til bronsealderen (ca. 1800–500 f.Kr.).\|foto=André Clemetsen}}
	<onlyinclude>Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i [[1957]], var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju [[gravrøys]]er i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]] i slutten av 1990-åra og [[Robsrud-utgravningene]] i [[2005]] gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen [[middelalder]]. [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]]-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder.</onlyinclude> Nedenfor skal vi fortelle om begge disse nyere funnene og deres betydning for forståelsen av Lørenskogs eldre historie, men først skal vi se nærmere på funn fra yngre steinalder og bronsealderen – som primært har vært utgangspunkt for det bildet av Lørenskogs forhistorie som tidligere er blitt tegnet.		<onlyinclude>Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i [[1957]], var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju [[gravrøys]]er i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]] i slutten av 1990-åra og [[Robsrud-utgravningene]] i [[2005]] gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen [[middelalder]]. [[Robsrud (Lørenskog)\|Robsrud]]-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder.</onlyinclude> Nedenfor skal vi fortelle om begge disse nyere funnene og deres betydning for forståelsen av Lørenskogs eldre historie, men først skal vi se nærmere på funn fra yngre steinalder og bronsealderen – som primært har vært utgangspunkt for det bildet av Lørenskogs forhistorie som tidligere er blitt tegnet.