Arne Arnesen (1880–1943) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

2025-04-25T12:22:41Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Arne Arnesen (1880–1943).jpg\|\|Ukjent fotograf\|Publisert 1925}}		{{thumb\|Arne Arnesen (1880–1943).jpg\|\|Ukjent fotograf\|Publisert 1925}}
	'''[[Arne Arnesen (1880–1943)\|Arne Arnesen]]''' (født i [[Vestre Toten kommune \|Vestre Toten]] 10.oktober 1880, død i [[Oslo kommune\|Oslo]] 2. september 1943) var bibliotekar og sjef for [[Deichman (bibliotek)\|Deichmanske bibliotek]] i Oslo. Han var også med på å starte Statens bibliotekskole. Hans fulle navn var Arne Gude Smith Arnesen.		'''[[Arne Arnesen (1880–1943)\|Arne Arnesen]]''' (født i [[Vestre Toten kommune \|Vestre Toten]] 10. oktober 1880, død i [[Oslo kommune\|Oslo]] 2. september 1943) var bibliotekar og sjef for [[Deichman (bibliotek)\|Deichmanske bibliotek]] i Oslo. Han var også med på å starte Statens bibliotekskole. Hans fulle navn var Arne Gude Smith Arnesen.

	==Opphav==		==Opphav==
Linje 28:		Linje 28:
	Arnesen skrev faglitteratur som ''«Bøkernes opstilling og nummerering»'' (1914), ''«Katalogisering»'' (1916), ''«Bibliotekbygninger»'' (1919), og disse ble til langvarig nytte innen biblioteksektoren. Han var også medredaktør for populærvitenskapelige skriftserier.		Arnesen skrev faglitteratur som ''«Bøkernes opstilling og nummerering»'' (1914), ''«Katalogisering»'' (1916), ''«Bibliotekbygninger»'' (1919), og disse ble til langvarig nytte innen biblioteksektoren. Han var også medredaktør for populærvitenskapelige skriftserier.

	Han sørget for tilbud til både store og små på biblioteket: ''«Den populære og energiske chef ved det Deichmannske bibliotek, bibliotekar Arne Arnesen satte for et par aar siden igang eventyrtimer for barn ved flere av bibliotekets avdelinger»''<ref>''Christianssands Tidende 14.oktober 1918'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianssandstidende_null_null_19181014_36_237_1}}</ref>		Han sørget for tilbud til både store og små på biblioteket: ''«Den populære og energiske chef ved det Deichmannske bibliotek, bibliotekar Arne Arnesen satte for et par aar siden igang eventyrtimer for barn ved flere av bibliotekets avdelinger»''<ref>''Christianssands Tidende 14. oktober 1918'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianssandstidende_null_null_19181014_36_237_1}}</ref>

	En milepel var Deichmanske biblioteks nye bygning i 1933: ''«Etter årelangt slit med forkastede planer, motgang og forsinkelser fikk han omsider den glede å se ett av sine største livsverk, planleggingen og reisingen av den nye bibliotekbygningen på Hammersborg, brakt til fullendelse.»''<ref>''Deichmanbladet,'' det Deichmanske bibliotekets husorgan, sitert i ''Nationen 2.oktober 1943'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19431002_26_229_1}}</ref>		En milepel var Deichmanske biblioteks nye bygning i 1933: ''«Etter årelangt slit med forkastede planer, motgang og forsinkelser fikk han omsider den glede å se ett av sine største livsverk, planleggingen og reisingen av den nye bibliotekbygningen på Hammersborg, brakt til fullendelse.»''<ref>''Deichmanbladet,'' det Deichmanske bibliotekets husorgan, sitert i ''Nationen 2. oktober 1943'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19431002_26_229_1}}</ref>

