Artilleri - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:19:43Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:19
Linje 49:		Linje 49:
	* [http://www.cac.va.no/ Christianssand Artillerie Compagnie]		* [http://www.cac.va.no/ Christianssand Artillerie Compagnie]
	* [http://www.fac.nu/ Fredriksten Artillierie Compagnie af 1716]		* [http://www.fac.nu/ Fredriksten Artillierie Compagnie af 1716]
			{{Bm}}

	[[Kategori:Artilleri\| ]]		[[Kategori:Artilleri\| ]]

Olve Utne på 1. des. 2022 kl. 18:23

2022-12-01T18:23:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 18:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2015020328001 0041.jpg\|Den kongelige norske artilleri-brigade.\|Tegning av Fritz von Dardel\|1863}}		{{thumb\|No-nb digibok 2015020328001 0041.jpg\|Den kongelige norske artilleri-brigade.\|Tegning av Fritz von Dardel\|1863}}
	'''[[Artilleri]]''' er en betegnelse på tunge skytevåpen og på våpengrenen som betjener disse. Ordet kommer fra ~~{{gfr.}}~~ ''artillier'', som i syn tur kommer fra ''atillier'', befeste, påvirket av ''art'', kunst<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=artilleri&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j «Artilleri»] i ''Bokmålsordboka''</ref>. Dette viser til artilleriets opprinnelige oppgave, å styrke befestninger ved å gi mer ildkraft og å bryte ned befestninger under [[beleiring]]er.		'''[[Artilleri]]''' er en betegnelse på tunge skytevåpen og på våpengrenen som betjener disse. Ordet kommer fra [[gammelfransk]] ''artillier'', som i syn tur kommer fra ''atillier'', befeste, påvirket av ''art'', kunst<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=artilleri&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j «Artilleri»] i ''Bokmålsordboka''</ref>. Dette viser til artilleriets opprinnelige oppgave, å styrke befestninger ved å gi mer ildkraft og å bryte ned befestninger under [[beleiring]]er.

	Artilleriet oppstod på [[1300-tallet]], da man begynte å lage enkle [[kanon]]er i Europa. I Norge kjenner man ikke kanoner før på [[1500-tallet]], da man begynte å innføre bronsekanoner. På [[1600-tallet]] begynte norske jernverk å produsere egne kanoner. Det var i perioder stor produksjon, for eksempel var [[Moss Jernverk]] hovedleverandør til den dansk-norske flåten. De siste norskproduserte kanoner ble støpt omkring 1840.		Artilleriet oppstod på [[1300-tallet]], da man begynte å lage enkle [[kanon]]er i Europa. I Norge kjenner man ikke kanoner før på [[1500-tallet]], da man begynte å innføre bronsekanoner. På [[1600-tallet]] begynte norske jernverk å produsere egne kanoner. Det var i perioder stor produksjon, for eksempel var [[Moss Jernverk]] hovedleverandør til den dansk-norske flåten. De siste norskproduserte kanoner ble støpt omkring 1840.

PaulVIF: /* Ammunisjon */

2021-04-30T12:26:55Z

Ammunisjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 12:26
Linje 28:		Linje 28:
	==Ammunisjon==		==Ammunisjon==

	I de første kanonene ble det gjerne brukt steinkuler, slik man var vant til fra eldre kastevåpen. Etter hvert gikk man over til å bruke runde jernkuler. Disse kunne være massive, men man begynte også tidlig med hule kuler fylt med krutt. Disse hadde gjerne ei lunte som ble antent når skytset ble avfyrt, og hadde man skåret til lunta rett eksploderte den ved målet og slynga splinter rundt. Bedre granater med høyeksplosiver ble uvikla mot slutten av 1800-tallet. Man gikk da bort fra rundkuler og over til den avlange, spisse formen vi i dag forbinder med kuler og granater. Disse kan ha forskjellige typer utløsermekanismer, blant annet tidsinnstilling, høydemåling og berøring. Særlig under [[første verdenskrig]] brukte man også granater fylt med giftgass. Moderne artilleri kan avfyre små kjernefysiske granater, såkalte taktiske atomvåpen.		I de første kanonene ble det gjerne brukt steinkuler, slik man var vant til fra eldre kastevåpen. Etter hvert gikk man over til å bruke runde jernkuler. Disse kunne være massive, men man begynte også tidlig med hule kuler fylt med krutt. Disse hadde gjerne ei lunte som ble antent når skytset ble avfyrt, og hadde man skåret til lunta rett eksploderte den ved målet og slynga splinter rundt. Bedre granater med høyeksplosiver ble uvikla mot slutten av 1800-tallet. Man gikk da bort fra rundkuler og over til den avlange, spisse formen vi i dag forbinder med kuler og granater. Disse kan ha forskjellige typer utløsermekanismer, blant annet tidsinnstilling, høydemåling og berøring. Særlig under [[første verdenskrig]] brukte man også granater fylt med giftgass. Moderne artilleri kan avfyre små kjernefysiske granater, såkalte taktiske atomvåpen.

