Arnstein Arneberg (1882–1961) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: foreslår fletting

2026-06-29T12:11:23Z

foreslår fletting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 12:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Arnstein Arneberg arkitekt.jpg\|Arnstein Arneberg.\|Ukjent. Faksimile fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914.''}}		{{Flett\|Arnstein Arneberg i Nes på Romerike}}{{thumb\|Arnstein Arneberg arkitekt.jpg\|Arnstein Arneberg.\|Ukjent. Faksimile fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914.''}}
	'''[[Arnstein Arneberg (1882–1961)\|Arnstein Rynning Arneberg]]''' (født [[6. juli]] [[1882]] i [[Fredrikshald]], død [[9. juni]] [[1961]] på [[Biri]]) var en av Norges ledende arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. Hans kanskje mest kjente arbeid er [[Oslo rådhus]] (sammen med [[Magnus Poulsson]]).		'''[[Arnstein Arneberg (1882–1961)\|Arnstein Rynning Arneberg]]''' (født [[6. juli]] [[1882]] i [[Fredrikshald]], død [[9. juni]] [[1961]] på [[Biri]]) var en av Norges ledende arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. Hans kanskje mest kjente arbeid er [[Oslo rådhus]] (sammen med [[Magnus Poulsson]]).

Stigrp: /* Verk i utvalg */

2026-04-20T15:51:43Z

Verk i utvalg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2026 kl. 15:51
Linje 30:		Linje 30:
	{{thumb\|36670 Munkebakken.jpg\|[[Munkebakken (Bærum)\|Munkebakken]]\|[[Leif Ørnelund]]\|1953}}		{{thumb\|36670 Munkebakken.jpg\|[[Munkebakken (Bærum)\|Munkebakken]]\|[[Leif Ørnelund]]\|1953}}
	* [[Eidsvoll folkehøgskole]], 1908 (hans første selvstendige arbeid)		* [[Eidsvoll folkehøgskole]], 1908 (hans første selvstendige arbeid)
	* Karistua, Fjellveien i Bærum, oppført 1910 for historiker og senere utenriksminister [[Halvdan Koht]].		* Karistua, Fjellveien i Bærum, enebolig oppført 1910 for historiker og senere utenriksminister [[Halvdan Koht]].
	* [[Villa Hareløkken]] på Fornebu i Bærum, oppført for Halfdan Mustad i 1911		* [[Villa Hareløkken]] på Fornebu i Bærum, oppført for Halfdan Mustad i 1911
	* Ombygging [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]] i Oslo (sammen med [[Ole Sverre]]), 1911–13		* Ombygging [[Grand Hotel (Oslo)\|Grand Hotel]] i Oslo (sammen med [[Ole Sverre]]), 1911–13

Leharu på 1. mar. 2026 kl. 17:55

2026-03-01T17:55:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:55
Linje 23:		Linje 23:
	==[[Arnstein Arneberg i Nes på Romerike]]==		==[[Arnstein Arneberg i Nes på Romerike]]==

	I ~~perioden 1911–1914~~ var Arneberg engasjert i restaureringsarbeidet av [[Gamle Hvam museum\|gamle Hvam gård]] sørvest for [[Årnes (Nes)\|Årnes]]. Foruten å lede restaureringen av den store svalgangbygningen fra 1720-årene, tegnet han også flere bygninger på [[Hvam landbruksskole]] like ved. Også tettstedet Årnes skulle han sette sitt preg på, ettersom har fikk flere oppdrag der i form av bolighus og næringsbygg. Det henvises ellers til egen artikkel om dette tidsrommet.		I en årrekke fra 1909 var Arneberg engasjert i restaureringsarbeidet av [[Gamle Hvam museum\|gamle Hvam gård]] sørvest for [[Årnes (Nes)\|Årnes]]. Foruten å lede restaureringen av den store svalgangbygningen fra 1720-årene, tegnet han også flere bygninger på [[Hvam landbruksskole]] like ved. Også tettstedet Årnes skulle han sette sitt preg på, ettersom har fikk flere oppdrag der i form av bolighus og næringsbygg. Det henvises ellers til egen artikkel om dette tidsrommet.

