Armfeldtfelttoget - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 28. jan. 2026 kl. 07:50

2026-01-28T07:50:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 07:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Armfeldttogets rute fra Sverige inn i Trøndelag, 1718.jpg\|Originalteikning av ruta Armfeldt fulgte frå Sverige til Steine skanse\|type=Kart\|[[~~Johan Wilhelm~~ Klüver]].}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Armfeldttogets rute fra Sverige inn i Trøndelag, 1718.jpg\|Originalteikning av ruta Armfeldt fulgte frå Sverige til Steine skanse\|type=Kart\|[[Lorentz Diderich Klüver (1790–1825)\|Lorentz Diderich Klüver]].}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}		{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}
	<onlyinclude>'''[[Armfeldtfelttoget]]''' er ei vanleg nemning på krigshandlingane som gjekk føre seg i [[Trøndelag]] under [[Den store nordiske krigen]] frå september 1718 til [[Karolinernes dødsmarsj\|dødsmarsjen til karolinarane over Tydalsfjella]] i januar 1719. Ein styrke på om lag 10 000 soldatar, i samtida og ettertida ofte kalla Jemtlandsarméen, vart våren og sommaren 1718 samla kring Duved skanse i [[Jemtland]] for å foreta eit innfall i og erobre Trøndelag som ein del av [[Det andre Norgesfelttoget\|det andre forsøket]] av [[Karl XII av Sverige]] på å ta Noreg under denne krigen. Arméen stod under kommando av generalløytnant [[Carl Gustaf Armfeldt]], og felttoget har også fått namn etter han.		<onlyinclude>'''[[Armfeldtfelttoget]]''' er ei vanleg nemning på krigshandlingane som gjekk føre seg i [[Trøndelag]] under [[Den store nordiske krigen]] frå september 1718 til [[Karolinernes dødsmarsj\|dødsmarsjen til karolinarane over Tydalsfjella]] i januar 1719. Ein styrke på om lag 10 000 soldatar, i samtida og ettertida ofte kalla Jemtlandsarméen, vart våren og sommaren 1718 samla kring Duved skanse i [[Jemtland]] for å foreta eit innfall i og erobre Trøndelag som ein del av [[Det andre Norgesfelttoget\|det andre forsøket]] av [[Karl XII av Sverige]] på å ta Noreg under denne krigen. Arméen stod under kommando av generalløytnant [[Carl Gustaf Armfeldt]], og felttoget har også fått namn etter han.

Cnyborg på 17. apr. 2024 kl. 09:33

2024-04-17T09:33:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2024 kl. 09:33
Linje 110:		Linje 110:

	==Skadeomfang og erstatningar==		==Skadeomfang og erstatningar==
	Om våren året etter den svenske arméen hadde forlatt Trøndelag nedsette stiftamtmannen ein kommisjon som skulle kartlegge og taksere skader som hadde blitt påført bygdene og Trondheim by. Kommisjonen kom mellom anna til at det bare i Strinda og Selbu futedømme var påført skader for ~~66638~~ [[daler]], noko som etter datidas pengeverdi svarte til ikkje mindre enn 19000 kyr. Og fleire stader var det ikkje svenskane, men dei norske styrkane som påførte sivilsamfunnet størst skader.<ref>Bull side 233.</ref> Og statskassa var som vanleg tom, så det var bare bagatellar som vart erstatta. Det var i form av nedsette skattar i dei påfølgjande åra.		Om våren året etter den svenske arméen hadde forlatt Trøndelag nedsette stiftamtmannen ein kommisjon som skulle kartlegge og taksere skader som hadde blitt påført bygdene og Trondheim by. Kommisjonen kom mellom anna til at det bare i Strinda og Selbu futedømme var påført skader for 66 638 [[daler (mynt)\|daler]], noko som etter datidas pengeverdi svarte til ikkje mindre enn 19000 kyr. Og fleire stader var det ikkje svenskane, men dei norske styrkane som påførte sivilsamfunnet størst skader.<ref>Bull side 233.</ref> Og statskassa var som vanleg tom, så det var bare bagatellar som vart erstatta. Det var i form av nedsette skattar i dei påfølgjande åra.

