Arnulf Øverland (1889–1968) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Ettermæle */

2026-06-18T17:20:50Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2026 kl. 17:20
Linje 70:		Linje 70:
	Han ble gravlagt på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] og fikk [[begravelse på statens bekostning]]. Bisettelsen foregikk i [[Vestre krematorium (Oslo)\|Vestre krematorium]]. På graven står en byste av ham, lagd av [[Joseph Grimeland]].		Han ble gravlagt på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] og fikk [[begravelse på statens bekostning]]. Bisettelsen foregikk i [[Vestre krematorium (Oslo)\|Vestre krematorium]]. På graven står en byste av ham, lagd av [[Joseph Grimeland]].

	Flere veier, blant annet [[Arnulf Øverlands vei (Oslo)\|Arnulf Øverlands vei]] i Oslo og [[Arnulf Øverlands ~~vei~~ (Kristiansund)\|Arnulf Øverlands ~~vei~~]] i fødebyen Kristiansund, er oppkalt etter ham.		Flere veier, blant annet [[Arnulf Øverlands vei (Oslo)\|Arnulf Øverlands vei]] i Oslo og [[Arnulf Øverlands gate (Kristiansund)\|Arnulf Øverlands gate]] i fødebyen Kristiansund, er oppkalt etter ham.

	Den viktigste arven etter Øverland er diktene hans, og særlig «Du må ikke sove» har en helt spesiell posisjon. Det var for eksempel nærmest selvskrevet å lese fra dette diktet under [[Rosetogene\|rosetog]] og minnearrangementer etter [[terrorangrepene 22. juli 2011]]. Sammen med en annen viktig krigsdikter, [[Nordahl Grieg]] som skrev «Til ungdommen», ble det Øverland som fikk sette ord på folks tanker i den vanskelige tida.		Den viktigste arven etter Øverland er diktene hans, og særlig «Du må ikke sove» har en helt spesiell posisjon. Det var for eksempel nærmest selvskrevet å lese fra dette diktet under [[Rosetogene\|rosetog]] og minnearrangementer etter [[terrorangrepene 22. juli 2011]]. Sammen med en annen viktig krigsdikter, [[Nordahl Grieg]] som skrev «Til ungdommen», ble det Øverland som fikk sette ord på folks tanker i den vanskelige tida.

Stigrp: /* Ettermæle */ også i fødebyen

2026-06-18T17:20:29Z

Ettermæle: også i fødebyen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2026 kl. 17:20
Linje 70:		Linje 70:
	Han ble gravlagt på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] og fikk [[begravelse på statens bekostning]]. Bisettelsen foregikk i [[Vestre krematorium (Oslo)\|Vestre krematorium]]. På graven står en byste av ham, lagd av [[Joseph Grimeland]].		Han ble gravlagt på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] og fikk [[begravelse på statens bekostning]]. Bisettelsen foregikk i [[Vestre krematorium (Oslo)\|Vestre krematorium]]. På graven står en byste av ham, lagd av [[Joseph Grimeland]].

	Flere veier, blant annet [[Arnulf Øverlands vei (Oslo)\|Arnulf Øverlands vei]] i Oslo, er oppkalt etter ham.		Flere veier, blant annet [[Arnulf Øverlands vei (Oslo)\|Arnulf Øverlands vei]] i Oslo og [[Arnulf Øverlands vei (Kristiansund)\|Arnulf Øverlands vei]] i fødebyen Kristiansund, er oppkalt etter ham.

	Den viktigste arven etter Øverland er diktene hans, og særlig «Du må ikke sove» har en helt spesiell posisjon. Det var for eksempel nærmest selvskrevet å lese fra dette diktet under [[Rosetogene\|rosetog]] og minnearrangementer etter [[terrorangrepene 22. juli 2011]]. Sammen med en annen viktig krigsdikter, [[Nordahl Grieg]] som skrev «Til ungdommen», ble det Øverland som fikk sette ord på folks tanker i den vanskelige tida.		Den viktigste arven etter Øverland er diktene hans, og særlig «Du må ikke sove» har en helt spesiell posisjon. Det var for eksempel nærmest selvskrevet å lese fra dette diktet under [[Rosetogene\|rosetog]] og minnearrangementer etter [[terrorangrepene 22. juli 2011]]. Sammen med en annen viktig krigsdikter, [[Nordahl Grieg]] som skrev «Til ungdommen», ble det Øverland som fikk sette ord på folks tanker i den vanskelige tida.

