Arne Lund (1900–1991) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T09:03:45Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 09:03
Linje 58:		Linje 58:
	*''Gimles historie 1913-1985'', utgitt 1986 av Gimles Venner		*''Gimles historie 1913-1985'', utgitt 1986 av Gimles Venner

	{{DEFAULTSORT:~~LUND~~, ~~ARNE~~}}		{{DEFAULTSORT:Lund, Arne}}

	[[Kategori:Fødsler i 1900]]		[[Kategori:Fødsler i 1900]]

Cnyborg: Teksterstatting – «(\{\{DEFAULTSORT:[^;{}]+); ([^}]+)\}\}» til «$1, $2}}»

2025-06-06T07:44:34Z

Teksterstatting – «(\{\{DEFAULTSORT:[^;{}]+); ([^}]+)\}\}» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 07:44
Linje 58:		Linje 58:
	*''Gimles historie 1913-1985'', utgitt 1986 av Gimles Venner		*''Gimles historie 1913-1985'', utgitt 1986 av Gimles Venner

	{{DEFAULTSORT:LUND; ARNE}}		{{DEFAULTSORT:LUND, ARNE}}

	[[Kategori:Fødsler i 1900]]		[[Kategori:Fødsler i 1900]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:25:37Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:25
Linje 17:		Linje 17:
	Arne Lund fortsatte som forpakter fram til 1932. Særlig de 3 siste årene må ha vært travle, for da anskaffet han også to egne gardsbruk. Det er tale om [[Skarten (Vestre Toten gnr. 57)\|Skarten]] og [[Lesterud (Vestre Toten gnr. 58/1)\|Lesterud]]. Disse har adresse og kretstilknytning [[Bøverbru (krets)\|Bøverbru]], men ligger sørøst i Vestre Toten, nær [[Østre Toten kommune]].		Arne Lund fortsatte som forpakter fram til 1932. Særlig de 3 siste årene må ha vært travle, for da anskaffet han også to egne gardsbruk. Det er tale om [[Skarten (Vestre Toten gnr. 57)\|Skarten]] og [[Lesterud (Vestre Toten gnr. 58/1)\|Lesterud]]. Disse har adresse og kretstilknytning [[Bøverbru (krets)\|Bøverbru]], men ligger sørøst i Vestre Toten, nær [[Østre Toten kommune]].

	Garden Skarten kom på handelen i 1928. En kreditor (Bøverbru Innkjøpslag) krevde tvangsauksjon da eieren ikke hadde betalt det han skyldte innkjøpslaget. Ved auksjonen var innkjøpslaget eneste budgiver. De ba om at skjøte ble utstedet direkte til Arne Lund, som hadde inngått kjøpekontrakt med innkjøpslaget. Sorenskriveren utstedte og tinglyste slikt auksjonsskjøte 19.november 1928.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131312060\|Toten tingrett Pantebok nr. 39, 1928-1929, side 390}}</ref> Året etter kjøpte Arne Lund den tilstøtende garden Listerud av daværende eier. Skjøte ble tinglyst 7.oktober 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321018\|Toten tingrett Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 81}}</ref>		Garden Skarten kom på handelen i 1928. En kreditor (Bøverbru Innkjøpslag) krevde tvangsauksjon da eieren ikke hadde betalt det han skyldte innkjøpslaget. Ved auksjonen var innkjøpslaget eneste budgiver. De ba om at skjøte ble utstedet direkte til Arne Lund, som hadde inngått kjøpekontrakt med innkjøpslaget. Sorenskriveren utstedte og tinglyste slikt auksjonsskjøte 19. november 1928.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131312060\|Toten tingrett Pantebok nr. 39, 1928-1929, side 390}}</ref> Året etter kjøpte Arne Lund den tilstøtende garden Listerud av daværende eier. Skjøte ble tinglyst 7. oktober 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321018\|Toten tingrett Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 81}}</ref>

	De to gardene har siden blitt drevet sammen som én eiendom.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1127</ref> Lesterud er navnet som har blitt brukt. Arne Lund sto som eier fram til 1970. Da overdro han eiendommen til sønnen Bredo, som alt hadde vært forpakter i et tiår.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, side 278</ref>		De to gardene har siden blitt drevet sammen som én eiendom.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1127</ref> Lesterud er navnet som har blitt brukt. Arne Lund sto som eier fram til 1970. Da overdro han eiendommen til sønnen Bredo, som alt hadde vært forpakter i et tiår.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, side 278</ref>
Linje 31:		Linje 31:
	Arne Lund mente selv at han var født ''hestegærn'', og husket godt hester han hadde hatt kontakt med i barndom og oppvekst.		Arne Lund mente selv at han var født ''hestegærn'', og husket godt hester han hadde hatt kontakt med i barndom og oppvekst.

