Arthur Pedersen Sølver - Sideversjonshistorikk

Inger-Marit på 22. okt. 2025 kl. 07:47

2025-10-22T07:47:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2025 kl. 07:47
Linje 3:		Linje 3:

	== Oppvekst og ungdom ==		== Oppvekst og ungdom ==
	Arthur var sønn av arbeider Peder Pedersen og Petra Evensen. Han ble født på plassen Ertsveen under garden [[Sulustad]] i Totenvika. Sølvernavnet har bakgrunn i det engelske ordet «silver» og etter alt å dømme fordi faren til Arthur hadde vært i Amerika. Arthur var tredje sønn i en søskenflokk på minst seks unger.		Arthur var sønn av arbeider Peder Pedersen og Petra Evensen. Han ble født på plassen Ertsveen under garden [[Sulustad]] i Totenvika. Sølvernavnet har bakgrunn i det engelske ordet «silver» og oppsto etter alt å dømme fordi faren til Arthur hadde vært i Amerika. Arthur var tredje sønn i en søskenflokk på minst seks unger.
	I 1924 ble Arthur, broren Henry og to andre østretotninger dømt for tjuveri. Arthur ble dømt til 45 dagers betinget fengsel.		I 1924 ble Arthur, broren Henry og to andre østretotninger dømt for tjuveri. Arthur ble dømt til 45 dagers betinget fengsel. Det finnes ingen flere kilder som tyder på at han bedrev kriminelle handlinger senere i livet.

	== Utvandring og streikebryteri ==		== Utvandring og streikebryteri ==
	I mars 1927 gikk Arthur ombord i et skip som tok ham via Bergen og England til Canada. Der jobbet han som jordarbeider og tømmerhogger. Han returnerte imidlertid allerede i 1928. Årsaken kan ligge i at han holdt på å drukne mens han var i Canada, eller at det av andre årsaker var best å komme hjem. I et intervju i Oppland Arbeiderblad 6. januar 1979 sa han dette om Canada-oppholdet: "Da var det verre da jeg bodde i Kanada som ung mann. Der var det ingen som hjalp deg. Du måtte passe på deg sjøl og se til at du ikke ble slått ned og robbet. Jeg var glad til at jeg havnet på Toten igjen. Her er det stilt og fredelig."		I mars 1927 gikk Arthur ombord et skip som tok ham via Bergen og England til Canada. Der jobbet han som jordarbeider og tømmerhogger. Han returnerte imidlertid til Norge allerede i 1928. Årsaken kan ligge i at han holdt på å drukne mens han var i Canada, eller at det av andre årsaker var best å komme hjem. I et intervju i Oppland Arbeiderblad 6. januar 1979 sa han dette om Canada-oppholdet: "Da var det verre da jeg bodde i Kanada som ung mann. Der var det ingen som hjalp deg. Du måtte passe på deg sjøl og se til at du ikke ble slått ned og robbet. Jeg var glad til at jeg havnet på Toten igjen. Her er det stilt og fredelig." Til tross for dette sitatet sa han senere, i andre sammenhenger, at han burde blitt i Canada.
	I 1929 var Ture Sølver og broren Henry Sølver blant flere østretotninger som ble vervet til streikebryterarbeid i [[Folldal Gruver]] under [[Folldalskonflikten 1929-1931\|Folldalsstreiken]] i 1929 til 1931.		I 1929 var Ture Sølver og broren Henry Sølver blant flere østretotninger som ble vervet til streikebryterarbeid i [[Folldal Gruver]] under [[Folldalskonflikten 1929-1931\|Folldalsstreiken]] i 1929 til 1931.