	==Verk i utvalg==		==Verk i utvalg==

Stigrp: /* Familie */

2025-09-25T17:45:53Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2025 kl. 17:45
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Arnestein Arneberg vokste opp på [[Lysaker]] i [[Bærum]], som sønn av fabrikkbestyrer [[Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913)\|Mauritz Otto Edvard Arneberg]] (1845–1913 og [[Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944)\|Hermine Nicoline Mathilde Rynning]] (1858–1944). Han var bror av arkitekt [[Eilief Arneberg]] (1891-1951). Han ble gift i 1910 med [[Aagot Kielland Skavlan (1888–1960)\|Aagot Kielland Skavlan]] (1888–1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med [[Eva Elisabeth Reimers (1901–1987)\|Eva Elisabeth Reimers]] (1901–1987).		Arnestein Arneberg vokste opp på [[Lysaker]] i [[Bærum]], som sønn av fabrikkbestyrer [[Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913)\|Mauritz Otto Edvard Arneberg]] (1845–1913) og [[Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944)\|Hermine Nicoline Mathilde Rynning]] (1858–1944). Han var bror av arkitekt [[Eilief Arneberg]] (1891-1951). Han ble gift i 1910 med [[Aagot Kielland Skavlan (1888–1960)\|Aagot Kielland Skavlan]] (1888–1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med [[Eva Elisabeth Reimers (1901–1987)\|Eva Elisabeth Reimers]] (1901–1987).

	== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==		== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==

Stigrp: /* Familie */ formatering, tar ikke med leveårene i selve lenken

2025-09-25T17:45:38Z

Familie: formatering, tar ikke med leveårene i selve lenken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2025 kl. 17:45
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Arnestein Arneberg vokste opp på [[Lysaker]] i [[Bærum]], som sønn av fabrikkbestyrer [[Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913)]] og [[Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944)]]. Han var bror av arkitekt [[Eilief Arneberg]] (1891-1951). Han ble gift i 1910 med [[Aagot Kielland Skavlan (1888–1960)]], ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med [[Eva Elisabeth Reimers (1901–1987)]].		Arnestein Arneberg vokste opp på [[Lysaker]] i [[Bærum]], som sønn av fabrikkbestyrer [[Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913)\|Mauritz Otto Edvard Arneberg]] (1845–1913 og [[Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944)\|Hermine Nicoline Mathilde Rynning]] (1858–1944). Han var bror av arkitekt [[Eilief Arneberg]] (1891-1951). Han ble gift i 1910 med [[Aagot Kielland Skavlan (1888–1960)\|Aagot Kielland Skavlan]] (1888–1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med [[Eva Elisabeth Reimers (1901–1987)\|Eva Elisabeth Reimers]] (1901–1987).

	== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==		== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==

Siri Iversen: /* Kilder og referanser */ lenker til nettbiblioteket

2025-04-04T12:28:41Z

Kilder og referanser: lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2025 kl. 12:28
Linje 112:		Linje 112:
	*Dancke, Trond M.E.: ''Norske arkitekter før 1914''. Utg. Norsk arkitekturmuseum. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072208158}}.		*Dancke, Trond M.E.: ''Norske arkitekter før 1914''. Utg. Norsk arkitekturmuseum. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014072208158}}.
	*Wikiwand.com: [https://www.wikiwand.com/no/Gamle_Hvam_Museum Gamle Hvam museum]		*Wikiwand.com: [https://www.wikiwand.com/no/Gamle_Hvam_Museum Gamle Hvam museum]
	*~~www~~.nb.~~no: [https://www~~.nb.no~~/items/098501283d7e0cfc9622a3cd58bb81ed?page=0 Anne Olaug Ingeborgrud~~: ~~Stasjonssenteret Årnes vokser fram~~. ~~Digital utgave]~~		*Ingeborgrud, Anne-Olaug. ''Stasjonssenteret Årnes vokser fram''. Utg. A.-O. Ingeborgrud. Årnes. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708071}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Siri Iversen på 4. apr. 2025 kl. 11:59