	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:10:31Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
Linje 134:		Linje 134:

	==Referansar==		==Referansar==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	[[Kategori:Store nordiske krig]]		[[Kategori:Store nordiske krig]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T08:12:29Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

PaulVIF på 2. aug. 2023 kl. 08:02

2023-08-02T08:02:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Armfeldttogets rute fra Sverige inn i Trøndelag, 1718.jpg\|Originalteikning av ruta Armfeldt fulgte frå Sverige til Steine skanse~~, teikna av~~ [[Johan Wilhelm Klüver]].}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Armfeldttogets rute fra Sverige inn i Trøndelag, 1718.jpg\|Originalteikning av ruta Armfeldt fulgte frå Sverige til Steine skanse\|type=Kart\|[[Johan Wilhelm Klüver]].}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}		{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}
	<onlyinclude>'''[[Armfeldtfelttoget]]''' er ei vanleg nemning på krigshandlingane som gjekk føre seg i [[Trøndelag]] under [[Den store nordiske krigen]] frå september 1718 til [[Karolinernes dødsmarsj\|dødsmarsjen til karolinarane over Tydalsfjella]] i januar 1719. Ein styrke på om lag 10 000 soldatar, i samtida og ettertida ofte kalla Jemtlandsarméen, vart våren og sommaren 1718 samla kring Duved skanse i [[Jemtland]] for å foreta eit innfall i og erobre Trøndelag som ein del av [[Det andre Norgesfelttoget\|det andre forsøket]] av [[Karl XII av Sverige]] på å ta Noreg under denne krigen. Arméen stod under kommando av generalløytnant [[Carl Gustaf Armfeldt]], og felttoget har også fått namn etter han.		<onlyinclude>'''[[Armfeldtfelttoget]]''' er ei vanleg nemning på krigshandlingane som gjekk føre seg i [[Trøndelag]] under [[Den store nordiske krigen]] frå september 1718 til [[Karolinernes dødsmarsj\|dødsmarsjen til karolinarane over Tydalsfjella]] i januar 1719. Ein styrke på om lag 10 000 soldatar, i samtida og ettertida ofte kalla Jemtlandsarméen, vart våren og sommaren 1718 samla kring Duved skanse i [[Jemtland]] for å foreta eit innfall i og erobre Trøndelag som ein del av [[Det andre Norgesfelttoget\|det andre forsøket]] av [[Karl XII av Sverige]] på å ta Noreg under denne krigen. Arméen stod under kommando av generalløytnant [[Carl Gustaf Armfeldt]], og felttoget har også fått namn etter han.

Kallrustad: korr.

2022-08-03T07:53:13Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 07:53
Linje 82:		Linje 82:
	Armèen slo seg til i Stjørdalen, mellom anna for å samle forsyningar. «Fra Dalsaune og ned til Hegra ble det gjort reint hus i fjøs og stabbur på de fleste gardene».<ref>Leifall side 375.</ref> Det er registrert mange segner om dette opphaldet, som berre vart fram til 14. november da styrken braut opp att for å gå mot Trondheim. Armfeldt var forsiktig, han venta at nordmennene hadde stilling på Gjevingåsen, og førte styrkane om [[Frigården (Stjørdal)\|Frigården]] og Julkleiva til [[Hommelvik\|Hommelvika]].<ref>Leifall side 376f.</ref>		Armèen slo seg til i Stjørdalen, mellom anna for å samle forsyningar. «Fra Dalsaune og ned til Hegra ble det gjort reint hus i fjøs og stabbur på de fleste gardene».<ref>Leifall side 375.</ref> Det er registrert mange segner om dette opphaldet, som berre vart fram til 14. november da styrken braut opp att for å gå mot Trondheim. Armfeldt var forsiktig, han venta at nordmennene hadde stilling på Gjevingåsen, og førte styrkane om [[Frigården (Stjørdal)\|Frigården]] og Julkleiva til [[Hommelvik\|Hommelvika]].<ref>Leifall side 376f.</ref>

