Arvid Nilssen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Alfred Næss» til «Alfred Næss»

2026-06-22T09:33:47Z

Teksterstatting – «Alfred Næss» til «Alfred Næss»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Arvid Nilssen.jpg\|Arvid Nilssen i 1957.\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Arvid Nilssen.jpg\|Arvid Nilssen i 1957.\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Arvid Nilssen\|Arvid Langbro Nilssen]]''' (født 25. desember 1913 i [[Alvdal]], død 24. mars 1976 i [[Oslo]]) var skuespiller, mest kjent for sine roller innen revy, med originalt minespill og fremstillinger av små hverdagsmenn. Mest kjent er han kanskje for sin framføring av visa om [[På Enerhaugen \|Enerhaugen]] fra 1960, som ble skrevet spesielt for ham av [[Alfred Næss]].		'''[[Arvid Nilssen\|Arvid Langbro Nilssen]]''' (født 25. desember 1913 i [[Alvdal]], død 24. mars 1976 i [[Oslo]]) var skuespiller, mest kjent for sine roller innen revy, med originalt minespill og fremstillinger av små hverdagsmenn. Mest kjent er han kanskje for sin framføring av visa om [[På Enerhaugen \|Enerhaugen]] fra 1960, som ble skrevet spesielt for ham av [[Alfred Næss (1927–1997)\|Alfred Næss]].

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 11:		Linje 11:
	Nilssens karriere innen revy startet i 1935 med russerevyen ''Russialismen'' i Tivoli Teater, med etterfølgende engasjement ved høstrevyen ''Helan går'' på [[Scala Teater]]. Han var tilknyttet [[Chat Noir]] fra 1937. Gjennombruddet kom med ''Trikkevisa (Bare trøkk på, bare døtt på)'' i ''Det lyder som et eventyr'' i 1942.		Nilssens karriere innen revy startet i 1935 med russerevyen ''Russialismen'' i Tivoli Teater, med etterfølgende engasjement ved høstrevyen ''Helan går'' på [[Scala Teater]]. Han var tilknyttet [[Chat Noir]] fra 1937. Gjennombruddet kom med ''Trikkevisa (Bare trøkk på, bare døtt på)'' i ''Det lyder som et eventyr'' i 1942.

	Under krigen fant Nilssen sin sceniske form talsmann for de små menn i samfunnet, med et drag av tragedie og melankoli, blant annet i visa om «[[Johansen (vise)\|Johansen]]», han som bare egnet seg til å stå i kø. I etterkrigstiden huskes han blant annet for sitt samspill med [[Kari Diesen]], for eksempel gjennom revyvisa ''Å, Harry''. Mest kjent er han likevel kanskje for visa om [[På Enerhaugen\|Enerhaugen]] fra 1960, spesialskrevet for ham av [[Alfred Næss]].		Under krigen fant Nilssen sin sceniske form talsmann for de små menn i samfunnet, med et drag av tragedie og melankoli, blant annet i visa om «[[Johansen (vise)\|Johansen]]», han som bare egnet seg til å stå i kø. I etterkrigstiden huskes han blant annet for sitt samspill med [[Kari Diesen]], for eksempel gjennom revyvisa ''Å, Harry''. Mest kjent er han likevel kanskje for visa om [[På Enerhaugen\|Enerhaugen]] fra 1960, spesialskrevet for ham av [[Alfred Næss (1927–1997)\|Alfred Næss]].

	Med unntak av gjestespill på Edderkoppen forble Nilssen ved [[Chat Noir]] hele yrkeskarrieren. Han medvirket dessuten i 24 spillefilmer fra 1938, nesten alltid i små roller.		Med unntak av gjestespill på Edderkoppen forble Nilssen ved [[Chat Noir]] hele yrkeskarrieren. Han medvirket dessuten i 24 spillefilmer fra 1938, nesten alltid i små roller.

Stigrp på 21. nov. 2024 kl. 14:49

2024-11-21T14:49:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2024 kl. 14:49
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Komikere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Alvdal kommune]]		[[Kategori:Alvdal kommune]]