	== Eneboeren ==		== Eneboeren ==
	Ture Sølver bodde flere tiår av livet sitt i tømmerkoia Lusivegg. Denne lå om lag fem kilometer rett opp fra Torvfesta i Totenvika. På tross av den bratte vegen gikk Ture til butikken Engnes en gang i uka. På sine eldre dager ble butikkvarene kjørt inn til Lusivegg med snøskuter. På de aller kaldeste dagene om vinteren sov han på loftet hos broren Henry, nede i bygda.		Ture Sølver bodde flere tiår av livet sitt i ulike koier og små hytter på Totenåsen. Den lengste og siste perioden bodde han i tømmerkoia Lusivegg. Denne lå om lag fem kilometer rett opp fra Torvfesta i Totenvika. Selve koia lå i Toten almennings lodd 5, rett innenfor grensa til Eidsvoll kommune. På tross av den bratte vegen gikk Ture til butikken Engnes en gang i uka. På sine eldre dager ble butikkvarene kjørt inn til Lusivegg med snøskuter. På de aller kaldeste dagene om vinteren sov han på loftet hos broren Henry, nede i bygda.
	I 1980 flyttet Ture Sølver mer eller mindre frivillig til [[Østre Toten sykehjem]], før han døde i 1988.		I 1980 flyttet Ture Sølver mer eller mindre frivillig til [[Østre Toten sykehjem]], før han døde i 1988. Flere kilder forteller at han tross alt hadde det ganske godt på sykehjemmet.

	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	I 2025 skrev forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas ei bok om Ture Sølver. Boka ble lansert hos Gyldendal Forslag 7. oktober. 16. og 19. oktober arrangerte Østre Toten folkebibliotek to utsolgte foredrag i Østre Toten kulturhus. Der intervjuet Gotaas sin hovedinformant, John Paulsrud, fra Totenvika. Paulsrud møtte Ture Sølver flere ganger, og hadde mange gode historier å fortelle.		I 2025 skrev forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas ei bok om Ture Sølver. Boka ble lansert hos Gyldendal Forslag 7. oktober. 16. og 19. oktober arrangerte [[Østre Toten folkebibliotek]] to utsolgte foredrag i Østre Toten kulturhus. Der intervjuet Gotaas sin hovedinformant, John Paulsrud, fra Totenvika. Paulsrud møtte Ture Sølver flere ganger, og hadde mange gode historier å fortelle.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Inger-Marit på 20. okt. 2025 kl. 12:01

2025-10-20T12:01:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 12:01
Linje 15:		Linje 15:

	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	I 2025 skrev forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas ei bok om Ture Sølver. Boka ble lansert hos Gyldendal Forslag 7. oktober. 16. og 19. oktober arrangerte Østre Toten folkebibliotek to utsolgte foredrag ~~med Thor Gotaas~~ i Østre Toten kulturhus. Der intervjuet Gotaas sin hovedinformant, John Paulsrud, fra Totenvika. Paulsrud møtte Ture Sølver flere ganger, og hadde mange gode historier å fortelle.		I 2025 skrev forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas ei bok om Ture Sølver. Boka ble lansert hos Gyldendal Forslag 7. oktober. 16. og 19. oktober arrangerte Østre Toten folkebibliotek to utsolgte foredrag i Østre Toten kulturhus. Der intervjuet Gotaas sin hovedinformant, John Paulsrud, fra Totenvika. Paulsrud møtte Ture Sølver flere ganger, og hadde mange gode historier å fortelle.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Inger-Marit på 20. okt. 2025 kl. 12:01

2025-10-20T12:01:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 12:01
Linje 13:		Linje 13:
	Ture Sølver bodde flere tiår av livet sitt i tømmerkoia Lusivegg. Denne lå om lag fem kilometer rett opp fra Torvfesta i Totenvika. På tross av den bratte vegen gikk Ture til butikken Engnes en gang i uka. På sine eldre dager ble butikkvarene kjørt inn til Lusivegg med snøskuter. På de aller kaldeste dagene om vinteren sov han på loftet hos broren Henry, nede i bygda.		Ture Sølver bodde flere tiår av livet sitt i tømmerkoia Lusivegg. Denne lå om lag fem kilometer rett opp fra Torvfesta i Totenvika. På tross av den bratte vegen gikk Ture til butikken Engnes en gang i uka. På sine eldre dager ble butikkvarene kjørt inn til Lusivegg med snøskuter. På de aller kaldeste dagene om vinteren sov han på loftet hos broren Henry, nede i bygda.
	I 1980 flyttet Ture Sølver mer eller mindre frivillig til [[Østre Toten sykehjem]], før han døde i 1988.		I 1980 flyttet Ture Sølver mer eller mindre frivillig til [[Østre Toten sykehjem]], før han døde i 1988.