2025-04-04T11:59:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2025 kl. 11:59
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Arnestein Arneberg vokste opp på [[Lysaker]] i [[Bærum]], som sønn av fabrikkbestyrer [[Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913)]] og Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944). Han var bror av arkitekt [[Eilief Arneberg]] (1891-1951). Han ble gift i 1910 med Aagot Kielland Skavlan (1888–1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med Eva Elisabeth Reimers (1901–1987).		Arnestein Arneberg vokste opp på [[Lysaker]] i [[Bærum]], som sønn av fabrikkbestyrer [[Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913)]] og [[Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944)]]. Han var bror av arkitekt [[Eilief Arneberg]] (1891-1951). Han ble gift i 1910 med [[Aagot Kielland Skavlan (1888–1960)]], ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med [[Eva Elisabeth Reimers (1901–1987)]].

	== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==		== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==

Siri Iversen: -

2025-04-04T11:59:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2025 kl. 11:59
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Arnestein Arneberg vokste opp på [[Lysaker]] i [[Bærum]], som sønn av fabrikkbestyrer [[Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913)]] og Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944). Han var bror av arkitekt [[Eilief Arneberg]] (1891-1951). Han ble gift i 1910 med Aagot Kielland Skavlan (~~1888-1960~~), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med Eva Elisabeth Reimers (~~1901-1987~~).		Arnestein Arneberg vokste opp på [[Lysaker]] i [[Bærum]], som sønn av fabrikkbestyrer [[Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913)]] og Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944). Han var bror av arkitekt [[Eilief Arneberg]] (1891-1951). Han ble gift i 1910 med Aagot Kielland Skavlan (1888–1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med Eva Elisabeth Reimers (1901–1987).

	== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==		== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==

Siri Iversen: husk lenker på damene

2025-04-04T11:58:16Z

husk lenker på damene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2025 kl. 11:58
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Arnestein Arneberg vokste opp på [[Lysaker]] i [[Bærum]], som sønn av fabrikkbestyrer Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913) og Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944). Han var bror av arkitekt [[Eilief Arneberg]] (1891-1951). Han ble gift i 1910 med Aagot Kielland Skavlan (1888-1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med Eva Elisabeth Reimers (1901-1987).		Arnestein Arneberg vokste opp på [[Lysaker]] i [[Bærum]], som sønn av fabrikkbestyrer [[Mauritz Otto Edvard Arneberg (1845–1913)]] og Hermine Nicoline Mathilde Rynning (1858–1944). Han var bror av arkitekt [[Eilief Arneberg]] (1891-1951). Han ble gift i 1910 med Aagot Kielland Skavlan (1888-1960), ekteskapet oppløst, deretter, i 1923, med Eva Elisabeth Reimers (1901-1987).

	== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==		== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==
Linje 23:		Linje 23:
	==[[Arnstein Arneberg i Nes på Romerike]]==		==[[Arnstein Arneberg i Nes på Romerike]]==

	I perioden 1911–1914 var Arneberg engasjert i restaureringsarbeidet av [[Gamle Hvam museum\|gamle Hvam gård]] sørvest for Årnes. Foruten å lede restaureringen av den store svalgangbygningen fra 1720-årene, tegnet han også flere bygninger på [[Hvam landbruksskole]] like ved. Også tettstedet Årnes skulle han sette sitt preg på, ettersom har fikk flere oppdrag der i form av bolighus og næringsbygg. Det henvises ellers til egen artikkel om dette tidsrommet.		I perioden 1911–1914 var Arneberg engasjert i restaureringsarbeidet av [[Gamle Hvam museum\|gamle Hvam gård]] sørvest for [[Årnes (Nes)\|Årnes]]. Foruten å lede restaureringen av den store svalgangbygningen fra 1720-årene, tegnet han også flere bygninger på [[Hvam landbruksskole]] like ved. Også tettstedet Årnes skulle han sette sitt preg på, ettersom har fikk flere oppdrag der i form av bolighus og næringsbygg. Det henvises ellers til egen artikkel om dette tidsrommet.