	Han gjennomlevde hele tidsaksen der hesten gikk fra å være viktigste trekkraft i landbruket til primært å bli brukt i fritid og hestesport. Han innså tidlig at travbaner og totalisatorspill var viktig for utviklingen av hestesporten, og var en drivkraft for at det ble åpnet travbaner i distriktet: [[Vikodden Travbane]] på Gjøvik i 1957 og Biri travbane i 1985. Arne Lund satt ti år i styret for Det Norske Travselsskap, og omkring dobbelt så lenge som styremedlem og periodevis formann i Oppland Travselskap. Han ble æresmedlem i begge de nevnte organisasjonene, og det samme ble han i Totens Travselskap, Norsk Hesteeierforbund og Landslaget for Dølahest.<ref>''Oppland Arbeiderblad 2.desember 1991''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19911202_68_280_1}} side 6</ref>		Han gjennomlevde hele tidsaksen der hesten gikk fra å være viktigste trekkraft i landbruket til primært å bli brukt i fritid og hestesport. Han innså tidlig at travbaner og totalisatorspill var viktig for utviklingen av hestesporten, og var en drivkraft for at det ble åpnet travbaner i distriktet: [[Vikodden Travbane]] på Gjøvik i 1957 og Biri travbane i 1985. Arne Lund satt ti år i styret for Det Norske Travselsskap, og omkring dobbelt så lenge som styremedlem og periodevis formann i Oppland Travselskap. Han ble æresmedlem i begge de nevnte organisasjonene, og det samme ble han i Totens Travselskap, Norsk Hesteeierforbund og Landslaget for Dølahest.<ref>''Oppland Arbeiderblad 2. desember 1991''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19911202_68_280_1}} side 6</ref>

	Slik mintes travmiljøet han i en nekrolog: «Selv om det er mange år siden "han far sjøl" gikk ut av styre og stell, var han helt til det siste en av bærebjelkene innen travsporten i sitt fylke.»<ref>''Nationen 3. desember 1991''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19911203_74_280_1}}, side 22</ref>		Slik mintes travmiljøet han i en nekrolog: «Selv om det er mange år siden "han far sjøl" gikk ut av styre og stell, var han helt til det siste en av bærebjelkene innen travsporten i sitt fylke.»<ref>''Nationen 3. desember 1991''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19911203_74_280_1}}, side 22</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:07:59Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:07
Linje 26:		Linje 26:
	Fra 1932 til 1955 - bortsett fra 5 krigsår - representerte han Bondepartiet i kommunestyret. Han satt også i formannskapet i 11 år, og i tallrike kommunale nemnder.		Fra 1932 til 1955 - bortsett fra 5 krigsår - representerte han Bondepartiet i kommunestyret. Han satt også i formannskapet i 11 år, og i tallrike kommunale nemnder.

	Han «nyter aktelse og tillit også blant politiske motstandere» fremholdt lokalavisen.<ref>''Totens Blad 1.juli 1975''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19750701_48_72_1}}, side 2</ref>		Han «nyter aktelse og tillit også blant politiske motstandere» fremholdt lokalavisen.<ref>''Totens Blad 1. juli 1975''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19750701_48_72_1}}, side 2</ref>

	==Hestekaren==		==Hestekaren==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:59:25Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:59
Linje 22:		Linje 22:

	==Lokalpolitikeren==		==Lokalpolitikeren==
	Allerede som ung mann kom Arne Lund inn i kommunepolitikken. «Det fysste vervet je hadde i kommun' kjæm je hau var formænn i arbeidsledighetskomiteen. Je trur itte je var mer enn 26-27 år. Dæ var liksom en urias-post som ingen ville ha. Og den fækk da vi (de borgerlige).»<ref>''Totens Blad 2.juni 1987''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19870602_60_59_1}}, side 4</ref>		Allerede som ung mann kom Arne Lund inn i kommunepolitikken. «Det fysste vervet je hadde i kommun' kjæm je hau var formænn i arbeidsledighetskomiteen. Je trur itte je var mer enn 26-27 år. Dæ var liksom en urias-post som ingen ville ha. Og den fækk da vi (de borgerlige).»<ref>''Totens Blad 2. juni 1987''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19870602_60_59_1}}, side 4</ref>

