Arne Randers Heen - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: overskrifter

2026-01-05T09:02:29Z

overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2026 kl. 09:02
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Arne Randers Heen]]''' (født 4. april 1905 i [[Kristiania]], død 7. februar 1991 i [[Rauma]]) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og [[patentfører]] for [[Den norske Turistforening]]. Foreldra var Sofie Eriksdtr. Heen fra Hensbakken i [[Isfjorden i Rauma\|Isfjorden]] (1877-1959) og Gunnar Randers frå Molde (1877-1963), bygningsingeniør. Arne gifta seg i 1964 med Bodil Roland fra [[Danmark]] (1917-2006). Hun var betatt av friluftsliv og norske fjell, og kom til Norge i 1947. Sommeren 1960 avtalte hun med Arne, som da var «Kongen av Romsdalshorn», om en bestigning, og det ble starten på et langt liv som kjærester og klatrevenner.</onlyinclude>		'''[[Arne Randers Heen]]''' (født 4. april 1905 i [[Kristiania]], død 7. februar 1991 i [[Rauma]]) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og [[patentfører]] for [[Den norske Turistforening]]. Foreldra var Sofie Eriksdtr. Heen fra Hensbakken i [[Isfjorden i Rauma\|Isfjorden]] (1877-1959) og Gunnar Randers frå Molde (1877-1963), bygningsingeniør. Arne gifta seg i 1964 med Bodil Roland fra [[Danmark]] (1917-2006). Hun var betatt av friluftsliv og norske fjell, og kom til Norge i 1947. Sommeren 1960 avtalte hun med Arne, som da var «Kongen av Romsdalshorn», om en bestigning, og det ble starten på et langt liv som kjærester og klatrevenner.</onlyinclude>

	===Ungdom og yrkesliv===		== Ungdom og yrkesliv ==
	Arne vokste opp på [[Veblungsnes]]. Han tok eksamen artium på [[Volda gymnas]] og var i noen år lærer i gymnastikk og naturfag på [[Åndalsnes]], men gikk over til skredderyrket og utvikla mellom anna sitt eget fjellplagg, «Heen-nikkersen», som i lang tid var populær blant norske fjellklatrere. For det var fjellet og turer der han var glødende interessert i. Han tok på seg fjellføring mot betaling de mest populære populære toppene i regionen, noe som førte til en viss konflikt med [[Norsk Tindeklubb]], som hadde en antiproff-paragraf i vedtektene. Arne passa i yngre år ikke helt inn i det bildet av fjellklatring tindeklubben så for seg.		Arne vokste opp på [[Veblungsnes]]. Han tok eksamen artium på [[Volda gymnas]] og var i noen år lærer i gymnastikk og naturfag på [[Åndalsnes]], men gikk over til skredderyrket og utvikla mellom anna sitt eget fjellplagg, «Heen-nikkersen», som i lang tid var populær blant norske fjellklatrere. For det var fjellet og turer der han var glødende interessert i. Han tok på seg fjellføring mot betaling de mest populære populære toppene i regionen, noe som førte til en viss konflikt med [[Norsk Tindeklubb]], som hadde en antiproff-paragraf i vedtektene. Arne passa i yngre år ikke helt inn i det bildet av fjellklatring tindeklubben så for seg.

	Som skredder var Arne aktivt i den spesielle [[Nordlands-handelen fra Rauma]] frå siste del av 1920-åra. I slutten av mars reiste han og andre nordlandshandlere oppover til [[Henningsvær]], [[Sund]] og [[Balstad]] i [[Lofoten]]. Da [[Lofotfisket]] var slutt dro de nordover til [[Finnmark]], der Arne handla i [[Båtsfjord]] og [[Honningsvåg]] før han reiste heim att seint på våren.		Som skredder var Arne aktivt i den spesielle [[Nordlands-handelen fra Rauma]] frå siste del av 1920-åra. I slutten av mars reiste han og andre nordlandshandlere oppover til [[Henningsvær]], [[Sund]] og [[Balstad]] i [[Lofoten]]. Da [[Lofotfisket]] var slutt dro de nordover til [[Finnmark]], der Arne handla i [[Båtsfjord]] og [[Honningsvåg]] før han reiste heim att seint på våren.

