Asbjørn Selsbane - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 1. jun. 2026 kl. 11:05

2026-06-01T11:05:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Naustet til Asbjørn Selsbane.jpeg~~\|miniatyr~~\|Levningene av naustet til Asbjørn Selsbane i Altevågen. (foto: Halvard Bygdnes)]]		{{thumb\|Naustet til Asbjørn Selsbane.jpeg\|Levningene av naustet til Asbjørn Selsbane i Altevågen. (foto: Halvard Bygdnes)}}
	'''[[Asbjørn Selsbane]]''' eller Asbjørn Sigurdsson ( ca. 1002-1024) var en ung og fremtredende høvding med sete på [[Trondenes]] ([[Harstad]]). Asbjørn Selsbane er kjent fra [[Heimskringla]] til [[Snorre Sturlason]], der han er mest kjent for sin feide med Kong [[Olav Haraldsson]] ([[Olav den hellige\|Olav den hellige)]].		'''[[Asbjørn Selsbane]]''' eller Asbjørn Sigurdsson ( ca. 1002-1024) var en ung og fremtredende høvding med sete på [[Trondenes]] ([[Harstad]]). Asbjørn Selsbane er kjent fra [[Heimskringla]] til [[Snorre Sturlason]], der han er mest kjent for sin feide med Kong [[Olav Haraldsson]] ([[Olav den hellige\|Olav den hellige)]].

Linje 6:		Linje 6:

	== Historien om Asbjørn Selsbane ==		== Historien om Asbjørn Selsbane ==

	Første gang det snakkes om Asbjørn Selsbane i Heimskringla er han en ung aspirerende høvdingesønn på Trondenes. Hans far Sigurd var en mektig og godt likt Høvding i området. Tore Hund, Sigurds bror, var den mest kjente av brødrene på grunn av hans posisjon som kongens lendmann. Selv om hans bror Tore var høyere ansett var Sigurd vurdert som raus og en godt hedret viking i regionen. Når Sigurd gikk bort av sykdom var det Asbjørns tur å drive Trondenes høvdingsete. Asbjørn var rukket å bli atten år gammel . Asbjørn ønsket å fortsette med gjestebudene som hans far holdt, tre hver vinter. Et om vinternatt, det andre midtvinter og det tredje mot sommeren.<ref name=":0" />		Første gang det snakkes om Asbjørn Selsbane i Heimskringla er han en ung aspirerende høvdingesønn på Trondenes. Hans far Sigurd var en mektig og godt likt Høvding i området. Tore Hund, Sigurds bror, var den mest kjente av brødrene på grunn av hans posisjon som kongens lendmann. Selv om hans bror Tore var høyere ansett var Sigurd vurdert som raus og en godt hedret viking i regionen. Når Sigurd gikk bort av sykdom var det Asbjørns tur å drive Trondenes høvdingsete. Asbjørn var rukket å bli atten år gammel . Asbjørn ønsket å fortsette med gjestebudene som hans far holdt, tre hver vinter. Et om vinternatt, det andre midtvinter og det tredje mot sommeren.<ref name=":0" />

	Det var ikke lenge etter at Asbjørn hadde tatt over høvdingsete at kornet slo feil og det ble knapphet om avlingene. Hans mor Sigrid ønsket at de skulle stoppe med gjestebudene. Asbjørn hadde derimot ingen intensjoner om å avslutte gjestebud tradisjonene han og hans far før han hadde. Han reiste rundt til venner og bekjente for å handle, dessverre ble det mindre og mindre korn å kjøpe fordi folk hadde ikke fått kjøpt inn såkorn. Det gikk også rykter om et kongelig forbud på kornhandel. Asbjørn vurderer dog en reise sørover for å handle korn som nødvendig. Han reiste med tjue mann og et praktfullt seil.<ref>Snorre: 1979, s. 323</ref>		Det var ikke lenge etter at Asbjørn hadde tatt over høvdingsete at kornet slo feil og det ble knapphet om avlingene. Hans mor Sigrid ønsket at de skulle stoppe med gjestebudene. Asbjørn hadde derimot ingen intensjoner om å avslutte gjestebud tradisjonene han og hans far før han hadde. Han reiste rundt til venner og bekjente for å handle, dessverre ble det mindre og mindre korn å kjøpe fordi folk hadde ikke fått kjøpt inn såkorn. Det gikk også rykter om et kongelig forbud på kornhandel. Asbjørn vurderer dog en reise sørover for å handle korn som nødvendig. Han reiste med tjue mann og et praktfullt seil.<ref>Snorre: 1979, s. 323</ref>

	Det første vi hører om reisen sørover er når Asbjørn kommer til [[Avaldsnes]], her møter han kongens årmann, [[Tore Sel]]. Asbjørn fikk beskjed om at korn forbudet gjaldt, og at han ville ikke få handle korn på Avaldsnes eller noe annen plass i landet for den saks skyld. Årmenn var ofte frikjøpte treller(slaver) og derfor ikke veldig respektert av stormenn og høvdinger. Asbjørn fortalte Tore Sel at han ble å dra videre for å handle uansett. Asbjørn dro videre til sin onkel, Erling Skjalgsson på Sola. Her lyktes han i å få kjøpt korn, Erling var også klar over forbudet men lot Asbjørn kjøpe korn gjennom trellene sine. Han lastet skipe fult og reiste nordover.<ref>Snorre:1979, s.323</ref>		Det første vi hører om reisen sørover er når Asbjørn kommer til [[Avaldsnes]], her møter han kongens årmann, [[Tore Sel]]. Asbjørn fikk beskjed om at korn forbudet gjaldt, og at han ville ikke få handle korn på Avaldsnes eller noe annen plass i landet for den saks skyld. Årmenn var ofte frikjøpte treller(slaver) og derfor ikke veldig respektert av stormenn og høvdinger. Asbjørn fortalte Tore Sel at han ble å dra videre for å handle uansett. Asbjørn dro videre til sin onkel, Erling Skjalgsson på Sola. Her lyktes han i å få kjøpt korn, Erling var også klar over forbudet men lot Asbjørn kjøpe korn gjennom trellene sine. Han lastet skipe fult og reiste nordover.<ref>Snorre:1979, s.323</ref>

	På vei nordover igjen gjorde Asbjørn et nytt stopp hos Tore sel. Tore Sel møtte Asbjørn med en styrke på rundt 60 mann. Kornet ble konfiskert, og Asbjørn ble fratatt alt han hadde skaffet seg på handelsreisend sin. Dermed ble han tvunget til å vende hjem til [[Hålogaland]] uten forsyninger. Ikke nok med det, Asbjørn hadde ifølge sagaen et stort flott seil på skipe sitt, dette tok også Tore Sel. Isteden måtte han seile nordover igjen med noe som best kan beskrives som en bordduk.<ref>Snorre:1979, s. 324</ref>		På vei nordover igjen gjorde Asbjørn et nytt stopp hos Tore sel. Tore Sel møtte Asbjørn med en styrke på rundt 60 mann. Kornet ble konfiskert, og Asbjørn ble fratatt alt han hadde skaffet seg på handelsreisend sin. Dermed ble han tvunget til å vende hjem til [[Hålogaland]] uten forsyninger. Ikke nok med det, Asbjørn hadde ifølge sagaen et stort flott seil på skipe sitt, dette tok også Tore Sel. Isteden måtte han seile nordover igjen med noe som best kan beskrives som en bordduk.<ref>Snorre:1979, s. 324</ref>
Linje 21:		Linje 20:

	Asbjørn ble sittende hjemme hele vinteren og trakk seg bort fra det sosiale livet. Til slutt klarte han ikke lenger å bære skammen. Han gjorde skipet sitt klart og seilte sørover mot Avaldsnes igjen. Da han kom fram, gikk han alene opp mot kongsgården der Tore Sel oppholdt seg. Inne i stuen satt Tore Sel foran kong Olav og fortalte om hvordan han hadde tatt seilet og kornet fra Asbjørn. Tore Sel gjorde narr av ham og sa at Asbjørn ikke hadde sett særlig fornøyd ut da skipet hans ble tømt. Videre, sier Tore at når han tok seilet til Asbjørn, da gråt han.<ref name=":1">Snorre:1979, s. 326</ref>		Asbjørn ble sittende hjemme hele vinteren og trakk seg bort fra det sosiale livet. Til slutt klarte han ikke lenger å bære skammen. Han gjorde skipet sitt klart og seilte sørover mot Avaldsnes igjen. Da han kom fram, gikk han alene opp mot kongsgården der Tore Sel oppholdt seg. Inne i stuen satt Tore Sel foran kong Olav og fortalte om hvordan han hadde tatt seilet og kornet fra Asbjørn. Tore Sel gjorde narr av ham og sa at Asbjørn ikke hadde sett særlig fornøyd ut da skipet hans ble tømt. Videre, sier Tore at når han tok seilet til Asbjørn, da gråt han.<ref name=":1">Snorre:1979, s. 326</ref>
	~~[[Fil:~~Last ned.jpg~~\|miniatyr~~\|Skilting på kulturstien til Trondenes historiske senter. (foto: Halvard Bygdnes)]]		{{thumb\|Last ned.jpg\|Skilting på kulturstien til Trondenes historiske senter. (foto: Halvard Bygdnes)}}
	Da Asbjørn hørte dette, trakk han sverdet og gikk rett mot Tore Sel. Sagaen forteller at han hogg ham med ett kraftig slag bakfra i halsen slik at hodet falt ned foran kongens bord. Drapet på Tore Sel ble hendelsen som ga Asbjørn tilnavnet «Selsbane», altså mannen som drepte Sel.<ref name=":1" />		Da Asbjørn hørte dette, trakk han sverdet og gikk rett mot Tore Sel. Sagaen forteller at han hogg ham med ett kraftig slag bakfra i halsen slik at hodet falt ned foran kongens bord. Drapet på Tore Sel ble hendelsen som ga Asbjørn tilnavnet «Selsbane», altså mannen som drepte Sel.<ref name=":1" />

Linje 33:		Linje 32:

	== Nausttufter og gravrøyser fra vikingtid ==		== Nausttufter og gravrøyser fra vikingtid ==
	I området på Trondenes er det flere arkeologiske spor som vitner om vikingetiden. Nausttuftene, gravrøysene og landskapet rundt [[Altevågen]] tyder på at området har hatt gode forutsetninger for bosetning og aktivitet. De geografiske forholdene, med skjermet havn og kort vei til rike fiske‑ og fangstområder, gjør stedet velegnet for både sjøfart og fast bosetning.<ref>~~Eget~~ arbeid, 2026</ref>		I området på Trondenes er det flere arkeologiske spor som vitner om vikingetiden. Nausttuftene, gravrøysene og landskapet rundt [[Altevågen]] tyder på at området har hatt gode forutsetninger for bosetning og aktivitet. De geografiske forholdene, med skjermet havn og kort vei til rike fiske‑ og fangstområder, gjør stedet velegnet for både sjøfart og fast bosetning.<ref>Halvard Bygdnes, eget arbeid, 2026</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 39:		Linje 38:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/norges-hoyeste-fontene-pa-plass-1.13224724		* https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/norges-hoyeste-fontene-pa-plass-1.13224724
	* Sigurdsson, J. V. (2010). ''Den vennlige vikingen: Vennskapets makt i Norge og på Island ca. 900–1300''. Pax.		* Sigurdsson, J. V. (2010). ''Den vennlige vikingen: Vennskapets makt i Norge og på Island ca. 900–1300''. Pax.
Linje 50:		Linje 48:
	[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]
			{{DEFAULTSORT:Selsbane, Asbjørn}}
			{{bm}}
			{{ikke koord}}

Siri Iversen: lenker og kat

2026-05-28T11:40:54Z

lenker og kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2026 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Naustet til Asbjørn Selsbane.jpeg\|miniatyr\|Levningene av naustet til Asbjørn Selsbane i Altevågen. (foto: Halvard Bygdnes)]]		[[Fil:Naustet til Asbjørn Selsbane.jpeg\|miniatyr\|Levningene av naustet til Asbjørn Selsbane i Altevågen. (foto: Halvard Bygdnes)]]
	Asbjørn Selsbane eller Asbjørn Sigurdsson ( ca. 1002-1024) var en ung og fremtredende høvding med sete på [[Trondenes]]([[Harstad]]). Asbjørn Selsbane er kjent fra [[Heimskringla]] til [[Snorre Sturlason]], der han er mest kjent for sin feide med Kong [[Olav Haraldsson]] ([[Olav den hellige\|Olav den hellige)]].		'''[[Asbjørn Selsbane]]''' eller Asbjørn Sigurdsson ( ca. 1002-1024) var en ung og fremtredende høvding med sete på [[Trondenes]] ([[Harstad]]). Asbjørn Selsbane er kjent fra [[Heimskringla]] til [[Snorre Sturlason]], der han er mest kjent for sin feide med Kong [[Olav Haraldsson]] ([[Olav den hellige\|Olav den hellige)]].

	== Slekt ==		== Slekt ==
Linje 11:		Linje 11:
	Det var ikke lenge etter at Asbjørn hadde tatt over høvdingsete at kornet slo feil og det ble knapphet om avlingene. Hans mor Sigrid ønsket at de skulle stoppe med gjestebudene. Asbjørn hadde derimot ingen intensjoner om å avslutte gjestebud tradisjonene han og hans far før han hadde. Han reiste rundt til venner og bekjente for å handle, dessverre ble det mindre og mindre korn å kjøpe fordi folk hadde ikke fått kjøpt inn såkorn. Det gikk også rykter om et kongelig forbud på kornhandel. Asbjørn vurderer dog en reise sørover for å handle korn som nødvendig. Han reiste med tjue mann og et praktfullt seil.<ref>Snorre: 1979, s. 323</ref>		Det var ikke lenge etter at Asbjørn hadde tatt over høvdingsete at kornet slo feil og det ble knapphet om avlingene. Hans mor Sigrid ønsket at de skulle stoppe med gjestebudene. Asbjørn hadde derimot ingen intensjoner om å avslutte gjestebud tradisjonene han og hans far før han hadde. Han reiste rundt til venner og bekjente for å handle, dessverre ble det mindre og mindre korn å kjøpe fordi folk hadde ikke fått kjøpt inn såkorn. Det gikk også rykter om et kongelig forbud på kornhandel. Asbjørn vurderer dog en reise sørover for å handle korn som nødvendig. Han reiste med tjue mann og et praktfullt seil.<ref>Snorre: 1979, s. 323</ref>

	Det første vi hører om reisen sørover er når Asbjørn kommer til [[Avaldsnes]], her møter han kongens årmann, [[Tore ~~sel~~]]. Asbjørn fikk beskjed om at korn forbudet gjaldt, og at han ville ikke få handle korn på Avaldsnes eller noe annen plass i landet for den saks skyld. Årmenn var ofte frikjøpte treller(slaver) og derfor ikke veldig respektert av stormenn og høvdinger. Asbjørn fortalte Tore Sel at han ble å dra videre for å handle uansett. Asbjørn dro videre til sin onkel, Erling Skjalgsson på Sola. Her lyktes han i å få kjøpt korn, Erling var også klar over forbudet men lot Asbjørn kjøpe korn gjennom trellene sine. Han lastet skipe fult og reiste nordover.<ref>Snorre:1979, s.323</ref>		Det første vi hører om reisen sørover er når Asbjørn kommer til [[Avaldsnes]], her møter han kongens årmann, [[Tore Sel]]. Asbjørn fikk beskjed om at korn forbudet gjaldt, og at han ville ikke få handle korn på Avaldsnes eller noe annen plass i landet for den saks skyld. Årmenn var ofte frikjøpte treller(slaver) og derfor ikke veldig respektert av stormenn og høvdinger. Asbjørn fortalte Tore Sel at han ble å dra videre for å handle uansett. Asbjørn dro videre til sin onkel, Erling Skjalgsson på Sola. Her lyktes han i å få kjøpt korn, Erling var også klar over forbudet men lot Asbjørn kjøpe korn gjennom trellene sine. Han lastet skipe fult og reiste nordover.<ref>Snorre:1979, s.323</ref>