	Fra 1932 til 1955 - bortsett fra 5 krigsår - representerte han Bondepartiet i kommunestyret. Han satt også i formannskapet i 11 år, og i tallrike kommunale nemnder.		Fra 1932 til 1955 - bortsett fra 5 krigsår - representerte han Bondepartiet i kommunestyret. Han satt også i formannskapet i 11 år, og i tallrike kommunale nemnder.
Linje 36:		Linje 36:

	==Siste del av livet==		==Siste del av livet==
	«Han er klar i hodet og kjapp i replikken, kjører bil daglig og griper lett til pennen» het det i en avisomtale til Arne Lunds 90-årsdag.<ref>''Oppland Arbeiderblad 30. juni 1990''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900630_67_148_1}}, side 6</ref> Han skrev mye og gjerne, både som samfunnsdebattant og lokalhistoriker. Han kjørte bil som 90-åring, liksom han hadde gjort 70 år tidligere. Arne Lund tok førerkort for motorkjøretøy i 1918, som den 23. personen i Oppland.<ref>''Totens Blad 2.juni 1988''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19880602_61_58_1}}, side 8</ref>		«Han er klar i hodet og kjapp i replikken, kjører bil daglig og griper lett til pennen» het det i en avisomtale til Arne Lunds 90-årsdag.<ref>''Oppland Arbeiderblad 30. juni 1990''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19900630_67_148_1}}, side 6</ref> Han skrev mye og gjerne, både som samfunnsdebattant og lokalhistoriker. Han kjørte bil som 90-åring, liksom han hadde gjort 70 år tidligere. Arne Lund tok førerkort for motorkjøretøy i 1918, som den 23. personen i Oppland.<ref>''Totens Blad 2. juni 1988''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19880602_61_58_1}}, side 8</ref>

	Arne Lund var innehaver av Kongens Fortjenstmedalje.<ref>Spørring på [https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=Arne+Lund&type=27124&aarstall=1975 Kongehuset.no]</ref>		Arne Lund var innehaver av Kongens Fortjenstmedalje.<ref>Spørring på [https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=Arne+Lund&type=27124&aarstall=1975 Kongehuset.no]</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:48:00Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:48
Linje 55:		Linje 55:
	*«Fra skysstasjonene, handels- og butikkvirksomhet», i årboka ''[[Totn (årbok)\|Totn]]'', 1988, side 22-30 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015082081007_001}}		*«Fra skysstasjonene, handels- og butikkvirksomhet», i årboka ''[[Totn (årbok)\|Totn]]'', 1988, side 22-30 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015082081007_001}}
	*«Begravelser i gamle dager», i årboka ''[[Totn (årbok)\|Totn]]'', 1990, side 70-75 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181287_001}}		*«Begravelser i gamle dager», i årboka ''[[Totn (årbok)\|Totn]]'', 1990, side 70-75 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181287_001}}
	*''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, T-A-227		*''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Manuskript datert 16. mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, T-A-227
	*''Gimles historie 1913-1985'', utgitt 1986 av Gimles Venner		*''Gimles historie 1913-1985'', utgitt 1986 av Gimles Venner

TorolHaug: /* Gardbrukeren */ Lesterud erstatter Listerud som gardsnavn

2025-01-10T16:53:11Z

Gardbrukeren: Lesterud erstatter Listerud som gardsnavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 16:53
Linje 15:		Linje 15:
	Arne Lund tok landbruksutdannelse på Storhove landbruksskole i [[Fåberg]] og holdt til der ved folketellingen i 1920.<ref>{{Folketelling\|pf01073748005210\|Arne Lund\|1920\|Faaberg herred}}</ref>I 1924 ble Arne Lund forpakter på [[Vestre Toten prestegard]]. Med dette tok legesønnen et viktig steg på vegen inn i en livslang arbeidsdag i landbruksnæringen. Det var ikke uvanlig at driftige folk uten egen gard kom seg inn i landbruket ved å starte som prestegardsforpaktere.<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Landbruksforlaget 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}, side 82</ref>		Arne Lund tok landbruksutdannelse på Storhove landbruksskole i [[Fåberg]] og holdt til der ved folketellingen i 1920.<ref>{{Folketelling\|pf01073748005210\|Arne Lund\|1920\|Faaberg herred}}</ref>I 1924 ble Arne Lund forpakter på [[Vestre Toten prestegard]]. Med dette tok legesønnen et viktig steg på vegen inn i en livslang arbeidsdag i landbruksnæringen. Det var ikke uvanlig at driftige folk uten egen gard kom seg inn i landbruket ved å starte som prestegardsforpaktere.<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Landbruksforlaget 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}, side 82</ref>