	===Krigsinnsatsen===		== Krigsinnsatsen ==
	Våren 1940 var Arne i Nord-Norge på handel. Han kom tilbake til et utbomba Åndalsnes og Veblungsnes. Også huset der han dreiv skredderverksted var nedbrent, og alt han hadde samlet av minner fra fjellklatringa var ødelagt. Utover okkupasjonen begynte han å tegne skisser over de tyske anlegga i Romsdalen, og fikk høsten 1943 kontakt med motstandsbevegelsen i [[Molde]] og [[Ålesund]]. Dit leverte han illegale tegninger og foto. I februar 1944 vart han arrestert av tyskerne for å ha hatt kontakt med en polakk som hadde rømt, men slapp fri. Om sommeren ble han satt i kontakt med [[Joachim Rønneberg]], som var ansvarlig for [[Fieldfare-operasjonen]] i [[Tafjordfjella]]. Utover vinteren deltok han i forsyningstjenesten for operasjonen. Under frigjøringsdagene ble Arne satt opp som sjef for Heimestyrkene i Åndalsnesområdet.		Våren 1940 var Arne i Nord-Norge på handel. Han kom tilbake til et utbomba Åndalsnes og Veblungsnes. Også huset der han dreiv skredderverksted var nedbrent, og alt han hadde samlet av minner fra fjellklatringa var ødelagt. Utover okkupasjonen begynte han å tegne skisser over de tyske anlegga i Romsdalen, og fikk høsten 1943 kontakt med motstandsbevegelsen i [[Molde]] og [[Ålesund]]. Dit leverte han illegale tegninger og foto. I februar 1944 vart han arrestert av tyskerne for å ha hatt kontakt med en polakk som hadde rømt, men slapp fri. Om sommeren ble han satt i kontakt med [[Joachim Rønneberg]], som var ansvarlig for [[Fieldfare-operasjonen]] i [[Tafjordfjella]]. Utover vinteren deltok han i forsyningstjenesten for operasjonen. Under frigjøringsdagene ble Arne satt opp som sjef for Heimestyrkene i Åndalsnesområdet.

	===Klatrekarrieren===		== Klatrekarrieren ==
	Arne Randers Heen gikk mange kjente klatreruter i Romsdalen første gang, blant andre Sørvestveggen på Litle Romsdalshorn, som han fullførte solo i 1929, Fivaruta på Store Trolltind i 1931 og Østpillaren på Trollryggen i 1958. Han var også en svært aktiv vinterklatrer med mange første vinterbestigninger i Romsdalen, i [[Jotunheimen]], på [[Sunnmøre]] og i Nord-Norge. Vinterklatringa starta han med som nordlandshandler, i området der fant han i 1930-åra mange topper som ingen hadde klatra.		Arne Randers Heen gikk mange kjente klatreruter i Romsdalen første gang, blant andre Sørvestveggen på Litle Romsdalshorn, som han fullførte solo i 1929, Fivaruta på Store Trolltind i 1931 og Østpillaren på Trollryggen i 1958. Han var også en svært aktiv vinterklatrer med mange første vinterbestigninger i Romsdalen, i [[Jotunheimen]], på [[Sunnmøre]] og i Nord-Norge. Vinterklatringa starta han med som nordlandshandler, i området der fant han i 1930-åra mange topper som ingen hadde klatra.

