Arnestad (gård i Asker) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:48Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 52:		Linje 52:
	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	* Benedictow, Ole Jørgen: ''Svartedauen og senere pestepidemier i Norge''. Utg. Unipub. Oslo. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011904116}}.		* Benedictow, Ole Jørgen: ''Svartedauen og senere pestepidemier i Norge''. Utg. Unipub. Oslo. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011904116}}.
	*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 323-326.		*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 323-326.

	{{artikkelkoord\|59.8011925\|N\|10.4845904\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8011925\|N\|10.4845904\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:34:19Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:34
Linje 11:		Linje 11:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune]]		\| kommune = [[Asker kommune]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 66		\| gnr = 66
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg på 13. aug. 2020 kl. 07:27

2020-08-13T07:27:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2020 kl. 07:27
Linje 21:		Linje 21:

	I 1647 var eierskapet til Arnestad delt mellom [[Nesøygodset]] 47 %, geistlig kanonigods 36 %, [[Oslo Hospital]] 12 % og Asker presteembete 5 %. Brukeren het Nils. I 1683 kjøpte [[leilending]]en Baltser Hanssøn gården. På Arnestad var det saltkokeri som flere gårder eide i lag. Baltser sto for driften til den ble nedlagt ca. 1700. I 1766 ble gården delt i to bruk, Øvre og Nedre Arnestad,. Opprinnelig var brukene like store, men etter kort tid ble en vesentlig del av Nedre Arnestads jorder solgt til Øvre Arnestad.		I 1647 var eierskapet til Arnestad delt mellom [[Nesøygodset]] 47 %, geistlig kanonigods 36 %, [[Oslo Hospital]] 12 % og Asker presteembete 5 %. Brukeren het Nils. I 1683 kjøpte [[leilending]]en Baltser Hanssøn gården. På Arnestad var det saltkokeri som flere gårder eide i lag. Baltser sto for driften til den ble nedlagt ca. 1700. I 1766 ble gården delt i to bruk, Øvre og Nedre Arnestad,. Opprinnelig var brukene like store, men etter kort tid ble en vesentlig del av Nedre Arnestads jorder solgt til Øvre Arnestad.

			I 1655 ble det sagt på tinget i Asker at Arnestad lå øde, etter at de som bodde der hadde blitt revet bort under [[pesten på Østlandet 1654\|pestepidemien]] året før.

	== Øvre Arnestad ==		== Øvre Arnestad ==
Linje 48:		Linje 50:
	*{{folketelling\|bf01058218000813\|Arnstad\|1801\|Asker prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01058218000813\|Arnstad\|1801\|Asker prestegjeld}}

	== ~~Videre lesing~~ ==		== Litteratur og kilder ==
			* Benedictow, Ole Jørgen: ''Svartedauen og senere pestepidemier i Norge''. Utg. Unipub. Oslo. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011904116}}.
	*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 323-326.		*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 323-326.

Linje 56:		Linje 58:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Vollen (Asker)]]		[[Kategori:Vollen (Asker)]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:45:25Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:45
Linje 11:		Linje 11:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune]]		\| kommune = [[Asker kommune]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 66		\| gnr = 66
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad på 29. sep. 2016 kl. 08:15

2016-09-29T08:15:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2016 kl. 08:15
Linje 20:		Linje 20:
	'''[[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]]''' er en tidligere gård i [[Asker kommune\|Asker]] (gnr. 66), sør for [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]]. Opprinnelig navn ''Arnastaðir'' av mannsnavnet Arne. På gården er det registrert fire gravhauger, og det er funnet en steinøks. [[Tjuvholmen (Asker)\|Tjuvholmen]] (på 1900-tallet kalt Evjeodden) var rettersted for Asker.		'''[[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]]''' er en tidligere gård i [[Asker kommune\|Asker]] (gnr. 66), sør for [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]]. Opprinnelig navn ''Arnastaðir'' av mannsnavnet Arne. På gården er det registrert fire gravhauger, og det er funnet en steinøks. [[Tjuvholmen (Asker)\|Tjuvholmen]] (på 1900-tallet kalt Evjeodden) var rettersted for Asker.

