Arthur Qvist (1896–1973) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 26. des. 2024 kl. 10:42

2024-12-26T10:42:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2024 kl. 10:42
Linje 46:		Linje 46:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* [[Svein Blindheim\|Blindheim, Svein]]. ''Nordmenn under Hitlers fane''. Utg. Noregs boklag. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014020606076}}.		* [[Svein Blindheim\|Blindheim, Svein]]. ''Nordmenn under Hitlers fane''. Utg. Noregs boklag. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014020606076}}.
			* Fjørtoft, Kjell. ''Veien til Østfronten''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112100010}}.
	*Syltevik, Kåre. ''Krigsveteraner fra Nannestad forteller om motstandsarbeid rundt Gardermoen 1940-1945'', ss. 25–29. Utg. [K. Syltevik]. Jessheim. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016041148064\|side=29}}.		*Syltevik, Kåre. ''Krigsveteraner fra Nannestad forteller om motstandsarbeid rundt Gardermoen 1940-1945'', ss. 25–29. Utg. [K. Syltevik]. Jessheim. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016041148064\|side=29}}.
	* ''Studentene fra 1914 : utgitt til fem-og tyveårsjubileet'', s. 242. Utg. Grøndahl. Oslo. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606223\|side=310}}.		* ''Studentene fra 1914 : utgitt til fem-og tyveårsjubileet'', s. 242. Utg. Grøndahl. Oslo. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606223\|side=310}}.

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2024-12-26T01:37:51Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2024 kl. 01:37
Linje 49:		Linje 49:
	* ''Studentene fra 1914 : utgitt til fem-og tyveårsjubileet'', s. 242. Utg. Grøndahl. Oslo. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606223\|side=310}}.		* ''Studentene fra 1914 : utgitt til fem-og tyveårsjubileet'', s. 242. Utg. Grøndahl. Oslo. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606223\|side=310}}.
	* ''Studentene fra 1914 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1964'', s. 203. Utg. [s.n.]. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021021026001\|Side=219}}.		* ''Studentene fra 1914 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1964'', s. 203. Utg. [s.n.]. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021021026001\|Side=219}}.
			*{{hbr1-1\|pf01037045154264\|Arthur Qvist}}

PaulVIF: /* Kampene i 1940 */

2024-12-23T15:09:07Z

Kampene i 1940

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2024 kl. 15:09
Linje 21:		Linje 21:
	Ved [[Felttoget i Norge 1940\|den tyske invasjonen i 1940]], var Qvist rittmester og sjef for 2. hjulryttereskadron i Opland dragonregiment, samt som nestkommanderende for Hærens rideskole. Han satte 9. april 1940 opp en styrke på Gardermoen på 140 dragoner, og rykket nordover mot Hedmark.		Ved [[Felttoget i Norge 1940\|den tyske invasjonen i 1940]], var Qvist rittmester og sjef for 2. hjulryttereskadron i Opland dragonregiment, samt som nestkommanderende for Hærens rideskole. Han satte 9. april 1940 opp en styrke på Gardermoen på 140 dragoner, og rykket nordover mot Hedmark.

	Ham hadde ikke regnet med å møte noen tyske soldater, så de kjørte om natten mellom 9. og 10. april nordover med uladde våpen og tyngre våpen pakket ned. Samme natt, mens Qvist sov i bilsetet mens de kjørte, ble bilene stanset og dørene revet opp av tyske soldater som kom fra [[kampene ved Midtskogen]]. Qvist overga sin styrke på tilsammen 400 mann ute at det ble ~~lsnet~~ et skudd.		Ham hadde ikke regnet med å møte noen tyske soldater, så de kjørte om natten mellom 9. og 10. april nordover med uladde våpen og tyngre våpen pakket ned. Samme natt, mens Qvist sov i bilsetet mens de kjørte, ble bilene stanset og dørene revet opp av tyske soldater som kom fra [[kampene ved Midtskogen]]. Qvist overga sin styrke på tilsammen 400 mann ute at det ble løsnet et skudd.