Linje 76:		Linje 76:
	\|}		\|}

	===Norsk Tindemuseum - Anders Randers Heens samlinger===		== Norsk Tindemuseum - Anders Randers Heens samlinger ==
	Bodil og Arne samlet gjennom et langt liv bilder, effekter, gjenstander og historier fra norsk klatrehistorie, med fokus på [[Romsdalen]]. Opprinnelig oppbevarte de dette i sin private bolig og organiserte en stiftelse for å drive [[Norsk Tindemuseum]]. Stiftelsen ble gitt til [[Rauma kommune]], og i 2016 ble samlingene flytta til det nystarta [[Norsk Tindesenter]] på Åndalsnes. Et eksempel fra samlingene er [[Kjeldearkiv:Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen\|et intervju]] han gjorde i 1962 med fjellbonden [[Ola K. Brøste]] (1875-1970).		Bodil og Arne samlet gjennom et langt liv bilder, effekter, gjenstander og historier fra norsk klatrehistorie, med fokus på [[Romsdalen]]. Opprinnelig oppbevarte de dette i sin private bolig og organiserte en stiftelse for å drive [[Norsk Tindemuseum]]. Stiftelsen ble gitt til [[Rauma kommune]], og i 2016 ble samlingene flytta til det nystarta [[Norsk Tindesenter]] på Åndalsnes. Et eksempel fra samlingene er [[Kjeldearkiv:Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen\|et intervju]] han gjorde i 1962 med fjellbonden [[Ola K. Brøste]] (1875-1970).

Pmt: lenkefiks

2026-01-03T18:07:24Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2026 kl. 18:07
Linje 5:		Linje 5:
	Arne vokste opp på [[Veblungsnes]]. Han tok eksamen artium på [[Volda gymnas]] og var i noen år lærer i gymnastikk og naturfag på [[Åndalsnes]], men gikk over til skredderyrket og utvikla mellom anna sitt eget fjellplagg, «Heen-nikkersen», som i lang tid var populær blant norske fjellklatrere. For det var fjellet og turer der han var glødende interessert i. Han tok på seg fjellføring mot betaling de mest populære populære toppene i regionen, noe som førte til en viss konflikt med [[Norsk Tindeklubb]], som hadde en antiproff-paragraf i vedtektene. Arne passa i yngre år ikke helt inn i det bildet av fjellklatring tindeklubben så for seg.		Arne vokste opp på [[Veblungsnes]]. Han tok eksamen artium på [[Volda gymnas]] og var i noen år lærer i gymnastikk og naturfag på [[Åndalsnes]], men gikk over til skredderyrket og utvikla mellom anna sitt eget fjellplagg, «Heen-nikkersen», som i lang tid var populær blant norske fjellklatrere. For det var fjellet og turer der han var glødende interessert i. Han tok på seg fjellføring mot betaling de mest populære populære toppene i regionen, noe som førte til en viss konflikt med [[Norsk Tindeklubb]], som hadde en antiproff-paragraf i vedtektene. Arne passa i yngre år ikke helt inn i det bildet av fjellklatring tindeklubben så for seg.

	Som skredder var Arne aktivt i den spesielle [[Nordlands-handelen fra Rauma]] frå siste del av 1920-åra. I slutten av mars reiste han og andre nordlandshandlere oppover til [[Henningsvær]], [Sund]] og [[Balstad]] i [[Lofoten]]. Da [[Lofotfisket]] var slutt dro de nordover til [[Finnmark]], der Arne handla i [[Båtsfjord]] og [[Honningsvåg]] før han reiste heim att seint på våren.		Som skredder var Arne aktivt i den spesielle [[Nordlands-handelen fra Rauma]] frå siste del av 1920-åra. I slutten av mars reiste han og andre nordlandshandlere oppover til [[Henningsvær]], [[Sund]] og [[Balstad]] i [[Lofoten]]. Da [[Lofotfisket]] var slutt dro de nordover til [[Finnmark]], der Arne handla i [[Båtsfjord]] og [[Honningsvåg]] før han reiste heim att seint på våren.

	===Krigsinnsatsen===		===Krigsinnsatsen===

Cnyborg: Teksterstatting – «(\{\{DEFAULTSORT:[^;{}]+); ([^}]+)\}\}» til «$1, $2}}»