	Frå Hommelvika gjekk armèen vidare mot Trondheim. Dei første kavaleriavdelingane kom fram til byen 15. november og oppdaga at alle norske styrkar var forskansa i byen innafor elva på på [[Kristiansten festning]]. To dagar seinare braut hovudarmèen opp og marsjerte fram til og gjekk i biuvakk ved [[Teslia (Trondheim)\|Teslia]], om lag fem km fra bysentrum.<ref>Jenshus 1996 side 56 (Jenshus må referere til den julianske kalenderen).</ref>		Frå Hommelvika gjekk armèen vidare mot Trondheim. Dei første kavaleriavdelingane kom fram til byen 15. november og oppdaga at alle norske styrkar var forskansa i byen innafor elva på [[Kristiansten festning]]. To dagar seinare braut hovudarmèen opp og marsjerte fram til og gjekk i biuvakk ved [[Teslia (Trondheim)\|Teslia]], om lag fem km fra bysentrum.<ref>Jenshus 1996 side 56 (Jenshus må referere til den julianske kalenderen).</ref>

	==Beleiringa av Trondheim==		==Beleiringa av Trondheim==

PaulVIF: /* Dei svenske styrkane */

2020-07-01T07:22:32Z

Dei svenske styrkane

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 07:22
Linje 38:		Linje 38:
	* Jämtlands regemente med kavalleri-kompani		* Jämtlands regemente med kavalleri-kompani

	Ei populær samlenemning på desse soldatane var ''karolinarar'', og det dekte da både svenskar og finnar.		Ei populær samlenemning på desse soldatane var ''karolinarar'' (frå [[Latin\|latinske]] forma ''Carolus'' for Karl<ref>[https://snl.no/karoliner_-_soldat Karoliner - soldat] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>), og det dekte da både svenskar og finnar.

	==Kronologi==		==Kronologi==

Arnfinn Kjelland: /* Framrykking til Stjørdalen og retur til Verdalen */

2019-08-30T12:29:40Z

Framrykking til Stjørdalen og retur til Verdalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 12:29
Linje 64:		Linje 64:
	Etter trefninga ved Steine trekte Budde den norske hovudstyrken tilbake til Stjørdalen, kryssa [[Stjørdalselva]] og gjekk i forsvarsstilling på vestsida av elva nedanfor [[Gjevingåsen]] den 16. september.		Etter trefninga ved Steine trekte Budde den norske hovudstyrken tilbake til Stjørdalen, kryssa [[Stjørdalselva]] og gjekk i forsvarsstilling på vestsida av elva nedanfor [[Gjevingåsen]] den 16. september.

	Framleis var det godt vêr, og den svenske hovudstyrken gjekk relativt sakte sørover til Åsen, der dei heldt kviledag søndag 18. september. Dagen etter marsjerte dei nedover mot [[Fættenfjorden]], der vegen gjekk over i ein smal sti, knapt nok kløvsti, forbi bergformasjonen [[Langsteinen]]. ~~Har~~ hadde Budde lagt ein styrke i forsvar, og Armfeldt var svært bekymra over om det var muleg å kome forbi. Han klatra sjølv opp ovanfor berget og fekk oversikt, og fann ut at han kunne rykke fram og kome over nordmennene. Da han gjorde det, trakk nordmennene seg tilbake utan kamp. Men det tok lang tid for svenskane å få hovudstyrken forbi Langsteinen. Tysdag 20. september var framleis ikkje meir enn halvparten kome fram til [[Skatval]], og da slo veret om og eit langvarig regnvêr sette inn. Det førte til at Stjørdalselva voks så mykje at svenskane ikkje klarte å krysse, sjølv om dei prøvde med ei flytebru av same type som dei seinare klarte å krysse Nidelva med.<ref>Leifall side 371f.</ref>		Framleis var det godt vêr, og den svenske hovudstyrken gjekk relativt sakte sørover til Åsen, der dei heldt kviledag søndag 18. september. Dagen etter marsjerte dei nedover mot [[Fættenfjorden]], der vegen gjekk over i ein smal sti, knapt nok kløvsti, forbi bergformasjonen [[Langsteinen]]. Her hadde Budde lagt ein styrke i forsvar, og Armfeldt var svært bekymra over om det var muleg å kome forbi. Han klatra sjølv opp ovanfor berget og fekk oversikt, og fann ut at han kunne rykke fram og kome over nordmennene. Da han gjorde det, trakk nordmennene seg tilbake utan kamp. Men det tok lang tid for svenskane å få hovudstyrken forbi Langsteinen. Tysdag 20. september var framleis ikkje meir enn halvparten kome fram til [[Skatval]], og da slo veret om og eit langvarig regnvêr sette inn. Det førte til at Stjørdalselva voks så mykje at svenskane ikkje klarte å krysse, sjølv om dei prøvde med ei flytebru av same type som dei seinare klarte å krysse Nidelva med.<ref>Leifall side 371f.</ref>

