Arkitekt Christies gate (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «så og si» til «så å si»

2026-07-14T14:25:54Z

Teksterstatting – «så og si» til «så å si»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 14:25
Linje 33:		Linje 33:
	\|4a, b og c		\|4a, b og c
	\|{{Thumb\|Arkitekt Christies gate 4a-b-c.jpeg\|align=left\|width=250\|Arkitekt Christies gate 4a, b og c.\|Ronald Nygård\|2023}}		\|{{Thumb\|Arkitekt Christies gate 4a-b-c.jpeg\|align=left\|width=250\|Arkitekt Christies gate 4a, b og c.\|Ronald Nygård\|2023}}
	\|Kvartalet regnes arkitekt Johan Osness andre hovedverk, ved siden av [[E.C. Dahls stiftelse]], og kalles ofte for “Det engelske kvarter” på grunn av forhagene, som muligens er engelskinspirerte. Det er egentlig tre leiegårder behandlet som én. Her er så og si alle jugendelementene på plass. Da bygården sto ferdig i 1904, var den et av de mest påkostede og fornemme leilighetskompleksene i Trondheim. Leilighetene er til dels meget store og herskapelige.		\|Kvartalet regnes arkitekt Johan Osness andre hovedverk, ved siden av [[E.C. Dahls stiftelse]], og kalles ofte for “Det engelske kvarter” på grunn av forhagene, som muligens er engelskinspirerte. Det er egentlig tre leiegårder behandlet som én. Her er så å si alle jugendelementene på plass. Da bygården sto ferdig i 1904, var den et av de mest påkostede og fornemme leilighetskompleksene i Trondheim. Leilighetene er til dels meget store og herskapelige.

	Bygningen har komplekse fasader i puss og tegl med nivåsprang, karnapper og ornamenter. Høyt oppe i gavltrekanten finnes noen små skulpturer og trapperommene har vinduer med fargede glassmotiver.		Bygningen har komplekse fasader i puss og tegl med nivåsprang, karnapper og ornamenter. Høyt oppe i gavltrekanten finnes noen små skulpturer og trapperommene har vinduer med fargede glassmotiver.

Janes på 3. jun. 2026 kl. 10:44

2026-06-03T10:44:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 10:44
Linje 5:		Linje 5:
	I utgangspunktet var området sør for Bispegata ikke en del av byen. Bygrensa i sør gikk der Bispegata går - som den gang het Østre gade. Oppafor her var det militærets arealer og noen private eller geistlige havetomter som lå. Dette var utenfor byens jurisdiksjon. Gatene om man kan kalle de det hadde ikke noe navn. I FT-1865 ser vi imidlertid at denne veien har fått navnet Gartnergaden. Den strakte seg i rett linje fra erkebispegårdens hjørne til Sverres gate. I flertallige kart over byen fra 1830 - 1905 ser en det samme. Det var kun to gårder langs denne veien og det var nr. 1 der jernbanetomta kom fra 1860 (tidligere Tønseths have) og nr. 2 ved siden av som hadde en stor havetomt på sørsida av gården kalt «Madame Hermansens have». En ser av det første kartet av 1830 at nr. 1 enda ikke er bebygd og nr. 2 er lenge den eneste gården langs hele veien. Emil Hermansen anla sitt gartneri her i nr. 2 i 1827.		I utgangspunktet var området sør for Bispegata ikke en del av byen. Bygrensa i sør gikk der Bispegata går - som den gang het Østre gade. Oppafor her var det militærets arealer og noen private eller geistlige havetomter som lå. Dette var utenfor byens jurisdiksjon. Gatene om man kan kalle de det hadde ikke noe navn. I FT-1865 ser vi imidlertid at denne veien har fått navnet Gartnergaden. Den strakte seg i rett linje fra erkebispegårdens hjørne til Sverres gate. I flertallige kart over byen fra 1830 - 1905 ser en det samme. Det var kun to gårder langs denne veien og det var nr. 1 der jernbanetomta kom fra 1860 (tidligere Tønseths have) og nr. 2 ved siden av som hadde en stor havetomt på sørsida av gården kalt «Madame Hermansens have». En ser av det første kartet av 1830 at nr. 1 enda ikke er bebygd og nr. 2 er lenge den eneste gården langs hele veien. Emil Hermansen anla sitt gartneri her i nr. 2 i 1827.

