Arkitekt Christies gate (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Eiendommer */

2026-04-03T08:15:18Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 08:15
Linje 14:		Linje 14:
	\|1b		\|1b
	\|{{Thumb\|Synagogen.jpeg\|align=left\|width=250\|Synagogen i Arkitekt Christies vei 1b.\|Ronald Nygård\|2023}}		\|{{Thumb\|Synagogen.jpeg\|align=left\|width=250\|Synagogen i Arkitekt Christies vei 1b.\|Ronald Nygård\|2023}}
	\|Bygningen er den tidligere stasjonsbygningen for [[Trondhjem-Størenbanen\|Størenbanen]], som ble bygd i 1864. I 1884 ble den nedlagt som jernbanestasjon og i 1924 kjøpt av [[Det mosaiske trossamfunn]], som bygde den om og innviet den som [[Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim\|synagoge]] i 1925.		\|Bygningen er den tidligere stasjonsbygningen for [[Trondhjem-Størenbanen\|Størenbanen]], som ble påstartet bygd i 1860 og stod ferdig i 1864. I 1884 ble den nedlagt som jernbanestasjon og i 1924 kjøpt av [[Det mosaiske trossamfunn]], som bygde den om og innviet den som [[Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim\|synagoge]] i 1925.
	\|-		\|-
	\|1c		\|1c

Janes: /* Eiendommer */

2026-04-03T08:13:53Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 08:13
Linje 53:		Linje 53:
	\|9		\|9
	\|{{Thumb\|Arkitekt Christies gate 9.jpeg\|width=250\|align=left\|Arkitekt Christies gate 9.\|Ronald Nygård\|2023}}		\|{{Thumb\|Arkitekt Christies gate 9.jpeg\|width=250\|align=left\|Arkitekt Christies gate 9.\|Ronald Nygård\|2023}}
	\|Bygården består av to deler: en tredel oppført på 1800-tallet og en murdel oppført i 1909 og tegnet av Johan Kunig. Bygården er i [[Renessanse\|senrenessanse]] og ligner på Sorenskriverkontoret i [[Vardø]] fra 1919. Overstykkene over vinduene viser klassisisme og tårnet viser middelalderstil, nordisk renessanse. Senere er det etablert en egen leilighet på loftet, etter tegning av Selberg Arkitekter. Fra loftsetasjen er det tilgang til selve tårnet, som er karakteristisk for bygget og antikvarisk høyt klassifisert. For å gi leiligheten godt med dagslys og bedre takhøyde er det etablert to nye kobbhus mot gaten, og et nytt kobbhus mot bakgård. I tillegg ble det supplert med et nytt takvindu mot bakgård som gir lys til stue og kjøkken.		\|Bygården består av to deler: en tredel oppført på 1800-tallet og en murdel oppført i 1909, tegnet av Johan Kunig. Bygården er i [[Renessanse\|senrenessanse]] og ligner på Sorenskriverkontoret i [[Vardø]] fra 1919. Overstykkene over vinduene viser klassisisme og tårnet viser middelalderstil, nordisk renessanse. Senere er det etablert en egen leilighet på loftet, etter tegning av Selberg Arkitekter. Fra loftsetasjen er det tilgang til selve tårnet, som er karakteristisk for bygget og antikvarisk høyt klassifisert. For å gi leiligheten godt med dagslys og bedre takhøyde er det etablert to nye kobbhus mot gaten, og et nytt kobbhus mot bakgård. I tillegg ble det supplert med et nytt takvindu mot bakgård som gir lys til stue og kjøkken.
	\|-		\|-
	\|10		\|10

