Asfaltveiene i Lier - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenker

2023-08-24T06:39:48Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 06:39
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Asfaltveiene i Lier\|Asfaltveiene]]''' i [[Lier kommune\|Lier]] ble lagt allerede i 1930, tre år etter at den første norsk asfaltveien så dagens lys. Mens hesten og de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene, krevde [[Bilhistorie\|bilene]] hard og slett veibane. Utover på 1920-tallet økte biltrafikken sterkt på landeveiene, og hesten ble etter hvert et sjeldent syn. Sørlandske hovedvei, som var en av landets mest trafikkerte veistrekninger, gikk gjennom Lierbygda. Det var [[Lierstranda]] som først fikk asfalt. Året etter ble det asfaltert videre utover Husebysletta.		'''[[Asfaltveiene i Lier\|Asfaltveiene]]''' i [[Lier kommune\|Lier]] ble lagt allerede i 1930, tre år etter at den første norsk asfaltveien så dagens lys. Mens hesten og de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene, krevde [[Bilhistorie\|bilene]] hard og slett veibane. Utover på 1920-tallet økte biltrafikken sterkt på landeveiene, og hesten ble etter hvert et sjeldent syn. Sørlandske hovedvei, som var en av landets mest trafikkerte veistrekninger, gikk gjennom Lierbygda. Det var [[Lierstranda]] som først fikk asfalt. Året etter ble det asfaltert videre utover Husebysletta.

	I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til [[Statens vegvesen\|Veivesenet]], da de la betongdekke på [[Lierskogen]]. Hensikten var nok å utprøve forskjellige typer dekke. En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong, grus, brostein og asfalt på turen fra Askerdelet ved [[Ulvenvannet]] til Drammensdelet på [[Brakerøya]]. Brosteinen ble, underlig nok, lagt i de verste svingene fra ovenfor Jutillen til nedenfor Utsikten, håndlagt og håndhuggen [[Iddefjordsgranitt]].		I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til [[Statens vegvesen\|Veivesenet]], da de la betongdekke på [[Lierskogen]]. Hensikten var nok å utprøve forskjellige typer dekke. En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong, grus, brostein og asfalt på turen fra [[Asker kommune\|Askerdelet]] ved [[Ulvenvannet]] til [[Drammen kommune\|Drammensdelet]] på [[Brakerøya]]. Brosteinen ble, underlig nok, lagt i de verste svingene fra ovenfor Jutillen til nedenfor Utsikten, håndlagt og håndhuggen [[Iddefjordsgranitt]].

	I årene 1933 og 1934 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Vegvesenets rapport het det ikke asfalt, men «tjærepukkdekke». Bildet (høyre) av asfaltleggere foran en lastebil er ganske sikkert fra 1934 og tatt ved Brastad, rett ovenfor vanningstroa. Det viser et fullstendig produksjonsapparat for legging av «tjærepukkdekke». Lastebilen, en 1930-modell Chevrolet, er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at det ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet, slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Spredevalsen var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket: grusen. Et spredesystem foran kastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.		I årene 1933 og 1934 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Vegvesenets rapport het det ikke asfalt, men «tjærepukkdekke». Bildet (høyre) av asfaltleggere foran en lastebil er ganske sikkert fra 1934 og tatt ved Brastad, rett ovenfor vanningstroa. Det viser et fullstendig produksjonsapparat for legging av «tjærepukkdekke». Lastebilen, en 1930-modell Chevrolet, er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at det ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet, slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Spredevalsen var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket: grusen. Et spredesystem foran kastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.

Marianne Wiig: litt justeringer

2023-08-14T12:15:43Z

litt justeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 12:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Asfaltarbeid 1927.jpeg\|Merket på tønnene viser at det var firmaet Sig. Hesselberg som sto for arbeidet og ikke De Nordiske Destillasjonsverker, som på den tiden ble etablert på [[Gilhus]] i Lier, og som senere ble ganske enerådende på asfaltlegging i distriktet, under navnet Nodest. De to første personene fra høyre er ukjente, nr. 3 er Sigurd Martinsen, nr. 4 er Bent Martinsen, nr. 5 er Lars Stabæk og nr. 8 er Øyvind Olsen.\|[[Lier historielag\|Lier Historielags]] fotosamling.}}		{{thumb\|Asfaltarbeid 1927.jpeg\|Merket på tønnene viser at det var firmaet Sig. Hesselberg som sto for arbeidet og ikke De Nordiske Destillasjonsverker, som på den tiden ble etablert på [[Gilhus]] i Lier, og som senere ble ganske enerådende på asfaltlegging i distriktet, under navnet Nodest. De to første personene fra høyre er ukjente, nr. 3 er Sigurd Martinsen, nr. 4 er Bent Martinsen, nr. 5 er Lars Stabæk og nr. 8 er Øyvind Olsen.\|[[Lier historielag\|Lier Historielags]] fotosamling.\|Trolig fra 1934.}}
	'''[[~~«Tjærepukkdekke»~~ i ~~Lierbakkene~~]]''': [[~~Bilhistorie~~\|~~Bilene~~]] ~~krevde hard og slett veibane~~, ~~mens~~ hesten og de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene. Utover på 1920-tallet økte biltrafikken sterkt på landeveiene og hesten ble etter hvert et sjeldent syn.		'''[[Asfaltveiene i Lier\|Asfaltveiene]]''' i [[Lier kommune\|Lier]] ble lagt allerede i 1930, tre år etter at den første norsk asfaltveien så dagens lys. Mens hesten og de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene, krevde [[Bilhistorie\|bilene]] hard og slett veibane. Utover på 1920-tallet økte biltrafikken sterkt på landeveiene, og hesten ble etter hvert et sjeldent syn. Sørlandske hovedvei, som var en av landets mest trafikkerte veistrekninger, gikk gjennom Lierbygda. Det var [[Lierstranda]] som først fikk asfalt. Året etter ble det asfaltert videre utover Husebysletta.