	Området Hermansens have er senere beskrevet som beliggende fra Kalvskinnet skole og sørover, vest for og langs Vilhelm Storms gate. Det passer veldig godt med dagens arkitekt Christies gate 9. Så hvis den eldste delen i tre er fra 1800-tallet så må det nesten være våningshuset tilhørende handelsgartneriet «Madame Hermansens Have» og den opprinnelige og eneste gården som var her i starten.		Området Hermansens have er senere beskrevet som beliggende fra Kalvskinnet skole og sørover, vest for og langs Vilhelm Storms gate. Det passer veldig godt med dagens arkitekt Christies gate 9. Så hvis den eldste delen i tre er fra 1800-tallet så må det nesten være våningshuset tilhørende handelsgartneriet «Madame Hermansens Have» og den opprinnelige og eneste gården som var her fra starten av.

	Kalvskinnet skole kjøpte en del av tomten i 1878. Byggmester Kunig kjøpte tomten og gården i 1898. I 1900 flytter en C. W. Sommerschild inn i Gartnergaden 2 og den blir da oppgitt som «tidligere enkefru Hermansens have». Hennes fødenavn var Inger Catharine Riis.		Kalvskinnet skole kjøpte en del av tomten i 1878. Byggmester Kunig kjøpte tomten og gården i 1898. I 1900 flytter en C. W. Sommerschild inn i Gartnergaden 2 og den blir da oppgitt som «tidligere enkefru Hermansens have». Hennes fødenavn var Inger Catharine Riis.

Janes på 3. jun. 2026 kl. 10:42

2026-06-03T10:42:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 10:42
Linje 3:		Linje 3:
	Gaten fikk dagens navn i 1908 etter Christies bortgang. Fra midten av 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaden på grunn av gartneriene som lå her. Tidligere het den Øvre Østre gate.		Gaten fikk dagens navn i 1908 etter Christies bortgang. Fra midten av 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaden på grunn av gartneriene som lå her. Tidligere het den Øvre Østre gate.

	I utgangspunktet var området sør for Bispegata ikke en del av byen. Bygrensa i sør gikk der Bispegata går - som den gang het Østre gade. Oppafor her var det militærets arealer og noen private eller geistlige havetomter som lå~~, og dette~~ var utenfor byens jurisdiksjon. Gatene om man kan kalle de det hadde ikke noe navn. I FT-1865 ser vi imidlertid at denne veien har fått navnet Gartnergaden. Den strakte seg i rett linje fra erkebispegårdens hjørne til Sverres gate. I flertallige kart over byen fra 1830 - 1905 ser en det samme. Det var kun to gårder langs denne veien og det var nr. 1 der jernbanetomta kom fra 1860 (tidligere Tønseths have) og nr. 2 ved siden av som hadde en stor havetomt på sørsida av gården kalt «Madame Hermansens have». En ser av det første kartet av 1830 at nr. 1 enda ikke er bebygd og nr. 2 er lenge den eneste gården langs hele veien. Emil Hermansen anla sitt gartneri her i nr. 2 i 1827.		I utgangspunktet var området sør for Bispegata ikke en del av byen. Bygrensa i sør gikk der Bispegata går - som den gang het Østre gade. Oppafor her var det militærets arealer og noen private eller geistlige havetomter som lå. Dette var utenfor byens jurisdiksjon. Gatene om man kan kalle de det hadde ikke noe navn. I FT-1865 ser vi imidlertid at denne veien har fått navnet Gartnergaden. Den strakte seg i rett linje fra erkebispegårdens hjørne til Sverres gate. I flertallige kart over byen fra 1830 - 1905 ser en det samme. Det var kun to gårder langs denne veien og det var nr. 1 der jernbanetomta kom fra 1860 (tidligere Tønseths have) og nr. 2 ved siden av som hadde en stor havetomt på sørsida av gården kalt «Madame Hermansens have». En ser av det første kartet av 1830 at nr. 1 enda ikke er bebygd og nr. 2 er lenge den eneste gården langs hele veien. Emil Hermansen anla sitt gartneri her i nr. 2 i 1827.