	I 1647 var eierskapet til Arnestad delt mellom [[Nesøygodset]] 47 %, geistlig kanonigods 36 %, [[Oslo Hospital]] 12 % og Asker presteembete 5 %. Brukeren het Nils. I 1683 kjøpte ~~leilendingen~~ Baltser Hanssøn gården. På ~~gården~~ var det saltkokeri som flere gårder eide i lag. Baltser sto for driften til den ble nedlagt ca. 1700. I 1766 ble gården delt i to bruk, Øvre og Nedre Arnestad,. Opprinnelig var brukene like store, men etter kort tid ble en vesentlig del av Nedre Arnestads jorder solgt til Øvre Arnestad.		I 1647 var eierskapet til Arnestad delt mellom [[Nesøygodset]] 47 %, geistlig kanonigods 36 %, [[Oslo Hospital]] 12 % og Asker presteembete 5 %. Brukeren het Nils. I 1683 kjøpte [[leilending]]en Baltser Hanssøn gården. På Arnestad var det saltkokeri som flere gårder eide i lag. Baltser sto for driften til den ble nedlagt ca. 1700. I 1766 ble gården delt i to bruk, Øvre og Nedre Arnestad,. Opprinnelig var brukene like store, men etter kort tid ble en vesentlig del av Nedre Arnestads jorder solgt til Øvre Arnestad.

	== Øvre Arnestad ==		== Øvre Arnestad ==
Linje 28:		Linje 28:

	== Nedre Arnestad ==		== Nedre Arnestad ==
	Gnr. 66/6, opprinnelig [[Arnestadveien]] 17, nå [[Delebukta (vei i Asker)\|Delebukta]] 75. Kristen Olsen fra Butterud, gift med Mari Hansdatter fra [[Borgen (navnegård i Asker)\|Borgen]], eide Nedre Arnestad fra begynnelsen av 1800-tallet, og deres etterslekt har siden hatt bruket. Sønnedatteren Severine Sørensdatter giftet seg med Lars Eriksen Gudem, av gammel bondeætt fra Gui, i 1890, og de overtok bruket. Da Asker ungdoms- og arbeiderforening (fra 1903 [[Asker Arbeiderparti]]) stilte liste første gang ved kommunevalget i 1901, var Lars Gudem en av de fire som ble innvalgt. Han ble et respektert kommunestyremedlem 1902–25 og 1932–34 med mange verv i bygdas styre og stell. Lars Kåre Gudem eier det som er tilbake av bruket etter at gårdstunet og det meste av det dyrkede arealet inngår i skole og idrettsanlegget på Arnestad.		Gnr. 66/6, opprinnelig [[Arnestadveien]] 17, nå [[Delebukta (vei i Asker)\|Delebukta]] 75. Kristen Olsen fra Butterud, gift med Mari Hansdatter fra [[Borgen (navnegård i Asker)\|Borgen]], eide Nedre Arnestad fra begynnelsen av 1800-tallet, og deres etterslekt har siden hatt bruket. Sønnedatteren Severine Sørensdatter giftet seg med Lars Eriksen Gudem, av gammel bondeætt fra Gui, i 1890, og de overtok bruket. Da Asker ungdoms- og arbeiderforening (fra 1903 [[Asker Arbeiderparti]]) stilte liste første gang ved kommunevalget i 1901, var Lars Gudem en av de fire som ble innvalgt. Han ble et respektert kommunestyremedlem 1902–25 og 1932–34 med mange verv i bygdas styre og stell. Lars Kåre Gudem eier det som er tilbake av bruket etter at gårdstunet og det meste av det dyrkede arealet inngår i skole- og idrettsanlegget på Arnestad.