	==Referanser==		==Referanser==

Aslak Kittelsen: /* Eksterne lenker */

2026-05-19T10:42:47Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 10:42
Linje 108:		Linje 108:
	[[Kategori:Fødsler i 1889]]		[[Kategori:Fødsler i 1889]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1968]]		[[Kategori:Dødsfall i 1968]]
			[[Kategori:Mot Dag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: /* Ungdomstid og mellomkrigstida */ Hadde Emil Stang som forsvarer i 1933

2026-02-24T07:27:58Z

Ungdomstid og mellomkrigstida: Hadde Emil Stang som forsvarer i 1933

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 07:27
Linje 37:		Linje 37:
	Ekteskapet med Arntzen skranta lenge, inntil han i 1932 flytta ut. Han hadde funnet ei yngre kvinne, men dette forholdet ble ikke langvarig. Han bodde da en tid i [[Schleppegrells gate (Oslo)\|Schleppegrells gate]] 28B I 1934 flytta han sammen med Effi Leganger; de kunne ikke gifta seg ennå, ettersom skilsmissen fra Arntzen ikke var gått i orden. De to var naboer da de traff hverandre. Øverland hadde flytta til [[Bygdøy allé]] 68, mens hun bodde i nr. 70.		Ekteskapet med Arntzen skranta lenge, inntil han i 1932 flytta ut. Han hadde funnet ei yngre kvinne, men dette forholdet ble ikke langvarig. Han bodde da en tid i [[Schleppegrells gate (Oslo)\|Schleppegrells gate]] 28B I 1934 flytta han sammen med Effi Leganger; de kunne ikke gifta seg ennå, ettersom skilsmissen fra Arntzen ikke var gått i orden. De to var naboer da de traff hverandre. Øverland hadde flytta til [[Bygdøy allé]] 68, mens hun bodde i nr. 70.

	I 1933 holdt han det berømte og beryktede foredraget «Kristendommen - den tiende landeplage» i Studentersamfundet. [[Ole Hallesby]] reagerte med å anmelde ham for blasfemi, og saken endte i retten. Flertallet i lagretten ville dømme Øverland, men mindretallet var akkurat stort nok til at han ble frikjent. Selv om blasfemiparagrafen ble stående i lovbøkene til 2015, ble dette den siste saken som ble ~~først~~ for retten etter bestemmelsen.		I 1933 holdt han det berømte og beryktede foredraget «Kristendommen - den tiende landeplage» i Studentersamfundet. [[Ole Hallesby]] reagerte med å anmelde ham for blasfemi, og saken endte i retten. Flertallet i lagretten ville dømme Øverland, men mindretallet var akkurat stort nok til at han ble frikjent. Øverland ble forsvart av den kjente juristen [[Emil Stang (1882–1964)\|Emil Stang]]. Selv om blasfemiparagrafen ble stående i lovbøkene til 2015, ble dette den siste saken som ble ført for retten etter bestemmelsen.

	I 1936 kom det diktet han er aller mest kjent for, «Du må ikke sove». Det antifascistiske diktet ble trykt i ''[[Samtiden]]'', og i 1937 var det med i samlinga ''Den røde front''. I diktet forteller han om en drøm, der han forutser det som skal komme få år senere:		I 1936 kom det diktet han er aller mest kjent for, «Du må ikke sove». Det antifascistiske diktet ble trykt i ''[[Samtiden]]'', og i 1937 var det med i samlinga ''Den røde front''. I diktet forteller han om en drøm, der han forutser det som skal komme få år senere:

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Arnulf Øverland til Arnulf Øverland (1889–1968): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