	Området Hermansens have er senere beskrevet som beliggende fra Kalvskinnet skole og sørover, vest for og langs Vilhelm Storms gate. Det passer veldig godt med dagens arkitekt Christies gate 9. Så hvis den eldste delen i tre er fra 1800-tallet så må det nesten være våningshuset tilhørende handelsgartneriet «Madame Hermansens Have» og den opprinnelige og eneste gården som var her i starten.		Området Hermansens have er senere beskrevet som beliggende fra Kalvskinnet skole og sørover, vest for og langs Vilhelm Storms gate. Det passer veldig godt med dagens arkitekt Christies gate 9. Så hvis den eldste delen i tre er fra 1800-tallet så må det nesten være våningshuset tilhørende handelsgartneriet «Madame Hermansens Have» og den opprinnelige og eneste gården som var her i starten.

Janes på 3. jun. 2026 kl. 10:42

2026-06-03T10:42:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 10:42
Linje 3:		Linje 3:
	Gaten fikk dagens navn i 1908 etter Christies bortgang. Fra midten av 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaden på grunn av gartneriene som lå her. Tidligere het den Øvre Østre gate.		Gaten fikk dagens navn i 1908 etter Christies bortgang. Fra midten av 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaden på grunn av gartneriene som lå her. Tidligere het den Øvre Østre gate.

	I utgangspunktet var ~~ikke~~ området sør for Bispegata en del av byen. Bygrensa i sør gikk der Bispegata går - som den gang het Østre gade. Oppafor her var det militærets arealer og noen private eller geistlige havetomter som lå, og dette var utenfor byens jurisdiksjon. Gatene om man kan kalle de det hadde ikke noe navn. I FT-1865 ser vi imidlertid at denne veien har fått navnet Gartnergaden. Den strakte seg i rett linje fra erkebispegårdens hjørne til Sverres gate. I flertallige kart over byen fra 1830 - 1905 ser en det samme. Det var kun to gårder langs denne veien og det var nr. 1 der jernbanetomta kom fra 1860 (tidligere Tønseths have) og nr. 2 ved siden av som hadde en stor havetomt på sørsida av gården kalt «Madame Hermansens have». En ser av det første kartet av 1830 at nr. 1 enda ikke er bebygd og nr. 2 er lenge den eneste gården langs hele veien. Emil Hermansen anla sitt gartneri her i nr. 2 i 1827.		I utgangspunktet var området sør for Bispegata ikke en del av byen. Bygrensa i sør gikk der Bispegata går - som den gang het Østre gade. Oppafor her var det militærets arealer og noen private eller geistlige havetomter som lå, og dette var utenfor byens jurisdiksjon. Gatene om man kan kalle de det hadde ikke noe navn. I FT-1865 ser vi imidlertid at denne veien har fått navnet Gartnergaden. Den strakte seg i rett linje fra erkebispegårdens hjørne til Sverres gate. I flertallige kart over byen fra 1830 - 1905 ser en det samme. Det var kun to gårder langs denne veien og det var nr. 1 der jernbanetomta kom fra 1860 (tidligere Tønseths have) og nr. 2 ved siden av som hadde en stor havetomt på sørsida av gården kalt «Madame Hermansens have». En ser av det første kartet av 1830 at nr. 1 enda ikke er bebygd og nr. 2 er lenge den eneste gården langs hele veien. Emil Hermansen anla sitt gartneri her i nr. 2 i 1827.