	På denne tida hadde forsyningssituasjonen for svenskane blitt prekær. Alt dei kunne finne i Stjørdalsbygdene hadde dei rekvirert, men det skal mykje til for å halde nesten 10.000 mann med mat og brenneved. Da tok Armfeldt ei skjebnesvanger avgjerd: armèen skulle gå tilbake til Verdalen der det var lettare å få forsyningar over frå Duved. 2. oktober starta returen frå Stjørdalen.<ref>Smst.</ref>		På denne tida hadde forsyningssituasjonen for svenskane blitt prekær. Alt dei kunne finne i Stjørdalsbygdene hadde dei rekvirert, men det skal mykje til for å halde nesten 10.000 mann med mat og brenneved. Da tok Armfeldt ei skjebnesvanger avgjerd: armèen skulle gå tilbake til Verdalen der det var lettare å få forsyningar over frå Duved. 2. oktober starta returen frå Stjørdalen.<ref>Smst.</ref>

Arnfinn Kjelland: /* Framrykking til Stjørdalen og retur til Verdalen */

2019-02-26T07:40:08Z

Framrykking til Stjørdalen og retur til Verdalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 07:40
Linje 64:		Linje 64:
	Etter trefninga ved Steine trekte Budde den norske hovudstyrken tilbake til Stjørdalen, kryssa [[Stjørdalselva]] og gjekk i forsvarsstilling på vestsida av elva nedanfor [[Gjevingåsen]] den 16. september.		Etter trefninga ved Steine trekte Budde den norske hovudstyrken tilbake til Stjørdalen, kryssa [[Stjørdalselva]] og gjekk i forsvarsstilling på vestsida av elva nedanfor [[Gjevingåsen]] den 16. september.

	Framleis var det godt vêr, og den svenske hovudstyrken gjekk relativt sakte sørover til Åsen, der dei heldt kviledag søndag 18. september. Dagen etter marsjerte dei nedover mot [[Fættenfjorden]], der vegen gjekk over i ein smal sti, knapt nok kløvsti, forbi bergformasjonen [[Langsteinen]]. Har hadde Budde lagt ein styrke i forsvar, og Armfeldt var svært bekymra over om det var muleg å kome forbi. Han klatra sjølv opp ovanfor berget og fekk oversikt, og fann ut at han kunne rykke fram og kome over nordmennene. ~~Han~~ han gjorde det, trakk nordmennene seg tilbake utan kamp. Men det tok lang tid for svenskane å få hovudstyrken forbi Langsteinen. Tysdag 20. september var framleis ikkje meir enn halvparten kome fram til [[Skatval]], og da slo veret om og eit langvarig regnvêr sette inn. Det førte til at Stjørdalselva voks så mykje at svenskane ikkje klarte å krysse, sjølv om dei prøvde med ei flytebru av same type som dei seinare klarte å krysse Nidelva med.<ref>Leifall side 371f.</ref>		Framleis var det godt vêr, og den svenske hovudstyrken gjekk relativt sakte sørover til Åsen, der dei heldt kviledag søndag 18. september. Dagen etter marsjerte dei nedover mot [[Fættenfjorden]], der vegen gjekk over i ein smal sti, knapt nok kløvsti, forbi bergformasjonen [[Langsteinen]]. Har hadde Budde lagt ein styrke i forsvar, og Armfeldt var svært bekymra over om det var muleg å kome forbi. Han klatra sjølv opp ovanfor berget og fekk oversikt, og fann ut at han kunne rykke fram og kome over nordmennene. Da han gjorde det, trakk nordmennene seg tilbake utan kamp. Men det tok lang tid for svenskane å få hovudstyrken forbi Langsteinen. Tysdag 20. september var framleis ikkje meir enn halvparten kome fram til [[Skatval]], og da slo veret om og eit langvarig regnvêr sette inn. Det førte til at Stjørdalselva voks så mykje at svenskane ikkje klarte å krysse, sjølv om dei prøvde med ei flytebru av same type som dei seinare klarte å krysse Nidelva med.<ref>Leifall side 371f.</ref>

