Arv - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T08:57:45Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 08:57
Linje 59:		Linje 59:
	* [[Leksikon:Arv\|Arv]] i [[Norsk historisk leksikon\|''Norsk historisk leksikon'']]		* [[Leksikon:Arv\|Arv]] i [[Norsk historisk leksikon\|''Norsk historisk leksikon'']]
	* [https://www.domstol.no/arv-og-skifte/dodsfall-og-arv/ Om arv og skifte], Norges domstoler.		* [https://www.domstol.no/arv-og-skifte/dodsfall-og-arv/ Om arv og skifte], Norges domstoler.
			{{DEFAULTSORT:}}
			{{Bm}}
	[[Kategori:Arv]]		[[Kategori:Arv]]
	~~{{DEFAULTSORT:}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

2023-11-22T13:54:00Z

Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 13:54
Linje 60:		Linje 60:
	* [https://www.domstol.no/arv-og-skifte/dodsfall-og-arv/ Om arv og skifte], Norges domstoler.		* [https://www.domstol.no/arv-og-skifte/dodsfall-og-arv/ Om arv og skifte], Norges domstoler.
	[[Kategori:Arv]]		[[Kategori:Arv]]
	{{DEFAULTSORT: }}		{{DEFAULTSORT:}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

2023-11-22T13:35:59Z

Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 13:35
Linje 60:		Linje 60:
	* [https://www.domstol.no/arv-og-skifte/dodsfall-og-arv/ Om arv og skifte], Norges domstoler.		* [https://www.domstol.no/arv-og-skifte/dodsfall-og-arv/ Om arv og skifte], Norges domstoler.
	[[Kategori:Arv]]		[[Kategori:Arv]]
	{{DEFAULTSORT: }}		{{DEFAULTSORT: }}

Rool på 20. jul. 2023 kl. 21:48

2023-07-20T21:48:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2023 kl. 21:48
Linje 50:		Linje 50:
	De eldste testamentene vi har bevart finnes i [[Diplomatarium Norvegicum\|''Diplomatarium Norvegicum'']].		De eldste testamentene vi har bevart finnes i [[Diplomatarium Norvegicum\|''Diplomatarium Norvegicum'']].

	Fra 1600-tallet og fram til 1814 kan ~~kan~~ finne en del testamenter i arkivet etter [[Danske kanselli]] hos [[Riksarkivet]]. Dessverre ble mye av dette materialet kassert underveis, så det er svært mangelfullt.		Fra 1600-tallet og fram til 1814 kan vi finne en del testamenter i arkivet etter [[Danske kanselli]] hos [[Riksarkivet]]. Dessverre ble mye av dette materialet kassert underveis, så det er svært mangelfullt.

	Etter 1814 ble søknader og avskrifter av testamenter sendt fra amtmennene til [[Revisjonsdepartementet]], De ble der lagt i bevillingsregnskapene, som finnes hos Riksarkivet. Testamenter som ble tinglyst eller gjengitt i skiftebrev ligger i sorenskriverarkivene hos [[statsarkivene]].		Etter 1814 ble søknader og avskrifter av testamenter sendt fra amtmennene til [[Revisjonsdepartementet]], De ble der lagt i bevillingsregnskapene, som finnes hos Riksarkivet. Testamenter som ble tinglyst eller gjengitt i skiftebrev ligger i sorenskriverarkivene hos [[statsarkivene]].

Cnyborg på 2. apr. 2020 kl. 11:40

2020-04-02T11:40:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Arv]]''' kan ha flere betydninger, men vi skal her fokusere på arv av eiendom og eiendeler etter dødsfall. Prinsippet om at slektninger eller andre som blir tilgodesett tar over ting, midler og eiendom etter avdøde er svært gammel, og ble lovfesta allerede i våre eldste [[Landskapslovene\|landskapslover]]. I denne artikkelen skal vi først ta for oss regler og prinsipper for arv gjennom tidene, og ende opp med en oversikt over noen hovedprinsipper i dagens arverett. Vi vil også ta for oss kildegrunnlag og se på hvordan vi bruker disse i lokal- og slektshistorisk arbeid.		'''[[Arv]]''' kan ha flere betydninger, men vi skal her fokusere på arv av eiendom og eiendeler etter dødsfall. Prinsippet om at slektninger eller andre som blir tilgodesett tar over ting, midler og eiendom etter avdøde er svært gammel, og ble lovfesta allerede i våre eldste [[Landskapslovene\|landskapslover]]. I denne artikkelen skal vi først ta for oss regler og prinsipper for arv gjennom tidene, og ende opp med en oversikt over noen hovedprinsipper i dagens arverett. Vi vil også ta for oss kildegrunnlag og se på hvordan vi bruker disse i lokal- og slektshistorisk arbeid.