	I ~~1927~~ ble den første asfalt<ref>'''Asfalt''' (gresk ''άσφαλτος'' ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en naturlig brunsvart, seig masse som egentlig regnes som den laveste graden av råolje. Ordet benyttes imidlertid ofte som et ~~synonym for '''asfaltbetong'''~~, ~~en blanding av asfalt, sand- og steinmateriale som typisk brukes som veidekke. (wikipedia.org)</ref> lagt~~ på ~~en norsk vei. Til~~ [[~~Lier kommune\|Lier~~]] ~~kom asfalten tidlig~~. Sørlandske ~~hovedvei gikk~~ gjennom ~~bygda~~, ~~en av Norges mest trafikkerte veistrekninger. Lierstranda<ref>'''Lierstranda''' er en tettbebyggelse i Lier kommune~~ og ~~en av Drammens forsteder. Bebyggelsen strekker seg~~ fra Brakerøya ~~østover langs Drammensfjorden forbi Frydenlund gård og ender ved den såkalte Amtmannsvingen~~. ~~(wikipedia.org)</ref> fikk asfalt i 1930~~, ~~videre utover Husebysletta året etter. I 1932 ble det et opphold~~ i ~~asfaltprogrammet~~ til ~~Veivesenet da de la betongdekke på Lierskogen<ref>'''Lierskogen''' er et sted i Lier kommune i Viken. Lierskogen ligger mellom Oslo~~ og ~~Drammen. Det var inntil 2014 regnet som et eget tettsted av Statistisk sentralbyrå under navnet Kjenner, men er nå etter nye definisjoner regnet som en del av tettstedet Oslo~~.		I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til [[Statens vegvesen\|Veivesenet]], da de la betongdekke på [[Lierskogen]]. Hensikten var nok å utprøve forskjellige typer dekke. En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong, grus, brostein og asfalt på turen fra Askerdelet ved [[Ulvenvannet]] til Drammensdelet på [[Brakerøya]]. Brosteinen ble, underlig nok, lagt i de verste svingene fra ovenfor Jutillen til nedenfor Utsikten, håndlagt og håndhuggen [[Iddefjordsgranitt]].

	~~På Lierskogen ligger Liertoppen kjøpesenter~~. (~~wikipedia.org~~)~~</ref>. Hensikten var nok å utprøve forskjellige typer dekke. En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong, grus, brostein~~ og ~~asfalt på turen fra Askerdelet~~ ved ~~[[Ulvenvannet]] til Drammensdelet på Brakerøya<ref>'''Brakerøya''' er~~ et ~~strøk i Drammen og utgjør den sørøstlige delen~~ av ~~bydelen Bragernes. Folketallet er om lag 1700~~. ~~Omliggende strøk er~~, ~~foruten sentrum av Bragernes i vest~~, ~~Toppenhaug i nord, Nøste i nordøst og Lierstranda i øst. Store deler av bebyggelsen måtte vike plass~~ for ~~motorveien E18 og Drammensbrua på 1970~~-~~tallet~~. ~~Brakerøya stasjon ligger på Drammenbanen og~~ ble ~~åpnet i 1873~~. ~~(wikipedia.org)</ref>. Brosteinen~~ ble, ~~underlig~~ nok~~, lagt i de verste svingene fra ovenfor ''Jutillen''~~ til ~~nedenfor Utsikten, håndlagt og håndhuggen Iddefjordsgranitt<ref>'''Iddefjordsgranitt''' er granitt fra Iddefjorden ved Halden, og kalles også '''østfoldgranitt''' eller '''haldengranitt'''~~. ~~Den er valgt som fylkesstein (fylkesbergart) for Østfold. Den er middels kornet, hovedsakelig gråhvit og~~ med ~~noen korn~~ i ~~svart og grått~~. ~~Iddefjordsgranitten er en spesielt finkornet og jevn variant av denne granitten~~ og ~~brukes derfor til bygningsstein. (wikipedia.org)</ref>~~.		I årene 1933 og 1934 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Vegvesenets rapport het det ikke asfalt, men «tjærepukkdekke». Bildet (høyre) av asfaltleggere foran en lastebil er ganske sikkert fra 1934 og tatt ved Brastad, rett ovenfor vanningstroa. Det viser et fullstendig produksjonsapparat for legging av «tjærepukkdekke». Lastebilen, en 1930-modell Chevrolet, er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at det ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet, slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Spredevalsen var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket: grusen. Et spredesystem foran kastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.