			Den norske staten ønsket at landet skulle ble selvforsynt med krutt som også var av tilstrekkelig og pålitelig kvalitet. Denne erkjennelsen kom etter flere fatale sprengningsulykker på 1850-tallet som følge av for dårlig og tilfeldig kruttkvalitet. Ulempene rundt å være avhengig av importert krutt, og den usikkerhet og tilfeldighet som hersket rundt de ulike private kruttfabrikantene gjorde at man ønsket at militæretaten selv skulle sørge for og ha kontroll på fabrikasjonen av krutt til eget formål. Artilleriet fikk da fra 1961 ansvaret for [[Skar kruttverk\|Statens Kruttverk]] i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]] som sto for levering av krutt av tilstrekkelig kvalitet til artilleriet.

	Skytset kan også lades med kardesker, som er beholdere med metallkuler eller metallskrap. Disse gjør i praksis om en kanon til ei stor hagle, som skyter et betydelig antall prosjektiler med stor spredning og enorm kraft. Slik ammunisjon gir forferdelig virkning mot ubeskytta fotsoldater og kavaleri. Alternativt kunne man i en knipe stappe inn løst metallskrap i løpet på bakladekanoner, men det fikk da normalt ikke like stor kraft fordi mye av gassene unnslipper.		Skytset kan også lades med kardesker, som er beholdere med metallkuler eller metallskrap. Disse gjør i praksis om en kanon til ei stor hagle, som skyter et betydelig antall prosjektiler med stor spredning og enorm kraft. Slik ammunisjon gir forferdelig virkning mot ubeskytta fotsoldater og kavaleri. Alternativt kunne man i en knipe stappe inn løst metallskrap i løpet på bakladekanoner, men det fikk da normalt ikke like stor kraft fordi mye av gassene unnslipper.

PaulVIF på 22. aug. 2020 kl. 06:56

2020-08-22T06:56:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2020 kl. 06:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2015020328001 0041.jpg\|Den kongelige norske artilleri-brigade.\|Tegning av Fritz von Dardel\|1863}}		{{thumb\|No-nb digibok 2015020328001 0041.jpg\|Den kongelige norske artilleri-brigade.\|Tegning av Fritz von Dardel\|1863}}
	'''Artilleri''' er en betegnelse på tunge skytevåpen og på våpengrenen som betjener disse. Ordet kommer fra {{gfr.}} ''artillier'', som i syn tur kommer fra ''atillier'', befeste, påvirket av ''art'', kunst<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=artilleri&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j «Artilleri»] i ''Bokmålsordboka''</ref>. Dette viser til artilleriets opprinnelige oppgave, å styrke befestninger ved å gi mer ildkraft og å bryte ned befestninger under [[beleiring]]er.		'''[[Artilleri]]''' er en betegnelse på tunge skytevåpen og på våpengrenen som betjener disse. Ordet kommer fra {{gfr.}} ''artillier'', som i syn tur kommer fra ''atillier'', befeste, påvirket av ''art'', kunst<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=artilleri&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j «Artilleri»] i ''Bokmålsordboka''</ref>. Dette viser til artilleriets opprinnelige oppgave, å styrke befestninger ved å gi mer ildkraft og å bryte ned befestninger under [[beleiring]]er.

	Artilleriet oppstod på [[1300-tallet]], da man begynte å lage enkle [[kanon]]er i Europa. I Norge kjenner man ikke kanoner før på [[1500-tallet]], da man begynte å innføre bronsekanoner. På [[1600-tallet]] begynte norske jernverk å produsere egne kanoner. Det var i perioder stor produksjon, for eksempel var [[Moss Jernverk]] hovedleverandør til den dansk-norske flåten. De siste norskproduserte kanoner ble støpt omkring 1840.		Artilleriet oppstod på [[1300-tallet]], da man begynte å lage enkle [[kanon]]er i Europa. I Norge kjenner man ikke kanoner før på [[1500-tallet]], da man begynte å innføre bronsekanoner. På [[1600-tallet]] begynte norske jernverk å produsere egne kanoner. Det var i perioder stor produksjon, for eksempel var [[Moss Jernverk]] hovedleverandør til den dansk-norske flåten. De siste norskproduserte kanoner ble støpt omkring 1840.