	Området Hermansens have er senere beskrevet som beliggende fra Kalvskinnet skole og sørover, vest for og langs Vilhelm Storms gate. Det passer veldig godt med dagens arkitekt Christies gate 9. Så hvis den eldste delen i tre er fra 1800-tallet så må det nesten være våningshuset tilhørende handelsgartneriet «Madame Hermansens Have» og den opprinnelige og eneste gården som var her i starten.		Området Hermansens have er senere beskrevet som beliggende fra Kalvskinnet skole og sørover, vest for og langs Vilhelm Storms gate. Det passer veldig godt med dagens arkitekt Christies gate 9. Så hvis den eldste delen i tre er fra 1800-tallet så må det nesten være våningshuset tilhørende handelsgartneriet «Madame Hermansens Have» og den opprinnelige og eneste gården som var her i starten.

Janes på 3. jun. 2026 kl. 10:41

2026-06-03T10:41:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 10:41
Linje 2:		Linje 2:

	Gaten fikk dagens navn i 1908 etter Christies bortgang. Fra midten av 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaden på grunn av gartneriene som lå her. Tidligere het den Øvre Østre gate.		Gaten fikk dagens navn i 1908 etter Christies bortgang. Fra midten av 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaden på grunn av gartneriene som lå her. Tidligere het den Øvre Østre gate.

	Arkitekt Christies gate 9 - bestående av en eldre del bygd i tre angivelig på 1800-tallet og en del i mur oppført i 1909 som var omtrent samtidig med at gata fikk dette navnet etter at domkirkearkitekt Christie gikk bort i 1906.

	I utgangspunktet var ikke området sør for Bispegata en del av byen. Bygrensa i sør gikk der Bispegata går - som den gang het Østre gade. Oppafor her var det militærets arealer og noen private eller geistlige havetomter som lå, og dette var utenfor byens jurisdiksjon. Gatene om man kan kalle de det hadde ikke noe navn. I FT-1865 ser vi imidlertid at denne veien har fått navnet Gartnergaden. Den strakte seg i rett linje fra erkebispegårdens hjørne til Sverres gate. I flertallige kart over byen fra 1830 - 1905 ser en det samme. Det var kun to gårder langs denne veien og det var nr. 1 der jernbanetomta kom fra 1860 (tidligere Tønseths have) og nr. 2 ved siden av som hadde en stor havetomt på sørsida av gården kalt «Madame Hermansens have». En ser av det første kartet av 1830 at nr. 1 enda ikke er bebygd og nr. 2 er lenge den eneste gården langs hele veien. Emil Hermansen anla sitt gartneri her i nr. 2 i 1827.		I utgangspunktet var ikke området sør for Bispegata en del av byen. Bygrensa i sør gikk der Bispegata går - som den gang het Østre gade. Oppafor her var det militærets arealer og noen private eller geistlige havetomter som lå, og dette var utenfor byens jurisdiksjon. Gatene om man kan kalle de det hadde ikke noe navn. I FT-1865 ser vi imidlertid at denne veien har fått navnet Gartnergaden. Den strakte seg i rett linje fra erkebispegårdens hjørne til Sverres gate. I flertallige kart over byen fra 1830 - 1905 ser en det samme. Det var kun to gårder langs denne veien og det var nr. 1 der jernbanetomta kom fra 1860 (tidligere Tønseths have) og nr. 2 ved siden av som hadde en stor havetomt på sørsida av gården kalt «Madame Hermansens have». En ser av det første kartet av 1830 at nr. 1 enda ikke er bebygd og nr. 2 er lenge den eneste gården langs hele veien. Emil Hermansen anla sitt gartneri her i nr. 2 i 1827.