2025-06-06T07:44:09Z

Teksterstatting – «(\{\{DEFAULTSORT:[^;{}]+); ([^}]+)\}\}» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 07:44
Linje 88:		Linje 88:
	* Orienteringsskriv fra Norsk Tindesenter		* Orienteringsskriv fra Norsk Tindesenter
	*{{hbr1-1\|pf01036774000011\|Arne Randers Heen}}		*{{hbr1-1\|pf01036774000011\|Arne Randers Heen}}
	{{DEFAULTSORT:HEEN; ARNE RANDERS}}		{{DEFAULTSORT:HEEN, ARNE RANDERS}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Rauma kommune]]		[[Kategori:Rauma kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T08:05:03Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:05
Linje 83:		Linje 83:
	==Kilder==		==Kilder==
	* [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036774000011 Arne] og mora Sofie i [[folketeljinga 1910]].		* [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036774000011 Arne] og mora Sofie i [[folketeljinga 1910]].
	* Gjelstenli, Iver 1988: ''Arne Randers Heen''. Samlaget. 132 s. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014082107049}}		* Gjelstenli, Iver 1988: ''Arne Randers Heen''. Samlaget. 132 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082107049}}
	* Goksøyr, Matti: [https://nbl.snl.no/Arne_Randers_Heen Arne Randers Heen] på [[Store norske leksikon]]		* Goksøyr, Matti: [https://nbl.snl.no/Arne_Randers_Heen Arne Randers Heen] på [[Store norske leksikon]]
	* [[Arnold Solemdal\|Solemdal, Arnold]] 1995: ''Bygdebok for Nesjestranda. Gards- og slektshistorie for Vågsetra, gnr. 112''. [[Veøy helselag]]. 1289 s. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011071308027\|side=348}}		* [[Arnold Solemdal\|Solemdal, Arnold]] 1995: ''Bygdebok for Nesjestranda. Gards- og slektshistorie for Vågsetra, gnr. 112''. [[Veøy helselag]]. 1289 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071308027\|side=348}}
	* Orienteringsskriv fra Norsk Tindesenter		* Orienteringsskriv fra Norsk Tindesenter
	*{{hbr1-1\|pf01036774000011\|Arne Randers Heen}}		*{{hbr1-1\|pf01036774000011\|Arne Randers Heen}}

Vidariv: /* Kilder */

2021-09-03T12:49:47Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 12:49
Linje 87:		Linje 87:
	* [[Arnold Solemdal\|Solemdal, Arnold]] 1995: ''Bygdebok for Nesjestranda. Gards- og slektshistorie for Vågsetra, gnr. 112''. [[Veøy helselag]]. 1289 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011071308027\|side=348}}		* [[Arnold Solemdal\|Solemdal, Arnold]] 1995: ''Bygdebok for Nesjestranda. Gards- og slektshistorie for Vågsetra, gnr. 112''. [[Veøy helselag]]. 1289 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011071308027\|side=348}}
	* Orienteringsskriv fra Norsk Tindesenter		* Orienteringsskriv fra Norsk Tindesenter
	*{{hbr1-\|pf01036774000011\|Arne Randers Heen}}		*{{hbr1-1\|pf01036774000011\|Arne Randers Heen}}
	{{DEFAULTSORT:HEEN; ARNE RANDERS}}		{{DEFAULTSORT:HEEN; ARNE RANDERS}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Vidariv på 3. sep. 2021 kl. 12:49

2021-09-03T12:49:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 12:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Arne på Nebba for å teste ein ny kolleksjon. Foto Bodil.jpg\|Arne Randers Heen på Nebba ca. 1970.\|Bodil Randers Heen.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Arne på Nebba for å teste ein ny kolleksjon. Foto Bodil.jpg\|Arne Randers Heen på Nebba ca. 1970.\|Bodil Randers Heen.}}
	'''[[Arne Randers Heen]]''' (født 4. april 1905 i i [[Kristiania]], død 7. februar 1991 i [[Rauma]]) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og [[patentfører]] for [[Den norske Turistforening]]. Foreldra var Sofie Eriksdtr. Heen fra Hensbakken i [[Isfjorden i Rauma\|Isfjorden]] (1877-1959) og Gunnar Randers frå Molde (1877-1963), bygningsingeniør. Arne gifta seg i 1964 med Bodil Roland fra [[Danmark]] (1917-2006). Hun var betatt av friluftsliv og norske fjell, og kom til Norge i 1947. Sommeren 1960 avtalte hun med Arne, som da var «Kongen av Romsdalshorn», om en bestigning, og det ble starten på et langt liv som kjærester og klatrevenner.</onlyinclude>		'''[[Arne Randers Heen]]''' (født 4. april 1905 i [[Kristiania]], død 7. februar 1991 i [[Rauma]]) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og [[patentfører]] for [[Den norske Turistforening]]. Foreldra var Sofie Eriksdtr. Heen fra Hensbakken i [[Isfjorden i Rauma\|Isfjorden]] (1877-1959) og Gunnar Randers frå Molde (1877-1963), bygningsingeniør. Arne gifta seg i 1964 med Bodil Roland fra [[Danmark]] (1917-2006). Hun var betatt av friluftsliv og norske fjell, og kom til Norge i 1947. Sommeren 1960 avtalte hun med Arne, som da var «Kongen av Romsdalshorn», om en bestigning, og det ble starten på et langt liv som kjærester og klatrevenner.</onlyinclude>