2026-01-26T16:38:12Z

EvaRogneflåten flyttet siden Arnulf Øverland til Arnulf Øverland (1889–1968): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 26. jan. 2026 kl. 16:38

EvaRogneflåten på 26. jan. 2026 kl. 16:37

2026-01-26T16:37:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2026 kl. 16:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Arnulf Øverland.jpg\|Arnulf Øverland.\|Leif Ørnelund\|1949}}		{{thumb\|Arnulf Øverland.jpg\|Arnulf Øverland.\|Leif Ørnelund\|1949}}
	{{thumb\|Arnulf Øverland gravminne.jpg\|Arnulf Øverlands gravminne i æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]], med byste av Joseph Grimeland.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}		{{thumb\|Arnulf Øverland gravminne.jpg\|Arnulf Øverlands gravminne i æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]], med byste av Joseph Grimeland.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}
	'''[[Arnulf Øverland\|Ole Peter Arnulf Øverland]]''' (født [[27. april]] [[1889]] i [[Kristiansund]], død [[25. mars]] [[1968]] i [[Oslo]]) var en av våre fremste diktere fra tida rundt [[første verdenskrig]] og helt inn i 1960-åra. Han ble også en kjent samfunnsdebattant gjennom sine skarpe og til tider kontroversielle uttalelser om religion og politikk. Som [[Riksmål\|riksmålsmann]] ble han sentral i splittelsen av [[Den norske Forfatterforening]] i 1952. Men aller best kjent er han nok som krigsdikter – fra sin tydelige advarsel mot nazismens framvekst i diktet «Du må ikke sove» til diktene han skrev i [[konsentrasjonsleir]] under krigen.		'''[[Arnulf Øverland (1889–1968)\|Ole Peter Arnulf Øverland]]''' (født [[27. april]] [[1889]] i [[Kristiansund]], død [[25. mars]] [[1968]] i [[Oslo]]) var en av våre fremste diktere fra tida rundt [[første verdenskrig]] og helt inn i 1960-åra. Han ble også en kjent samfunnsdebattant gjennom sine skarpe og til tider kontroversielle uttalelser om religion og politikk. Som [[Riksmål\|riksmålsmann]] ble han sentral i splittelsen av [[Den norske Forfatterforening]] i 1952. Men aller best kjent er han nok som krigsdikter – fra sin tydelige advarsel mot nazismens framvekst i diktet «Du må ikke sove» til diktene han skrev i [[konsentrasjonsleir]] under krigen.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 11:		Linje 11:
	Allerede fra 1934, altså fem år før ekteskapet formelt ble oppløst, hadde han vært samboer med sykepleier [[Bartholine Eufemia Leganger (1903–1995)\|Bartholine Eufemia «Effi» Leganger]] (1903–1995), som var datter av sokneprest [[Hans Thiis Leganger (1876–1942)\|Hans Thiis Leganger]] og [[Anna Margrethe Lunde (f. 1879)\|Anna Margrethe Lunde]]. De ble gift i Oslo den 24. februar 1940.		Allerede fra 1934, altså fem år før ekteskapet formelt ble oppløst, hadde han vært samboer med sykepleier [[Bartholine Eufemia Leganger (1903–1995)\|Bartholine Eufemia «Effi» Leganger]] (1903–1995), som var datter av sokneprest [[Hans Thiis Leganger (1876–1942)\|Hans Thiis Leganger]] og [[Anna Margrethe Lunde (f. 1879)\|Anna Margrethe Lunde]]. De ble gift i Oslo den 24. februar 1940.

	Heller ikke det andre ekteskapet holdt. De to ble skilt i 1945, og den 22. juni 1945 ble Øverland gift for tredje gang i Stockholm med journalist [[Margrete Aamot (1913–1978)\|Margrete Aamot]] (1913–1978), som var datter av distriktssjef [[Antoni Aamot (1884–1962)\|Antoni Aamot]] og [[Kristine Eriksen (f. 1891)\|Kristine Eriksen]].		Heller ikke det andre ekteskapet holdt. De to ble skilt i 1945, og den 22. juni 1945 ble Øverland gift for tredje gang i Stockholm med journalist [[Margrete Aamot Øverland (1913–1978)\|Margrete Aamot]] (1913–1978), som var datter av distriktssjef [[Antoni Aamot (1884–1962)\|Antoni Aamot]] og [[Kristine Eriksen (f. 1891)\|Kristine Eriksen]].