	Han ble deretter oppnevnt som kommissarisk leder for Norges Rytterforbund i november 1940, men han sa fra seg denne stillingen allerede i starten av 1941.		Han ble deretter oppnevnt som kommissarisk leder for Norges Rytterforbund i november 1940, men han sa fra seg denne stillingen allerede i starten av 1941.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2024-12-23T15:05:45Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2024 kl. 15:05
Linje 9:		Linje 9:
	Han tok [[examen artium]] på reallinjen på [[Vestheim skole]] i 1914, og deretter [[Krigsskolen]].		Han tok [[examen artium]] på reallinjen på [[Vestheim skole]] i 1914, og deretter [[Krigsskolen]].

	Han giftet seg 21. september 1921 med Anne Nikken Furuseth (~~f. 1908~~) fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]], datter av Skogeier Helge Furuseth.		Han giftet seg 21. september 1921 med Anne Nikken Furuseth (1908–1987) fra [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]], datter av Skogeier Helge Furuseth.
	Han var svoger av arkitekt og godseier [[Harald Diderik Løvenskiold]] (1901–1983). Også Løvenskiold meldte seg frivillig og trakk seg før han deltok i kamp.		Han var svoger av arkitekt og godseier [[Harald Diderik Løvenskiold]] (1901–1983). Også Løvenskiold meldte seg frivillig og trakk seg før han deltok i kamp.

PaulVIF på 23. des. 2024 kl. 15:04

2024-12-23T15:04:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2024 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Arthur Qvist student.jpg\|Qvist som student.\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1914}}		{{thumb\|Arthur Qvist student.jpg\|Qvist som student.\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1914}}
	'''[[Arthur Qvist (1896–1973)\|Arthur Qvist]]''', også stavet '''Quist''' (født [[17. februar]] [[1896]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[20. september]] [[1973]] i [[Ullensaker]]) var [[offiser]] og rytter som deltok i de olympiske sommerleker i [[1928]] i [[Amsterdam]] og [[1936]] i [[Berlin]].		'''[[Arthur Qvist (1896–1973)\|Arthur Qvist]]''', også stavet '''Quist''' (født [[17. februar]] [[1896]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[20. september]] [[1973]] i [[Ullensaker]]) var [[offiser]] og rytter som deltok i de olympiske sommerleker i [[1928]] i [[Amsterdam]] og [[1936]] i [[Berlin]].

PaulVIF: /* Kampene i 1940 */

2024-12-23T15:04:26Z

Kampene i 1940

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2024 kl. 15:04
Linje 20:		Linje 20:
	== Andre verdenskrig ==		== Andre verdenskrig ==
	=== Kampene i 1940 ===		=== Kampene i 1940 ===
			Ved [[Felttoget i Norge 1940\|den tyske invasjonen i 1940]], var Qvist rittmester og sjef for 2. hjulryttereskadron i Opland dragonregiment, samt som nestkommanderende for Hærens rideskole. Han satte 9. april 1940 opp en styrke på Gardermoen på 140 dragoner, og rykket nordover mot Hedmark.

			Ham hadde ikke regnet med å møte noen tyske soldater, så de kjørte om natten mellom 9. og 10. april nordover med uladde våpen og tyngre våpen pakket ned. Samme natt, mens Qvist sov i bilsetet mens de kjørte, ble bilene stanset og dørene revet opp av tyske soldater som kom fra [[kampene ved Midtskogen]]. Qvist overga sin styrke på tilsammen 400 mann ute at det ble lsnet et skudd.

			Han ble deretter oppnevnt som kommissarisk leder for Norges Rytterforbund i november 1940, men han sa fra seg denne stillingen allerede i starten av 1941.

	=== Den norske legion ===		=== Den norske legion ===

PaulVIF: /* Den norske legion */

2024-12-23T14:35:26Z

Den norske legion

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2024 kl. 14:35
Linje 31:		Linje 31:

	For sin deltakelse på Østfronten ble Qvist tildelt Jernkorset 1. og 2. klasse, Østfrontmedaljen, det tyske ryttermerket i sølv og Frontkjempermerket.		For sin deltakelse på Østfronten ble Qvist tildelt Jernkorset 1. og 2. klasse, Østfrontmedaljen, det tyske ryttermerket i sølv og Frontkjempermerket.

			=== Etter fronttjenesten ===
			Etter at De norske legion ble oppløst, ble Qvist utnevnt til SS-Obersturmbannführer som reserveoffiser. Han fikk norsk grad oberstløytnant av Quisling til tross for at det ikke eksisterte noen norsk hær i Norge. Qvist ble sjef for Statens Hestestyre fra 1. juli 1943 som lå under [[Landbruks- og matdepartementet\|Landbruksdepartementet]] og satt i denne stillingen hadde han fram til [[Frigjøringen 1945\|den tyske kapitulasjonen]] i mai 1945.