	På vei nordover igjen gjorde Asbjørn et nytt stopp hos Tore sel. Tore Sel møtte Asbjørn med en styrke på rundt 60 mann. Kornet ble konfiskert, og Asbjørn ble fratatt alt han hadde skaffet seg på handelsreisend sin. Dermed ble han tvunget til å vende hjem til Hålogaland uten forsyninger. Ikke nok med det, Asbjørn hadde ifølge sagaen et stort flott seil på skipe sitt, dette tok også Tore Sel. Isteden måtte han seile nordover igjen med noe som best kan beskrives som en bordduk.<ref>Snorre:1979, s. 324</ref>		På vei nordover igjen gjorde Asbjørn et nytt stopp hos Tore sel. Tore Sel møtte Asbjørn med en styrke på rundt 60 mann. Kornet ble konfiskert, og Asbjørn ble fratatt alt han hadde skaffet seg på handelsreisend sin. Dermed ble han tvunget til å vende hjem til [[Hålogaland]] uten forsyninger. Ikke nok med det, Asbjørn hadde ifølge sagaen et stort flott seil på skipe sitt, dette tok også Tore Sel. Isteden måtte han seile nordover igjen med noe som best kan beskrives som en bordduk.<ref>Snorre:1979, s. 324</ref>

	Hendelsen var ikke bare et personlig nederlag for Asbjørn, men også en alvorlig krenkelse av hans ære og posisjon. Da Tore sel konfiskerte kornet og ydmyket Asbjørn offentlig, rammet det derfor ikke bare ham som person, men også hans rolle som høvding. Tapet av kornet gjorde ham ute av stand til å holde gjestebud og opprettholde de sosiale forpliktelsene som var avgjørende for høvdingmakt og lojalitet i vikingtiden.<ref>Sigurdsson, 2010, s. 31</ref>		Hendelsen var ikke bare et personlig nederlag for Asbjørn, men også en alvorlig krenkelse av hans ære og posisjon. Da Tore sel konfiskerte kornet og ydmyket Asbjørn offentlig, rammet det derfor ikke bare ham som person, men også hans rolle som høvding. Tapet av kornet gjorde ham ute av stand til å holde gjestebud og opprettholde de sosiale forpliktelsene som var avgjørende for høvdingmakt og lojalitet i vikingtiden.<ref>Sigurdsson, 2010, s. 31</ref>

	== Asbjørn Sigurdsson blir Asbjørn Selsbane ==		== Asbjørn Sigurdsson blir Asbjørn Selsbane ==
	Den ydmykelsen Asbjørn opplevde på Avaldsnes bar han tungt. Da han kom hjem til Trondenes, var han uten korn. Uten kornet kunne han ikke holde gjestebudene sine. Heimskringla forteller også at han ikke deltok på gjestebudene som hans onkel, Tore Hund på Bjarkøy, inviterte ham til. Videre beskriver Heimskringla hvordan folk begynte å håne ham for reisen sørover og for hvordan Tore Sel hadde behandlet ham. Det ble sagt at Asbjørn hadde latt seg krenke uten å ta hevn. Dette var svært alvorlig i det norrøne æressamfunnet, hvor en høvdings makt var tett knyttet til ære og omdømme.<ref>Snorre:1979, s. 325</ref>		Den ydmykelsen Asbjørn opplevde på [[Avaldsnes]] bar han tungt. Da han kom hjem til Trondenes, var han uten korn. Uten kornet kunne han ikke holde gjestebudene sine. Heimskringla forteller også at han ikke deltok på gjestebudene som hans onkel, [[Tore Hund]] på [[Bjarkøy kommune\|Bjarkøy]], inviterte ham til. Videre beskriver [[Heimskringla]] hvordan folk begynte å håne ham for reisen sørover og for hvordan Tore Sel hadde behandlet ham. Det ble sagt at Asbjørn hadde latt seg krenke uten å ta hevn. Dette var svært alvorlig i det norrøne æressamfunnet, hvor en høvdings makt var tett knyttet til ære og omdømme.<ref>Snorre:1979, s. 325</ref>

	Asbjørn ble sittende hjemme hele vinteren og trakk seg bort fra det sosiale livet. Til slutt klarte han ikke lenger å bære skammen. Han gjorde skipet sitt klart og seilte sørover mot Avaldsnes igjen. Da han kom fram, gikk han alene opp mot kongsgården der Tore Sel oppholdt seg. Inne i stuen satt Tore Sel foran kong Olav og fortalte om hvordan han hadde tatt seilet og kornet fra Asbjørn. Tore Sel gjorde narr av ham og sa at Asbjørn ikke hadde sett særlig fornøyd ut da skipet hans ble tømt. Videre, sier Tore at når han tok seilet til Asbjørn, da gråt han.<ref name=":1">Snorre:1979, s. 326</ref>		Asbjørn ble sittende hjemme hele vinteren og trakk seg bort fra det sosiale livet. Til slutt klarte han ikke lenger å bære skammen. Han gjorde skipet sitt klart og seilte sørover mot Avaldsnes igjen. Da han kom fram, gikk han alene opp mot kongsgården der Tore Sel oppholdt seg. Inne i stuen satt Tore Sel foran kong Olav og fortalte om hvordan han hadde tatt seilet og kornet fra Asbjørn. Tore Sel gjorde narr av ham og sa at Asbjørn ikke hadde sett særlig fornøyd ut da skipet hans ble tømt. Videre, sier Tore at når han tok seilet til Asbjørn, da gråt han.<ref name=":1">Snorre:1979, s. 326</ref>
Linje 25:		Linje 25:

	== Død ==		== Død ==
	Etter drapet på Avaldsnes kom Erling Skjalgsson Asbjørn til unnsetning. Han møtte kong Olav Haraldsson med en så stor styrke at kongen ikke hadde noe annet valg en å forhandle. Asbjørn fikk beholde livet, men ble pålagt å komme sørover igjen for å tre inn i kongens tjeneste som årmann. Asbjørn reiste nordover, men hjemme i Hålogaland fikk han beskjed fra Tore Hund om ikke å dra sørover for å tiltre stillingen. Tore Hund mente at Asbjørn ville bli ikke noe mer en kongens slave om han inntok stillingen som årmann. Asbjørn var enig med Tore og ble værende hjemme på Trondenes. Kort tid senere ble Asbjørn drept i Raftsundet av kongens menn.<ref>Snorre:1979, s. 331</ref>		Etter drapet på Avaldsnes kom Erling Skjalgsson Asbjørn til unnsetning. Han møtte kong Olav Haraldsson med en så stor styrke at kongen ikke hadde noe annet valg en å forhandle. Asbjørn fikk beholde livet, men ble pålagt å komme sørover igjen for å tre inn i kongens tjeneste som årmann. Asbjørn reiste nordover, men hjemme i Hålogaland fikk han beskjed fra Tore Hund om ikke å dra sørover for å tiltre stillingen. Tore Hund mente at Asbjørn ville bli ikke noe mer en kongens slave om han inntok stillingen som årmann. Asbjørn var enig med Tore og ble værende hjemme på Trondenes. Kort tid senere ble Asbjørn drept i [[Raftsundet]] av kongens menn.<ref>Snorre:1979, s. 331</ref>

	Ifølge ''Heimskringla'' ble Asbjørn og spydet som drepte ham overlevert til moren, Sigrid. Hun sendte bud på Tore Hund og ba ham hevne sønnen hennes. Sigrid la vekt på at Asbjørn hadde fulgt Tores råd om å ikke reise sørover til kongen, men endte likevel med å bli drept. I sagaen er det dette spydet Tore Hund ga Kong Olav det dødelige banesåret under slaget på Stiklestad. Spydet fikk navnet [[Selshevneren]].<ref>Snorre: 1979, s.335</ref>		Ifølge ''Heimskringla'' ble Asbjørn og spydet som drepte ham overlevert til moren, Sigrid. Hun sendte bud på Tore Hund og ba ham hevne sønnen hennes. Sigrid la vekt på at Asbjørn hadde fulgt Tores råd om å ikke reise sørover til kongen, men endte likevel med å bli drept. I sagaen er det dette spydet Tore Hund ga Kong Olav det dødelige banesåret under slaget på [[Stiklestad]]. Spydet fikk navnet [[Selshevneren]].<ref>Snorre: 1979, s.335</ref>