Janes på 2. apr. 2026 kl. 17:31

2026-04-02T17:31:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2026 kl. 17:31
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:IMG 7221.jpeg\|miniatyr\|Arkitekt Christies gate sett østover fra Sverres gate. Foto: Ronald Nygård.]]'''[[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]]''' strekker seg vestover fra [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]], like sør for [[Prinsen kinosenter\|Prinsen Kino]], til [[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]. Gaten har navn etter arkitekt [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] (1832–1906), kjent som restaureringsarkitekt av [[Nidarosdomen]]. Gaten er preget av leiegårder i [[jugendstil]]. Flere av dem er tegnet av arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]]. De ble oppført på begynnelsen av 1900-tallet og er i dag fredet. Denne delen av gateløpet blir ofte kalt Det engelske kvarter.		[[Fil:IMG 7221.jpeg\|miniatyr\|Arkitekt Christies gate sett østover fra Sverres gate. Foto: Ronald Nygård.]]'''[[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]]''' strekker seg vestover fra [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]], like sør for [[Prinsen kinosenter\|Prinsen Kino]], til [[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]. Gaten har navn etter arkitekt [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] (1832–1906), kjent som restaureringsarkitekt av [[Nidarosdomen]]. Gaten er preget av leiegårder i [[jugendstil]]. Flere av dem er tegnet av arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]]. De ble oppført på begynnelsen av 1900-tallet og er i dag fredet. Denne delen av gateløpet blir ofte kalt Det engelske kvarter.

	Gaten fikk dagens navn i 1908 etter Christies bortgang. På 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaden på grunn av gartneriene som lå her. Tidligere het den Øvre Østre gate.		Gaten fikk dagens navn i 1908 etter Christies bortgang. Fra midten av 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaden på grunn av gartneriene som lå her. Tidligere het den Øvre Østre gate.
	==Eiendommer==		==Eiendommer==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Janes på 2. apr. 2026 kl. 17:29

2026-04-02T17:29:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2026 kl. 17:29
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:IMG 7221.jpeg\|miniatyr\|Arkitekt Christies gate sett østover fra Sverres gate. Foto: Ronald Nygård.]]'''[[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]]''' strekker seg vestover fra [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]], like sør for [[Prinsen kinosenter\|Prinsen Kino]], til [[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]. Gaten har navn etter arkitekt [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] (1832–1906), kjent som restaureringsarkitekt av [[Nidarosdomen]]. Gaten er preget av leiegårder i [[jugendstil]]. Flere av dem er tegnet av arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]]. De ble oppført på begynnelsen av 1900-tallet og er i dag fredet. Denne delen av gateløpet blir ofte kalt Det engelske kvarter.		[[Fil:IMG 7221.jpeg\|miniatyr\|Arkitekt Christies gate sett østover fra Sverres gate. Foto: Ronald Nygård.]]'''[[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]]''' strekker seg vestover fra [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]], like sør for [[Prinsen kinosenter\|Prinsen Kino]], til [[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]. Gaten har navn etter arkitekt [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] (1832–1906), kjent som restaureringsarkitekt av [[Nidarosdomen]]. Gaten er preget av leiegårder i [[jugendstil]]. Flere av dem er tegnet av arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]]. De ble oppført på begynnelsen av 1900-tallet og er i dag fredet. Denne delen av gateløpet blir ofte kalt Det engelske kvarter.

	Gaten fikk dagens navn i 1908 etter Christies bortgang. På 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaden på grunn av gartneriene som lå her. Tidligere het den Øvre Østre gate ~~og fra 1886 Bispegaten~~.		Gaten fikk dagens navn i 1908 etter Christies bortgang. På 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaden på grunn av gartneriene som lå her. Tidligere het den Øvre Østre gate.
	==Eiendommer==		==Eiendommer==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Janes på 2. apr. 2026 kl. 17:28