Cnyborg på 2. apr. 2020 kl. 11:26

2020-04-02T11:26:29Z

Vis endringer

Cnyborg: Fjernet omdirigering til Leksikon:Arv

2020-04-02T09:37:44Z

Fjernet omdirigering til Leksikon:Arv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	~~#REDIRECT~~ [[Leksikon:Arv]]		{{under arbeid}}
			'''[[Arv]]'''


			'''I'''. ''Arv til slektninger''. Arvingene var i [[Middelalderen\|middelalderens]] norske landskapslover og senere i [[Magnus Lagabøtes landslov]] gradert i klasser: 1.a., 2.a. og så videre. Hele rekken kaltes arvetallet (Landsloven V, 7). I 1.a. sto eksempelvis ektefødte barn og sønnesønn, far og farfar. I 2.a. kom aller først «...den ættledte..., som etter loven er ledet til arv og ektefødte sønnesønn, selv om hans far var frillesønn» (se [[Leksikon:Ættleding\|ættleding]]), dernest ektefødt sønnedatter, dattersønn og datterdatter. Arvetallet stanset i 13. klasse med firmenninger, fantes ikke de, gikk arven til kongen. Døtre skulle ifølge Landsloven arve halvt så mye som sønner ([[Leksikon:Søsterlodd\|søsterlodd]], brorlodd), og sønnesønn halvt mot sønn. Den svenske rettshistorikeren Elsa Sjöholm har påvist at gammelnorsk og vestsvensk arverett skilte seg fra østnordisk rett i middelalderen ved at det såkalte gradualsystemet lå til grunn for arvegangsberegningen i vest, det vil si at spørsmålet om hvem som skulle arve var avhengig av antallet fødsler som skilte arvelater og vedkommende arving. Absalon Taranger beskriver det norske systemet som «concentriske slægtskredse omkring arveladeren» (Taranger 1907 s. 359). Vestnordisk arverett var dessuten kjennetegnet ved at mannlige arvinger og mannslinjen hadde prioritet (Sveriges medeltidslagar s. 124f.) I østnordisk rett var det parentelsystemet som dominerte, det vil si arven ble bestemt ut fra de slektslinjer som utgikk fra arvelateren og hans forfedre. Det synes likevel å ha funnet sted en viss tilnærming mellom de to prinsippene i Magnus Lagabøtes landslov.

			[[Christian 4. norske lov]] [[1604]] (IV, 7–8) kom med viktige endringer. Det er vanlig å mene at den nye lovboka innførte representasjonsretten for [[Leksikon:Livsarvinger\|livsarvinger]], det vil si at barn alltid arvet det deres avdøde foreldre ville ha arvet. Stig Iuul mener likevel at det også i Landsloven finnes et innslag av representasjonsrett idet arvelaterens avdøde sønns sønn skulle arve sammen med arvelaterens etterlevende datter. Sønnesønnen skulle i dette tilfelle kun arve en datters lodd, og i en [[retterbot]] av [[1280]] skal dette ha blitt tolket derhen at flere sønnesønner i et slikt tilfelle til sammen skulle arve hva deres far ville ha arvet. (KLNM I sp. 265f.)

			Ættleding gikk i 1604 over til å betegne adoptivbarn og ble flyttet ned i arveklassene. Dessuten ble uektefødte barn nå utelukket fra arv med mindre de var blitt legitimert ved foreldrenes ekteskap. Men de tok arv etter moren, hvilket ifølge A. Taranger også skal ha vært eldre rett (op. cit. s.361.) [[Christian 5. norske lov]] (5–2–71) ga derimot faren anledning til å lyse uekte barn i ''kull og kjønn''. Dermed arvet de halvt så mye som barn født i ekteskap; og fantes ikke slike, arvet de fullt ut. Med samme lov fikk representasjonsretten større gyldighet, arveklassene ble forenklet og arvegangsordningen i en viss utstrekning tilpasset det parentele linjesystemet, for øvrig i samsvar med dansk rett.

			Bestemmelsene i Christian 5. norske lov ble først avløst av arveloven 1854. Med den ble lik arverett for kvinner og menn innført. Videre ble arveklassene oppgitt til fordel for parentelsystemet: arv gikk først i nedstigende linje, deretter til avdødes foreldre og deres etterkommere, og endelig til besteforeldre og deres avkom. I alle grener skulle representasjonsprinsippet gjelde.