	På denne tida hadde forsyningssituasjonen for svenskane blitt prekær. Alt dei kunne finne i Stjørdalsbygdene hadde dei rekvirert, men det skal mykje til for å halde nesten 10.000 mann med mat og brenneved. Da tok Armfeldt ei skjebnesvanger avgjerd: armèen skulle gå tilbake til Verdalen der det var lettare å få forsyningar over frå Duved. 2. oktober starta returen frå Stjørdalen.<ref>Smst.</ref>		På denne tida hadde forsyningssituasjonen for svenskane blitt prekær. Alt dei kunne finne i Stjørdalsbygdene hadde dei rekvirert, men det skal mykje til for å halde nesten 10.000 mann med mat og brenneved. Da tok Armfeldt ei skjebnesvanger avgjerd: armèen skulle gå tilbake til Verdalen der det var lettare å få forsyningar over frå Duved. 2. oktober starta returen frå Stjørdalen.<ref>Smst.</ref>

Arnfinn Kjelland: /* Framrykking til Stjørdalen og retur til Verdalen */

2019-02-26T07:39:34Z

Framrykking til Stjørdalen og retur til Verdalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 07:39
Linje 64:		Linje 64:
	Etter trefninga ved Steine trekte Budde den norske hovudstyrken tilbake til Stjørdalen, kryssa [[Stjørdalselva]] og gjekk i forsvarsstilling på vestsida av elva nedanfor [[Gjevingåsen]] den 16. september.		Etter trefninga ved Steine trekte Budde den norske hovudstyrken tilbake til Stjørdalen, kryssa [[Stjørdalselva]] og gjekk i forsvarsstilling på vestsida av elva nedanfor [[Gjevingåsen]] den 16. september.

	Framleis var det godt vêr, og den svenske hovudstyrken gjekk relativt sakte sørover til Åsen, der dei heldt kviledag søndag 18. september. Dagen etter marsjerte dei nedover mot [[Fættenfjorden]], der vegen gjekk over i ein smal sti, knapt nok kløvsti, forbi bergformasjonen [[Langsteinen]]. Har hadde Budde lagt ein styrke i forsvar, og Armfeldt var svært bekymra over om det var muleg å kome forbi. Han klatra sjølv opp ovanfor berget og fekk oversikt, og fann ut at han kunne ~~gjere~~ rykke fram og kome over nordmennene. Han han gjorde det, trakk nordmennene seg tilbake utan kamp. Men det tok lang tid for svenskane å få hovudstyrken forbi Langsteinen. Tysdag 20. september var framleis ikkje meir enn halvparten kome fram til [[Skatval]], og da slo veret om og eit langvarig regnvêr sette inn. Det førte til at Stjørdalselva voks så mykje at svenskane ikkje klarte å krysse, sjølv om dei prøvde med ei flytebru av same type som dei seinare klarte å krysse Nidelva med.<ref>Leifall side 371f.</ref>		Framleis var det godt vêr, og den svenske hovudstyrken gjekk relativt sakte sørover til Åsen, der dei heldt kviledag søndag 18. september. Dagen etter marsjerte dei nedover mot [[Fættenfjorden]], der vegen gjekk over i ein smal sti, knapt nok kløvsti, forbi bergformasjonen [[Langsteinen]]. Har hadde Budde lagt ein styrke i forsvar, og Armfeldt var svært bekymra over om det var muleg å kome forbi. Han klatra sjølv opp ovanfor berget og fekk oversikt, og fann ut at han kunne rykke fram og kome over nordmennene. Han han gjorde det, trakk nordmennene seg tilbake utan kamp. Men det tok lang tid for svenskane å få hovudstyrken forbi Langsteinen. Tysdag 20. september var framleis ikkje meir enn halvparten kome fram til [[Skatval]], og da slo veret om og eit langvarig regnvêr sette inn. Det førte til at Stjørdalselva voks så mykje at svenskane ikkje klarte å krysse, sjølv om dei prøvde med ei flytebru av same type som dei seinare klarte å krysse Nidelva med.<ref>Leifall side 371f.</ref>