	Arne Lund fortsatte som forpakter fram til 1932. Særlig de 3 siste årene må ha vært travle, for da anskaffet han også to egne gardsbruk. Det er tale om [[Skarten (Vestre Toten gnr. 57)\|Skarten]] og [[~~Listerud~~ (Vestre Toten gnr. 58)\|~~Listerud~~]]. Disse har adresse og kretstilknytning [[Bøverbru (krets)\|Bøverbru]], men ligger sørøst i Vestre Toten, nær [[Østre Toten kommune]].		Arne Lund fortsatte som forpakter fram til 1932. Særlig de 3 siste årene må ha vært travle, for da anskaffet han også to egne gardsbruk. Det er tale om [[Skarten (Vestre Toten gnr. 57)\|Skarten]] og [[Lesterud (Vestre Toten gnr. 58/1)\|Lesterud]]. Disse har adresse og kretstilknytning [[Bøverbru (krets)\|Bøverbru]], men ligger sørøst i Vestre Toten, nær [[Østre Toten kommune]].

	Garden Skarten kom på handelen i 1928. En kreditor (Bøverbru Innkjøpslag) krevde tvangsauksjon da eieren ikke hadde betalt det han skyldte innkjøpslaget. Ved auksjonen var innkjøpslaget eneste budgiver. De ba om at skjøte ble utstedet direkte til Arne Lund, som hadde inngått kjøpekontrakt med innkjøpslaget. Sorenskriveren utstedte og tinglyste slikt auksjonsskjøte 19.november 1928.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131312060\|Toten tingrett Pantebok nr. 39, 1928-1929, side 390}}</ref> Året etter kjøpte Arne Lund den tilstøtende garden Listerud av daværende eier. Skjøte ble tinglyst 7.oktober 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321018\|Toten tingrett Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 81}}</ref>		Garden Skarten kom på handelen i 1928. En kreditor (Bøverbru Innkjøpslag) krevde tvangsauksjon da eieren ikke hadde betalt det han skyldte innkjøpslaget. Ved auksjonen var innkjøpslaget eneste budgiver. De ba om at skjøte ble utstedet direkte til Arne Lund, som hadde inngått kjøpekontrakt med innkjøpslaget. Sorenskriveren utstedte og tinglyste slikt auksjonsskjøte 19.november 1928.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131312060\|Toten tingrett Pantebok nr. 39, 1928-1929, side 390}}</ref> Året etter kjøpte Arne Lund den tilstøtende garden Listerud av daværende eier. Skjøte ble tinglyst 7.oktober 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321018\|Toten tingrett Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 81}}</ref>

	De to gardene har siden blitt drevet sammen som én eiendom.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1127</ref> ~~Listerud - eller vanligvis L'''e'''sterud blant totninger -~~ er navnet som har blitt brukt. Arne Lund sto som eier fram til 1970. Da overdro han eiendommen til sønnen Bredo, som alt hadde vært forpakter i et tiår.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, side 278</ref>		De to gardene har siden blitt drevet sammen som én eiendom.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} side 1127</ref> Lesterud er navnet som har blitt brukt. Arne Lund sto som eier fram til 1970. Da overdro han eiendommen til sønnen Bredo, som alt hadde vært forpakter i et tiår.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, side 278</ref>

	==Lokalpolitikeren==		==Lokalpolitikeren==

TorolHaug: /* Bakgrunn og oppvekst */

2023-08-28T20:33:05Z

Bakgrunn og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 20:33
Linje 3:		Linje 3:

	==Bakgrunn og oppvekst==		==Bakgrunn og oppvekst==
	Foreldrene var [[Bredo Stang Lund]] og Elna født Møller. Faren var lege. Arne hadde to søstre og en yngre bror.		Foreldrene var [[Bredo Stang Lund]] og Elna født Møller. Faren var lege. Arne hadde to eldre søstre og en yngre bror.