	== Rettoppgjør ==		== Rettoppgjør ==

PaulVIF: /* Den norske legion */

2024-12-23T14:29:29Z

Den norske legion

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2024 kl. 14:29
Linje 28:		Linje 28:
	Qvist ble da satt inn som ny kommandant for styrken med grad av [[SS-Sturmbannführer]] (tilsvarende major). han sluttet seg til avdelingen da den fortsatt var på opptrening i Fallingbostel i Tyskland, og fulgte med i felt da den ble satt inn ved Leningradsfronten i februar 1942. Qvist ledet Den norske legion fram til styrken ble oppløst i februar 1943.		Qvist ble da satt inn som ny kommandant for styrken med grad av [[SS-Sturmbannführer]] (tilsvarende major). han sluttet seg til avdelingen da den fortsatt var på opptrening i Fallingbostel i Tyskland, og fulgte med i felt da den ble satt inn ved Leningradsfronten i februar 1942. Qvist ledet Den norske legion fram til styrken ble oppløst i februar 1943.

	For Qvist var det politisk/ideologiske mindre viktig, men han anså Sovjetunionen som en felles fiende Norge hadde med Tyskland. Han vektla militær ~~disipkin~~, ~~men~~ hadde av fagmilitære grunner ikke noen høy status hverken i regimentet eller divisjonen som legionen var en del av.		For Qvist var det politisk/ideologiske mindre viktig, men han anså Sovjetunionen som en felles fiende Norge hadde med Tyskland. Han vektla militær disipin og når NS ble et tema, sa han gjerne «gi faen i det derre!» Men han hadde av fagmilitære grunner ikke noen høy status hverken i regimentet eller divisjonen som legionen var en del av.

	For sin deltakelse på Østfronten ble Qvist tildelt Jernkorset 1. og 2. klasse, Østfrontmedaljen, det tyske ryttermerket i sølv og Frontkjempermerket.		For sin deltakelse på Østfronten ble Qvist tildelt Jernkorset 1. og 2. klasse, Østfrontmedaljen, det tyske ryttermerket i sølv og Frontkjempermerket.

PaulVIF: /* Den norske legion */

2024-12-23T14:23:46Z

Den norske legion

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2024 kl. 14:23
Linje 28:		Linje 28:
	Qvist ble da satt inn som ny kommandant for styrken med grad av [[SS-Sturmbannführer]] (tilsvarende major). han sluttet seg til avdelingen da den fortsatt var på opptrening i Fallingbostel i Tyskland, og fulgte med i felt da den ble satt inn ved Leningradsfronten i februar 1942. Qvist ledet Den norske legion fram til styrken ble oppløst i februar 1943.		Qvist ble da satt inn som ny kommandant for styrken med grad av [[SS-Sturmbannführer]] (tilsvarende major). han sluttet seg til avdelingen da den fortsatt var på opptrening i Fallingbostel i Tyskland, og fulgte med i felt da den ble satt inn ved Leningradsfronten i februar 1942. Qvist ledet Den norske legion fram til styrken ble oppløst i februar 1943.

	For Qvist var det politisk/ideologiske mindre viktig, men han anså Sovjetunionen som en felles fiende Norge hadde med Tyskland. Han ~~vektlag~~ militær disipkin, men hadde av fagmilitære grunner ikke noen høy status hverken i regimentet eller divisjonen som legionen var en del av.		For Qvist var det politisk/ideologiske mindre viktig, men han anså Sovjetunionen som en felles fiende Norge hadde med Tyskland. Han vektla militær disipkin, men hadde av fagmilitære grunner ikke noen høy status hverken i regimentet eller divisjonen som legionen var en del av.

			For sin deltakelse på Østfronten ble Qvist tildelt Jernkorset 1. og 2. klasse, Østfrontmedaljen, det tyske ryttermerket i sølv og Frontkjempermerket.