	Området Hermansens have er senere beskrevet som beliggende fra Kalvskinnet skole og sørover, vest for og langs Vilhelm Storms gate. Det passer veldig godt med dagens arkitekt Christies gate 9. Så hvis den eldste delen i tre er fra 1800-tallet så må det nesten være våningshuset tilhørende handelsgartneriet «Madame Hermansens Have» og den opprinnelige og eneste gården her.		Området Hermansens have er senere beskrevet som beliggende fra Kalvskinnet skole og sørover, vest for og langs Vilhelm Storms gate. Det passer veldig godt med dagens arkitekt Christies gate 9. Så hvis den eldste delen i tre er fra 1800-tallet så må det nesten være våningshuset tilhørende handelsgartneriet «Madame Hermansens Have» og den opprinnelige og eneste gården som var her i starten.

	Kalvskinnet skole kjøpte en del av tomten i 1878. Byggmester Kunig kjøpte tomten og gården i 1898. I 1900 flytter en C. W. Sommerschild inn i Gartnergaden 2 og den blir da oppgitt som «tidligere enkefru Hermansens have». Hennes fødenavn var Inger Catharine Riis.		Kalvskinnet skole kjøpte en del av tomten i 1878. Byggmester Kunig kjøpte tomten og gården i 1898. I 1900 flytter en C. W. Sommerschild inn i Gartnergaden 2 og den blir da oppgitt som «tidligere enkefru Hermansens have». Hennes fødenavn var Inger Catharine Riis.

Janes på 3. jun. 2026 kl. 09:35

2026-06-03T09:35:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 09:35
Linje 5:		Linje 5:
	Arkitekt Christies gate 9 - bestående av en eldre del bygd i tre angivelig på 1800-tallet og en del i mur oppført i 1909 som var omtrent samtidig med at gata fikk dette navnet etter at domkirkearkitekt Christie gikk bort i 1906.		Arkitekt Christies gate 9 - bestående av en eldre del bygd i tre angivelig på 1800-tallet og en del i mur oppført i 1909 som var omtrent samtidig med at gata fikk dette navnet etter at domkirkearkitekt Christie gikk bort i 1906.

	I utgangspunktet var ikke området sør for Bispegata en del av byen. Bygrensa i sør gikk der Bispegata går - som den gang het Østre gade. Oppafor her var det militærets arealer og noen private eller geistlige havetomter som lå, og dette var utenfor byens jurisdiksjon. Gatene om man kan kalle de det hadde ikke noe navn. I FT-1865 ser vi imidlertid at denne veien har fått navnet Gartnergaden. Den strakte seg i rett linje fra erkebispegårdens hjørne til Sverres gate. I flertallige kart over byen fra 1830 - 1905 ser vi det samme. Det var kun to gårder langs denne veien og det var nr. 1 der jernbanetomta kom fra 1860 (tidligere Tønseths have) og nr. 2 ved siden av som hadde en stor havetomt på sørsida av gården kalt «Madame Hermansens have». Vi ser av det første kartet av 1830 at nr. 1 enda ikke er bebygd og nr. 2 er lenge den eneste gården langs hele veien. Emil Hermansen anla sitt gartneri her i nr. 2 i 1827.		I utgangspunktet var ikke området sør for Bispegata en del av byen. Bygrensa i sør gikk der Bispegata går - som den gang het Østre gade. Oppafor her var det militærets arealer og noen private eller geistlige havetomter som lå, og dette var utenfor byens jurisdiksjon. Gatene om man kan kalle de det hadde ikke noe navn. I FT-1865 ser vi imidlertid at denne veien har fått navnet Gartnergaden. Den strakte seg i rett linje fra erkebispegårdens hjørne til Sverres gate. I flertallige kart over byen fra 1830 - 1905 ser en det samme. Det var kun to gårder langs denne veien og det var nr. 1 der jernbanetomta kom fra 1860 (tidligere Tønseths have) og nr. 2 ved siden av som hadde en stor havetomt på sørsida av gården kalt «Madame Hermansens have». En ser av det første kartet av 1830 at nr. 1 enda ikke er bebygd og nr. 2 er lenge den eneste gården langs hele veien. Emil Hermansen anla sitt gartneri her i nr. 2 i 1827.

