Arthur Hauge (1896–1958) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Ettermæle */

2026-02-12T18:05:44Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 18:05
Linje 22:		Linje 22:
	I et minneord over Arthur Hauge i ''Aftenposten'' 15. april 1958 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Arthur Hauge i ''Aftenposten'' 15. april 1958 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Generalmajor Arthur Hauge var en av vår hærs anerkjent dyktigste offiserer. Hans høye moral, arbeidsomhet og evne til å analysere problemer med ~~realsime~~, sunn fornuft og sans for det menneskelige, gjorde ham til en sjef som offiserer og mannskap så opp til med respekt og tillit. Han viste disse egenskaper i fullt monn både i Storbritannia under krigen og som sjef for den første norske brigade i Tyskland. Generalmajor Hauge var ikke legemlig sterk da han kom hjem efter krigen og hans pliktroskap og arbeidssomhet i tjenesten medførte at han heller aldri fikk unt seg den hvile og ro som trengtes for helt å gjenvinne helsen.}}		{{sitat\|Generalmajor Arthur Hauge var en av vår hærs anerkjent dyktigste offiserer. Hans høye moral, arbeidsomhet og evne til å analysere problemer med realisme, sunn fornuft og sans for det menneskelige, gjorde ham til en sjef som offiserer og mannskap så opp til med respekt og tillit. Han viste disse egenskaper i fullt monn både i Storbritannia under krigen og som sjef for den første norske brigade i Tyskland. Generalmajor Hauge var ikke legemlig sterk da han kom hjem efter krigen og hans pliktroskap og arbeidssomhet i tjenesten medførte at han heller aldri fikk unt seg den hvile og ro som trengtes for helt å gjenvinne helsen.}}

	Arthur Reinhardt Hauge ble bisatt i Bergen, der han hadde sitt virke når han gikk bort, men er gravlagt i Oslo, der kona bodde mot slutten av livet. Ekteparet Hauge er gravlagt i urnegrav på [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]]. Tittelen ''generalmajor'' er benyttet på gravminnet.		Arthur Reinhardt Hauge ble bisatt i Bergen, der han hadde sitt virke når han gikk bort, men er gravlagt i Oslo, der kona bodde mot slutten av livet. Ekteparet Hauge er gravlagt i urnegrav på [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]]. Tittelen ''generalmajor'' er benyttet på gravminnet.

Stigrp på 12. feb. 2026 kl. 16:45

2026-02-12T16:45:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 16:45
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Idrettsledere]]		[[Kategori:Idrettsledere]]
			[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Fødsler i 1896]]		[[Kategori:Fødsler i 1896]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1958]]		[[Kategori:Dødsfall i 1958]]

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-12T16:44:38Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 16:44
Linje 8:		Linje 8:
	Hauge vokste opp i Bergen-området. I folketellingene for både 1900 og 1910 er familien oppført i [[Hop (Fana)\|Hop]] i Fana. Han gikk 4. divisjons underoffiserskole i 1917 og tok examen artium i 1919. I 1921 fullførte han Krigsskolens øverste avdeling. Han ble premierløynant i infanteriet i 1921, kaptein i 1936, major i 1942, oberstløytnant i 1945, oberst i 1946 og generalmajor i 1955.		Hauge vokste opp i Bergen-området. I folketellingene for både 1900 og 1910 er familien oppført i [[Hop (Fana)\|Hop]] i Fana. Han gikk 4. divisjons underoffiserskole i 1917 og tok examen artium i 1919. I 1921 fullførte han Krigsskolens øverste avdeling. Han ble premierløynant i infanteriet i 1921, kaptein i 1936, major i 1942, oberstløytnant i 1945, oberst i 1946 og generalmajor i 1955.

	Hauge tjenestegjorde i Garden 1921-1923, deretter var han i 6. divisjon og 4. divisjon i årene fram til krigen. Dette innebar tjeneste ved blant annet Varanger bataljon og Hordaland infanteriregiment nr. 9. Han var i denne perioden også lærer ved Porsgrunn høyere allmennskole, og det var i Porsgrunn han hadde sin hovedbopel i årene før krigen. Under den tyske invasjonen i 1940 var han sjef for styrkene i Hallingdal, deretter ledet han oppbyggingen av det ~~militær~~ motstandsarbeidet i nedre Telemark.		Hauge tjenestegjorde i Garden 1921-1923, deretter var han i 6. divisjon og 4. divisjon i årene fram til krigen. Dette innebar tjeneste ved blant annet Varanger bataljon og Hordaland infanteriregiment nr. 9. Han var i denne perioden også lærer ved Porsgrunn høyere allmennskole, og det var i Porsgrunn han hadde sin hovedbopel i årene før krigen. Under den tyske invasjonen i 1940 var han sjef for styrkene i Hallingdal, deretter ledet han oppbyggingen av det militære motstandsarbeidet i nedre Telemark.