			==Ettermæle==
			I 2025 skrev forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas ei bok om Ture Sølver. Boka ble lansert hos Gyldendal Forslag 7. oktober. 16. og 19. oktober arrangerte Østre Toten folkebibliotek to utsolgte foredrag med Thor Gotaas i Østre Toten kulturhus. Der intervjuet Gotaas sin hovedinformant, John Paulsrud, fra Totenvika. Paulsrud møtte Ture Sølver flere ganger, og hadde mange gode historier å fortelle.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*Gotaas, Thor. ''Eneboeren''. Gyldendal Forlag. 2025.
			*Totens Blad. John (90) stjal hele showet. https://www.totensblad.no/2025/nyheter/john-90-stjal-hele-showet-med-sine-ture-historier/

	*{{hbr1-1\|pe00000000038122\|Arthur Pedersen Sølver}}.		*{{hbr1-1\|pe00000000038122\|Arthur Pedersen Sølver}}.

Odd Richardsen: Ertsveen har aldri hatt navnet Sølver og heter fremdeles Ertsveen. Det er en annen nedlagt boplass i Totenvika som het Sølver, og der bodde og Arthur med foreldre og søsken før de flyttet til Ertsveen.

2025-03-04T17:21:24Z

Ertsveen har aldri hatt navnet Sølver og heter fremdeles Ertsveen. Det er en annen nedlagt boplass i Totenvika som het Sølver, og der bodde og Arthur med foreldre og søsken før de flyttet til Ertsveen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2025 kl. 17:21
Linje 3:		Linje 3:

	== Oppvekst og ungdom ==		== Oppvekst og ungdom ==
	Arthur var sønn av arbeider Peder Pedersen og Petra Evensen. Han ble født på plassen Ertsveen~~, senere kalt Sølver,~~ under garden [[Sulustad]] i Totenvika. ~~Plassen skal ha fått det nye navnet sitt etter~~ det engelske ordet «silver»~~. Navnebyttet skal ha skjedd~~ fordi faren til Arthur hadde vært i Amerika. Arthur var tredje sønn i en søskenflokk på minst seks unger.		Arthur var sønn av arbeider Peder Pedersen og Petra Evensen. Han ble født på plassen Ertsveen under garden [[Sulustad]] i Totenvika. Sølvernavnet har bakgrunn i det engelske ordet «silver» og etter alt å dømme fordi faren til Arthur hadde vært i Amerika. Arthur var tredje sønn i en søskenflokk på minst seks unger.
	I 1924 ble Arthur, broren Henry og to andre østretotninger dømt for tjuveri. Arthur ble dømt til 45 dagers betinget fengsel.		I 1924 ble Arthur, broren Henry og to andre østretotninger dømt for tjuveri. Arthur ble dømt til 45 dagers betinget fengsel.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2025-01-03T10:04:08Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 10:04
Linje 25:		Linje 25:
	*''Totens Blad 1991.02.08''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910208_64_11_1}}.		*''Totens Blad 1991.02.08''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910208_64_11_1}}.
	*[http://www.totensblad.no/lokalhistorie/eneboeren-i-skogen Eneboeren i skogen, artikkel fra Totens Blad, 2015]		*[http://www.totensblad.no/lokalhistorie/eneboeren-i-skogen Eneboeren i skogen, artikkel fra Totens Blad, 2015]
	*Østby, Inger-Marit. ''Streikebryterne i Folldal. Ei historie om judaser og et par barnestøvler.'' Mjøsmuseet og Toten Historielags årbok 2022.		*Østby, Inger-Marit. ''Streikebryterne i Folldal. Ei historie om judaser og et par barnestøvler.'' Mjøsmuseet og Toten Historielags årbok 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011783051_001}}.