	I årene 1933 og 34 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Veivesenets rapport het det ikke asfalt, men «tjærepukkdekke». Bildet er ganske sikkert fra 1934 ved Brastad, rett ovenfor vanningstroa. Du ser et fullstendig produksjonsapparat for legging av «tjærepukkdekke». Lastebilen er en 1930-modell Chevrolet. Den er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at den ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Så kom grus-spredevalsen. Den var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket, grusen. Et spredesystem forankastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.		==Kilder og litteratur==

	== ~~Referanser~~ ==
	~~<references />~~

			* Basert på en artikkel fra den nedlagte nettstedet historieboka.no.
	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~
	[[Kategori:Vegarbeid]]		[[Kategori:Vegarbeid]]
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	[[Kategori:1930-åra]]		[[Kategori:1930-åra]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden «Tjærepukkdekke» i Lierbakkene til Asfaltveiene i Lier

2023-08-14T12:14:22Z

Marianne Wiig flyttet siden «Tjærepukkdekke» i Lierbakkene til Asfaltveiene i Lier

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 12:14

PaulVIF: format

2021-06-18T09:39:54Z

format

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2021 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Asfaltarbeid 1927.jpeg\|Merket på tønnene viser at det var firmaet Sig. Hesselberg som sto for arbeidet og ikke De Nordiske Destillasjonsverker, som på den tiden ble etablert på [[Gilhus]] i Lier, og som senere ble ganske enerådende på asfaltlegging i distriktet, under navnet Nodest. De to første personene fra høyre er ukjente, nr. 3 er Sigurd Martinsen, nr. 4 er Bent Martinsen, nr. 5 er Lars Stabæk og nr. 8 er Øyvind Olsen.\|[[Lier historielag\|Lier Historielags]] fotosamling.}}'''~~"Tjærepukkdekke":~~''' [[Bilhistorie\|Bilene]] krevde hard og slett veibane, mens hesten og de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene. Utover på 1920-tallet økte biltrafikken sterkt på landeveiene og hesten ble etter hvert et sjeldent syn.		{{thumb\|Asfaltarbeid 1927.jpeg\|Merket på tønnene viser at det var firmaet Sig. Hesselberg som sto for arbeidet og ikke De Nordiske Destillasjonsverker, som på den tiden ble etablert på [[Gilhus]] i Lier, og som senere ble ganske enerådende på asfaltlegging i distriktet, under navnet Nodest. De to første personene fra høyre er ukjente, nr. 3 er Sigurd Martinsen, nr. 4 er Bent Martinsen, nr. 5 er Lars Stabæk og nr. 8 er Øyvind Olsen.\|[[Lier historielag\|Lier Historielags]] fotosamling.}}
			'''[[«Tjærepukkdekke» i Lierbakkene]]''': [[Bilhistorie\|Bilene]] krevde hard og slett veibane, mens hesten og de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene. Utover på 1920-tallet økte biltrafikken sterkt på landeveiene og hesten ble etter hvert et sjeldent syn.