	På utenlandsreiser studerte Arnesen bibliotekvesen i Tyskland, Østerrike, England og USA. Han hadde også et godt samarbeid med nordiske kolleger.		På utenlandsreiser studerte Arnesen bibliotekvesen i Tyskland, Østerrike, England og USA. Han hadde også et godt samarbeid med nordiske kolleger.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:16:45Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Arne Arnesen (1880–1943).jpg\|\|Ukjent fotograf\|Publisert 1925}}		{{thumb\|Arne Arnesen (1880–1943).jpg\|\|Ukjent fotograf\|Publisert 1925}}
	'''[[Arne Arnesen (1880–1943)\|Arne Arnesen]]''' (født i [[Vestre Toten kommune \|Vestre Toten]] 10.oktober 1880, død i [[Oslo kommune\|Oslo]] 2.september 1943) var bibliotekar og sjef for [[Deichman (bibliotek)\|Deichmanske bibliotek]] i Oslo. Han var også med på å starte Statens bibliotekskole. Hans fulle navn var Arne Gude Smith Arnesen.		'''[[Arne Arnesen (1880–1943)\|Arne Arnesen]]''' (født i [[Vestre Toten kommune \|Vestre Toten]] 10.oktober 1880, død i [[Oslo kommune\|Oslo]] 2. september 1943) var bibliotekar og sjef for [[Deichman (bibliotek)\|Deichmanske bibliotek]] i Oslo. Han var også med på å starte Statens bibliotekskole. Hans fulle navn var Arne Gude Smith Arnesen.

	==Opphav==		==Opphav==
Linje 37:		Linje 37:
	''«Han var sterkt knyttet til sitt fødested Vestre Toten»'' ifølge biografisk leksikon. Han festet en tomt under prestegarden der, og fikk bygget seg en fritidsbolig. Denne ga han navnet [[Helsebot (Vestre Toten gnr. 60/49)\|Helsebot]], og det vitner om helseproblemer som astmasykdom påførte han. Avisene brakte meldinger som denne: ''«Chefbibliotekar Arne Arnesen har for tiden tjenestefrihet av hensyn til en kur han underkaster seg.»''<ref>''Buskerud Dagblad 7. juli 1931'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskeruddagblad_null_null_19310707_8_154_1}}</ref>		''«Han var sterkt knyttet til sitt fødested Vestre Toten»'' ifølge biografisk leksikon. Han festet en tomt under prestegarden der, og fikk bygget seg en fritidsbolig. Denne ga han navnet [[Helsebot (Vestre Toten gnr. 60/49)\|Helsebot]], og det vitner om helseproblemer som astmasykdom påførte han. Avisene brakte meldinger som denne: ''«Chefbibliotekar Arne Arnesen har for tiden tjenestefrihet av hensyn til en kur han underkaster seg.»''<ref>''Buskerud Dagblad 7. juli 1931'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskeruddagblad_null_null_19310707_8_154_1}}</ref>

	På [[Toten Historielag]]s arrangement Stenbergfesten 1938 var Arne Arnesen hovedtaler.<ref>''Totens Blad 5. juli 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19380705_11_75_1}}</ref> Hans manuskript ''«De gode tradisjoner»'' ble etterpå trykt over to nummer i en gjøvikavis den 17.<ref>''Vestopland 17. august 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19380817_54_189_1}}</ref> og 18. august 1938.<ref>''Vestopland 18. august 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19380818_54_190_1}}</ref> Han bisto bygdebokkomiteen da det først utgitte bind av Totens bygdebok kom i 1937.<ref>''Totens Blad 12.september 1936'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19360912_9_105_1}}</ref>		På [[Toten Historielag]]s arrangement Stenbergfesten 1938 var Arne Arnesen hovedtaler.<ref>''Totens Blad 5. juli 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19380705_11_75_1}}</ref> Hans manuskript ''«De gode tradisjoner»'' ble etterpå trykt over to nummer i en gjøvikavis den 17.<ref>''Vestopland 17. august 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19380817_54_189_1}}</ref> og 18. august 1938.<ref>''Vestopland 18. august 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19380818_54_190_1}}</ref> Han bisto bygdebokkomiteen da det først utgitte bind av Totens bygdebok kom i 1937.<ref>''Totens Blad 12. september 1936'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19360912_9_105_1}}</ref>

	==Ettermæle==		==Ettermæle==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:10:57Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:10
Linje 14:		Linje 14:

	===Ekteskap og barn===		===Ekteskap og barn===
	I august 1913 inngikk Arnesen forlovelse med Ingeborg Münster (1881-1954).<ref>''Lillehammer Tilskuer 11.august 1913'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19130811_69_92_1}}</ref> De giftet seg i Bærum 6. april 1914. Ekteparet fikk disse fire barna:		I august 1913 inngikk Arnesen forlovelse med Ingeborg Münster (1881-1954).<ref>''Lillehammer Tilskuer 11. august 1913'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19130811_69_92_1}}</ref> De giftet seg i Bærum 6. april 1914. Ekteparet fikk disse fire barna:
	*Kristian Arnt Arnesen (1915–2005) overrettssaktører		*Kristian Arnt Arnesen (1915–2005) overrettssaktører
	*Johan Martin Münster Arnesen (1917–1998) kontorsjef		*Johan Martin Münster Arnesen (1917–1998) kontorsjef
Linje 37:		Linje 37:
	''«Han var sterkt knyttet til sitt fødested Vestre Toten»'' ifølge biografisk leksikon. Han festet en tomt under prestegarden der, og fikk bygget seg en fritidsbolig. Denne ga han navnet [[Helsebot (Vestre Toten gnr. 60/49)\|Helsebot]], og det vitner om helseproblemer som astmasykdom påførte han. Avisene brakte meldinger som denne: ''«Chefbibliotekar Arne Arnesen har for tiden tjenestefrihet av hensyn til en kur han underkaster seg.»''<ref>''Buskerud Dagblad 7. juli 1931'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskeruddagblad_null_null_19310707_8_154_1}}</ref>		''«Han var sterkt knyttet til sitt fødested Vestre Toten»'' ifølge biografisk leksikon. Han festet en tomt under prestegarden der, og fikk bygget seg en fritidsbolig. Denne ga han navnet [[Helsebot (Vestre Toten gnr. 60/49)\|Helsebot]], og det vitner om helseproblemer som astmasykdom påførte han. Avisene brakte meldinger som denne: ''«Chefbibliotekar Arne Arnesen har for tiden tjenestefrihet av hensyn til en kur han underkaster seg.»''<ref>''Buskerud Dagblad 7. juli 1931'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskeruddagblad_null_null_19310707_8_154_1}}</ref>

	På [[Toten Historielag]]s arrangement Stenbergfesten 1938 var Arne Arnesen hovedtaler.<ref>''Totens Blad 5. juli 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19380705_11_75_1}}</ref> Hans manuskript ''«De gode tradisjoner»'' ble etterpå trykt over to nummer i en gjøvikavis den 17.<ref>''Vestopland 17.august 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19380817_54_189_1}}</ref> og 18.august 1938.<ref>''Vestopland 18.august 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19380818_54_190_1}}</ref> Han bisto bygdebokkomiteen da det først utgitte bind av Totens bygdebok kom i 1937.<ref>''Totens Blad 12.september 1936'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19360912_9_105_1}}</ref>		På [[Toten Historielag]]s arrangement Stenbergfesten 1938 var Arne Arnesen hovedtaler.<ref>''Totens Blad 5. juli 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19380705_11_75_1}}</ref> Hans manuskript ''«De gode tradisjoner»'' ble etterpå trykt over to nummer i en gjøvikavis den 17.<ref>''Vestopland 17. august 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19380817_54_189_1}}</ref> og 18. august 1938.<ref>''Vestopland 18. august 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19380818_54_190_1}}</ref> Han bisto bygdebokkomiteen da det først utgitte bind av Totens bygdebok kom i 1937.<ref>''Totens Blad 12.september 1936'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19360912_9_105_1}}</ref>

	==Ettermæle==		==Ettermæle==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:05:16Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:05
Linje 35:		Linje 35:

	===Tilknytning til fødestedet===		===Tilknytning til fødestedet===
	''«Han var sterkt knyttet til sitt fødested Vestre Toten»'' ifølge biografisk leksikon. Han festet en tomt under prestegarden der, og fikk bygget seg en fritidsbolig. Denne ga han navnet [[Helsebot (Vestre Toten gnr. 60/49)\|Helsebot]], og det vitner om helseproblemer som astmasykdom påførte han. Avisene brakte meldinger som denne: ''«Chefbibliotekar Arne Arnesen har for tiden tjenestefrihet av hensyn til en kur han underkaster seg.»''<ref>''Buskerud Dagblad 7.juli 1931'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskeruddagblad_null_null_19310707_8_154_1}}</ref>		''«Han var sterkt knyttet til sitt fødested Vestre Toten»'' ifølge biografisk leksikon. Han festet en tomt under prestegarden der, og fikk bygget seg en fritidsbolig. Denne ga han navnet [[Helsebot (Vestre Toten gnr. 60/49)\|Helsebot]], og det vitner om helseproblemer som astmasykdom påførte han. Avisene brakte meldinger som denne: ''«Chefbibliotekar Arne Arnesen har for tiden tjenestefrihet av hensyn til en kur han underkaster seg.»''<ref>''Buskerud Dagblad 7. juli 1931'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskeruddagblad_null_null_19310707_8_154_1}}</ref>

	På [[Toten Historielag]]s arrangement Stenbergfesten 1938 var Arne Arnesen hovedtaler.<ref>''Totens Blad 5.juli 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19380705_11_75_1}}</ref> Hans manuskript ''«De gode tradisjoner»'' ble etterpå trykt over to nummer i en gjøvikavis den 17.<ref>''Vestopland 17.august 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19380817_54_189_1}}</ref> og 18.august 1938.<ref>''Vestopland 18.august 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19380818_54_190_1}}</ref> Han bisto bygdebokkomiteen da det først utgitte bind av Totens bygdebok kom i 1937.<ref>''Totens Blad 12.september 1936'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19360912_9_105_1}}</ref>		På [[Toten Historielag]]s arrangement Stenbergfesten 1938 var Arne Arnesen hovedtaler.<ref>''Totens Blad 5. juli 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19380705_11_75_1}}</ref> Hans manuskript ''«De gode tradisjoner»'' ble etterpå trykt over to nummer i en gjøvikavis den 17.<ref>''Vestopland 17.august 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19380817_54_189_1}}</ref> og 18.august 1938.<ref>''Vestopland 18.august 1938'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19380818_54_190_1}}</ref> Han bisto bygdebokkomiteen da det først utgitte bind av Totens bygdebok kom i 1937.<ref>''Totens Blad 12.september 1936'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19360912_9_105_1}}</ref>

	==Ettermæle==		==Ettermæle==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:39:22Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:39
Linje 14:		Linje 14:

	===Ekteskap og barn===		===Ekteskap og barn===
	I august 1913 inngikk Arnesen forlovelse med Ingeborg Münster (1881-1954).<ref>''Lillehammer Tilskuer 11.august 1913'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19130811_69_92_1}}</ref> De giftet seg i Bærum 6.april 1914. Ekteparet fikk disse fire barna:		I august 1913 inngikk Arnesen forlovelse med Ingeborg Münster (1881-1954).<ref>''Lillehammer Tilskuer 11.august 1913'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19130811_69_92_1}}</ref> De giftet seg i Bærum 6. april 1914. Ekteparet fikk disse fire barna:
	*Kristian Arnt Arnesen (1915–2005) overrettssaktører		*Kristian Arnt Arnesen (1915–2005) overrettssaktører
	*Johan Martin Münster Arnesen (1917–1998) kontorsjef		*Johan Martin Münster Arnesen (1917–1998) kontorsjef

Vidariv: /* Litteratur og kilder */

2024-08-24T07:34:46Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2024 kl. 07:34
Linje 50:		Linje 50:
	*''Studentene fra 1900'' side 12-13. Utg. Grøndahl & Søn 1925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101206017}}		*''Studentene fra 1900'' side 12-13. Utg. Grøndahl & Søn 1925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101206017}}
	*''Norsk biografisk leksikon'' Bind 1 side 130. Utg. Kunnskapsforlaget 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090804020}}		*''Norsk biografisk leksikon'' Bind 1 side 130. Utg. Kunnskapsforlaget 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090804020}}
			*{{hbr1-1\|pf01052767002264\|Arne Arnesen\|}}
	{{DEFAULTSORT:Arnesen, Arne}}		{{DEFAULTSORT:Arnesen, Arne}}