	I november 1941 måtte Hauge flykte til Sverige, der han ble sjef for en norsk flyktningleir i Øreryd i Småland. Senere samme år kom han seg over til Storbritannia, hvor han først var øvelsesleder, senere nestkommanderende og sjef for Hærens skole- og øvingsavdeling, tilknyttet den [[Den norske brigaden i Storbritannia]]. Han var en tid, både i 1942 og 1943, også attachert til hovedkvarteret til den britiske 52. division.		I november 1941 måtte Hauge flykte til Sverige, der han ble sjef for en norsk flyktningleir i Øreryd i Småland. Senere samme år kom han seg over til Storbritannia, hvor han først var øvelsesleder, senere nestkommanderende og sjef for Hærens skole- og øvingsavdeling, tilknyttet den [[Den norske brigaden i Storbritannia]]. Han var en tid, både i 1942 og 1943, også attachert til hovedkvarteret til den britiske 52. division.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-12T16:43:55Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 16:43
Linje 8:		Linje 8:
	Hauge vokste opp i Bergen-området. I folketellingene for både 1900 og 1910 er familien oppført i [[Hop (Fana)\|Hop]] i Fana. Han gikk 4. divisjons underoffiserskole i 1917 og tok examen artium i 1919. I 1921 fullførte han Krigsskolens øverste avdeling. Han ble premierløynant i infanteriet i 1921, kaptein i 1936, major i 1942, oberstløytnant i 1945, oberst i 1946 og generalmajor i 1955.		Hauge vokste opp i Bergen-området. I folketellingene for både 1900 og 1910 er familien oppført i [[Hop (Fana)\|Hop]] i Fana. Han gikk 4. divisjons underoffiserskole i 1917 og tok examen artium i 1919. I 1921 fullførte han Krigsskolens øverste avdeling. Han ble premierløynant i infanteriet i 1921, kaptein i 1936, major i 1942, oberstløytnant i 1945, oberst i 1946 og generalmajor i 1955.

	Hauge tjenestegjorde i Garden 1921-1923, deretter ~~tjenestegjorde~~ han i 6. divisjon og i 4. divisjon i årene fram til krigen. Dette innebar tjeneste ved blant annet Varanger bataljon og Hordaland infanteriregiment nr. 9. Han var i denne perioden også lærer ved Porsgrunn høyere allmennskole, og det var i Porsgrunn han hadde sin hovedbopel i årene før krigen. Under den tyske invasjonen i 1940 var han sjef for styrkene i Hallingdal, deretter ledet han oppbyggingen av det militær motstandsarbeidet i nedre Telemark.		Hauge tjenestegjorde i Garden 1921-1923, deretter var han i 6. divisjon og 4. divisjon i årene fram til krigen. Dette innebar tjeneste ved blant annet Varanger bataljon og Hordaland infanteriregiment nr. 9. Han var i denne perioden også lærer ved Porsgrunn høyere allmennskole, og det var i Porsgrunn han hadde sin hovedbopel i årene før krigen. Under den tyske invasjonen i 1940 var han sjef for styrkene i Hallingdal, deretter ledet han oppbyggingen av det militær motstandsarbeidet i nedre Telemark.

	I november 1941 måtte Hauge flykte til Sverige, der han ble sjef for en norsk flyktningleir i Øreryd i Småland. Senere samme år kom han seg over til Storbritannia, hvor han først var øvelsesleder, senere nestkommanderende og sjef for Hærens skole- og øvingsavdeling, tilknyttet den [[Den norske brigaden i Storbritannia]]. Han var en tid, både i 1942 og 1943, også attachert til hovedkvarteret til den britiske 52. division.		I november 1941 måtte Hauge flykte til Sverige, der han ble sjef for en norsk flyktningleir i Øreryd i Småland. Senere samme år kom han seg over til Storbritannia, hvor han først var øvelsesleder, senere nestkommanderende og sjef for Hærens skole- og øvingsavdeling, tilknyttet den [[Den norske brigaden i Storbritannia]]. Han var en tid, både i 1942 og 1943, også attachert til hovedkvarteret til den britiske 52. division.

Stigrp på 12. feb. 2026 kl. 16:42

2026-02-12T16:42:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 16:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Arthur Hauge offiser faksimile.jpg\|Arthur Hauge fotografert som oberst og sjef for den første [[Tysklandsbrigaden]].\|Faksimile fra Mannskapsavisa nr. 5/6 1947.}}		{{thumb\|Arthur Hauge offiser faksimile.jpg\|Arthur Hauge fotografert som oberst og sjef for den første [[Tysklandsbrigaden]].\|Faksimile fra Mannskapsavisa nr. 5/6 1947.}}
	~~faksimile.jpg~~'''[[Arthur Hauge (1896–1958)\|Arthur Reinhardt Hauge]]''' (født 6. februar 1896 i [[Haus kommune\|Haus]] utenfor Bergen, død 14. april 1958) var offiser med en variert karriere. Under krigen deltok han i kampene i Norge i april 1940, senere var han engasjert i motstandsarbeid, før han ble tilknyttet [[Den norske brigaden i Storbritannia]]. Etter krigen var han blant annet den første brigadesjef for [[Tysklandsbrigaden]], senere generalinspektør for infanteriet, før han i 1955 ble generalmajor og sjef for Distriktskommando Vestlandet, herunder kommandant på [[Bergenhus festning\|Bergenhus]], som ble hans siste post.		'''[[Arthur Hauge (1896–1958)\|Arthur Reinhardt Hauge]]''' (født 6. februar 1896 i [[Haus kommune\|Haus]] utenfor Bergen, død 14. april 1958) var offiser med en variert karriere. Under krigen deltok han i kampene i Norge i april 1940, senere var han engasjert i motstandsarbeid, før han ble tilknyttet [[Den norske brigaden i Storbritannia]]. Etter krigen var han blant annet den første brigadesjef for [[Tysklandsbrigaden]], senere generalinspektør for infanteriet, før han i 1955 ble generalmajor og sjef for Distriktskommando Vestlandet, herunder kommandant på [[Bergenhus festning\|Bergenhus]], som ble hans siste post.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: setter inn portrett