	===Ungdom og yrkesliv===		===Ungdom og yrkesliv===
Linje 87:		Linje 87:
	* [[Arnold Solemdal\|Solemdal, Arnold]] 1995: ''Bygdebok for Nesjestranda. Gards- og slektshistorie for Vågsetra, gnr. 112''. [[Veøy helselag]]. 1289 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011071308027\|side=348}}		* [[Arnold Solemdal\|Solemdal, Arnold]] 1995: ''Bygdebok for Nesjestranda. Gards- og slektshistorie for Vågsetra, gnr. 112''. [[Veøy helselag]]. 1289 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011071308027\|side=348}}
	* Orienteringsskriv fra Norsk Tindesenter		* Orienteringsskriv fra Norsk Tindesenter
			*{{hbr1-\|pf01036774000011\|Arne Randers Heen}}
	{{DEFAULTSORT:HEEN; ARNE RANDERS}}		{{DEFAULTSORT:HEEN; ARNE RANDERS}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Arnfinn Kjelland: /* Norsk Tindemuseum - Anders Randers Heens samlinger */

2019-05-22T11:40:39Z

Norsk Tindemuseum - Anders Randers Heens samlinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2019 kl. 11:40
Linje 77:		Linje 77:

	===Norsk Tindemuseum - Anders Randers Heens samlinger===		===Norsk Tindemuseum - Anders Randers Heens samlinger===
	Bodil og Arne samlet gjennom et langt liv bilder, effekter, gjenstander og historier fra norsk klatrehistorie, med fokus på [[Romsdalen]]. Opprinnelig oppbevarte de dette i sin private bolig og organiserte en stiftelse for å drive [[Norsk Tindemuseum]]. Stiftelsen ble gitt til [[Rauma kommune]], og i 2016 ble samlingene flytta til det nystarta [[Norsk Tindesenter]] på Åndalsnes. Et eksempel fra samlingene er [[Kjeldearkiv:Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen\|et intervju]] han gjorde i 1962 med fjellbonden [[Ola K. Brøste]].		Bodil og Arne samlet gjennom et langt liv bilder, effekter, gjenstander og historier fra norsk klatrehistorie, med fokus på [[Romsdalen]]. Opprinnelig oppbevarte de dette i sin private bolig og organiserte en stiftelse for å drive [[Norsk Tindemuseum]]. Stiftelsen ble gitt til [[Rauma kommune]], og i 2016 ble samlingene flytta til det nystarta [[Norsk Tindesenter]] på Åndalsnes. Et eksempel fra samlingene er [[Kjeldearkiv:Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen\|et intervju]] han gjorde i 1962 med fjellbonden [[Ola K. Brøste]] (1875-1970).

	Arne Randers Heen var æresmedlem i Norsk Tindeklubb. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1973, Rauma kommunes kulturpris i 1980 og [[Sparebanken Møre]]s ærespris i 1990.		Arne Randers Heen var æresmedlem i Norsk Tindeklubb. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1973, Rauma kommunes kulturpris i 1980 og [[Sparebanken Møre]]s ærespris i 1990.