2026-04-02T17:28:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2026 kl. 17:28
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:IMG 7221.jpeg\|miniatyr\|Arkitekt Christies gate sett østover fra Sverres gate. Foto: Ronald Nygård.]]'''[[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]]''' strekker seg vestover fra [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]], like sør for [[Prinsen kinosenter\|Prinsen Kino]], til [[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]. Gaten har navn etter arkitekt [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] (1832–1906), kjent som restaureringsarkitekt av [[Nidarosdomen]]. Gaten er preget av leiegårder i [[jugendstil]]. Flere av dem er tegnet av arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]]. De ble oppført på begynnelsen av 1900-tallet og er i dag fredet. Denne delen av gateløpet blir ofte kalt Det engelske kvarter.		[[Fil:IMG 7221.jpeg\|miniatyr\|Arkitekt Christies gate sett østover fra Sverres gate. Foto: Ronald Nygård.]]'''[[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]]''' strekker seg vestover fra [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]], like sør for [[Prinsen kinosenter\|Prinsen Kino]], til [[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]. Gaten har navn etter arkitekt [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] (1832–1906), kjent som restaureringsarkitekt av [[Nidarosdomen]]. Gaten er preget av leiegårder i [[jugendstil]]. Flere av dem er tegnet av arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]]. De ble oppført på begynnelsen av 1900-tallet og er i dag fredet. Denne delen av gateløpet blir ofte kalt Det engelske kvarter.

	Gaten fikk dagens navn i 1908 etter Christies bortgang. På 1800-tallet gikk den under navnet ~~Gartnergaten~~ på grunn av ~~de mange~~ gartneriene som lå ~~der~~. Tidligere het den Øvre Østre gate og fra 1886 Bispegaten.		Gaten fikk dagens navn i 1908 etter Christies bortgang. På 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaden på grunn av gartneriene som lå her. Tidligere het den Øvre Østre gate og fra 1886 Bispegaten.
	==Eiendommer==		==Eiendommer==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Janes på 2. apr. 2026 kl. 17:28

2026-04-02T17:28:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2026 kl. 17:28
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:IMG 7221.jpeg\|miniatyr\|Arkitekt Christies gate sett østover fra Sverres gate. Foto: Ronald Nygård.]]'''[[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]]''' strekker seg vestover fra [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]], like sør for [[Prinsen kinosenter\|Prinsen Kino]], til [[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]. Gaten har navn etter arkitekt [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] (1832–1906), kjent som restaureringsarkitekt av [[Nidarosdomen]]~~. Den fikk hans navn etter hans bortgang~~. Gaten er preget av leiegårder i [[jugendstil]]. Flere av dem er tegnet av arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]]. De ble oppført på begynnelsen av 1900-tallet og er i dag fredet. Denne delen av gateløpet blir ofte kalt Det engelske kvarter.		[[Fil:IMG 7221.jpeg\|miniatyr\|Arkitekt Christies gate sett østover fra Sverres gate. Foto: Ronald Nygård.]]'''[[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]]''' strekker seg vestover fra [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]], like sør for [[Prinsen kinosenter\|Prinsen Kino]], til [[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]. Gaten har navn etter arkitekt [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] (1832–1906), kjent som restaureringsarkitekt av [[Nidarosdomen]]. Gaten er preget av leiegårder i [[jugendstil]]. Flere av dem er tegnet av arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]]. De ble oppført på begynnelsen av 1900-tallet og er i dag fredet. Denne delen av gateløpet blir ofte kalt Det engelske kvarter.

	Gaten fikk dagens navn i 1908. På 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaten på grunn av de mange gartneriene som lå der. Tidligere het den Øvre Østre gate og fra 1886 Bispegaten.		Gaten fikk dagens navn i 1908 etter Christies bortgang. På 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaten på grunn av de mange gartneriene som lå der. Tidligere het den Øvre Østre gate og fra 1886 Bispegaten.
	==Eiendommer==		==Eiendommer==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"