	==Unge år==		==Unge år==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kunnskapsforl..» til «Kunnskapsforlaget.»

2025-04-23T11:36:15Z

Teksterstatting – «Kunnskapsforl..» til «Kunnskapsforlaget.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 11:36
Linje 84:		Linje 84:
	*{{WP-lenke\|Arnulf Øverland\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Arnulf Øverland\|nb}}.
	*Bræin, Ingvold: ''Grotten : historia om eit hus og fem kunstnarar''. Utg. Samlaget. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021110948593}}.		*Bræin, Ingvold: ''Grotten : historia om eit hus og fem kunstnarar''. Utg. Samlaget. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021110948593}}.
	*Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''. Utg. ~~Kunnskapsforl.~~. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012051406017}}.		*Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012051406017}}.
	*Dahl, Willy. ''Arnulf Øverland : en biografi''. Utg. Aschehoug. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060900046}}.		*Dahl, Willy. ''Arnulf Øverland : en biografi''. Utg. Aschehoug. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060900046}}.
	*''Livet på Grini under annen verdenskrig : kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir''. Utg. Kagge. Oslo. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000007620}}.		*''Livet på Grini under annen verdenskrig : kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir''. Utg. Kagge. Oslo. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000007620}}.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk fangeleksikon

2024-10-18T07:43:33Z

Robot: Erstatter mal: Norsk fangeleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:43
Linje 88:		Linje 88:
	*''Livet på Grini under annen verdenskrig : kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir''. Utg. Kagge. Oslo. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000007620}}.		*''Livet på Grini under annen verdenskrig : kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir''. Utg. Kagge. Oslo. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000007620}}.
	*''Nordmennene i Sachsenhausen : nazistenes dødsleir og fangenes drøm om et bedre Norge''. Utg. Kagge forlag. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000010459}}.		*''Nordmennene i Sachsenhausen : nazistenes dødsleir og fangenes drøm om et bedre Norge''. Utg. Kagge forlag. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000010459}}.
	*{{~~Norsk fangeleksikon~~}}.		*''Norsk fangeleksikon : Grinifangene''. Utg. Cappelen. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.
	*''Norsk krigslyrikk : dikte som har sirkulært i Norge under okkupasjonen. 1942''. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008031004004}}.		*''Norsk krigslyrikk : dikte som har sirkulært i Norge under okkupasjonen. 1942''. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008031004004}}.
	*Øverland, Arnulf: ''Den røde front''. Utg. Tiden. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015021108043}}.		*Øverland, Arnulf: ''Den røde front''. Utg. Tiden. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015021108043}}.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:53:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:53
Linje 85:		Linje 85:
	*Bræin, Ingvold: ''Grotten : historia om eit hus og fem kunstnarar''. Utg. Samlaget. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021110948593}}.		*Bræin, Ingvold: ''Grotten : historia om eit hus og fem kunstnarar''. Utg. Samlaget. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021110948593}}.
	*Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl.. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012051406017}}.		*Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl.. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012051406017}}.
	*Dahl, Willy. ''Arnulf Øverland : en biografi''. Utg. Aschehoug. ~~no#.~~ 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060900046}}.		*Dahl, Willy. ''Arnulf Øverland : en biografi''. Utg. Aschehoug. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060900046}}.
	*''Livet på Grini under annen verdenskrig : kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir''. Utg. Kagge. Oslo. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000007620}}.		*''Livet på Grini under annen verdenskrig : kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir''. Utg. Kagge. Oslo. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000007620}}.
	*''Nordmennene i Sachsenhausen : nazistenes dødsleir og fangenes drøm om et bedre Norge''. Utg. Kagge forlag. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000010459}}.		*''Nordmennene i Sachsenhausen : nazistenes dødsleir og fangenes drøm om et bedre Norge''. Utg. Kagge forlag. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000010459}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T08:03:44Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:03
Linje 90:		Linje 90:
	*{{Norsk fangeleksikon}}.		*{{Norsk fangeleksikon}}.
	*''Norsk krigslyrikk : dikte som har sirkulært i Norge under okkupasjonen. 1942''. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008031004004}}.		*''Norsk krigslyrikk : dikte som har sirkulært i Norge under okkupasjonen. 1942''. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008031004004}}.
	*Øverland, Arnulf: ''Den røde front''. Utg. Tiden. Oslo. 1937. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015021108043}}.		*Øverland, Arnulf: ''Den røde front''. Utg. Tiden. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015021108043}}.
	*Øverland, Arnulf: ''Vi overlever alt: dikt fra krigsårene''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1945. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007011200055}}.		*Øverland, Arnulf: ''Vi overlever alt: dikt fra krigsårene''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200055}}.
	*Øverland, Arnulf. En ''kjetters bekjennelser''. Utg. Aschehoug. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015110507053}}.		*Øverland, Arnulf. En ''kjetters bekjennelser''. Utg. Aschehoug. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015110507053}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2026 kl. 17:20
Linje 70:		Linje 70:
	Han ble gravlagt på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] og fikk [[begravelse på statens bekostning]]. Bisettelsen foregikk i [[Vestre krematorium (Oslo)\|Vestre krematorium]]. På graven står en byste av ham, lagd av [[Joseph Grimeland]].		Han ble gravlagt på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] og fikk [[begravelse på statens bekostning]]. Bisettelsen foregikk i [[Vestre krematorium (Oslo)\|Vestre krematorium]]. På graven står en byste av ham, lagd av [[Joseph Grimeland]].