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-11-15T22:12:50Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2024 kl. 22:12
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{Thumb \|Leonardstatuetten faksimile 1968 2.jpg\|Faksimile fra ''Arbeiderbladet'' 21. oktober 1968; omtale av utdelingen av den første Leonardstatuetten til Arvid Nilssen.}}
	Arvid Nilssens far var stasjonsmester, først i Alvdal, og senere på Høvik i Bærum, hvor han hadde det meste av sin oppvekst. Han forble knyttet til Alvdal, og sto modell for sambygdingen [[Kjell Aukrust]]s meieribestyrer Olvar O. Kleppvold, som han også fremstilte i Søndagspostens ''Flåklypa Radio''.		Arvid Nilssens far var stasjonsmester, først i Alvdal, og senere på Høvik i Bærum, hvor han hadde det meste av sin oppvekst. Han forble knyttet til Alvdal, og sto modell for sambygdingen [[Kjell Aukrust]]s meieribestyrer Olvar O. Kleppvold, som han også fremstilte i Søndagspostens ''Flåklypa Radio''.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:44:07Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:44
Linje 19:		Linje 19:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~thumb høyre~~\| Arvid Nilssen familiegravminne Oslo.jpg\|Arvid Nilssen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Arvid Nilssen familiegravminne Oslo.jpg\|Arvid Nilssen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	I en nekrolog over Arvid Nilssen i ''[[Aftenposten]]'' 26. mars 1976 skrev Odd-Stein Anderssen blant annet:		I en nekrolog over Arvid Nilssen i ''[[Aftenposten]]'' 26. mars 1976 skrev Odd-Stein Anderssen blant annet:
	{{sitat\|Arvid Nilssen var den yngste av den store revy-generasjon fra det gamle Chat Noir – oppdaget og oppdratt av Victor Bernau mens ånden og viddet fra det klassiske Klingenberg ennå kunne løfte tak. … Han var ekspresjonismens første representant i norsk revy. Som ingen annen kunne han svinge opp med et stoff rent mimisk – så effektfullt at han ble veltalende til og med i aldeles stumme roller. Faget lærte han med den grundighet som tradisjonen krevde i tredveårenes revymiljø, men alt som debutant arbeidet han bevisst med en selvstendig form i viser og sketsjer hvor den halsbrekkende farten og det plutslige utspillet ble de mest gjenkjennelige virkelmidler.}}		{{sitat\|Arvid Nilssen var den yngste av den store revy-generasjon fra det gamle Chat Noir – oppdaget og oppdratt av Victor Bernau mens ånden og viddet fra det klassiske Klingenberg ennå kunne løfte tak. … Han var ekspresjonismens første representant i norsk revy. Som ingen annen kunne han svinge opp med et stoff rent mimisk – så effektfullt at han ble veltalende til og med i aldeles stumme roller. Faget lærte han med den grundighet som tradisjonen krevde i tredveårenes revymiljø, men alt som debutant arbeidet han bevisst med en selvstendig form i viser og sketsjer hvor den halsbrekkende farten og det plutslige utspillet ble de mest gjenkjennelige virkelmidler.}}

Kallrustad: HBR

2024-03-04T13:48:49Z

HBR

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 13:48
Linje 27:		Linje 27:
	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	* ''Aftenposten'' 26. mars 1976 , nekrolog over Arvid Nilssen av Odd-Stein Andersen.		* ''Aftenposten'' 26. mars 1976 , nekrolog over Arvid Nilssen av Odd-Stein Andersen.
	*[http://nbl.snl.no/Arvid_Nilssen Svend Erik Løken Larsen om Arvid Nilssen i Norsk biografisk leksikon]		*{{hbr1-1\|pc00000002415188\|Arvid Langbro Nilssen}}.
			*[http://nbl.snl.no/Arvid_Nilssen Svend Erik Løken Larsen om Arvid Nilssen i Norsk biografisk leksikon].

Olve Utne: {{bm}}

2018-04-05T10:18:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2018 kl. 10:18
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Dødsfall i 1976]]		[[Kategori:Dødsfall i 1976]]
	[[Kategori:Revy]]		[[Kategori:Revy]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder og referanser */

2017-01-17T13:31:19Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2017 kl. 13:31
Linje 26:		Linje 26:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	* Aftenposten 26. mars 1976 , nekrolog over Arvid Nilssen av Odd-Stein Andersen.		* ''Aftenposten'' 26. mars 1976 , nekrolog over Arvid Nilssen av Odd-Stein Andersen.
	*[http://nbl.snl.no/Arvid_Nilssen Svend Erik Løken Larsen om Arvid Nilssen i Norsk biografisk leksikon]		*[http://nbl.snl.no/Arvid_Nilssen Svend Erik Løken Larsen om Arvid Nilssen i Norsk biografisk leksikon]