	På denne tida hadde forsyningssituasjonen for svenskane blitt prekær. Alt dei kunne finne i Stjørdalsbygdene hadde dei rekvirert, men det skal mykje til for å halde nesten 10.000 mann med mat og brenneved. Da tok Armfeldt ei skjebnesvanger avgjerd: armèen skulle gå tilbake til Verdalen der det var lettare å få forsyningar over frå Duved. 2. oktober starta returen frå Stjørdalen.<ref>Smst.</ref>		På denne tida hadde forsyningssituasjonen for svenskane blitt prekær. Alt dei kunne finne i Stjørdalsbygdene hadde dei rekvirert, men det skal mykje til for å halde nesten 10.000 mann med mat og brenneved. Da tok Armfeldt ei skjebnesvanger avgjerd: armèen skulle gå tilbake til Verdalen der det var lettare å få forsyningar over frå Duved. 2. oktober starta returen frå Stjørdalen.<ref>Smst.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 07:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Armfeldttogets rute fra Sverige inn i Trøndelag, 1718.jpg\|Originalteikning av ruta Armfeldt fulgte frå Sverige til Steine skanse\|type=Kart\|[[~~Johan Wilhelm~~ Klüver]].}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Armfeldttogets rute fra Sverige inn i Trøndelag, 1718.jpg\|Originalteikning av ruta Armfeldt fulgte frå Sverige til Steine skanse\|type=Kart\|[[Lorentz Diderich Klüver (1790–1825)\|Lorentz Diderich Klüver]].}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}		{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}
	<onlyinclude>'''[[Armfeldtfelttoget]]''' er ei vanleg nemning på krigshandlingane som gjekk føre seg i [[Trøndelag]] under [[Den store nordiske krigen]] frå september 1718 til [[Karolinernes dødsmarsj\|dødsmarsjen til karolinarane over Tydalsfjella]] i januar 1719. Ein styrke på om lag 10 000 soldatar, i samtida og ettertida ofte kalla Jemtlandsarméen, vart våren og sommaren 1718 samla kring Duved skanse i [[Jemtland]] for å foreta eit innfall i og erobre Trøndelag som ein del av [[Det andre Norgesfelttoget\|det andre forsøket]] av [[Karl XII av Sverige]] på å ta Noreg under denne krigen. Arméen stod under kommando av generalløytnant [[Carl Gustaf Armfeldt]], og felttoget har også fått namn etter han.		<onlyinclude>'''[[Armfeldtfelttoget]]''' er ei vanleg nemning på krigshandlingane som gjekk føre seg i [[Trøndelag]] under [[Den store nordiske krigen]] frå september 1718 til [[Karolinernes dødsmarsj\|dødsmarsjen til karolinarane over Tydalsfjella]] i januar 1719. Ein styrke på om lag 10 000 soldatar, i samtida og ettertida ofte kalla Jemtlandsarméen, vart våren og sommaren 1718 samla kring Duved skanse i [[Jemtland]] for å foreta eit innfall i og erobre Trøndelag som ein del av [[Det andre Norgesfelttoget\|det andre forsøket]] av [[Karl XII av Sverige]] på å ta Noreg under denne krigen. Arméen stod under kommando av generalløytnant [[Carl Gustaf Armfeldt]], og felttoget har også fått namn etter han.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Armfeldttogets rute fra Sverige inn i Trøndelag, 1718.jpg\|Originalteikning av ruta Armfeldt fulgte frå Sverige til Steine skanse~~, teikna av~~ [[Johan Wilhelm Klüver]].}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Armfeldttogets rute fra Sverige inn i Trøndelag, 1718.jpg\|Originalteikning av ruta Armfeldt fulgte frå Sverige til Steine skanse\|type=Kart\|[[Johan Wilhelm Klüver]].}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}		{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}