	{{DEFAULTSORT:Sølver, Arthur Pedersen}}		{{DEFAULTSORT:Sølver, Arthur Pedersen}}

Kallrustad: amerikafarer, jf. ny kategori

2025-01-03T10:02:49Z

amerikafarer, jf. ny kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 10:02
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Totenvika]]		[[Kategori:Totenvika]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:~~Hjemvendte norsk-amerikanere~~]]		[[Kategori:Canada]]
			[[Kategori:Amerikafarere]]
	{{bm}}		{{bm}}

Inger-Marit på 14. mai 2024 kl. 11:58

2024-05-14T11:58:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2024 kl. 11:58
Linje 3:		Linje 3:

	== Oppvekst og ungdom ==		== Oppvekst og ungdom ==
	Arthur var sønn av arbeider Peder Pedersen og Petra Evensen. Han ble født på plassen Ertsveen, senere kalt Sølver, under garden [[Sulustad]] i Totenvika. Plassen ~~Sølver~~ skal ha fått navnet sitt etter det engelske ordet «silver». Navnebyttet skal ha skjedd fordi faren til Arthur hadde vært i Amerika. Arthur var tredje sønn i en søskenflokk på minst seks unger.		Arthur var sønn av arbeider Peder Pedersen og Petra Evensen. Han ble født på plassen Ertsveen, senere kalt Sølver, under garden [[Sulustad]] i Totenvika. Plassen skal ha fått det nye navnet sitt etter det engelske ordet «silver». Navnebyttet skal ha skjedd fordi faren til Arthur hadde vært i Amerika. Arthur var tredje sønn i en søskenflokk på minst seks unger.
	I 1924 ble Arthur, broren Henry og to andre østretotninger dømt for tjuveri. Arthur ble dømt til 45 dagers betinget fengsel.		I 1924 ble Arthur, broren Henry og to andre østretotninger dømt for tjuveri. Arthur ble dømt til 45 dagers betinget fengsel.

Inger-Marit på 14. mai 2024 kl. 11:12

2024-05-14T11:12:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2024 kl. 11:12
Linje 20:		Linje 20:
	*''Polititidende''. no. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581036_001}}.		*''Polititidende''. no. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581036_001}}.
	*{{Digitalarkivet\|pe00000000038122\|Arthur Peders. Sølver\|Emigranter over Oslo 1867-1927}}		*{{Digitalarkivet\|pe00000000038122\|Arthur Peders. Sølver\|Emigranter over Oslo 1867-1927}}
	*[http://www.totensblad.no/lokalhistorie/eneboeren-i-skogen Eneboeren i skogen, artikkel fra Totens Blad, 2015]
	*''Oppland Arbeiderblad ~~1974~~.02.23''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19740223_51_46_1}}.		*''Oppland Arbeiderblad 23.02.1974''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19740223_51_46_1}}.
	*''Oppland Arbeiderblad'', 6. januar 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19790106_56_5_1}}		*''Oppland Arbeiderblad'', 6. januar 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19790106_56_5_1}}
	*''Totens Blad 1991.02.08''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910208_64_11_1}}.		*''Totens Blad 1991.02.08''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910208_64_11_1}}.
			*[http://www.totensblad.no/lokalhistorie/eneboeren-i-skogen Eneboeren i skogen, artikkel fra Totens Blad, 2015]
	*Østby, Inger-Marit. ''Streikebryterne i Folldal. Ei historie om judaser og et par barnestøvler.'' Mjøsmuseet og Toten Historielags årbok 2022.		*Østby, Inger-Marit. ''Streikebryterne i Folldal. Ei historie om judaser og et par barnestøvler.'' Mjøsmuseet og Toten Historielags årbok 2022.

Inger-Marit på 14. mai 2024 kl. 11:09

2024-05-14T11:09:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2024 kl. 11:09
Linje 21:		Linje 21:
	*{{Digitalarkivet\|pe00000000038122\|Arthur Peders. Sølver\|Emigranter over Oslo 1867-1927}}		*{{Digitalarkivet\|pe00000000038122\|Arthur Peders. Sølver\|Emigranter over Oslo 1867-1927}}
	*[http://www.totensblad.no/lokalhistorie/eneboeren-i-skogen Eneboeren i skogen, artikkel fra Totens Blad, 2015]		*[http://www.totensblad.no/lokalhistorie/eneboeren-i-skogen Eneboeren i skogen, artikkel fra Totens Blad, 2015]
			*''Oppland Arbeiderblad 1974.02.23''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19740223_51_46_1}}.
	*''Oppland Arbeiderblad'', 6. januar 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19790106_56_5_1}}		*''Oppland Arbeiderblad'', 6. januar 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19790106_56_5_1}}
	*''Totens Blad 1991.02.08''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910208_64_11_1}}.		*''Totens Blad 1991.02.08''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910208_64_11_1}}.