	I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark, 2 storfe, 2 småfe. 1939: 26 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.		I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark, 2 storfe, 2 småfe. 1939: 26 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2016-09-29T08:08:54Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2016 kl. 08:08
Linje 47:		Linje 47:
	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22923@5206=on ''Norske Gaardnavne'']		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22923@5206=on ''Norske Gaardnavne'']
	*{{folketelling\|bf01058218000813\|Arnstad\|1801\|Asker prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01058218000813\|Arnstad\|1801\|Asker prestegjeld}}

			== Videre lesing ==

			*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 323-326.

	{{artikkelkoord\|59.8011925\|N\|10.4845904\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8011925\|N\|10.4845904\|Ø}}

Cnyborg: /* Nedre Arnestad */

2016-07-27T08:08:54Z

Nedre Arnestad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2016 kl. 08:08
Linje 28:		Linje 28:

	== Nedre Arnestad ==		== Nedre Arnestad ==
	Gnr. 66/6, opprinnelig [[Arnestadveien]] 17, nå [[Delebukta]] 75. Kristen Olsen fra Butterud, gift med Mari Hansdatter fra [[Borgen (navnegård i Asker)\|Borgen]], eide Nedre Arnestad fra begynnelsen av 1800-tallet, og deres etterslekt har siden hatt bruket. Sønnedatteren Severine Sørensdatter giftet seg med Lars Eriksen Gudem, av gammel bondeætt fra Gui, i 1890, og de overtok bruket. Da Asker ungdoms- og arbeiderforening (fra 1903 [[Asker Arbeiderparti]]) stilte liste første gang ved kommunevalget i 1901, var Lars Gudem en av de fire som ble innvalgt. Han ble et respektert kommunestyremedlem 1902–25 og 1932–34 med mange verv i bygdas styre og stell. Lars Kåre Gudem eier det som er tilbake av bruket etter at gårdstunet og det meste av det dyrkede arealet inngår i skole og idrettsanlegget på Arnestad.		Gnr. 66/6, opprinnelig [[Arnestadveien]] 17, nå [[Delebukta (vei i Asker)\|Delebukta]] 75. Kristen Olsen fra Butterud, gift med Mari Hansdatter fra [[Borgen (navnegård i Asker)\|Borgen]], eide Nedre Arnestad fra begynnelsen av 1800-tallet, og deres etterslekt har siden hatt bruket. Sønnedatteren Severine Sørensdatter giftet seg med Lars Eriksen Gudem, av gammel bondeætt fra Gui, i 1890, og de overtok bruket. Da Asker ungdoms- og arbeiderforening (fra 1903 [[Asker Arbeiderparti]]) stilte liste første gang ved kommunevalget i 1901, var Lars Gudem en av de fire som ble innvalgt. Han ble et respektert kommunestyremedlem 1902–25 og 1932–34 med mange verv i bygdas styre og stell. Lars Kåre Gudem eier det som er tilbake av bruket etter at gårdstunet og det meste av det dyrkede arealet inngår i skole og idrettsanlegget på Arnestad.

	I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark, 2 storfe, 2 småfe. 1939: 26 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.		I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark, 2 storfe, 2 småfe. 1939: 26 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe.

Cnyborg på 1. jul. 2016 kl. 08:28

2016-07-01T08:28:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 08:28
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn =		\| navn = Arnestad
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2016-06-09T07:50:07Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2016 kl. 07:50
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Vollen (Asker)]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2016-06-09T07:36:02Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2016 kl. 07:36
Linje 46:		Linje 46:

	*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22923@5206=on ''Norske Gaardnavne'']		*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22923@5206=on ''Norske Gaardnavne'']
	*{{folketelling\|bf01058218000813\|~~Arnestad~~\|1801\|Asker prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01058218000813\|Arnstad\|1801\|Asker prestegjeld}}

	{{artikkelkoord\|59.8011925\|N\|10.4845904\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8011925\|N\|10.4845904\|Ø}}