	Han ble født og levde sine første år på garden [[Presteseter (Vestre Toten)\|Prestesæter]] der familien leide husrom i vilkårsbygningen.<ref>Lund, Arne: "Minner fra min oppvekst på Prestesæter" i ''Totn'' 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181269_001}}, side 114-119</ref> I 1907 flyttet de til [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]], den nybygde legeboligen på [[Bøverbru (tettsted)\|Bøverbru]].		Han ble født og levde sine første år på garden [[Presteseter (Vestre Toten)\|Prestesæter]] der familien leide husrom i vilkårsbygningen.<ref>Lund, Arne: "Minner fra min oppvekst på Prestesæter" i ''Totn'' 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181269_001}}, side 114-119</ref> I 1907 flyttet de til [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]], den nybygde legeboligen på [[Bøverbru (tettsted)\|Bøverbru]].

	==Egen familie==		==Egen familie==

TorolHaug: /* Lokalpolitikeren */

2023-08-28T20:16:26Z

Lokalpolitikeren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 20:16
Linje 24:		Linje 24:
	Allerede som ung mann kom Arne Lund inn i kommunepolitikken. «Det fysste vervet je hadde i kommun' kjæm je hau var formænn i arbeidsledighetskomiteen. Je trur itte je var mer enn 26-27 år. Dæ var liksom en urias-post som ingen ville ha. Og den fækk da vi (de borgerlige).»<ref>''Totens Blad 2.juni 1987''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19870602_60_59_1}}, side 4</ref>		Allerede som ung mann kom Arne Lund inn i kommunepolitikken. «Det fysste vervet je hadde i kommun' kjæm je hau var formænn i arbeidsledighetskomiteen. Je trur itte je var mer enn 26-27 år. Dæ var liksom en urias-post som ingen ville ha. Og den fækk da vi (de borgerlige).»<ref>''Totens Blad 2.juni 1987''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19870602_60_59_1}}, side 4</ref>

	Fra 1932 til 1955 - ~~bortett~~ fra 5 krigsår - representerte han Bondepartiet i kommunestyret. Han satt også i formannskapet i 11 år, og i tallrike kommunale nemnder.		Fra 1932 til 1955 - bortsett fra 5 krigsår - representerte han Bondepartiet i kommunestyret. Han satt også i formannskapet i 11 år, og i tallrike kommunale nemnder.

	Han «nyter aktelse og tillit også blant politiske motstandere» fremholdt lokalavisen.<ref>''Totens Blad 1.juli 1975~~.07.01~~''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19750701_48_72_1}}, side 2</ref>		Han «nyter aktelse og tillit også blant politiske motstandere» fremholdt lokalavisen.<ref>''Totens Blad 1.juli 1975''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19750701_48_72_1}}, side 2</ref>

	==Hestekaren==		==Hestekaren==

TorolHaug: /* Bakgrunn og oppvekst */ Liten korrigering

2023-08-28T20:08:55Z

Bakgrunn og oppvekst: Liten korrigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 20:08
Linje 3:		Linje 3:

	==Bakgrunn og oppvekst==		==Bakgrunn og oppvekst==
	Foreldrene var [[Bredo Stang Lund]] og Elna født Møller. Faren var lege. Arne hadde to ~~eldre~~ søstre og en yngre bror.		Foreldrene var [[Bredo Stang Lund]] og Elna født Møller. Faren var lege. Arne hadde to søstre og en yngre bror.

	Han ble født og levde sine første år på garden [[Presteseter (Vestre Toten)\|Prestesæter]] der familien leide husrom i vilkårsbygningen.<ref>Lund, Arne: "Minner fra min oppvekst på Prestesæter" i ''Totn'' 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181269_001}}, side 114-119</ref> I 1907 flyttet de til [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]], den nybygde legeboligen på [[Bøverbru (tettsted)\|Bøverbru]].		Han ble født og levde sine første år på garden [[Presteseter (Vestre Toten)\|Prestesæter]] der familien leide husrom i vilkårsbygningen.<ref>Lund, Arne: "Minner fra min oppvekst på Prestesæter" i ''Totn'' 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181269_001}}, side 114-119</ref> I 1907 flyttet de til [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]], den nybygde legeboligen på [[Bøverbru (tettsted)\|Bøverbru]].