	I 1927 ble den første asfalt<ref>'''Asfalt''' (gresk ''άσφαλτος'' ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en naturlig brunsvart, seig masse som egentlig regnes som den laveste graden av råolje. Ordet benyttes imidlertid ofte som et synonym for '''asfaltbetong''', en blanding av asfalt, sand- og steinmateriale som typisk brukes som veidekke. (wikipedia.org)</ref> lagt på en norsk vei. Til [[Lier kommune\|Lier]] kom asfalten tidlig. Sørlandske hovedvei gikk gjennom bygda, en av Norges mest trafikkerte veistrekninger. Lierstranda<ref>'''Lierstranda''' er en tettbebyggelse i Lier kommune og en av Drammens forsteder. Bebyggelsen strekker seg fra Brakerøya østover langs Drammensfjorden forbi Frydenlund gård og ender ved den såkalte Amtmannsvingen. (wikipedia.org)</ref> fikk asfalt i 1930, videre utover Husebysletta året etter. I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til Veivesenet da de la betongdekke på Lierskogen<ref>'''Lierskogen''' er et sted i Lier kommune i Viken. Lierskogen ligger mellom Oslo og Drammen. Det var inntil 2014 regnet som et eget tettsted av Statistisk sentralbyrå under navnet Kjenner, men er nå etter nye definisjoner regnet som en del av tettstedet Oslo.		I 1927 ble den første asfalt<ref>'''Asfalt''' (gresk ''άσφαλτος'' ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en naturlig brunsvart, seig masse som egentlig regnes som den laveste graden av råolje. Ordet benyttes imidlertid ofte som et synonym for '''asfaltbetong''', en blanding av asfalt, sand- og steinmateriale som typisk brukes som veidekke. (wikipedia.org)</ref> lagt på en norsk vei. Til [[Lier kommune\|Lier]] kom asfalten tidlig. Sørlandske hovedvei gikk gjennom bygda, en av Norges mest trafikkerte veistrekninger. Lierstranda<ref>'''Lierstranda''' er en tettbebyggelse i Lier kommune og en av Drammens forsteder. Bebyggelsen strekker seg fra Brakerøya østover langs Drammensfjorden forbi Frydenlund gård og ender ved den såkalte Amtmannsvingen. (wikipedia.org)</ref> fikk asfalt i 1930, videre utover Husebysletta året etter. I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til Veivesenet da de la betongdekke på Lierskogen<ref>'''Lierskogen''' er et sted i Lier kommune i Viken. Lierskogen ligger mellom Oslo og Drammen. Det var inntil 2014 regnet som et eget tettsted av Statistisk sentralbyrå under navnet Kjenner, men er nå etter nye definisjoner regnet som en del av tettstedet Oslo.
Linje 5:		Linje 6:
	På Lierskogen ligger Liertoppen kjøpesenter. (wikipedia.org)</ref>. Hensikten var nok å utprøve forskjellige typer dekke. En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong, grus, brostein og asfalt på turen fra Askerdelet ved [[Ulvenvannet]] til Drammensdelet på Brakerøya<ref>'''Brakerøya''' er et strøk i Drammen og utgjør den sørøstlige delen av bydelen Bragernes. Folketallet er om lag 1700. Omliggende strøk er, foruten sentrum av Bragernes i vest, Toppenhaug i nord, Nøste i nordøst og Lierstranda i øst. Store deler av bebyggelsen måtte vike plass for motorveien E18 og Drammensbrua på 1970-tallet. Brakerøya stasjon ligger på Drammenbanen og ble åpnet i 1873. (wikipedia.org)</ref>. Brosteinen ble, underlig nok, lagt i de verste svingene fra ovenfor ''Jutillen'' til nedenfor Utsikten, håndlagt og håndhuggen Iddefjordsgranitt<ref>'''Iddefjordsgranitt''' er granitt fra Iddefjorden ved Halden, og kalles også '''østfoldgranitt''' eller '''haldengranitt'''. Den er valgt som fylkesstein (fylkesbergart) for Østfold. Den er middels kornet, hovedsakelig gråhvit og med noen korn i svart og grått. Iddefjordsgranitten er en spesielt finkornet og jevn variant av denne granitten og brukes derfor til bygningsstein. (wikipedia.org)</ref>.		På Lierskogen ligger Liertoppen kjøpesenter. (wikipedia.org)</ref>. Hensikten var nok å utprøve forskjellige typer dekke. En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong, grus, brostein og asfalt på turen fra Askerdelet ved [[Ulvenvannet]] til Drammensdelet på Brakerøya<ref>'''Brakerøya''' er et strøk i Drammen og utgjør den sørøstlige delen av bydelen Bragernes. Folketallet er om lag 1700. Omliggende strøk er, foruten sentrum av Bragernes i vest, Toppenhaug i nord, Nøste i nordøst og Lierstranda i øst. Store deler av bebyggelsen måtte vike plass for motorveien E18 og Drammensbrua på 1970-tallet. Brakerøya stasjon ligger på Drammenbanen og ble åpnet i 1873. (wikipedia.org)</ref>. Brosteinen ble, underlig nok, lagt i de verste svingene fra ovenfor ''Jutillen'' til nedenfor Utsikten, håndlagt og håndhuggen Iddefjordsgranitt<ref>'''Iddefjordsgranitt''' er granitt fra Iddefjorden ved Halden, og kalles også '''østfoldgranitt''' eller '''haldengranitt'''. Den er valgt som fylkesstein (fylkesbergart) for Østfold. Den er middels kornet, hovedsakelig gråhvit og med noen korn i svart og grått. Iddefjordsgranitten er en spesielt finkornet og jevn variant av denne granitten og brukes derfor til bygningsstein. (wikipedia.org)</ref>.

	I årene 1933 og 34 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Veivesenets rapport het det ikke asfalt, men ~~''"tjærepukkdekke"''~~. Bildet er ganske sikkert fra 1934 ved Brastad, rett ovenfor vanningstroa. Du ser et fullstendig produksjonsapparat for legging av ~~"tjærepukkdekke"~~. Lastebilen er en 1930-modell Chevrolet. Den er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at den ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Så kom grus-spredevalsen. Den var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket, grusen. Et spredesystem forankastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.		I årene 1933 og 34 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Veivesenets rapport het det ikke asfalt, men «tjærepukkdekke». Bildet er ganske sikkert fra 1934 ved Brastad, rett ovenfor vanningstroa. Du ser et fullstendig produksjonsapparat for legging av «tjærepukkdekke». Lastebilen er en 1930-modell Chevrolet. Den er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at den ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Så kom grus-spredevalsen. Den var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket, grusen. Et spredesystem forankastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.


			== Referanser ==
			<references />

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	{{Historieboka oppfølging}}		{{Historieboka oppfølging}}
	[[Kategori:Vegarbeid]]		[[Kategori:Vegarbeid]]
	~~[[Kategori:Viken fylke]]~~
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	[[Kategori:1930-åra]]		[[Kategori:1930-åra]]
			{{bm}}

PaulVIF: PaulVIF flyttet siden "Tjærepukkdekke" i Lierbakkene til «Tjærepukkdekke» i Lierbakkene: tegnsetting

2021-06-18T09:33:56Z

PaulVIF flyttet siden "Tjærepukkdekke" i Lierbakkene til «Tjærepukkdekke» i Lierbakkene: tegnsetting

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 18. jun. 2021 kl. 09:33
(Ingen forskjell)