2026-02-12T16:41:31Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 16:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arthur Hauge (1896–1958)\|Arthur Reinhardt Hauge]]''' (født 6. februar 1896 i [[Haus kommune\|Haus]] utenfor Bergen, død 14. april 1958) var offiser med en variert karriere. Under krigen deltok han i kampene i Norge i april 1940, senere var han engasjert i motstandsarbeid, før han ble tilknyttet [[Den norske brigaden i Storbritannia]]. Etter krigen var han blant annet den første brigadesjef for [[Tysklandsbrigaden]], senere generalinspektør for infanteriet, før han i 1955 ble generalmajor og sjef for Distriktskommando Vestlandet, herunder kommandant på [[Bergenhus festning\|Bergenhus]], som ble hans siste post.		{{thumb\|Arthur Hauge offiser faksimile.jpg\|Arthur Hauge fotografert som oberst og sjef for den første [[Tysklandsbrigaden]].\|Faksimile fra Mannskapsavisa nr. 5/6 1947.}}
			faksimile.jpg'''[[Arthur Hauge (1896–1958)\|Arthur Reinhardt Hauge]]''' (født 6. februar 1896 i [[Haus kommune\|Haus]] utenfor Bergen, død 14. april 1958) var offiser med en variert karriere. Under krigen deltok han i kampene i Norge i april 1940, senere var han engasjert i motstandsarbeid, før han ble tilknyttet [[Den norske brigaden i Storbritannia]]. Etter krigen var han blant annet den første brigadesjef for [[Tysklandsbrigaden]], senere generalinspektør for infanteriet, før han i 1955 ble generalmajor og sjef for Distriktskommando Vestlandet, herunder kommandant på [[Bergenhus festning\|Bergenhus]], som ble hans siste post.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp på 12. feb. 2026 kl. 16:32

2026-02-12T16:32:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 16:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Arthur Hauge (1896–1958)\|Arthur Reinhardt Hauge]]''' (født 6. februar 1896 i [[Haus kommune\|Haus]] utenfor Bergen, død 14. april 1958) var offiser med en variert karriere. Under krigen deltok han i kampene i Norge i april 1940, senere var han engasjert i motstandsarbeid, før han ble tilknyttet [[Den norske brigaden i Storbritannia]]. Etter krigen var han blant annet den første brigadesjef for Tysklandsbrigaden, senere generalinspektør for infanteriet, før han i 1955 ble generalmajor og sjef for Distriktskommando Vestlandet, herunder kommandant på Bergenhus, som ble hans siste post.		'''[[Arthur Hauge (1896–1958)\|Arthur Reinhardt Hauge]]''' (født 6. februar 1896 i [[Haus kommune\|Haus]] utenfor Bergen, død 14. april 1958) var offiser med en variert karriere. Under krigen deltok han i kampene i Norge i april 1940, senere var han engasjert i motstandsarbeid, før han ble tilknyttet [[Den norske brigaden i Storbritannia]]. Etter krigen var han blant annet den første brigadesjef for [[Tysklandsbrigaden]], senere generalinspektør for infanteriet, før han i 1955 ble generalmajor og sjef for Distriktskommando Vestlandet, herunder kommandant på [[Bergenhus festning\|Bergenhus]], som ble hans siste post.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: gravbilde

2026-02-12T16:30:36Z

gravbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 16:30
Linje 18:		Linje 18:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Arthur og Solveig Hauge gravminne Oslo.JPG\|Arthur Reinhardt Hauge og kona Solveig er gravlagt på [[Nordre gravlund (Oslo)\|Nordre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	I et minneord over Arthur Hauge i ''Aftenposten'' 15. april 1958 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Arthur Hauge i ''Aftenposten'' 15. april 1958 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):

Stigrp på 12. feb. 2026 kl. 16:24

2026-02-12T16:24:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 16:24
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Porsgrunn kommune]]		[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
			[[Kategori:Haus]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp på 12. feb. 2026 kl. 16:22

2026-02-12T16:22:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 16:22
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
			[[Kategori:Idrettsledere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1896]]		[[Kategori:Fødsler i 1896]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1958]]		[[Kategori:Dødsfall i 1958]]