	==Verk i utvalg==		==Verk i utvalg==
Linje 75:		Linje 75:

	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths="175" heights="175">
	Fil:Eidsvoll folkehøgskole.jpg\|Eidsvoll folkehøgskole (1908). {{byline\|Digitalt Museum/Akershusbasen.}}		Fil:Eidsvoll folkehøgskole.jpg\|Eidsvoll folkehøgskole (1908). {{byline\|Digitalt Museum/Akershusbasen.}}
	Fil:Sørumveien 13 220724.jpg\|Nytt våningshus på Søndre Missum gård på Kråkstad i Nordre Follo (1911). {{byline\|Leif-Harald Ruud\|2022}}		Fil:Sørumveien 13 220724.jpg\|Nytt våningshus på Søndre Missum gård på Kråkstad i Nordre Follo (1911). {{byline\|Leif-Harald Ruud\|2022}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Alfred Christian Dahl» til «Alfred Christian Dahl»

2025-01-29T14:15:34Z

Teksterstatting – «Alfred Christian Dahl» til «Alfred Christian Dahl»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 14:15
Linje 7:		Linje 7:
	== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==		== Utdanning i Kristiania og Stockholm ==

	Arneberg var i årene 1898 til 1900 assistent hos [[Alfred Christian Dahl]] og tok i perioden 1899 til 1902 grunnutdanning i arkitektfaget tok Arneberg ved [[Den kgl. Tegneskole]] i [[Kristiania]], med [[Herman Major Schirmer]] som lærer. Arneberg studerte deretter (1904-06) ved [[Kungliga Tekniska Högskolan]] i [[Stockholm]]. I den svenske hovedstaden var det på denne tida, akkurat da [[unionsoppløsningen\|unionen ble oppløst]], flere norske studenter som seinere skulle sette sitt preg på norsk arkitektur. I tillegg til Arneberg var det blant annet [[Magnus Poulsson]], [[Andreas Hesselberg Bjercke]], [[Georg Eliassen]] og [[Rudolf Emanuel Jacobsen (1879–1937)\|Rudolf Emanuel Jacobsen]].		Arneberg var i årene 1898 til 1900 assistent hos [[Alfred Christian Dahl (1857–1940)\|Alfred Christian Dahl]] og tok i perioden 1899 til 1902 grunnutdanning i arkitektfaget tok Arneberg ved [[Den kgl. Tegneskole]] i [[Kristiania]], med [[Herman Major Schirmer]] som lærer. Arneberg studerte deretter (1904-06) ved [[Kungliga Tekniska Högskolan]] i [[Stockholm]]. I den svenske hovedstaden var det på denne tida, akkurat da [[unionsoppløsningen\|unionen ble oppløst]], flere norske studenter som seinere skulle sette sitt preg på norsk arkitektur. I tillegg til Arneberg var det blant annet [[Magnus Poulsson]], [[Andreas Hesselberg Bjercke]], [[Georg Eliassen]] og [[Rudolf Emanuel Jacobsen (1879–1937)\|Rudolf Emanuel Jacobsen]].

	Arneberg studerte under professorene Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt, og var assistent for Lallerstedt 1906/07. I perioden 1899-1910 var det i alt 16 nordmenn som hospiterte på den tekniske høgskolen i Stockholm, og gjennom studier og assistentjobber tok de opp tendenser i svensk samtidsarkitektur. Samtidig var de opptatt av å fornye den norske byggeskikken. Målet var å skape en sjølstendig nasjonal arkitektur, med den tradisjonelle byggekunsten (i tre) som utgangspunkt.		Arneberg studerte under professorene Isak Gustaf Clason og Erik Lallerstedt, og var assistent for Lallerstedt 1906/07. I perioden 1899-1910 var det i alt 16 nordmenn som hospiterte på den tekniske høgskolen i Stockholm, og gjennom studier og assistentjobber tok de opp tendenser i svensk samtidsarkitektur. Samtidig var de opptatt av å fornye den norske byggeskikken. Målet var å skape en sjølstendig nasjonal arkitektur, med den tradisjonelle byggekunsten (i tre) som utgangspunkt.