Egil Øygard: Småfikset

2021-05-05T11:08:44Z

Småfikset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 11:08
Linje 3:		Linje 3:
	I 1927 ble den første asfalt<ref>'''Asfalt''' (gresk ''άσφαλτος'' ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en naturlig brunsvart, seig masse som egentlig regnes som den laveste graden av råolje. Ordet benyttes imidlertid ofte som et synonym for '''asfaltbetong''', en blanding av asfalt, sand- og steinmateriale som typisk brukes som veidekke. (wikipedia.org)</ref> lagt på en norsk vei. Til [[Lier kommune\|Lier]] kom asfalten tidlig. Sørlandske hovedvei gikk gjennom bygda, en av Norges mest trafikkerte veistrekninger. Lierstranda<ref>'''Lierstranda''' er en tettbebyggelse i Lier kommune og en av Drammens forsteder. Bebyggelsen strekker seg fra Brakerøya østover langs Drammensfjorden forbi Frydenlund gård og ender ved den såkalte Amtmannsvingen. (wikipedia.org)</ref> fikk asfalt i 1930, videre utover Husebysletta året etter. I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til Veivesenet da de la betongdekke på Lierskogen<ref>'''Lierskogen''' er et sted i Lier kommune i Viken. Lierskogen ligger mellom Oslo og Drammen. Det var inntil 2014 regnet som et eget tettsted av Statistisk sentralbyrå under navnet Kjenner, men er nå etter nye definisjoner regnet som en del av tettstedet Oslo.		I 1927 ble den første asfalt<ref>'''Asfalt''' (gresk ''άσφαλτος'' ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en naturlig brunsvart, seig masse som egentlig regnes som den laveste graden av råolje. Ordet benyttes imidlertid ofte som et synonym for '''asfaltbetong''', en blanding av asfalt, sand- og steinmateriale som typisk brukes som veidekke. (wikipedia.org)</ref> lagt på en norsk vei. Til [[Lier kommune\|Lier]] kom asfalten tidlig. Sørlandske hovedvei gikk gjennom bygda, en av Norges mest trafikkerte veistrekninger. Lierstranda<ref>'''Lierstranda''' er en tettbebyggelse i Lier kommune og en av Drammens forsteder. Bebyggelsen strekker seg fra Brakerøya østover langs Drammensfjorden forbi Frydenlund gård og ender ved den såkalte Amtmannsvingen. (wikipedia.org)</ref> fikk asfalt i 1930, videre utover Husebysletta året etter. I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til Veivesenet da de la betongdekke på Lierskogen<ref>'''Lierskogen''' er et sted i Lier kommune i Viken. Lierskogen ligger mellom Oslo og Drammen. Det var inntil 2014 regnet som et eget tettsted av Statistisk sentralbyrå under navnet Kjenner, men er nå etter nye definisjoner regnet som en del av tettstedet Oslo.

	På Lierskogen ligger Liertoppen kjøpesenter. (wikipedia.org)</ref>. Hensikten var nok å utprøve forskjellige typer dekke. En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong, grus, brostein og asfalt på turen fra Askerdelet ved [[Ulvenvannet]] til Drammensdelet på Brakerøya<ref>'''Brakerøya''' er et strøk i Drammen og utgjør den sørøstlige delen av bydelen Bragernes. Folketallet er om lag 1700. Omliggende strøk er, foruten sentrum av Bragernes i vest, Toppenhaug i nord, Nøste i nordøst og Lierstranda i øst. Store deler av bebyggelsen måtte vike plass for motorveien E18 og Drammensbrua på 1970-tallet. Brakerøya stasjon ligger på Drammenbanen og ble åpnet i 1873. (wikipedia.org)</ref>. Brosteinen ble, underlig nok, lagt i de verste svingene fra ovenfor ''Jutillen'' til nedenfor Utsikten, håndlagt og håndhuggen ~~[https://no~~.wikipedia.org/~~wiki/Iddefjordsgranitt Iddefjordsgranitt]~~.		På Lierskogen ligger Liertoppen kjøpesenter. (wikipedia.org)</ref>. Hensikten var nok å utprøve forskjellige typer dekke. En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong, grus, brostein og asfalt på turen fra Askerdelet ved [[Ulvenvannet]] til Drammensdelet på Brakerøya<ref>'''Brakerøya''' er et strøk i Drammen og utgjør den sørøstlige delen av bydelen Bragernes. Folketallet er om lag 1700. Omliggende strøk er, foruten sentrum av Bragernes i vest, Toppenhaug i nord, Nøste i nordøst og Lierstranda i øst. Store deler av bebyggelsen måtte vike plass for motorveien E18 og Drammensbrua på 1970-tallet. Brakerøya stasjon ligger på Drammenbanen og ble åpnet i 1873. (wikipedia.org)</ref>. Brosteinen ble, underlig nok, lagt i de verste svingene fra ovenfor ''Jutillen'' til nedenfor Utsikten, håndlagt og håndhuggen Iddefjordsgranitt<ref>'''Iddefjordsgranitt''' er granitt fra Iddefjorden ved Halden, og kalles også '''østfoldgranitt''' eller '''haldengranitt'''. Den er valgt som fylkesstein (fylkesbergart) for Østfold. Den er middels kornet, hovedsakelig gråhvit og med noen korn i svart og grått. Iddefjordsgranitten er en spesielt finkornet og jevn variant av denne granitten og brukes derfor til bygningsstein. (wikipedia.org)</ref>.