	Flere veier, blant annet [[Arnulf Øverlands vei (Oslo)\|Arnulf Øverlands vei]] i Oslo og [[Arnulf Øverlands ~~vei~~ (Kristiansund)\|Arnulf Øverlands ~~vei~~]] i fødebyen Kristiansund, er oppkalt etter ham.		Flere veier, blant annet [[Arnulf Øverlands vei (Oslo)\|Arnulf Øverlands vei]] i Oslo og [[Arnulf Øverlands gate (Kristiansund)\|Arnulf Øverlands gate]] i fødebyen Kristiansund, er oppkalt etter ham.

	Den viktigste arven etter Øverland er diktene hans, og særlig «Du må ikke sove» har en helt spesiell posisjon. Det var for eksempel nærmest selvskrevet å lese fra dette diktet under [[Rosetogene\|rosetog]] og minnearrangementer etter [[terrorangrepene 22. juli 2011]]. Sammen med en annen viktig krigsdikter, [[Nordahl Grieg]] som skrev «Til ungdommen», ble det Øverland som fikk sette ord på folks tanker i den vanskelige tida.		Den viktigste arven etter Øverland er diktene hans, og særlig «Du må ikke sove» har en helt spesiell posisjon. Det var for eksempel nærmest selvskrevet å lese fra dette diktet under [[Rosetogene\|rosetog]] og minnearrangementer etter [[terrorangrepene 22. juli 2011]]. Sammen med en annen viktig krigsdikter, [[Nordahl Grieg]] som skrev «Til ungdommen», ble det Øverland som fikk sette ord på folks tanker i den vanskelige tida.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 11:36
Linje 84:		Linje 84:
	*{{WP-lenke\|Arnulf Øverland\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Arnulf Øverland\|nb}}.
	*Bræin, Ingvold: ''Grotten : historia om eit hus og fem kunstnarar''. Utg. Samlaget. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021110948593}}.		*Bræin, Ingvold: ''Grotten : historia om eit hus og fem kunstnarar''. Utg. Samlaget. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021110948593}}.
	*Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''. Utg. ~~Kunnskapsforl.~~. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012051406017}}.		*Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012051406017}}.
	*Dahl, Willy. ''Arnulf Øverland : en biografi''. Utg. Aschehoug. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060900046}}.		*Dahl, Willy. ''Arnulf Øverland : en biografi''. Utg. Aschehoug. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060900046}}.
	*''Livet på Grini under annen verdenskrig : kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir''. Utg. Kagge. Oslo. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000007620}}.		*''Livet på Grini under annen verdenskrig : kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir''. Utg. Kagge. Oslo. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000007620}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:43
Linje 88:		Linje 88:
	*''Livet på Grini under annen verdenskrig : kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir''. Utg. Kagge. Oslo. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000007620}}.		*''Livet på Grini under annen verdenskrig : kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir''. Utg. Kagge. Oslo. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000007620}}.
	*''Nordmennene i Sachsenhausen : nazistenes dødsleir og fangenes drøm om et bedre Norge''. Utg. Kagge forlag. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000010459}}.		*''Nordmennene i Sachsenhausen : nazistenes dødsleir og fangenes drøm om et bedre Norge''. Utg. Kagge forlag. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000010459}}.
	*{{~~Norsk fangeleksikon~~}}.		*''Norsk fangeleksikon : Grinifangene''. Utg. Cappelen. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.