	<onlyinclude>'''[[Armfeldtfelttoget]]''' er ei vanleg nemning på krigshandlingane som gjekk føre seg i [[Trøndelag]] under [[Den store nordiske krigen]] frå september 1718 til [[Karolinernes dødsmarsj\|dødsmarsjen til karolinarane over Tydalsfjella]] i januar 1719. Ein styrke på om lag 10 000 soldatar, i samtida og ettertida ofte kalla Jemtlandsarméen, vart våren og sommaren 1718 samla kring Duved skanse i [[Jemtland]] for å foreta eit innfall i og erobre Trøndelag som ein del av [[Det andre Norgesfelttoget\|det andre forsøket]] av [[Karl XII av Sverige]] på å ta Noreg under denne krigen. Arméen stod under kommando av generalløytnant [[Carl Gustaf Armfeldt]], og felttoget har også fått namn etter han.		<onlyinclude>'''[[Armfeldtfelttoget]]''' er ei vanleg nemning på krigshandlingane som gjekk føre seg i [[Trøndelag]] under [[Den store nordiske krigen]] frå september 1718 til [[Karolinernes dødsmarsj\|dødsmarsjen til karolinarane over Tydalsfjella]] i januar 1719. Ein styrke på om lag 10 000 soldatar, i samtida og ettertida ofte kalla Jemtlandsarméen, vart våren og sommaren 1718 samla kring Duved skanse i [[Jemtland]] for å foreta eit innfall i og erobre Trøndelag som ein del av [[Det andre Norgesfelttoget\|det andre forsøket]] av [[Karl XII av Sverige]] på å ta Noreg under denne krigen. Arméen stod under kommando av generalløytnant [[Carl Gustaf Armfeldt]], og felttoget har også fått namn etter han.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:12
Linje 117:		Linje 117:
	* Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling. Ki: Krigsvesen. [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/88761?start_year=&end_year=&tags%5B0%5D=211&text= L0012: S10: Kommisjonsforretning over skader påført allmuen nordafjells i krigsåret 1718]. Arkivreferanse: RA/EA-4070/Ki/L0012		* Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling. Ki: Krigsvesen. [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/88761?start_year=&end_year=&tags%5B0%5D=211&text= L0012: S10: Kommisjonsforretning over skader påført allmuen nordafjells i krigsåret 1718]. Arkivreferanse: RA/EA-4070/Ki/L0012
	* Bull, Ida: «Krig og enevelde». I ''Trøndelags historie bind 2. Fra pest til poteter''. Tapir akademisk forlag 2005.		* Bull, Ida: «Krig og enevelde». I ''Trøndelags historie bind 2. Fra pest til poteter''. Tapir akademisk forlag 2005.
	* Gullikstad, K. J.: ''Tydalsboka 1. Bygda gjennom tidene''. Tydal kommune, 1972. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_digibok_2013091708006}}, særleg side 213-225.		* Gullikstad, K. J.: ''Tydalsboka 1. Bygda gjennom tidene''. Tydal kommune, 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_digibok_2013091708006}}, særleg side 213-225.
	* [[Nils Hallan\|Hallan, Nils]]: Skogn historie. 4 B : Ålmenn bygdesoge for Skogn, Frol og Levanger. 1969. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011090608123}}		* [[Nils Hallan\|Hallan, Nils]]: Skogn historie. 4 B : Ålmenn bygdesoge for Skogn, Frol og Levanger. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011090608123}}
	* Haarstad, Kjell: «Armfeldt og Budde – to hærførere i Trøndelag», i ''Clios tro tjener. Festskrift til Per Fuglum''. Universitetet i Trondheim, Historisk institutt 1994. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014112024001}} side 111–122.		* Haarstad, Kjell: «Armfeldt og Budde – to hærførere i Trøndelag», i ''Clios tro tjener. Festskrift til Per Fuglum''. Universitetet i Trondheim, Historisk institutt 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014112024001}} side 111–122.
	* Jensås, Henry Kristian: ''Tiller. Bygd - og by''. Trondheim kommune, 1980. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015070908137}}.		* Jensås, Henry Kristian: ''Tiller. Bygd - og by''. Trondheim kommune, 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070908137}}.