Inger-Marit på 14. mai 2024 kl. 11:02

2024-05-14T11:02:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2024 kl. 11:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ture Sølver.jpg\|Arthur Pedersen Sølver med et hogstlag ved Hersjøen i 1947.\|[[Mjøsmuseet]]}}		{{thumb\|Ture Sølver.jpg\|Arthur Pedersen Sølver med et hogstlag ved Hersjøen i 1947.\|[[Mjøsmuseet]]}}
	'''[[Arthur Pedersen Sølver\|Arthur «Ture» Pedersen Sølver]]''' (født 25. september 1901, død 1988) var jordarbeider, tømmerhogger og eneboer i tømmerkoia [[Lusivegg]] i [[Totenvika]] i [[Østre Toten kommune]].		'''[[Arthur Pedersen Sølver\|Arthur «Ture» Pedersen Sølver]]''' (født 25. september 1901, død 11. oktober 1988) var jordarbeider, tømmerhogger og eneboer i tømmerkoia [[Lusivegg]] i [[Totenvika]] i [[Østre Toten kommune]].

	== Oppvekst og ungdom ==		== Oppvekst og ungdom ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2024 kl. 11:12
Linje 20:		Linje 20:
	*''Polititidende''. no. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581036_001}}.		*''Polititidende''. no. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581036_001}}.
	*{{Digitalarkivet\|pe00000000038122\|Arthur Peders. Sølver\|Emigranter over Oslo 1867-1927}}		*{{Digitalarkivet\|pe00000000038122\|Arthur Peders. Sølver\|Emigranter over Oslo 1867-1927}}
	*[http://www.totensblad.no/lokalhistorie/eneboeren-i-skogen Eneboeren i skogen, artikkel fra Totens Blad, 2015]
	*''Oppland Arbeiderblad ~~1974~~.02.23''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19740223_51_46_1}}.		*''Oppland Arbeiderblad 23.02.1974''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19740223_51_46_1}}.
	*''Oppland Arbeiderblad'', 6. januar 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19790106_56_5_1}}		*''Oppland Arbeiderblad'', 6. januar 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19790106_56_5_1}}
	*''Totens Blad 1991.02.08''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910208_64_11_1}}.		*''Totens Blad 1991.02.08''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910208_64_11_1}}.
			*[http://www.totensblad.no/lokalhistorie/eneboeren-i-skogen Eneboeren i skogen, artikkel fra Totens Blad, 2015]
	*Østby, Inger-Marit. ''Streikebryterne i Folldal. Ei historie om judaser og et par barnestøvler.'' Mjøsmuseet og Toten Historielags årbok 2022.		*Østby, Inger-Marit. ''Streikebryterne i Folldal. Ei historie om judaser og et par barnestøvler.'' Mjøsmuseet og Toten Historielags årbok 2022.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2024 kl. 11:09
Linje 21:		Linje 21:
	*{{Digitalarkivet\|pe00000000038122\|Arthur Peders. Sølver\|Emigranter over Oslo 1867-1927}}		*{{Digitalarkivet\|pe00000000038122\|Arthur Peders. Sølver\|Emigranter over Oslo 1867-1927}}
	*[http://www.totensblad.no/lokalhistorie/eneboeren-i-skogen Eneboeren i skogen, artikkel fra Totens Blad, 2015]		*[http://www.totensblad.no/lokalhistorie/eneboeren-i-skogen Eneboeren i skogen, artikkel fra Totens Blad, 2015]
			*''Oppland Arbeiderblad 1974.02.23''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19740223_51_46_1}}.
	*''Oppland Arbeiderblad'', 6. januar 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19790106_56_5_1}}		*''Oppland Arbeiderblad'', 6. januar 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19790106_56_5_1}}
	*''Totens Blad 1991.02.08''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910208_64_11_1}}.		*''Totens Blad 1991.02.08''.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910208_64_11_1}}.