	I årene 1933 og 34 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Veivesenets rapport het det ikke asfalt, men ''"tjærepukkdekke"''. Bildet er ganske sikkert fra 1934 ved Brastad, rett ovenfor vanningstroa. Du ser et fullstendig produksjonsapparat for legging av "tjærepukkdekke". Lastebilen er en 1930-modell Chevrolet. Den er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at den ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Så kom grus-spredevalsen. Den var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket, grusen. Et spredesystem forankastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.		I årene 1933 og 34 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Veivesenets rapport het det ikke asfalt, men ''"tjærepukkdekke"''. Bildet er ganske sikkert fra 1934 ved Brastad, rett ovenfor vanningstroa. Du ser et fullstendig produksjonsapparat for legging av "tjærepukkdekke". Lastebilen er en 1930-modell Chevrolet. Den er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at den ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Så kom grus-spredevalsen. Den var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket, grusen. Et spredesystem forankastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.

Egil Øygard: /* Asfaltlegging av veier */

2021-05-05T11:07:16Z

Asfaltlegging av veier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 11:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Asfaltarbeid 1927.jpeg\|Merket på tønnene viser at det var firmaet Sig. Hesselberg som sto for arbeidet og ikke De Nordiske Destillasjonsverker, som på den tiden ble etablert på [[Gilhus]] i Lier, og som senere ble ganske enerådende på asfaltlegging i distriktet, under navnet Nodest. De to første personene fra høyre er ukjente, nr. 3 er Sigurd Martinsen, nr. 4 er Bent Martinsen, nr. 5 er Lars Stabæk og nr. 8 er Øyvind Olsen.\|[[Lier historielag\|Lier Historielags]] fotosamling.}}		{{thumb\|Asfaltarbeid 1927.jpeg\|Merket på tønnene viser at det var firmaet Sig. Hesselberg som sto for arbeidet og ikke De Nordiske Destillasjonsverker, som på den tiden ble etablert på [[Gilhus]] i Lier, og som senere ble ganske enerådende på asfaltlegging i distriktet, under navnet Nodest. De to første personene fra høyre er ukjente, nr. 3 er Sigurd Martinsen, nr. 4 er Bent Martinsen, nr. 5 er Lars Stabæk og nr. 8 er Øyvind Olsen.\|[[Lier historielag\|Lier Historielags]] fotosamling.}}'''"Tjærepukkdekke":''' [[Bilhistorie\|Bilene]] krevde hard og slett veibane, mens hesten og de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene. Utover på 1920-tallet økte biltrafikken sterkt på landeveiene og hesten ble etter hvert et sjeldent syn.

	== '''~~Asfaltlegging av veier~~''' ==
	[[Bilhistorie\|Bilene]] krevde hard og slett veibane, mens hesten og de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene. Utover på 1920-tallet økte biltrafikken sterkt på landeveiene og hesten ble etter hvert et sjeldent syn.

	I 1927 ble den første asfalt<ref>'''Asfalt''' (gresk ''άσφαλτος'' ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en naturlig brunsvart, seig masse som egentlig regnes som den laveste graden av råolje. Ordet benyttes imidlertid ofte som et synonym for '''asfaltbetong''', en blanding av asfalt, sand- og steinmateriale som typisk brukes som veidekke. (wikipedia.org)</ref> lagt på en norsk vei. Til [[Lier kommune\|Lier]] kom asfalten tidlig. Sørlandske hovedvei gikk gjennom bygda, en av Norges mest trafikkerte veistrekninger. Lierstranda<ref>'''Lierstranda''' er en tettbebyggelse i Lier kommune og en av Drammens forsteder. Bebyggelsen strekker seg fra Brakerøya østover langs Drammensfjorden forbi Frydenlund gård og ender ved den såkalte Amtmannsvingen. (wikipedia.org)</ref> fikk asfalt i 1930, videre utover Husebysletta året etter. I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til Veivesenet da de la betongdekke på Lierskogen<ref>'''Lierskogen''' er et sted i Lier kommune i Viken. Lierskogen ligger mellom Oslo og Drammen. Det var inntil 2014 regnet som et eget tettsted av Statistisk sentralbyrå under navnet Kjenner, men er nå etter nye definisjoner regnet som en del av tettstedet Oslo.		I 1927 ble den første asfalt<ref>'''Asfalt''' (gresk ''άσφαλτος'' ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en naturlig brunsvart, seig masse som egentlig regnes som den laveste graden av råolje. Ordet benyttes imidlertid ofte som et synonym for '''asfaltbetong''', en blanding av asfalt, sand- og steinmateriale som typisk brukes som veidekke. (wikipedia.org)</ref> lagt på en norsk vei. Til [[Lier kommune\|Lier]] kom asfalten tidlig. Sørlandske hovedvei gikk gjennom bygda, en av Norges mest trafikkerte veistrekninger. Lierstranda<ref>'''Lierstranda''' er en tettbebyggelse i Lier kommune og en av Drammens forsteder. Bebyggelsen strekker seg fra Brakerøya østover langs Drammensfjorden forbi Frydenlund gård og ender ved den såkalte Amtmannsvingen. (wikipedia.org)</ref> fikk asfalt i 1930, videre utover Husebysletta året etter. I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til Veivesenet da de la betongdekke på Lierskogen<ref>'''Lierskogen''' er et sted i Lier kommune i Viken. Lierskogen ligger mellom Oslo og Drammen. Det var inntil 2014 regnet som et eget tettsted av Statistisk sentralbyrå under navnet Kjenner, men er nå etter nye definisjoner regnet som en del av tettstedet Oslo.