	* Jensås, Henry Kristian: ''Trondheim som regional festningsby''. Distriktskommando Trøndelag, 1996. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2017032948130}}		* Jensås, Henry Kristian: ''Trondheim som regional festningsby''. Distriktskommando Trøndelag, 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032948130}}
	* Klüver, Johan Wilhelm: ''Et Øievidnes Beskrivelse over den svenske Armées Tog under Generallieutenant Armfelts Commando, som indfaldt ved Steene Skandse udi Tronhiems Stift, den 12 September 1718''. Minerva II s. 19-73 Kjøbenhavn 1806. [http://www.kluwer.no/ldk/Krigen1718.html Nettside], lest 7.12.2018.		* Klüver, Johan Wilhelm: ''Et Øievidnes Beskrivelse over den svenske Armées Tog under Generallieutenant Armfelts Commando, som indfaldt ved Steene Skandse udi Tronhiems Stift, den 12 September 1718''. Minerva II s. 19-73 Kjøbenhavn 1806. [http://www.kluwer.no/ldk/Krigen1718.html Nettside], lest 7.12.2018.
	* Korstad, Reidar: ''Armfeldt og karolinernes innfall i Trøndelag 1718''. Stjørdal. 1984. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2016072248162}}.		* Korstad, Reidar: ''Armfeldt og karolinernes innfall i Trøndelag 1718''. Stjørdal. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072248162}}.
	* [[Jon Leirfall\|Leirfall, Jon]]: Stjørdalsboka : gards- og slektshistorie. B. 1 Del 1 : Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009110200009}}		* [[Jon Leirfall\|Leirfall, Jon]]: Stjørdalsboka : gards- og slektshistorie. B. 1 Del 1 : Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009110200009}}
	* Osnes, H.: Strinda bygdebok. Bind III. Trondheim 1948. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014081906065}}.		* Osnes, H.: Strinda bygdebok. Bind III. Trondheim 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014081906065}}.
	* Pollen, Geir: ''Armfeldts armé. Historien om en katastrofe''. Gyldendal 2014.		* Pollen, Geir: ''Armfeldts armé. Historien om en katastrofe''. Gyldendal 2014.
	* Sletbak, Nils: ''Omkring den svenske okkupasjonen i Oppdal i 1718. Armfeldt-toget og Oppdal'' i [[Heimen]] 1964 nr. 1 side 1-30.		* Sletbak, Nils: ''Omkring den svenske okkupasjonen i Oppdal i 1718. Armfeldt-toget og Oppdal'' i [[Heimen]] 1964 nr. 1 side 1-30.
	* Sommerschildt, Wilhelm Tode: ''Av Nordre Trondhjems Infanteriregiments historie''. Steinkjer 1928.		* Sommerschildt, Wilhelm Tode: ''Av Nordre Trondhjems Infanteriregiments historie''. Steinkjer 1928.
	* Sunde, Hjalmar I.: ''Av Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12's historie : med møre- og trøndersoldater fra muskett til rakett''. 1984. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015061808039}}		* Sunde, Hjalmar I.: ''Av Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12's historie : med møre- og trøndersoldater fra muskett til rakett''. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015061808039}}
	* Wahl, J. O.: «X. General Armfeldt indfald i det nordenfjeldske Norge» og «General Armfeldts retræt. Slutning», i ''Felttogene 1716 og 1718, Særtryk af Norsk militært tidsskrift''. Grøndal 1903 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015011608140}} side 167–88 og 233–41.		* Wahl, J. O.: «X. General Armfeldt indfald i det nordenfjeldske Norge» og «General Armfeldts retræt. Slutning», i ''Felttogene 1716 og 1718, Særtryk af Norsk militært tidsskrift''. Grøndal 1903 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015011608140}} side 167–88 og 233–41.
	* Øverland, O. A.: ''Armfeldts tog Nordenfjelds 1718''. Kristiania 1879. Særtrykk av Norsk historisk tidsskrift R.2, B.2. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2017020348024}}		* Øverland, O. A.: ''Armfeldts tog Nordenfjelds 1718''. Kristiania 1879. Særtrykk av Norsk historisk tidsskrift R.2, B.2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017020348024}}

	==Referansar==		==Referansar==