TorolHaug: Ny side: {{thumb|Arne Arnesen (1880–1943).jpg||Ukjent fotograf|Publisert 1925}} '''Arne Arnesen''' (født i Vestre Toten 10.oktober 1880, død i Oslo 2.september 1943) var bibliotekar og sjef for Deichmanske bibliotek i Oslo. Han var også med på å starte Statens bibliotekskole. Hans fulle navn var Arne Gude Smith Arnesen. ==Opphav== Arne Arnesen var sønn av Kristian Arnt Arnesen (1846-1…

2024-01-04T09:25:32Z

Ny side: {{thumb|Arne Arnesen (1880–1943).jpg||Ukjent fotograf|Publisert 1925}} '''Arne Arnesen''' (født i Vestre Toten 10.oktober 1880, død i Oslo 2.september 1943) var bibliotekar og sjef for Deichmanske bibliotek i Oslo. Han var også med på å starte Statens bibliotekskole. Hans fulle navn var Arne Gude Smith Arnesen. ==Opphav== Arne Arnesen var sønn av Kristian Arnt Arnesen (1846-1…

Ny side

{{thumb|Arne Arnesen (1880–1943).jpg||Ukjent fotograf|Publisert 1925}}
'''[[Arne Arnesen (1880–1943)|Arne Arnesen]]''' (født i [[Vestre Toten kommune |Vestre Toten]] 10.oktober 1880, død i [[Oslo kommune|Oslo]] 2.september 1943) var bibliotekar og sjef for [[Deichman (bibliotek)|Deichmanske bibliotek]] i Oslo. Han var også med på å starte Statens bibliotekskole. Hans fulle navn var Arne Gude Smith Arnesen.

==Opphav==
Arne Arnesen var sønn av Kristian Arnt Arnesen (1846-1896) og Ingeborg Simonie født Fliflet (1849-1899). Faren var [[Vestre Toten prestegjeld#Sokneprester i Vestre Toten prestegjeld|sokneprest i Vestre Toten]], og døde mens han var i stillingen.

==Liv og virke==
===Oppvekst og utdannelse===
Som 11-åring i 1891 bodde Arne Arnesen sammen med resten av prestefamilien på [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)|prestegarden i Vestre Toten]]. Hans to eldre brødre var allerede registrert som elever ved [[Lillehammer videregående skole|Lillehammer skole]].

Arne avla eksamen artium i 1900 etter å ha gått på Lillehammer skole.

I 1901 begynte han på universitetsstudier i filologi. Han avla avsluttende eksamen i latin og gresk på [[Universitetet i Oslo]] høsten 1904.

===Ekteskap og barn===
I august 1913 inngikk Arnesen forlovelse med Ingeborg Münster (1881-1954).<ref>''Lillehammer Tilskuer 11.august 1913'' side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19130811_69_92_1}}</ref> De giftet seg i Bærum 6.april 1914. Ekteparet fikk disse fire barna:
*Kristian Arnt Arnesen (1915–2005) overrettssaktører
*Johan Martin Münster Arnesen (1917–1998) kontorsjef
*Nils Fliflet Arnesen (1920–2002) maskiningeniør NTH
*Jørgen Andreas Münster Arnesen (1923–1992) jurist

===Bibliotekaren===
Allerede i studietiden ble Arnesen knyttet til Deichmanske bibliotek. Som utdannet filolog ble han ansatt som leder av bibliotekets katalogavdeling fra 1905.

{{thumb|112 Deichmanske Bibliotek Oslo - no-nb digifoto 20151030 00123 bldsa PK11861.jpg|Deichmans bibliotekbygning fra 1933, i Arne Arnesens tid som sjefsbibliotekar.|Ukjent fotograf|Udatert}}
I november 1914 ble han sjef på Deichmanske bibliotek.