Cnyborg på 16. jan. 2017 kl. 14:00

2017-01-16T14:00:10Z

@@ Linje 15: / Linje 15: @@
 * [[Christianssand Artillerie Compagnie]]
 * [[Fredriksten Artillierie Compagnie af 1716]]
 ==Referanser==
 <references/>
 ==Eksterne lenker==

Vidariv på 26. feb. 2015 kl. 08:53

2015-02-26T08:53:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2015 kl. 08:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2015020328001 0041.jpg\|Den kongelige norske artilleri-brigade.\|Tegning av Fritz von Dardel\|1863}}
	'''Artilleri''' er en betegnelse på tunge skytevåpen og på våpengrenen som betjener disse. Ordet kommer fra {{gfr.}} ''artillier'', som i syn tur kommer fra ''atillier'', befeste, påvirket av ''art'', kunst<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=artilleri&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j «Artilleri»] i ''Bokmålsordboka''</ref>. Dette viser til artilleriets opprinnelige oppgave, å styrke befestninger ved å gi mer ildkraft og å bryte ned befestninger under [[beleiring]]er.		'''Artilleri''' er en betegnelse på tunge skytevåpen og på våpengrenen som betjener disse. Ordet kommer fra {{gfr.}} ''artillier'', som i syn tur kommer fra ''atillier'', befeste, påvirket av ''art'', kunst<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=artilleri&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j «Artilleri»] i ''Bokmålsordboka''</ref>. Dette viser til artilleriets opprinnelige oppgave, å styrke befestninger ved å gi mer ildkraft og å bryte ned befestninger under [[beleiring]]er.

SOA på 10. okt. 2008 kl. 18:57

2008-10-10T18:57:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2008 kl. 18:57
Linje 5:		Linje 5:
	Feltartilleri beveger seg i felten sammen med andre bakkestyrker som kan være tauet eller selvdrevet. Feltartilleriet har kanoner, haubitser og missiler. Det norske forsvaret bruker selvdrevet felthaubits M109 A3GN.		Feltartilleri beveger seg i felten sammen med andre bakkestyrker som kan være tauet eller selvdrevet. Feltartilleriet har kanoner, haubitser og missiler. Det norske forsvaret bruker selvdrevet felthaubits M109 A3GN.

	Festningsartilleri er fastmontert på befestninger. Kystartilleri dekker et kystområde. De siste kystfortene ble bygget på [[1980-tallet]], og ble lagt i «møllpose» på [[1990-tallet]].		Festningsartilleri er fastmontert på befestninger. Kystartilleri dekker et kystområde. De siste kystfortene ble bygget på [[1980-tallet]], og ble lagt i «møllpose» på [[1990-tallet]]. Dermed var det heller ikke behov for radarstasjonene som var opprettet for disse anleggene.

	Skipsartilleri er montert på skip. De siste slagskipene gikk i opplag på [[1990-tallet]].		Skipsartilleri er montert på skip. De siste slagskipene gikk i opplag på [[1990-tallet]].

	Luftvernartilleriet var rettet mot ballonger og luftskip, og senere fly. Etter [[andre verdenskrig]] gikk luftvernartilleriet til en viss grad over til å bruke luftvernmissiler. ~~Norsk luftvernsartilleri~~ har missilene Robot 70 og NASAMS, samt luftvernkanoner i 20 og 40 mm kaliber.		Luftvernartilleriet (LVA) var rettet mot ballonger og luftskip, og senere fly. Etter [[andre verdenskrig]] gikk luftvernartilleriet til en viss grad over til å bruke luftvernmissiler. LVA har missilene Robot 70 og NASAMS, samt luftvernkanoner i 20 og 40 mm kaliber.

	Det finnes flere historiske foreninger knyttet til artilleri:		Det finnes flere historiske foreninger knyttet til artilleri:

SOA på 10. okt. 2008 kl. 18:50

2008-10-10T18:50:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2008 kl. 18:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Artilleri''' er en betegnelse på tunge skytevåpen og på våpengrenen som betjener disse. Ordet kommer fra {{gfr.}} ''artillier'', som i syn tur kommer fra ''atillier'', befeste, påvirket av ''art'', kunst<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=artilleri&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j «Artilleri»] i ''Bokmålsordboka''</ref>. Dette viser til artilleriets opprinnelige oppgave, å styrke befestninger ved å gi mer ildkraft og å bryte ned befestninger under [[beleiring]]er.		'''Artilleri''' er en betegnelse på tunge skytevåpen og på våpengrenen som betjener disse. Ordet kommer fra {{gfr.}} ''artillier'', som i syn tur kommer fra ''atillier'', befeste, påvirket av ''art'', kunst<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=artilleri&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j «Artilleri»] i ''Bokmålsordboka''</ref>. Dette viser til artilleriets opprinnelige oppgave, å styrke befestninger ved å gi mer ildkraft og å bryte ned befestninger under [[beleiring]]er.