	Området Hermansens have er senere beskrevet som beliggende fra Kalvskinnet skole og sørover, vest for og langs Vilhelm Storms gate. Det passer veldig godt med dagens arkitekt Christies gate 9. Så hvis den eldste delen i tre er fra 1800-tallet så må det nesten være våningshuset tilhørende handelsgartneriet «Madame Hermansens Have» og den opprinnelige og eneste gården her.		Området Hermansens have er senere beskrevet som beliggende fra Kalvskinnet skole og sørover, vest for og langs Vilhelm Storms gate. Det passer veldig godt med dagens arkitekt Christies gate 9. Så hvis den eldste delen i tre er fra 1800-tallet så må det nesten være våningshuset tilhørende handelsgartneriet «Madame Hermansens Have» og den opprinnelige og eneste gården her.

	Kalvskinnet skole kjøpte en del av tomten i 1878. Byggmester Kunig kjøpte tomten og gården i 1898. I 1900 flytter en C. W. Sommerschild inn i Gartnergaden 2 og den blir da oppgitt som «tidligere enkefru Hermansens have». Hennes fødenavn var Inger Catharine Riis.		Kalvskinnet skole kjøpte en del av tomten i 1878. Byggmester Kunig kjøpte tomten og gården i 1898. I 1900 flytter en C. W. Sommerschild inn i Gartnergaden 2 og den blir da oppgitt som «tidligere enkefru Hermansens have». Hennes fødenavn var Inger Catharine Riis.


	==Eiendommer==		==Eiendommer==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Janes på 3. jun. 2026 kl. 09:34

2026-06-03T09:34:15Z

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 Gaten fikk dagens navn i 1908 etter Christies bortgang. Fra midten av 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaden på grunn av gartneriene som lå her. Tidligere het den Øvre Østre gate.
 ==Eiendommer==
 {| class="wikitable"

PaulVIF på 3. jun. 2026 kl. 08:35

2026-06-03T08:35:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 08:35
Linje 53:		Linje 53:
	\|9		\|9
	\|{{Thumb\|Arkitekt Christies gate 9.jpeg\|width=250\|align=left\|Arkitekt Christies gate 9.\|Ronald Nygård\|2023}}		\|{{Thumb\|Arkitekt Christies gate 9.jpeg\|width=250\|align=left\|Arkitekt Christies gate 9.\|Ronald Nygård\|2023}}
	\|Bygården består av to deler: en tredel oppført på 1800-tallet og en murdel oppført i 1909, tegnet av Johan Kunig. Bygården er i [[Renessanse\|senrenessanse]] og ligner på Sorenskriverkontoret i [[Vardø]] fra 1919. Overstykkene over vinduene viser klassisisme og tårnet viser middelalderstil, nordisk renessanse. Senere er det etablert en egen leilighet på loftet, etter tegning av Selberg Arkitekter. Fra loftsetasjen er det tilgang til selve tårnet, som er karakteristisk for bygget og antikvarisk høyt klassifisert. For å gi leiligheten godt med dagslys og bedre takhøyde er det etablert to nye kobbhus mot gaten, og et nytt kobbhus mot bakgård. I tillegg ble det supplert med et nytt takvindu mot bakgård som gir lys til stue og kjøkken.		\|Bygården består av to deler: en tredel oppført på 1800-tallet og en murdel oppført i 1909, tegnet av Johan Kunig. Bygården er i [[Renessanse\|senrenessanse]] og ligner på Sorenskriverkontoret i [[Vardø]] fra 1919. Overstykkene over vinduene viser klassisisme og tårnet viser middelalderstil, nordisk renessanse. Senere er det etablert en egen leilighet på loftet, etter tegning av Selberg Arkitekter. Fra loftsetasjen er det tilgang til selve tårnet, som er karakteristisk for bygget og antikvarisk høyt klassifisert. For å gi leiligheten godt med dagslys og bedre takhøyde er det etablert to nye [[kobbhus]] mot gaten, og et nytt kobbhus mot bakgård. I tillegg ble det supplert med et nytt takvindu mot bakgård som gir lys til stue og kjøkken.
	\|-		\|-
	\|10		\|10