	== Rettoppgjør ==		== Rettoppgjør ==

PaulVIF: /* Den norske legion */

2024-12-23T09:25:54Z

Den norske legion

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2024 kl. 09:25
Linje 26:		Linje 26:
	Den norske legion ble opprettet i jul 1941 med [[Finn Hannibal Kjelstrup]] som leder av den såkalte «Legionsstaben». Denne ble oppløst 10. desember 1941 etter [[Heinrich Himmler]]s ordre om at alle frivillige skal underordnes Waffen-SS og satte med dette sluttstrek for de norske NS-myndighetenes forsøk på å gjøre denne styrken til en selvstendig, norsk militær enhet som kun skulle operere i Finland.		Den norske legion ble opprettet i jul 1941 med [[Finn Hannibal Kjelstrup]] som leder av den såkalte «Legionsstaben». Denne ble oppløst 10. desember 1941 etter [[Heinrich Himmler]]s ordre om at alle frivillige skal underordnes Waffen-SS og satte med dette sluttstrek for de norske NS-myndighetenes forsøk på å gjøre denne styrken til en selvstendig, norsk militær enhet som kun skulle operere i Finland.

	Qvist ble da satt inn som ny kommandant for styrken med grad av [[SS-Sturmbannführer]] (tilsvarende major). han sluttet seg til avdelingen da den fortsatt var på opptrening i Fallingbostel i Tyskland, og ~~fulgt~~ med i felt da den ble satt inn ved Leningradsfronten i februar 1942. Qvist ledet Den norske legion fram til styrken ble oppløst i februar 1943.		Qvist ble da satt inn som ny kommandant for styrken med grad av [[SS-Sturmbannführer]] (tilsvarende major). han sluttet seg til avdelingen da den fortsatt var på opptrening i Fallingbostel i Tyskland, og fulgte med i felt da den ble satt inn ved Leningradsfronten i februar 1942. Qvist ledet Den norske legion fram til styrken ble oppløst i februar 1943.

	For Qvist var det politisk/ideologiske mindre viktig, men han anså Sovjetunionen som en felles fiende Norge hadde med Tyskland. Han vektlag militær disipkin, men hadde av fagmilitære grunner ikke noen høy status hverken i regimentet eller divisjonen som legionen var en del av.		For Qvist var det politisk/ideologiske mindre viktig, men han anså Sovjetunionen som en felles fiende Norge hadde med Tyskland. Han vektlag militær disipkin, men hadde av fagmilitære grunner ikke noen høy status hverken i regimentet eller divisjonen som legionen var en del av.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2024 kl. 10:42
Linje 46:		Linje 46:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* [[Svein Blindheim\|Blindheim, Svein]]. ''Nordmenn under Hitlers fane''. Utg. Noregs boklag. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014020606076}}.		* [[Svein Blindheim\|Blindheim, Svein]]. ''Nordmenn under Hitlers fane''. Utg. Noregs boklag. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014020606076}}.
			* Fjørtoft, Kjell. ''Veien til Østfronten''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112100010}}.
	*Syltevik, Kåre. ''Krigsveteraner fra Nannestad forteller om motstandsarbeid rundt Gardermoen 1940-1945'', ss. 25–29. Utg. [K. Syltevik]. Jessheim. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016041148064\|side=29}}.		*Syltevik, Kåre. ''Krigsveteraner fra Nannestad forteller om motstandsarbeid rundt Gardermoen 1940-1945'', ss. 25–29. Utg. [K. Syltevik]. Jessheim. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016041148064\|side=29}}.
	* ''Studentene fra 1914 : utgitt til fem-og tyveårsjubileet'', s. 242. Utg. Grøndahl. Oslo. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606223\|side=310}}.		* ''Studentene fra 1914 : utgitt til fem-og tyveårsjubileet'', s. 242. Utg. Grøndahl. Oslo. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606223\|side=310}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2024 kl. 01:37
Linje 49:		Linje 49:
	* ''Studentene fra 1914 : utgitt til fem-og tyveårsjubileet'', s. 242. Utg. Grøndahl. Oslo. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606223\|side=310}}.		* ''Studentene fra 1914 : utgitt til fem-og tyveårsjubileet'', s. 242. Utg. Grøndahl. Oslo. 1939. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012112606223\|side=310}}.
	* ''Studentene fra 1914 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1964'', s. 203. Utg. [s.n.]. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021021026001\|Side=219}}.		* ''Studentene fra 1914 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1964'', s. 203. Utg. [s.n.]. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021021026001\|Side=219}}.
			*{{hbr1-1\|pf01037045154264\|Arthur Qvist}}