Janes på 2. apr. 2026 kl. 17:26

2026-04-02T17:26:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2026 kl. 17:26
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:IMG 7221.jpeg\|miniatyr\|Arkitekt Christies gate sett østover fra Sverres gate. Foto: Ronald Nygård.]]'''[[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]]''' strekker seg vestover fra [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]], like sør for [[Prinsen kinosenter\|Prinsen Kino]], til [[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]. Gaten har navn etter arkitekt [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] (1832–1906), kjent som restaureringsarkitekt av [[Nidarosdomen]]. Gaten er preget av leiegårder i [[jugendstil]]. Flere av dem er tegnet av arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]]. De ble oppført på begynnelsen av 1900-tallet og er i dag fredet. Denne delen av gateløpet blir ofte kalt Det engelske kvarter.		[[Fil:IMG 7221.jpeg\|miniatyr\|Arkitekt Christies gate sett østover fra Sverres gate. Foto: Ronald Nygård.]]'''[[Arkitekt Christies gate (Trondheim)\|Arkitekt Christies gate]]''' strekker seg vestover fra [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]], like sør for [[Prinsen kinosenter\|Prinsen Kino]], til [[Sverres gate (Trondheim)\|Sverres gate]]. Gaten har navn etter arkitekt [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] (1832–1906), kjent som restaureringsarkitekt av [[Nidarosdomen]]. Den fikk hans navn etter hans bortgang. Gaten er preget av leiegårder i [[jugendstil]]. Flere av dem er tegnet av arkitekt [[Johan Osness (1872–1961)\|Johan Osness]]. De ble oppført på begynnelsen av 1900-tallet og er i dag fredet. Denne delen av gateløpet blir ofte kalt Det engelske kvarter.

	Gaten fikk dagens navn i 1908. På 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaten på grunn av de mange gartneriene som lå der. Tidligere het den Øvre Østre gate og fra 1886 Bispegaten.		Gaten fikk dagens navn i 1908. På 1800-tallet gikk den under navnet Gartnergaten på grunn av de mange gartneriene som lå der. Tidligere het den Øvre Østre gate og fra 1886 Bispegaten.

Marianne Wiig: tilføy

2024-08-09T09:23:17Z

tilføy

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2024 kl. 09:23
Linje 31:		Linje 31:
	Bygningen har komplekse fasader i puss og tegl med nivåsprang, karnapper og ornamenter. Høyt oppe i gavltrekanten finnes noen små skulpturer og trapperommene har vinduer med fargede glassmotiver.		Bygningen har komplekse fasader i puss og tegl med nivåsprang, karnapper og ornamenter. Høyt oppe i gavltrekanten finnes noen små skulpturer og trapperommene har vinduer med fargede glassmotiver.

	Johan Osness flyttet selv inn i nr. 4a da gården sto ferdig. Blant dem som bodde her i 1908 var ellers fabrikkeier [[Johannes Christian Piene (1832–1912)\|Johannes Christian Piene]], kjøpmennene Harald Hirsch og Waldemar Janssen, grosserer Ole M. Moe, konsul Francis Kjeldsberg, banksjef R.H. Haagensen og stiftarkivar Kristian Koren. Dessuten fire velstående enker i hver sin leilighet med hver sin tjenestepike. Til sammen bodde og arbeidet 22 tjeneste- og kokkepiker i gården. De fleste leilighetene hadde pikeværelse.		Johan Osness flyttet selv inn i nr. 4a da gården sto ferdig. Blant dem som bodde her i 1908 var ellers fabrikkeier [[Johannes Christian Piene (1832–1912)\|Johannes Christian Piene]], kjøpmennene Harald Hirsch og Waldemar Janssen, grosserer Ole M. Moe, konsul Francis Kjeldsberg, banksjef R.H. Haagensen og stiftarkivar Kristian Koren. Dessuten fire velstående enker i hver sin leilighet med hver sin tjenestepike. Til sammen bodde og arbeidet 22 tjeneste- og kokkepiker i gården. De fleste leilighetene hadde pikeværelse.

			Også historikeren Edvard Bull d.y. har bodd i dette boligkomplekset.
	\|-		\|-
	\|5		\|5

Marianne Wiig: gjort om fra løpende tekst til tabell

2024-08-09T09:19:03Z

gjort om fra løpende tekst til tabell

Vis endringer

Marianne Wiig: lett red.

2024-08-06T13:40:10Z

lett red.

Vis endringer