	== Fontenen i Harstad ==		== Fontenen i Harstad ==
Linje 33:		Linje 33:

	== Nausttufter og gravrøyser fra vikingtid ==		== Nausttufter og gravrøyser fra vikingtid ==
	I området på Trondenes er det flere arkeologiske spor som vitner om vikingetiden. Nausttuftene, gravrøysene og landskapet rundt Altevågen tyder på at området har hatt gode forutsetninger for bosetning og aktivitet. De geografiske forholdene, med skjermet havn og kort vei til rike fiske‑ og fangstområder, gjør stedet velegnet for både sjøfart og fast bosetning.<ref>Eget arbeid, 2026</ref>		I området på Trondenes er det flere arkeologiske spor som vitner om vikingetiden. Nausttuftene, gravrøysene og landskapet rundt [[Altevågen]] tyder på at området har hatt gode forutsetninger for bosetning og aktivitet. De geografiske forholdene, med skjermet havn og kort vei til rike fiske‑ og fangstområder, gjør stedet velegnet for både sjøfart og fast bosetning.<ref>Eget arbeid, 2026</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 39:		Linje 39:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	~~https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/norges-hoyeste-fontene-pa-plass-1.13224724~~

	Sigurdsson, J. V. (2010). ''Den vennlige vikingen: Vennskapets makt i Norge og på Island ca. 900–1300''. Pax.		* https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/norges-hoyeste-fontene-pa-plass-1.13224724
			* Sigurdsson, J. V. (2010). ''Den vennlige vikingen: Vennskapets makt i Norge og på Island ca. 900–1300''. Pax.
			* Snorri Sturluson. ''Norges kongesagaer''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308019}}

	~~Snorri Sturluson. ''Norges kongesagaer''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN~~:no-~~nb_digibok_2011060308019}}~~		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Trondenes]]
			[[Kategori:Vikingtida]]
			[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
			[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]

Siri Iversen: fjernet Under arbeid-malen

2026-05-26T10:06:37Z

fjernet Under arbeid-malen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 10:06
Linje 6:		Linje 6:

	== Historien om Asbjørn Selsbane ==		== Historien om Asbjørn Selsbane ==
	Første gang det snakkes om Asbjørn Selsbane i Heimskringla er han en ung aspirerende høvdingesønn på Trondenes. Hans far Sigurd var en mektig og godt likt Høvding i området. Tore Hund, Sigurds bror, var den mest kjente av brødrene på grunn av hans posisjon som kongens lendmann. Selv om hans bror Tore var høyere ansett var Sigurd vurdert som raus og en godt hedret viking i regionen. Når Sigurd gikk bort av sykdom var det Asbjørns tur å drive Trondenes høvdingsete. Asbjørn var rukket å bli atten år gammel . Asbjørn ønsket å fortsette med gjestebudene som hans far holdt, tre hver vinter. Et om vinternatt, det andre midtvinter og det tredje mot sommeren.<ref name=":0" /> ~~{{Under arbeid Tromsø}}~~Det var ikke lenge etter at Asbjørn hadde tatt over høvdingsete at kornet slo feil og det ble knapphet om avlingene. Hans mor Sigrid ønsket at de skulle stoppe med gjestebudene. Asbjørn hadde derimot ingen intensjoner om å avslutte gjestebud tradisjonene han og hans far før han hadde. Han reiste rundt til venner og bekjente for å handle, dessverre ble det mindre og mindre korn å kjøpe fordi folk hadde ikke fått kjøpt inn såkorn. Det gikk også rykter om et kongelig forbud på kornhandel. Asbjørn vurderer dog en reise sørover for å handle korn som nødvendig. Han reiste med tjue mann og et praktfullt seil.<ref>Snorre: 1979, s. 323</ref>
			Første gang det snakkes om Asbjørn Selsbane i Heimskringla er han en ung aspirerende høvdingesønn på Trondenes. Hans far Sigurd var en mektig og godt likt Høvding i området. Tore Hund, Sigurds bror, var den mest kjente av brødrene på grunn av hans posisjon som kongens lendmann. Selv om hans bror Tore var høyere ansett var Sigurd vurdert som raus og en godt hedret viking i regionen. Når Sigurd gikk bort av sykdom var det Asbjørns tur å drive Trondenes høvdingsete. Asbjørn var rukket å bli atten år gammel . Asbjørn ønsket å fortsette med gjestebudene som hans far holdt, tre hver vinter. Et om vinternatt, det andre midtvinter og det tredje mot sommeren.<ref name=":0" />

			Det var ikke lenge etter at Asbjørn hadde tatt over høvdingsete at kornet slo feil og det ble knapphet om avlingene. Hans mor Sigrid ønsket at de skulle stoppe med gjestebudene. Asbjørn hadde derimot ingen intensjoner om å avslutte gjestebud tradisjonene han og hans far før han hadde. Han reiste rundt til venner og bekjente for å handle, dessverre ble det mindre og mindre korn å kjøpe fordi folk hadde ikke fått kjøpt inn såkorn. Det gikk også rykter om et kongelig forbud på kornhandel. Asbjørn vurderer dog en reise sørover for å handle korn som nødvendig. Han reiste med tjue mann og et praktfullt seil.<ref>Snorre: 1979, s. 323</ref>

	Det første vi hører om reisen sørover er når Asbjørn kommer til [[Avaldsnes]], her møter han kongens årmann, [[Tore sel]]. Asbjørn fikk beskjed om at korn forbudet gjaldt, og at han ville ikke få handle korn på Avaldsnes eller noe annen plass i landet for den saks skyld. Årmenn var ofte frikjøpte treller(slaver) og derfor ikke veldig respektert av stormenn og høvdinger. Asbjørn fortalte Tore Sel at han ble å dra videre for å handle uansett. Asbjørn dro videre til sin onkel, Erling Skjalgsson på Sola. Her lyktes han i å få kjøpt korn, Erling var også klar over forbudet men lot Asbjørn kjøpe korn gjennom trellene sine. Han lastet skipe fult og reiste nordover.<ref>Snorre:1979, s.323</ref>		Det første vi hører om reisen sørover er når Asbjørn kommer til [[Avaldsnes]], her møter han kongens årmann, [[Tore sel]]. Asbjørn fikk beskjed om at korn forbudet gjaldt, og at han ville ikke få handle korn på Avaldsnes eller noe annen plass i landet for den saks skyld. Årmenn var ofte frikjøpte treller(slaver) og derfor ikke veldig respektert av stormenn og høvdinger. Asbjørn fortalte Tore Sel at han ble å dra videre for å handle uansett. Asbjørn dro videre til sin onkel, Erling Skjalgsson på Sola. Her lyktes han i å få kjøpt korn, Erling var også klar over forbudet men lot Asbjørn kjøpe korn gjennom trellene sine. Han lastet skipe fult og reiste nordover.<ref>Snorre:1979, s.323</ref>

Hby010 på 20. mai 2026 kl. 11:02

2026-05-20T11:02:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 11:02
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Naustet til Asbjørn Selsbane.jpeg\|miniatyr\|Levningene av naustet til Asbjørn Selsbane i Altevågen. (foto: ~~privat~~)]]		[[Fil:Naustet til Asbjørn Selsbane.jpeg\|miniatyr\|Levningene av naustet til Asbjørn Selsbane i Altevågen. (foto: Halvard Bygdnes)]]
	Asbjørn Selsbane eller Asbjørn Sigurdsson ( ca. 1002-1024) var en ung og fremtredende høvding med sete på [[Trondenes]]([[Harstad]]). Asbjørn Selsbane er kjent fra [[Heimskringla]] til [[Snorre Sturlason]], der han er mest kjent for sin feide med Kong [[Olav Haraldsson]] ([[Olav den hellige\|Olav den hellige)]].		Asbjørn Selsbane eller Asbjørn Sigurdsson ( ca. 1002-1024) var en ung og fremtredende høvding med sete på [[Trondenes]]([[Harstad]]). Asbjørn Selsbane er kjent fra [[Heimskringla]] til [[Snorre Sturlason]], der han er mest kjent for sin feide med Kong [[Olav Haraldsson]] ([[Olav den hellige\|Olav den hellige)]].