			'''II'''. ''Arv til ektefelle''. Ved skifte fikk gjenlevende ektefelle sin halvpart av boets netto, og arvet altså ikke noe etter ektemaken. I Christian 5. norske lov (5–2–19) heter det at den gjenlevende skal arve en brorlodd, men det ble sjelden fulgt. Arveloven 1854 ga gjenlevende ektefelle 1/3 av arv når avdøde var uten livsarvinger, og alt, dersom det ikke fantes andre arvinger. Men var det livsarvinger, falt ektefellens arverett bort. Jamfør [[Leksikon:Uskifte\|''uskifte'']].

			'''III'''. ''Arv ved gave og testament''. Både i lagtingslovene og i den senere Landsloven er arveretten i prinsippet basert på slektsarv, men arvelateren kunne testamentere sitt gods eller deler av det når han var uten slektninger med arverett eller når han fikk samtykke fra arvingene. Denne begrensede testasjonsretten ble imidlertid kompensert ved den gaveretten kirken hadde fått gjennomført, det vil si folks rett til å gi tiendegave og fjerdingsgave til kirken av godset sitt. Lars Hamre sier at man «...må...rekna med at t. normalt gjeld disponering av tiande- og fjerdeparten av formuen.» (KLNM XVIII sp. 229)

			De testamentariske gavene ble før [[reformasjonen]] vesentlig gitt til kirken, og gjerne knyttet til en motytelse fra kirkens side, for eksempel ved at det skulle leses sjelemesse på årsdagen for testators død, såkalt ''årtidhold''. I enkelte testamenter heter det at årtiden også skal omfatte bespisning av en del fattige til sjelehjelp for testator (E. Molland, KLNM XX sp. 454). Slike gaver kalles gjerne ''sjelegaver''. Gavene til kirken kunne også gis mot ''provent'', det vil si underhold i kirkelig institusjon. Selve formålet ved testamentet var å sikre legater, og kirken hadde domsretten i testamentsaker (KLNM XVIII sp. 229, 231).

			Etter reformasjonen ble det åpnet en viss adgang til å kreve tilbakeført gaver til kirken, og mange prøvde, men få lyktes i å få tilbake testamentariske gaver gitt mot årtidhold og provent, selv om de opprinnelige betingelsene for gaven hadde falt vekk i og med den nye kirkeordningen. Fram til [[1687]] hadde enhver i samsvar med [[Norrønt\|gno.]] lov adgang til å gi bort 1/10 av det han hadde arvet (tiendegave) og 1/4 av det han selv hadde ervervet. Gavene kunne gis til hvem som helst, men før 1687 gjaldt det for eksempel at om en sønn hadde fått særskilt mye, hadde brødrene hans rett til å ta like mye ut av boet når faren var død. Likeledes hadde ugifte døtre krav på [[Leksikon:Hjemmefølge\|hjemmefølge]] (se dette) av boet, på størrelse med det deres gifte søstre hadde fått. Var gaven så stor at boet ikke kunne gi vederlag til de andre, skulle den føres tilbake til boet; denne utjevningen kaltes [[Leksikon:Jevnet\|''jevnet'']] eller ''collatio bonorum''. Etter 1687 skulle slike gaver avkortes i arv, men kravet om tilbakeføring ble ikke opprettholdt.

			Christian 5. norske lov (5–4) utvidet for øvrig testasjonsretten betraktelig. Den som hadde livsarvinger, kunne testamentere bort halvparten av sin formue til kirke, skole og fattige. Folk uten livsarvinger kunne gi halvparten til hvem som helst, og så mye de ville til kirke, skole og fattige.

			Det ble ofte søkt om kongelig stadfesting (konfirmasjon) på testamenter; det gjaldt særlig testamenter som ikke ble dekket av lovbestemmelsene. Den mest vanlige formen var gjensidig testamente mellom barnløse ektefolk, som utsatte skifte til begge var døde. Fra 1800 ble det overlatt amtmennene å stadfeste testamenter til folk uten livsarvinger. Arveloven 1854 ga personer med livsarvinger rett til å testamentere bort 1/4 av sin formue, personer uten livsarvinger ble stilt fritt. Bruk av testament var ikke videre utbredt i eldre tid. Det forekom hyppigst blant barnløse og velstående folk.

			Søknader om konfirmasjon på og avskrifter av testamenter fra før [[1814]] finnes i Danske kansellis arkiv i Riksarkivet, men mye er kassert. Etter 1814 ble søknader og testamentavskrifter innsendt fra amtmennene til Revisjonsdepartementet, der de finnes sammen med bevillingsregnskapene. Enkelte testamenter ble tinglyst, andre er gjengitt i skiftebrev, og er dermed å finne i sorenskriverarkivene. [[Steinar Imsen\|S.I.]]/[[Knut Johannessen (f. 1944)\|K.J.]]

Andreas Mar-Nor: Ny.

2017-08-01T18:21:17Z

Ny.

Ny side

#REDIRECT [[Leksikon:Arv]]