Janes: /* Eiendommer */

2026-04-03T08:15:18Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 08:15
Linje 14:		Linje 14:
	\|1b		\|1b
	\|{{Thumb\|Synagogen.jpeg\|align=left\|width=250\|Synagogen i Arkitekt Christies vei 1b.\|Ronald Nygård\|2023}}		\|{{Thumb\|Synagogen.jpeg\|align=left\|width=250\|Synagogen i Arkitekt Christies vei 1b.\|Ronald Nygård\|2023}}
	\|Bygningen er den tidligere stasjonsbygningen for [[Trondhjem-Størenbanen\|Størenbanen]], som ble bygd i 1864. I 1884 ble den nedlagt som jernbanestasjon og i 1924 kjøpt av [[Det mosaiske trossamfunn]], som bygde den om og innviet den som [[Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim\|synagoge]] i 1925.		\|Bygningen er den tidligere stasjonsbygningen for [[Trondhjem-Størenbanen\|Størenbanen]], som ble påstartet bygd i 1860 og stod ferdig i 1864. I 1884 ble den nedlagt som jernbanestasjon og i 1924 kjøpt av [[Det mosaiske trossamfunn]], som bygde den om og innviet den som [[Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim\|synagoge]] i 1925.
	\|-		\|-
	\|1c		\|1c

Janes: /* Eiendommer */

2026-04-03T08:13:53Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 08:13
Linje 53:		Linje 53:
	\|9		\|9
	\|{{Thumb\|Arkitekt Christies gate 9.jpeg\|width=250\|align=left\|Arkitekt Christies gate 9.\|Ronald Nygård\|2023}}		\|{{Thumb\|Arkitekt Christies gate 9.jpeg\|width=250\|align=left\|Arkitekt Christies gate 9.\|Ronald Nygård\|2023}}
	\|Bygården består av to deler: en tredel oppført på 1800-tallet og en murdel oppført i 1909 og tegnet av Johan Kunig. Bygården er i [[Renessanse\|senrenessanse]] og ligner på Sorenskriverkontoret i [[Vardø]] fra 1919. Overstykkene over vinduene viser klassisisme og tårnet viser middelalderstil, nordisk renessanse. Senere er det etablert en egen leilighet på loftet, etter tegning av Selberg Arkitekter. Fra loftsetasjen er det tilgang til selve tårnet, som er karakteristisk for bygget og antikvarisk høyt klassifisert. For å gi leiligheten godt med dagslys og bedre takhøyde er det etablert to nye kobbhus mot gaten, og et nytt kobbhus mot bakgård. I tillegg ble det supplert med et nytt takvindu mot bakgård som gir lys til stue og kjøkken.		\|Bygården består av to deler: en tredel oppført på 1800-tallet og en murdel oppført i 1909, tegnet av Johan Kunig. Bygården er i [[Renessanse\|senrenessanse]] og ligner på Sorenskriverkontoret i [[Vardø]] fra 1919. Overstykkene over vinduene viser klassisisme og tårnet viser middelalderstil, nordisk renessanse. Senere er det etablert en egen leilighet på loftet, etter tegning av Selberg Arkitekter. Fra loftsetasjen er det tilgang til selve tårnet, som er karakteristisk for bygget og antikvarisk høyt klassifisert. For å gi leiligheten godt med dagslys og bedre takhøyde er det etablert to nye kobbhus mot gaten, og et nytt kobbhus mot bakgård. I tillegg ble det supplert med et nytt takvindu mot bakgård som gir lys til stue og kjøkken.
	\|-		\|-
	\|10		\|10