Linje 18:		Linje 18:

	Asbjørn ble sittende hjemme hele vinteren og trakk seg bort fra det sosiale livet. Til slutt klarte han ikke lenger å bære skammen. Han gjorde skipet sitt klart og seilte sørover mot Avaldsnes igjen. Da han kom fram, gikk han alene opp mot kongsgården der Tore Sel oppholdt seg. Inne i stuen satt Tore Sel foran kong Olav og fortalte om hvordan han hadde tatt seilet og kornet fra Asbjørn. Tore Sel gjorde narr av ham og sa at Asbjørn ikke hadde sett særlig fornøyd ut da skipet hans ble tømt. Videre, sier Tore at når han tok seilet til Asbjørn, da gråt han.<ref name=":1">Snorre:1979, s. 326</ref>		Asbjørn ble sittende hjemme hele vinteren og trakk seg bort fra det sosiale livet. Til slutt klarte han ikke lenger å bære skammen. Han gjorde skipet sitt klart og seilte sørover mot Avaldsnes igjen. Da han kom fram, gikk han alene opp mot kongsgården der Tore Sel oppholdt seg. Inne i stuen satt Tore Sel foran kong Olav og fortalte om hvordan han hadde tatt seilet og kornet fra Asbjørn. Tore Sel gjorde narr av ham og sa at Asbjørn ikke hadde sett særlig fornøyd ut da skipet hans ble tømt. Videre, sier Tore at når han tok seilet til Asbjørn, da gråt han.<ref name=":1">Snorre:1979, s. 326</ref>
	[[Fil:Last ned.jpg\|miniatyr\|Skilting på kulturstien til Trondenes historiske senter. (foto: ~~privat~~)]]		[[Fil:Last ned.jpg\|miniatyr\|Skilting på kulturstien til Trondenes historiske senter. (foto: Halvard Bygdnes)]]
	Da Asbjørn hørte dette, trakk han sverdet og gikk rett mot Tore Sel. Sagaen forteller at han hogg ham med ett kraftig slag bakfra i halsen slik at hodet falt ned foran kongens bord. Drapet på Tore Sel ble hendelsen som ga Asbjørn tilnavnet «Selsbane», altså mannen som drepte Sel.<ref name=":1" />		Da Asbjørn hørte dette, trakk han sverdet og gikk rett mot Tore Sel. Sagaen forteller at han hogg ham med ett kraftig slag bakfra i halsen slik at hodet falt ned foran kongens bord. Drapet på Tore Sel ble hendelsen som ga Asbjørn tilnavnet «Selsbane», altså mannen som drepte Sel.<ref name=":1" />

Hby010: /* Død */

2026-05-20T10:59:55Z

Død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 10:59
Linje 22:		Linje 22:

	== Død ==		== Død ==
	Etter drapet på Avaldsnes kom Erling Skjalgsson Asbjørn til unnsetning. Han møtte kong Olav Haraldsson med en så stor styrke at kongen ~~gikk med på~~ å forhandle. Asbjørn fikk beholde livet, men ble pålagt å ~~møte på Avaldsnes~~ igjen for å tre inn i kongens tjeneste som årmann. Asbjørn reiste nordover, men hjemme i Hålogaland fikk han beskjed fra Tore Hund om ikke å dra sørover for å tiltre stillingen. Tore Hund mente at Asbjørn ville bli ikke noe mer en kongens slave om han inntok stillingen som årmann. Asbjørn var enig med Tore og ble værende hjemme på Trondenes. Kort tid senere ble Asbjørn drept i Raftsundet av kongens menn.<ref>Snorre:1979, s. 331</ref>		Etter drapet på Avaldsnes kom Erling Skjalgsson Asbjørn til unnsetning. Han møtte kong Olav Haraldsson med en så stor styrke at kongen ikke hadde noe annet valg en å forhandle. Asbjørn fikk beholde livet, men ble pålagt å komme sørover igjen for å tre inn i kongens tjeneste som årmann. Asbjørn reiste nordover, men hjemme i Hålogaland fikk han beskjed fra Tore Hund om ikke å dra sørover for å tiltre stillingen. Tore Hund mente at Asbjørn ville bli ikke noe mer en kongens slave om han inntok stillingen som årmann. Asbjørn var enig med Tore og ble værende hjemme på Trondenes. Kort tid senere ble Asbjørn drept i Raftsundet av kongens menn.<ref>Snorre:1979, s. 331</ref>

	Ifølge ''Heimskringla'' ble Asbjørn og spydet som drepte ham overlevert til moren, Sigrid. Hun sendte bud på Tore Hund og ba ham hevne sønnen hennes. Sigrid la vekt på at Asbjørn hadde fulgt Tores råd om å ikke reise sørover til kongen, men endte likevel med å bli drept. I sagaen er det dette spydet Tore Hund ~~senere bruker mot~~ Kong Olav under slaget på Stiklestad. Spydet fikk navnet [[Selshevneren]].<ref>Snorre: 1979, s.335</ref>		Ifølge ''Heimskringla'' ble Asbjørn og spydet som drepte ham overlevert til moren, Sigrid. Hun sendte bud på Tore Hund og ba ham hevne sønnen hennes. Sigrid la vekt på at Asbjørn hadde fulgt Tores råd om å ikke reise sørover til kongen, men endte likevel med å bli drept. I sagaen er det dette spydet Tore Hund ga Kong Olav det dødelige banesåret under slaget på Stiklestad. Spydet fikk navnet [[Selshevneren]].<ref>Snorre: 1979, s.335</ref>

	== Fontenen i Harstad ==		== Fontenen i Harstad ==

Hby010 på 20. mai 2026 kl. 10:57

2026-05-20T10:57:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 10:57
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Naustet til Asbjørn Selsbane.jpeg\|miniatyr\|Levningene av naustet til Asbjørn Selsbane i Altevågen]]		[[Fil:Naustet til Asbjørn Selsbane.jpeg\|miniatyr\|Levningene av naustet til Asbjørn Selsbane i Altevågen. (foto: privat)]]
	Asbjørn Selsbane eller Asbjørn Sigurdsson ( ca. 1002-1024) var en ung og fremtredende høvding med sete på [[Trondenes]]([[Harstad]]). Asbjørn Selsbane er kjent fra [[Heimskringla]] til [[Snorre Sturlason]], der han er mest kjent for sin feide med Kong [[Olav Haraldsson]] ([[Olav den hellige\|Olav den hellige)]].		Asbjørn Selsbane eller Asbjørn Sigurdsson ( ca. 1002-1024) var en ung og fremtredende høvding med sete på [[Trondenes]]([[Harstad]]). Asbjørn Selsbane er kjent fra [[Heimskringla]] til [[Snorre Sturlason]], der han er mest kjent for sin feide med Kong [[Olav Haraldsson]] ([[Olav den hellige\|Olav den hellige)]].

	== ~~Bakgrunn og slekt~~ ==		== Slekt ==
	Asbjørn Selsbane var sønn av [[Sigurd Toresson]], og nevø av [[Tore Hund]] på [[Bjarkøy kommune\|Bjarkøy]]. Moren, Sigrid, var søster av [[Erling Skjalgsson]] på [[Sola kommune\|Sola]]. Slektstilknytningen plasserer Asbjørn i et av de mest innflytelsesrike nettverkene i [[Norge]] på 1000‑tallet.<ref name=":0">Snorre: 1979, s.322</ref>		Asbjørn Selsbane var sønn av [[Sigurd Toresson]], og nevø av [[Tore Hund]] på [[Bjarkøy kommune\|Bjarkøy]]. Moren, Sigrid, var søster av [[Erling Skjalgsson]] på [[Sola kommune\|Sola]]. Slektstilknytningen plasserer Asbjørn i et av de mest innflytelsesrike nettverkene i [[Norge]] på 1000‑tallet.<ref name=":0">Snorre: 1979, s.322</ref>

Linje 18:		Linje 18:

	Asbjørn ble sittende hjemme hele vinteren og trakk seg bort fra det sosiale livet. Til slutt klarte han ikke lenger å bære skammen. Han gjorde skipet sitt klart og seilte sørover mot Avaldsnes igjen. Da han kom fram, gikk han alene opp mot kongsgården der Tore Sel oppholdt seg. Inne i stuen satt Tore Sel foran kong Olav og fortalte om hvordan han hadde tatt seilet og kornet fra Asbjørn. Tore Sel gjorde narr av ham og sa at Asbjørn ikke hadde sett særlig fornøyd ut da skipet hans ble tømt. Videre, sier Tore at når han tok seilet til Asbjørn, da gråt han.<ref name=":1">Snorre:1979, s. 326</ref>		Asbjørn ble sittende hjemme hele vinteren og trakk seg bort fra det sosiale livet. Til slutt klarte han ikke lenger å bære skammen. Han gjorde skipet sitt klart og seilte sørover mot Avaldsnes igjen. Da han kom fram, gikk han alene opp mot kongsgården der Tore Sel oppholdt seg. Inne i stuen satt Tore Sel foran kong Olav og fortalte om hvordan han hadde tatt seilet og kornet fra Asbjørn. Tore Sel gjorde narr av ham og sa at Asbjørn ikke hadde sett særlig fornøyd ut da skipet hans ble tømt. Videre, sier Tore at når han tok seilet til Asbjørn, da gråt han.<ref name=":1">Snorre:1979, s. 326</ref>
	[[Fil:Last ned.jpg\|miniatyr\|Skilting på kulturstien til Trondenes historiske senter.]]		[[Fil:Last ned.jpg\|miniatyr\|Skilting på kulturstien til Trondenes historiske senter. (foto: privat)]]
	Da Asbjørn hørte dette, trakk han sverdet og gikk rett mot Tore Sel. Sagaen forteller at han hogg ham med ett kraftig slag bakfra i halsen slik at hodet falt ned foran kongens bord. Drapet på Tore Sel ble hendelsen som ga Asbjørn tilnavnet «Selsbane», altså mannen som drepte Sel.<ref name=":1" />		Da Asbjørn hørte dette, trakk han sverdet og gikk rett mot Tore Sel. Sagaen forteller at han hogg ham med ett kraftig slag bakfra i halsen slik at hodet falt ned foran kongens bord. Drapet på Tore Sel ble hendelsen som ga Asbjørn tilnavnet «Selsbane», altså mannen som drepte Sel.<ref name=":1" />

			== Død ==
			Etter drapet på Avaldsnes kom Erling Skjalgsson Asbjørn til unnsetning. Han møtte kong Olav Haraldsson med en så stor styrke at kongen gikk med på å forhandle. Asbjørn fikk beholde livet, men ble pålagt å møte på Avaldsnes igjen for å tre inn i kongens tjeneste som årmann. Asbjørn reiste nordover, men hjemme i Hålogaland fikk han beskjed fra Tore Hund om ikke å dra sørover for å tiltre stillingen. Tore Hund mente at Asbjørn ville bli ikke noe mer en kongens slave om han inntok stillingen som årmann. Asbjørn var enig med Tore og ble værende hjemme på Trondenes. Kort tid senere ble Asbjørn drept i Raftsundet av kongens menn.<ref>Snorre:1979, s. 331</ref>

			Ifølge ''Heimskringla'' ble Asbjørn og spydet som drepte ham overlevert til moren, Sigrid. Hun sendte bud på Tore Hund og ba ham hevne sønnen hennes. Sigrid la vekt på at Asbjørn hadde fulgt Tores råd om å ikke reise sørover til kongen, men endte likevel med å bli drept. I sagaen er det dette spydet Tore Hund senere bruker mot Kong Olav under slaget på Stiklestad. Spydet fikk navnet [[Selshevneren]].<ref>Snorre: 1979, s.335</ref>

	== Fontenen i Harstad ==		== Fontenen i Harstad ==

Hby010 på 20. mai 2026 kl. 10:25

2026-05-20T10:25:23Z

Hby010 på 19. mai 2026 kl. 12:11

2026-05-19T12:11:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 12:11
Linje 15:		Linje 15:

	== Asbjørn Sigurdsson blir Asbjørn Selsbane ==		== Asbjørn Sigurdsson blir Asbjørn Selsbane ==
	Den ydmykelsen Asbjørn opplevde på Avaldsnes bar han tungt. Da han kom hjem til Trondenes, var han uten korn. Uten kornet kunne han ikke holde gjestebudene sine. Heimskringla forteller også at han ikke deltok på gjestebudene som hans onkel, Tore Hund på Bjarkøy, inviterte ham til. Videre beskriver Heimskringla hvordan folk begynte å håne ham for reisen sørover og for hvordan Tore Sel hadde behandlet ham. Det ble sagt at Asbjørn hadde latt seg krenke uten å ta hevn. Dette var svært alvorlig i det norrøne æressamfunnet, hvor en høvdings makt var tett knyttet til ære, omdømme og evnen til å svare på krenkelser.		Den ydmykelsen Asbjørn opplevde på Avaldsnes bar han tungt. Da han kom hjem til Trondenes, var han uten korn. Uten kornet kunne han ikke holde gjestebudene sine. Heimskringla forteller også at han ikke deltok på gjestebudene som hans onkel, Tore Hund på Bjarkøy, inviterte ham til. Videre beskriver Heimskringla hvordan folk begynte å håne ham for reisen sørover og for hvordan Tore Sel hadde behandlet ham. Det ble sagt at Asbjørn hadde latt seg krenke uten å ta hevn. Dette var svært alvorlig i det norrøne æressamfunnet, hvor en høvdings makt var tett knyttet til ære, omdømme og evnen til å svare på krenkelser.<ref>Snorre:1979, s. 325</ref>

	Asbjørn ble sittende hjemme hele vinteren og trakk seg bort fra det sosiale livet. Til slutt klarte han ikke lenger å bære skammen. Han gjorde skipet sitt klart og seilte sørover mot Avaldsnes igjen. Da han kom fram, gikk han alene opp mot kongsgården der Tore Sel oppholdt seg. Inne i stuen satt Tore Sel foran kong Olav og fortalte om hvordan han hadde tatt seilet og kornet fra Asbjørn. Tore Sel gjorde narr av ham og sa at Asbjørn ikke hadde sett særlig fornøyd ut da skipet hans ble tømt. Videre, sier Tore at når han tok seilet til Asbjørn, da gråt han.		Asbjørn ble sittende hjemme hele vinteren og trakk seg bort fra det sosiale livet. Til slutt klarte han ikke lenger å bære skammen. Han gjorde skipet sitt klart og seilte sørover mot Avaldsnes igjen. Da han kom fram, gikk han alene opp mot kongsgården der Tore Sel oppholdt seg. Inne i stuen satt Tore Sel foran kong Olav og fortalte om hvordan han hadde tatt seilet og kornet fra Asbjørn. Tore Sel gjorde narr av ham og sa at Asbjørn ikke hadde sett særlig fornøyd ut da skipet hans ble tømt. Videre, sier Tore at når han tok seilet til Asbjørn, da gråt han.<ref name=":1">Snorre:1979, s. 326</ref>
	[[Fil:Last ned.jpg\|miniatyr\|Skilting på kulturstien til Trondenes historiske senter]]		[[Fil:Last ned.jpg\|miniatyr\|Skilting på kulturstien til Trondenes historiske senter.]]
	Da Asbjørn hørte dette, trakk han sverdet og gikk rett mot Tore Sel. Sagaen forteller at han hogg ham med ett kraftig slag bakfra i halsen slik at hodet falt ned foran kongens bord. Drapet på Tore Sel ble hendelsen som ga Asbjørn tilnavnet «Selsbane», altså mannen som drepte Sel.		Da Asbjørn hørte dette, trakk han sverdet og gikk rett mot Tore Sel. Sagaen forteller at han hogg ham med ett kraftig slag bakfra i halsen slik at hodet falt ned foran kongens bord. Drapet på Tore Sel ble hendelsen som ga Asbjørn tilnavnet «Selsbane», altså mannen som drepte Sel.<ref name=":1" />

	== Fontenen i Harstad ==		== Fontenen i Harstad ==
Linje 25:		Linje 25:

	== Nausttufter og gravrøyser fra vikingtid ==		== Nausttufter og gravrøyser fra vikingtid ==
	I området på Trondenes er det flere arkeologiske spor som vitner om vikingetiden. Nausttuftene, gravrøysene og landskapet rundt Altevågen tyder på at området har hatt gode forutsetninger for bosetning og aktivitet. De geografiske forholdene, med skjermet havn og kort vei til rike fiske‑ og fangstområder, gjør stedet velegnet for både sjøfart og fast bosetning.<ref>Eget arbeid, 2026</ref>		I området på Trondenes er det flere arkeologiske spor som vitner om vikingetiden. Nausttuftene, gravrøysene og landskapet rundt Altevågen tyder på at området har hatt gode forutsetninger for bosetning og aktivitet. De geografiske forholdene, med skjermet havn og kort vei til rike fiske‑ og fangstområder, gjør stedet velegnet for både sjøfart og fast bosetning.<ref>Eget arbeid, 2026</ref>

			== Referanser ==
	<references />		<references />

			== Kilder og litteratur ==
			https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/norges-hoyeste-fontene-pa-plass-1.13224724

			Snorri Sturluson. ''Norges kongesagaer''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308019}}

Hby010 på 19. mai 2026 kl. 12:02

2026-05-19T12:02:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 12:02
Linje 18:		Linje 18:

	Asbjørn ble sittende hjemme hele vinteren og trakk seg bort fra det sosiale livet. Til slutt klarte han ikke lenger å bære skammen. Han gjorde skipet sitt klart og seilte sørover mot Avaldsnes igjen. Da han kom fram, gikk han alene opp mot kongsgården der Tore Sel oppholdt seg. Inne i stuen satt Tore Sel foran kong Olav og fortalte om hvordan han hadde tatt seilet og kornet fra Asbjørn. Tore Sel gjorde narr av ham og sa at Asbjørn ikke hadde sett særlig fornøyd ut da skipet hans ble tømt. Videre, sier Tore at når han tok seilet til Asbjørn, da gråt han.		Asbjørn ble sittende hjemme hele vinteren og trakk seg bort fra det sosiale livet. Til slutt klarte han ikke lenger å bære skammen. Han gjorde skipet sitt klart og seilte sørover mot Avaldsnes igjen. Da han kom fram, gikk han alene opp mot kongsgården der Tore Sel oppholdt seg. Inne i stuen satt Tore Sel foran kong Olav og fortalte om hvordan han hadde tatt seilet og kornet fra Asbjørn. Tore Sel gjorde narr av ham og sa at Asbjørn ikke hadde sett særlig fornøyd ut da skipet hans ble tømt. Videre, sier Tore at når han tok seilet til Asbjørn, da gråt han.
			[[Fil:Last ned.jpg\|miniatyr\|Skilting på kulturstien til Trondenes historiske senter]]
	Da Asbjørn hørte dette, trakk han sverdet og gikk rett mot Tore Sel. Sagaen forteller at han hogg ham med ett kraftig slag bakfra i halsen slik at hodet falt ned foran kongens bord. Drapet på Tore Sel ble hendelsen som ga Asbjørn tilnavnet «Selsbane», altså mannen som drepte Sel.		Da Asbjørn hørte dette, trakk han sverdet og gikk rett mot Tore Sel. Sagaen forteller at han hogg ham med ett kraftig slag bakfra i halsen slik at hodet falt ned foran kongens bord. Drapet på Tore Sel ble hendelsen som ga Asbjørn tilnavnet «Selsbane», altså mannen som drepte Sel.

Linje 25:		Linje 25:

	== Nausttufter og gravrøyser fra vikingtid ==		== Nausttufter og gravrøyser fra vikingtid ==
	I området på Trondenes er det flere arkeologiske spor som vitner om vikingetiden. <references />		I området på Trondenes er det flere arkeologiske spor som vitner om vikingetiden. Nausttuftene, gravrøysene og landskapet rundt Altevågen tyder på at området har hatt gode forutsetninger for bosetning og aktivitet. De geografiske forholdene, med skjermet havn og kort vei til rike fiske‑ og fangstområder, gjør stedet velegnet for både sjøfart og fast bosetning.<ref>Eget arbeid, 2026</ref>

			<references />

Hby010 på 19. mai 2026 kl. 11:54

2026-05-19T11:54:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Naustet til Asbjørn Selsbane.jpeg\|miniatyr\|Levningene av naustet til Asbjørn Selsbane i Altevågen]]
	Asbjørn Selsbane eller Asbjørn Sigurdsson ( ca. 1002-1024) var en ung og fremtredende høvding med sete på [[Trondenes]]([[Harstad]]). Asbjørn Selsbane er kjent fra [[Heimskringla]] til [[Snorre Sturlason]], der han er mest kjent for sin feide med Kong [[Olav Haraldsson]] ([[Olav den hellige\|Olav den hellige)]]		Asbjørn Selsbane eller Asbjørn Sigurdsson ( ca. 1002-1024) var en ung og fremtredende høvding med sete på [[Trondenes]]([[Harstad]]). Asbjørn Selsbane er kjent fra [[Heimskringla]] til [[Snorre Sturlason]], der han er mest kjent for sin feide med Kong [[Olav Haraldsson]] ([[Olav den hellige\|Olav den hellige)]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 10:25
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Naustet til Asbjørn Selsbane.jpeg\|miniatyr\|Levningene av naustet til Asbjørn Selsbane i Altevågen]]		[[Fil:Naustet til Asbjørn Selsbane.jpeg\|miniatyr\|Levningene av naustet til Asbjørn Selsbane i Altevågen]]
	Asbjørn Selsbane eller Asbjørn Sigurdsson ( ca. 1002-1024) var en ung og fremtredende høvding med sete på [[Trondenes]]([[Harstad]]). Asbjørn Selsbane er kjent fra [[Heimskringla]] til [[Snorre Sturlason]], der han er mest kjent for sin feide med Kong [[Olav Haraldsson]] ([[Olav den hellige\|Olav den hellige)]]		Asbjørn Selsbane eller Asbjørn Sigurdsson ( ca. 1002-1024) var en ung og fremtredende høvding med sete på [[Trondenes]]([[Harstad]]). Asbjørn Selsbane er kjent fra [[Heimskringla]] til [[Snorre Sturlason]], der han er mest kjent for sin feide med Kong [[Olav Haraldsson]] ([[Olav den hellige\|Olav den hellige)]].

	== Bakgrunn og slekt ==		== Bakgrunn og slekt ==
Linje 8:		Linje 8:
	Første gang det snakkes om Asbjørn Selsbane i Heimskringla er han en ung aspirerende høvdingesønn på Trondenes. Hans far Sigurd var en mektig og godt likt Høvding i området. Tore Hund, Sigurds bror, var den mest kjente av brødrene på grunn av hans posisjon som kongens lendmann. Selv om hans bror Tore var høyere ansett var Sigurd vurdert som raus og en godt hedret viking i regionen. Når Sigurd gikk bort av sykdom var det Asbjørns tur å drive Trondenes høvdingsete. Asbjørn var rukket å bli atten år gammel . Asbjørn ønsket å fortsette med gjestebudene som hans far holdt, tre hver vinter. Et om vinternatt, det andre midtvinter og det tredje mot sommeren.<ref name=":0" /> {{Under arbeid Tromsø}}Det var ikke lenge etter at Asbjørn hadde tatt over høvdingsete at kornet slo feil og det ble knapphet om avlingene. Hans mor Sigrid ønsket at de skulle stoppe med gjestebudene. Asbjørn hadde derimot ingen intensjoner om å avslutte gjestebud tradisjonene han og hans far før han hadde. Han reiste rundt til venner og bekjente for å handle, dessverre ble det mindre og mindre korn å kjøpe fordi folk hadde ikke fått kjøpt inn såkorn. Det gikk også rykter om et kongelig forbud på kornhandel. Asbjørn vurderer dog en reise sørover for å handle korn som nødvendig. Han reiste med tjue mann og et praktfullt seil.<ref>Snorre: 1979, s. 323</ref>		Første gang det snakkes om Asbjørn Selsbane i Heimskringla er han en ung aspirerende høvdingesønn på Trondenes. Hans far Sigurd var en mektig og godt likt Høvding i området. Tore Hund, Sigurds bror, var den mest kjente av brødrene på grunn av hans posisjon som kongens lendmann. Selv om hans bror Tore var høyere ansett var Sigurd vurdert som raus og en godt hedret viking i regionen. Når Sigurd gikk bort av sykdom var det Asbjørns tur å drive Trondenes høvdingsete. Asbjørn var rukket å bli atten år gammel . Asbjørn ønsket å fortsette med gjestebudene som hans far holdt, tre hver vinter. Et om vinternatt, det andre midtvinter og det tredje mot sommeren.<ref name=":0" /> {{Under arbeid Tromsø}}Det var ikke lenge etter at Asbjørn hadde tatt over høvdingsete at kornet slo feil og det ble knapphet om avlingene. Hans mor Sigrid ønsket at de skulle stoppe med gjestebudene. Asbjørn hadde derimot ingen intensjoner om å avslutte gjestebud tradisjonene han og hans far før han hadde. Han reiste rundt til venner og bekjente for å handle, dessverre ble det mindre og mindre korn å kjøpe fordi folk hadde ikke fått kjøpt inn såkorn. Det gikk også rykter om et kongelig forbud på kornhandel. Asbjørn vurderer dog en reise sørover for å handle korn som nødvendig. Han reiste med tjue mann og et praktfullt seil.<ref>Snorre: 1979, s. 323</ref>