	Artilleriet oppstod på [[1300-tallet]], da man begynte å lage enkle [[kanon]]er i Europa. I Norge kjenner man ikke kanoner før på [[1500-tallet]], da man begynte å innføre bronsekanoner. På [[1600-tallet]] begynte norske jernverk å produsere egne kanoner. Det var i perioder stor produksjon, for eksempel var [[Moss Jernverk]] hovedleverandør til den dansk-norske flåten. De siste norskproduserte kanoner ble støpt omkring 1840.		Artilleriet oppstod på [[1300-tallet]], da man begynte å lage enkle [[kanon]]er i Europa. I Norge kjenner man ikke kanoner før på [[1500-tallet]], da man begynte å innføre bronsekanoner. På [[1600-tallet]] begynte norske jernverk å produsere egne kanoner. Det var i perioder stor produksjon, for eksempel var [[Moss Jernverk]] hovedleverandør til den dansk-norske flåten. De siste norskproduserte kanoner ble støpt omkring 1840.

			Feltartilleri beveger seg i felten sammen med andre bakkestyrker som kan være tauet eller selvdrevet. Feltartilleriet har kanoner, haubitser og missiler. Det norske forsvaret bruker selvdrevet felthaubits M109 A3GN.

			Festningsartilleri er fastmontert på befestninger. Kystartilleri dekker et kystområde. De siste kystfortene ble bygget på [[1980-tallet]], og ble lagt i «møllpose» på [[1990-tallet]].

			Skipsartilleri er montert på skip. De siste slagskipene gikk i opplag på [[1990-tallet]].

			Luftvernartilleriet var rettet mot ballonger og luftskip, og senere fly. Etter [[andre verdenskrig]] gikk luftvernartilleriet til en viss grad over til å bruke luftvernmissiler. Norsk luftvernsartilleri har missilene Robot 70 og NASAMS, samt luftvernkanoner i 20 og 40 mm kaliber.

	Det finnes flere historiske foreninger knyttet til artilleri:		Det finnes flere historiske foreninger knyttet til artilleri:

Cnyborg: Ny side: '''Artilleri''' er en betegnelse på tunge skytevåpen og på våpengrenen som betjener disse. Ordet kommer fra {{gfr.}} ''artillier'', som i syn tur kommer fra ''atillier'', befeste, påvi...

2008-07-17T11:11:44Z

Ny side: '''Artilleri''' er en betegnelse på tunge skytevåpen og på våpengrenen som betjener disse. Ordet kommer fra {{gfr.}} ''artillier'', som i syn tur kommer fra ''atillier'', befeste, påvi...

Ny side

'''Artilleri''' er en betegnelse på tunge skytevåpen og på våpengrenen som betjener disse. Ordet kommer fra {{gfr.}} ''artillier'', som i syn tur kommer fra ''atillier'', befeste, påvirket av ''art'', kunst<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=artilleri&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j «Artilleri»] i ''Bokmålsordboka''</ref>. Dette viser til artilleriets opprinnelige oppgave, å styrke befestninger ved å gi mer ildkraft og å bryte ned befestninger under [[beleiring]]er.

Artilleriet oppstod på [[1300-tallet]], da man begynte å lage enkle [[kanon]]er i Europa. I Norge kjenner man ikke kanoner før på [[1500-tallet]], da man begynte å innføre bronsekanoner. På [[1600-tallet]] begynte norske jernverk å produsere egne kanoner. Det var i perioder stor produksjon, for eksempel var [[Moss Jernverk]] hovedleverandør til den dansk-norske flåten. De siste norskproduserte kanoner ble støpt omkring 1840.

Det finnes flere historiske foreninger knyttet til artilleri:
* [[Christianssand Artillerie Compagnie]]
* [[Fredriksten Artillierie Compagnie af 1716]]

==Referanser==

<references/>

==Eksterne lenker==

* [http://www.artilleri.no/ Artilleriets Offisersforening]
* [http://www.cac.va.no/ Christianssand Artillerie Compagnie]
* [http://www.fac.nu/ Fredriksten Artillierie Compagnie af 1716]

[[Kategori:Artilleri| ]]