Egil Øygard: Satt inn referanser i stedet for eksterne lenker.

2021-05-05T11:06:01Z

Satt inn referanser i stedet for eksterne lenker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 11:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Asfaltarbeid 1927.jpeg\|Merket på tønnene viser at det var firmaet Sig. Hesselberg som sto for arbeidet og ikke De Nordiske Destillasjonsverker, som på den tiden ble etablert på [[Gilhus]] i Lier, og som senere ble ganske enerådende på asfaltlegging i distriktet, under navnet Nodest. De to første personene fra høyre er ukjente, nr. 3 er Sigurd Martinsen, nr. 4 er Bent Martinsen, nr. 5 er Lars Stabæk og nr. 8 er Øyvind Olsen.\|[[Lier historielag\|Lier Historielags]] fotosamling.}}		{{thumb\|Asfaltarbeid 1927.jpeg\|Merket på tønnene viser at det var firmaet Sig. Hesselberg som sto for arbeidet og ikke De Nordiske Destillasjonsverker, som på den tiden ble etablert på [[Gilhus]] i Lier, og som senere ble ganske enerådende på asfaltlegging i distriktet, under navnet Nodest. De to første personene fra høyre er ukjente, nr. 3 er Sigurd Martinsen, nr. 4 er Bent Martinsen, nr. 5 er Lars Stabæk og nr. 8 er Øyvind Olsen.\|[[Lier historielag\|Lier Historielags]] fotosamling.}}

	'''Asfaltlegging av veier ~~fulgte i automobilens spor.~~'''		== '''Asfaltlegging av veier''' ==
			[[Bilhistorie\|Bilene]] krevde hard og slett veibane, mens hesten og de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene. Utover på 1920-tallet økte biltrafikken sterkt på landeveiene og hesten ble etter hvert et sjeldent syn.

	[[~~Bilhistorie~~\|~~Bilene~~]] ~~krevde hard~~ og ~~slett veibane~~, ~~mens hesten~~ og ~~de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene~~. ~~Utover~~ på ~~1920~~-tallet ~~økte biltrafikken sterkt~~ på ~~landeveiene~~ og ~~hesten~~ ble ~~etter hvert et sjeldent syn~~.		I 1927 ble den første asfalt<ref>'''Asfalt''' (gresk ''άσφαλτος'' ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en naturlig brunsvart, seig masse som egentlig regnes som den laveste graden av råolje. Ordet benyttes imidlertid ofte som et synonym for '''asfaltbetong''', en blanding av asfalt, sand- og steinmateriale som typisk brukes som veidekke. (wikipedia.org)</ref> lagt på en norsk vei. Til [[Lier kommune\|Lier]] kom asfalten tidlig. Sørlandske hovedvei gikk gjennom bygda, en av Norges mest trafikkerte veistrekninger. Lierstranda<ref>'''Lierstranda''' er en tettbebyggelse i Lier kommune og en av Drammens forsteder. Bebyggelsen strekker seg fra Brakerøya østover langs Drammensfjorden forbi Frydenlund gård og ender ved den såkalte Amtmannsvingen. (wikipedia.org)</ref> fikk asfalt i 1930, videre utover Husebysletta året etter. I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til Veivesenet da de la betongdekke på Lierskogen<ref>'''Lierskogen''' er et sted i Lier kommune i Viken. Lierskogen ligger mellom Oslo og Drammen. Det var inntil 2014 regnet som et eget tettsted av Statistisk sentralbyrå under navnet Kjenner, men er nå etter nye definisjoner regnet som en del av tettstedet Oslo.

			På Lierskogen ligger Liertoppen kjøpesenter. (wikipedia.org)</ref>. Hensikten var nok å utprøve forskjellige typer dekke. En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong, grus, brostein og asfalt på turen fra Askerdelet ved [[Ulvenvannet]] til Drammensdelet på Brakerøya<ref>'''Brakerøya''' er et strøk i Drammen og utgjør den sørøstlige delen av bydelen Bragernes. Folketallet er om lag 1700. Omliggende strøk er, foruten sentrum av Bragernes i vest, Toppenhaug i nord, Nøste i nordøst og Lierstranda i øst. Store deler av bebyggelsen måtte vike plass for motorveien E18 og Drammensbrua på 1970-tallet. Brakerøya stasjon ligger på Drammenbanen og ble åpnet i 1873. (wikipedia.org)</ref>. Brosteinen ble, underlig nok, lagt i de verste svingene fra ovenfor ''Jutillen'' til nedenfor Utsikten, håndlagt og håndhuggen [https://no.wikipedia.org/wiki/Iddefjordsgranitt Iddefjordsgranitt].