Arnesen skrev faglitteratur som ''«Bøkernes opstilling og nummerering»'' (1914), ''«Katalogisering»'' (1916), ''«Bibliotekbygninger»'' (1919), og disse ble til langvarig nytte innen biblioteksektoren. Han var også medredaktør for populærvitenskapelige skriftserier.

Han sørget for tilbud til både store og små på biblioteket: ''«Den populære og energiske chef ved det Deichmannske bibliotek, bibliotekar Arne Arnesen satte for et par aar siden igang eventyrtimer for barn ved flere av bibliotekets avdelinger»''<ref>''Christianssands Tidende 14.oktober 1918'' side 5. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_christianssandstidende_null_null_19181014_36_237_1}}</ref>

En milepel var Deichmanske biblioteks nye bygning i 1933: ''«Etter årelangt slit med forkastede planer, motgang og forsinkelser fikk han omsider den glede å se ett av sine største livsverk, planleggingen og reisingen av den nye bibliotekbygningen på Hammersborg, brakt til fullendelse.»''<ref>''Deichmanbladet,'' det Deichmanske bibliotekets husorgan, sitert i ''Nationen 2.oktober 1943'' side 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19431002_26_229_1}}</ref>

På utenlandsreiser studerte Arnesen bibliotekvesen i Tyskland, Østerrike, England og USA. Han hadde også et godt samarbeid med nordiske kolleger.

===Tilknytning til fødestedet===
''«Han var sterkt knyttet til sitt fødested Vestre Toten»'' ifølge biografisk leksikon. Han festet en tomt under prestegarden der, og fikk bygget seg en fritidsbolig. Denne ga han navnet [[Helsebot (Vestre Toten gnr. 60/49)|Helsebot]], og det vitner om helseproblemer som astmasykdom påførte han. Avisene brakte meldinger som denne: ''«Chefbibliotekar Arne Arnesen har for tiden tjenestefrihet av hensyn til en kur han underkaster seg.»''<ref>''Buskerud Dagblad 7.juli 1931'' side 4. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_buskeruddagblad_null_null_19310707_8_154_1}}</ref>

På [[Toten Historielag]]s arrangement Stenbergfesten 1938 var Arne Arnesen hovedtaler.<ref>''Totens Blad 5.juli 1938'' side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19380705_11_75_1}}</ref> Hans manuskript ''«De gode tradisjoner»'' ble etterpå trykt over to nummer i en gjøvikavis den 17.<ref>''Vestopland 17.august 1938'' side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19380817_54_189_1}}</ref> og 18.august 1938.<ref>''Vestopland 18.august 1938'' side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19380818_54_190_1}}</ref> Han bisto bygdebokkomiteen da det først utgitte bind av Totens bygdebok kom i 1937.<ref>''Totens Blad 12.september 1936'' side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19360912_9_105_1}}</ref>

==Ettermæle==
Bransjetidsskriftet ''Bok og bibliotek'' brakte denne nekrologen kort etter hans død:
:''«Sjefsbibliotekar Arne Arnesens bortgang er et stort tap for norsk bibliotekvirksomhet. Han var en fremragende bibliotekmann, kjent og skattet langt ut over landets grenser. Med sine store kunskapet om bøker og bibliotekvesen, med sin interesse for og innsikt i dette fag var han for Norge en veldig eksponent så vel innad som utad på dette området, og det kan med rette sies at han var en av Nordens fremste bibliotekarer.»''<ref>''Bok og bibliotek''. 1943 side 47-48. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020031681232_001}}</ref>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur og kilder==
*Aviser og tidsskrift som henvist til referansene
*''Studentene fra 1900'' side 12-13. Utg. Grøndahl & Søn 1925. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101206017}}
*''Norsk biografisk leksikon'' Bind 1 side 130. Utg. Kunnskapsforlaget 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090804020}}

{{DEFAULTSORT:Arnesen, Arne}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Bibliotekarer]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{bm}}