Cnyborg på 28. aug. 2018 kl. 13:56

2018-08-28T13:56:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2018 kl. 13:56
Linje 89:		Linje 89:

	{{DEFAULTSORT:HEEN; ARNE RANDERS}}		{{DEFAULTSORT:HEEN; ARNE RANDERS}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Rauma kommune]]		[[Kategori:Rauma kommune]]
	[[Kategori:Fjellklatrere]]		[[Kategori:Fjellklatrere]]

Arnfinn Kjelland på 15. jun. 2018 kl. 08:31

2018-06-15T08:31:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 08:31
Linje 77:		Linje 77:

	===Norsk Tindemuseum - Anders Randers Heens samlinger===		===Norsk Tindemuseum - Anders Randers Heens samlinger===
	Bodil og Arne samlet gjennom et langt liv bilder, effekter, gjenstander og historier fra norsk klatrehistorie, med fokus på [[Romsdalen]]. Opprinnelig oppbevarte de dette i sin private bolig og organiserte en stiftelse for å drive [[Norsk Tindemuseum]]. Stiftelsen ble gitt til [[Rauma kommune]], og i 2016 ble samlingene flytta til det nystarta [[Norsk Tindesenter]] på Åndalsnes.		Bodil og Arne samlet gjennom et langt liv bilder, effekter, gjenstander og historier fra norsk klatrehistorie, med fokus på [[Romsdalen]]. Opprinnelig oppbevarte de dette i sin private bolig og organiserte en stiftelse for å drive [[Norsk Tindemuseum]]. Stiftelsen ble gitt til [[Rauma kommune]], og i 2016 ble samlingene flytta til det nystarta [[Norsk Tindesenter]] på Åndalsnes. Et eksempel fra samlingene er [[Kjeldearkiv:Minner frå oppvekst og forteljingar frå Brøstdalen\|et intervju]] han gjorde i 1962 med fjellbonden [[Ola K. Brøste]].

	Arne Randers Heen var æresmedlem i Norsk Tindeklubb. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1973, Rauma kommunes kulturpris i 1980 og [[Sparebanken Møre]]s ærespris i 1990.		Arne Randers Heen var æresmedlem i Norsk Tindeklubb. Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1973, Rauma kommunes kulturpris i 1980 og [[Sparebanken Møre]]s ærespris i 1990.

	==Kilder==		==Kilder==

Arnfinn Kjelland på 15. jun. 2018 kl. 08:25

2018-06-15T08:25:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2018 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~under arbeid~~}}		<onlyinclude>{{thumb\|Arne på Nebba for å teste ein ny kolleksjon. Foto Bodil.jpg\|Arne Randers Heen på Nebba ca. 1970.\|Bodil Randers Heen.}}
	'''[[Arne Randers Heen]]''' (født 4. april 1905 i i [[Kristiania]], død 7. februar 1991 i [[Rauma]]) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og [[patentfører]] for [[Den norske Turistforening]]. Foreldra var Sofie Eriksdtr. Heen fra Hensbakken i [[Isfjorden i Rauma\|Isfjorden]] (1877-1959) og Gunnar Randers frå Molde (1877-1963), bygningsingeniør. Arne gifta seg i 1964 med Bodil Roland fra [[Danmark]] (1917-2006). Hun var betatt av friluftsliv og norske fjell, og kom til Norge i 1947. Sommeren 1960 avtalte hun med Arne, som da var «Kongen av Romsdalshorn», om en bestigning, og det ble starten på et langt liv som kjærester og klatrevenner.		'''[[Arne Randers Heen]]''' (født 4. april 1905 i i [[Kristiania]], død 7. februar 1991 i [[Rauma]]) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og [[patentfører]] for [[Den norske Turistforening]]. Foreldra var Sofie Eriksdtr. Heen fra Hensbakken i [[Isfjorden i Rauma\|Isfjorden]] (1877-1959) og Gunnar Randers frå Molde (1877-1963), bygningsingeniør. Arne gifta seg i 1964 med Bodil Roland fra [[Danmark]] (1917-2006). Hun var betatt av friluftsliv og norske fjell, og kom til Norge i 1947. Sommeren 1960 avtalte hun med Arne, som da var «Kongen av Romsdalshorn», om en bestigning, og det ble starten på et langt liv som kjærester og klatrevenner.</onlyinclude>

	===Ungdom og yrkesliv===		===Ungdom og yrkesliv===
Linje 99:		Linje 99:
	[[Kategori:Dødsfall i 1991]]		[[Kategori:Dødsfall i 1991]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F1}}