Kallrustad: /* Ettermæle */

2017-01-17T13:30:55Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2017 kl. 13:30
Linje 20:		Linje 20:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb høyre\| Arvid Nilssen familiegravminne Oslo.jpg\|Arvid Nilssen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb høyre\| Arvid Nilssen familiegravminne Oslo.jpg\|Arvid Nilssen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	I en nekrolog over Arvid Nilssen i Aftenposten 26. mars 1976 skrev Odd-Stein Anderssen blant annet:		I en nekrolog over Arvid Nilssen i ''[[Aftenposten]]'' 26. mars 1976 skrev Odd-Stein Anderssen blant annet:
	{{sitat\|Arvid Nilssen var den yngste av den store revy-generasjon fra det gamle Chat Noir – oppdaget og oppdratt av Victor Bernau mens ånden og viddet fra det klassiske Klingenberg ennå kunne løfte tak. … Han var ekspresjonismens første representant i norsk revy. Som ingen annen kunne han svinge opp med et stoff rent mimisk – så effektfullt at han ble veltalende til og med i aldeles stumme roller. Faget lærte han med den grundighet som tradisjonen krevde i tredveårenes revymiljø, men alt som debutant arbeidet han bevisst med en selvstendig form i viser og sketsjer hvor den halsbrekkende farten og det plutslige utspillet ble de mest gjenkjennelige virkelmidler.}}		{{sitat\|Arvid Nilssen var den yngste av den store revy-generasjon fra det gamle Chat Noir – oppdaget og oppdratt av Victor Bernau mens ånden og viddet fra det klassiske Klingenberg ennå kunne løfte tak. … Han var ekspresjonismens første representant i norsk revy. Som ingen annen kunne han svinge opp med et stoff rent mimisk – så effektfullt at han ble veltalende til og med i aldeles stumme roller. Faget lærte han med den grundighet som tradisjonen krevde i tredveårenes revymiljø, men alt som debutant arbeidet han bevisst med en selvstendig form i viser og sketsjer hvor den halsbrekkende farten og det plutslige utspillet ble de mest gjenkjennelige virkelmidler.}}

Kallrustad på 30. okt. 2015 kl. 08:38

2015-10-30T08:38:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2015 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Arvid Nilssen.jpg\|Arvid Nilssen i 1957.\|Leif Ørnelund/Oslo Museum}}		{{thumb\|Arvid Nilssen.jpg\|Arvid Nilssen i 1957.\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Arvid Nilssen\|Arvid Langbro Nilssen]]''' (født 25. desember 1913 i [[Alvdal]], død 24. mars 1976 i [[Oslo]]) var skuespiller, mest kjent for sine roller innen revy, med originalt minespill og fremstillinger av små hverdagsmenn. Mest kjent er han kanskje for sin framføring av visa om [[På Enerhaugen \|Enerhaugen]] fra 1960, som ble skrevet spesielt for ham av [[Alfred Næss]].		'''[[Arvid Nilssen\|Arvid Langbro Nilssen]]''' (født 25. desember 1913 i [[Alvdal]], død 24. mars 1976 i [[Oslo]]) var skuespiller, mest kjent for sine roller innen revy, med originalt minespill og fremstillinger av små hverdagsmenn. Mest kjent er han kanskje for sin framføring av visa om [[På Enerhaugen \|Enerhaugen]] fra 1960, som ble skrevet spesielt for ham av [[Alfred Næss]].

Kallrustad: lenke

2015-10-30T08:37:36Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2015 kl. 08:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Arvid Nilssen.jpg\|Arvid Nilssen i 1957.\|Leif Ørnelund/Oslo Museum}}		{{thumb\|Arvid Nilssen.jpg\|Arvid Nilssen i 1957.\|Leif Ørnelund/Oslo Museum}}
	'''[[Arvid Nilssen\|Arvid Langbro Nilssen]]''' (født 25. desember 1913 i [[Alvdal]], død 24. mars 1976 i Oslo) var skuespiller, mest kjent for sine roller innen revy, med originalt minespill og fremstillinger av små hverdagsmenn. Mest kjent er han kanskje for sin framføring av visa om [[På Enerhaugen \|Enerhaugen]] fra 1960, som ble skrevet spesielt for ham av [[Alfred Næss]].		'''[[Arvid Nilssen\|Arvid Langbro Nilssen]]''' (født 25. desember 1913 i [[Alvdal]], død 24. mars 1976 i [[Oslo]]) var skuespiller, mest kjent for sine roller innen revy, med originalt minespill og fremstillinger av små hverdagsmenn. Mest kjent er han kanskje for sin framføring av visa om [[På Enerhaugen \|Enerhaugen]] fra 1960, som ble skrevet spesielt for ham av [[Alfred Næss]].

	== Familie ==		== Familie ==