	Det første vi hører om reisen sørover er når Asbjørn kommer til Avaldsnes, her møter han kongens årmann, Tore sel. Asbjørn fikk beskjed om at korn forbudet gjaldt, og at han ville ikke få handle korn på Avaldsnes eller noe annen plass i landet for den saks skyld. Årmenn var ofte frikjøpte treller(slaver) og derfor ikke veldig respektert av stormenn og høvdinger. Asbjørn fortalte Tore Sel at han ble å dra videre for å handle uansett. Asbjørn dro videre til sin onkel, Erling Skjalgsson på Sola. Her lyktes han i å få kjøpt korn, Erling var også klar over forbudet men lot Asbjørn kjøpe korn gjennom trellene sine. Han lastet skipe fult og reiste nordover.<ref>Snorre:1979, s.323</ref>		Det første vi hører om reisen sørover er når Asbjørn kommer til [[Avaldsnes]], her møter han kongens årmann, [[Tore sel]]. Asbjørn fikk beskjed om at korn forbudet gjaldt, og at han ville ikke få handle korn på Avaldsnes eller noe annen plass i landet for den saks skyld. Årmenn var ofte frikjøpte treller(slaver) og derfor ikke veldig respektert av stormenn og høvdinger. Asbjørn fortalte Tore Sel at han ble å dra videre for å handle uansett. Asbjørn dro videre til sin onkel, Erling Skjalgsson på Sola. Her lyktes han i å få kjøpt korn, Erling var også klar over forbudet men lot Asbjørn kjøpe korn gjennom trellene sine. Han lastet skipe fult og reiste nordover.<ref>Snorre:1979, s.323</ref>

	På vei nordover igjen gjorde Asbjørn et nytt stopp hos Tore sel. Tore Sel møtte Asbjørn med en styrke på rundt 60 mann. Kornet ble konfiskert, og Asbjørn ble fratatt alt han hadde skaffet seg på handelsreisend sin. Dermed ble han tvunget til å vende hjem til Hålogaland uten forsyninger. Ikke nok med det, Asbjørn hadde ifølge sagaen et stort flott seil på skipe sitt, dette tok også Tore Sel. Isteden måtte han seile nordover igjen med noe som best kan beskrives som en bordduk.<ref>Snorre:1979, s. 324</ref>		På vei nordover igjen gjorde Asbjørn et nytt stopp hos Tore sel. Tore Sel møtte Asbjørn med en styrke på rundt 60 mann. Kornet ble konfiskert, og Asbjørn ble fratatt alt han hadde skaffet seg på handelsreisend sin. Dermed ble han tvunget til å vende hjem til Hålogaland uten forsyninger. Ikke nok med det, Asbjørn hadde ifølge sagaen et stort flott seil på skipe sitt, dette tok også Tore Sel. Isteden måtte han seile nordover igjen med noe som best kan beskrives som en bordduk.<ref>Snorre:1979, s. 324</ref>

	Hendelsen var ikke bare et personlig nederlag for Asbjørn, men også en alvorlig krenkelse av hans ære og posisjon.		Hendelsen var ikke bare et personlig nederlag for Asbjørn, men også en alvorlig krenkelse av hans ære og posisjon. Da Tore sel konfiskerte kornet og ydmyket Asbjørn offentlig, rammet det derfor ikke bare ham som person, men også hans rolle som høvding. Tapet av kornet gjorde ham ute av stand til å holde gjestebud og opprettholde de sosiale forpliktelsene som var avgjørende for høvdingmakt og lojalitet i vikingtiden.<ref>Sigurdsson, 2010, s. 31</ref>

	== Asbjørn Sigurdsson blir Asbjørn Selsbane ==		== Asbjørn Sigurdsson blir Asbjørn Selsbane ==
	Den ydmykelsen Asbjørn opplevde på Avaldsnes bar han tungt. Da han kom hjem til Trondenes, var han uten korn. Uten kornet kunne han ikke holde gjestebudene sine. Heimskringla forteller også at han ikke deltok på gjestebudene som hans onkel, Tore Hund på Bjarkøy, inviterte ham til. Videre beskriver Heimskringla hvordan folk begynte å håne ham for reisen sørover og for hvordan Tore Sel hadde behandlet ham. Det ble sagt at Asbjørn hadde latt seg krenke uten å ta hevn. Dette var svært alvorlig i det norrøne æressamfunnet, hvor en høvdings makt var tett knyttet til ære, omdømme ~~og evnen til å svare på krenkelser~~.<ref>Snorre:1979, s. 325</ref>		Den ydmykelsen Asbjørn opplevde på Avaldsnes bar han tungt. Da han kom hjem til Trondenes, var han uten korn. Uten kornet kunne han ikke holde gjestebudene sine. Heimskringla forteller også at han ikke deltok på gjestebudene som hans onkel, Tore Hund på Bjarkøy, inviterte ham til. Videre beskriver Heimskringla hvordan folk begynte å håne ham for reisen sørover og for hvordan Tore Sel hadde behandlet ham. Det ble sagt at Asbjørn hadde latt seg krenke uten å ta hevn. Dette var svært alvorlig i det norrøne æressamfunnet, hvor en høvdings makt var tett knyttet til ære og omdømme.<ref>Snorre:1979, s. 325</ref>

	Asbjørn ble sittende hjemme hele vinteren og trakk seg bort fra det sosiale livet. Til slutt klarte han ikke lenger å bære skammen. Han gjorde skipet sitt klart og seilte sørover mot Avaldsnes igjen. Da han kom fram, gikk han alene opp mot kongsgården der Tore Sel oppholdt seg. Inne i stuen satt Tore Sel foran kong Olav og fortalte om hvordan han hadde tatt seilet og kornet fra Asbjørn. Tore Sel gjorde narr av ham og sa at Asbjørn ikke hadde sett særlig fornøyd ut da skipet hans ble tømt. Videre, sier Tore at når han tok seilet til Asbjørn, da gråt han.<ref name=":1">Snorre:1979, s. 326</ref>		Asbjørn ble sittende hjemme hele vinteren og trakk seg bort fra det sosiale livet. Til slutt klarte han ikke lenger å bære skammen. Han gjorde skipet sitt klart og seilte sørover mot Avaldsnes igjen. Da han kom fram, gikk han alene opp mot kongsgården der Tore Sel oppholdt seg. Inne i stuen satt Tore Sel foran kong Olav og fortalte om hvordan han hadde tatt seilet og kornet fra Asbjørn. Tore Sel gjorde narr av ham og sa at Asbjørn ikke hadde sett særlig fornøyd ut da skipet hans ble tømt. Videre, sier Tore at når han tok seilet til Asbjørn, da gråt han.<ref name=":1">Snorre:1979, s. 326</ref>
Linje 32:		Linje 32:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/norges-hoyeste-fontene-pa-plass-1.13224724		https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/norges-hoyeste-fontene-pa-plass-1.13224724

			Sigurdsson, J. V. (2010). ''Den vennlige vikingen: Vennskapets makt i Norge og på Island ca. 900–1300''. Pax.

	Snorri Sturluson. ''Norges kongesagaer''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308019}}		Snorri Sturluson. ''Norges kongesagaer''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308019}}