	*''Norsk krigslyrikk : dikte som har sirkulært i Norge under okkupasjonen. 1942''. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008031004004}}.		*''Norsk krigslyrikk : dikte som har sirkulært i Norge under okkupasjonen. 1942''. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008031004004}}.
	*Øverland, Arnulf: ''Den røde front''. Utg. Tiden. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015021108043}}.		*Øverland, Arnulf: ''Den røde front''. Utg. Tiden. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015021108043}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:53
Linje 85:		Linje 85:
	*Bræin, Ingvold: ''Grotten : historia om eit hus og fem kunstnarar''. Utg. Samlaget. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021110948593}}.		*Bræin, Ingvold: ''Grotten : historia om eit hus og fem kunstnarar''. Utg. Samlaget. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021110948593}}.
	*Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl.. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012051406017}}.		*Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl.. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012051406017}}.
	*Dahl, Willy. ''Arnulf Øverland : en biografi''. Utg. Aschehoug. ~~no#.~~ 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060900046}}.		*Dahl, Willy. ''Arnulf Øverland : en biografi''. Utg. Aschehoug. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060900046}}.
	*''Livet på Grini under annen verdenskrig : kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir''. Utg. Kagge. Oslo. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000007620}}.		*''Livet på Grini under annen verdenskrig : kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir''. Utg. Kagge. Oslo. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000007620}}.
	*''Nordmennene i Sachsenhausen : nazistenes dødsleir og fangenes drøm om et bedre Norge''. Utg. Kagge forlag. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000010459}}.		*''Nordmennene i Sachsenhausen : nazistenes dødsleir og fangenes drøm om et bedre Norge''. Utg. Kagge forlag. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000010459}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:03
Linje 90:		Linje 90:
	*{{Norsk fangeleksikon}}.		*{{Norsk fangeleksikon}}.
	*''Norsk krigslyrikk : dikte som har sirkulært i Norge under okkupasjonen. 1942''. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008031004004}}.		*''Norsk krigslyrikk : dikte som har sirkulært i Norge under okkupasjonen. 1942''. Utg. Gyldendal. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008031004004}}.
	*Øverland, Arnulf: ''Den røde front''. Utg. Tiden. Oslo. 1937. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015021108043}}.		*Øverland, Arnulf: ''Den røde front''. Utg. Tiden. Oslo. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015021108043}}.
	*Øverland, Arnulf: ''Vi overlever alt: dikt fra krigsårene''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1945. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007011200055}}.		*Øverland, Arnulf: ''Vi overlever alt: dikt fra krigsårene''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200055}}.
	*Øverland, Arnulf. En ''kjetters bekjennelser''. Utg. Aschehoug. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015110507053}}.		*Øverland, Arnulf. En ''kjetters bekjennelser''. Utg. Aschehoug. 1988. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015110507053}}.