	I ~~1927~~ ble ~~den første [https://no~~.~~wikipedia.org/wiki/Asfalt~~ asfalt~~] lagt på en norsk vei~~. ~~Til [[Lier kommune\|Lier]] kom asfalten tidlig~~. ~~Sørlandske hovedvei gikk gjennom bygda, en~~ av ~~Norges mest trafikkerte veistrekninger~~. ~~[[Lierstranda]] fikk asfalt i~~ 1930~~, videre utover [[Husebysletta]] året etter~~. ~~I 1932~~ ble ~~det et opphold i asfaltprogrammet til Veivesenet da de la betongdekke på [[Lierskogen]]~~. ~~Hensikten var~~ nok å ~~utprøve forskjellige typer dekke~~. ~~En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong,~~ grus~~, brostein og asfalt på turen fra Askerdelet ved [[Ulvenvannet]] til Drammensdelet på [[Brakerøya]]~~. ~~Brosteinen ble, underlig nok, lagt~~ i ~~de verste svingene fra ovenfor ''Jutillen'' til nedenfor Utsikten~~, ~~håndlagt~~ og ~~håndhuggen [https://no.wikipedia.org/wiki/Iddefjordsgranitt Iddefjordsgranitt]~~.		I årene 1933 og 34 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Veivesenets rapport het det ikke asfalt, men ''"tjærepukkdekke"''. Bildet er ganske sikkert fra 1934 ved Brastad, rett ovenfor vanningstroa. Du ser et fullstendig produksjonsapparat for legging av "tjærepukkdekke". Lastebilen er en 1930-modell Chevrolet. Den er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at den ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Så kom grus-spredevalsen. Den var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket, grusen. Et spredesystem forankastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.

	I årene 1933 og 34 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Veivesenets rapport het det ikke asfalt, men ''"tjærepukkdekke"''. Bildet er ganske sikkert fra 1934 ved [[Brastad]], rett ovenfor vanningstroa. Du ser et fullstendig produksjonsapparat for legging av "tjærepukkdekke". Lastebilen er en 1930-modell [[Chevrolet]]. Den er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at den ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Så kom grus-spredevalsen. Den var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket, grusen. Et spredesystem forankastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.

Marianne Wiig: fikset bildetekst

2021-04-19T11:40:58Z

fikset bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2021 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Asfaltarbeid 1927.jpeg\|Merket på tønnene viser at det var firmaet Sig. Hesselberg som sto for arbeidet og ikke De Nordiske Destillasjonsverker, som på den tiden ble etablert på [[Gilhus]] i Lier, og som senere ble ganske enerådende på asfaltlegging i distriktet, under navnet Nodest. De to første personene fra høyre er ukjente, nr. 3 er Sigurd Martinsen, nr. 4 er Bent Martinsen, nr. 5 er Lars Stabæk og nr. 8 er Øyvind Olsen.\|[[Lier historielag\|Lier Historielags]] fotosamling.}}

	'''Asfaltlegging av veier fulgte i automobilens spor.'''		'''Asfaltlegging av veier fulgte i automobilens spor.'''

	[[Bilhistorie\|Bilene]] krevde hard og slett veibane, mens hesten og de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene. Utover på 1920-tallet økte biltrafikken sterkt på landeveiene og hesten ble etter hvert et sjeldent syn.		[[Bilhistorie\|Bilene]] krevde hard og slett veibane, mens hesten og de jernskodde vognhjulene ville fortrukket de gamle grusveiene. Utover på 1920-tallet økte biltrafikken sterkt på landeveiene og hesten ble etter hvert et sjeldent syn.
	[[Fil:Asfaltarbeid 1927.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Merket på tønnene viser at det er firma Sig. Hesselberg som står for arbeidet og ikke De Nordiske Destillasjonsverker som på den tiden ble etablert på [[Gilhus]] i Lier. De ble senere ganske enerådende på asfaltlegging her i distriktet under navnet Nodest. Vi har navn på noen av karene på foran bilen. De to første fra høyre er ukjente, nr. 3 er Sigurd Martinsen, nr. 4 er Bent Martinsen, nr. 5 er Lars Stabæk og nr. 8 er Øyvind Olsen. Digital kopi i [[Lier historielag\|Lier Historielags]] fotosamling]]
	I 1927 ble den første [https://no.wikipedia.org/wiki/Asfalt asfalt] lagt på en norsk vei. Til [[Lier kommune\|Lier]] kom asfalten tidlig. Sørlandske hovedvei gikk gjennom bygda, en av Norges mest trafikkerte veistrekninger. [[Lierstranda]] fikk asfalt i 1930, videre utover [[Husebysletta]] året etter. I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til Veivesenet da de la betongdekke på [[Lierskogen]]. Hensikten var nok å utprøve forskjellige typer dekke. En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong, grus, brostein og asfalt på turen fra Askerdelet ved [[Ulvenvannet]] til Drammensdelet på [[Brakerøya]]. Brosteinen ble, underlig nok, lagt i de verste svingene fra ovenfor ''Jutillen'' til nedenfor Utsikten, håndlagt og håndhuggen [https://no.wikipedia.org/wiki/Iddefjordsgranitt Iddefjordsgranitt].		I 1927 ble den første [https://no.wikipedia.org/wiki/Asfalt asfalt] lagt på en norsk vei. Til [[Lier kommune\|Lier]] kom asfalten tidlig. Sørlandske hovedvei gikk gjennom bygda, en av Norges mest trafikkerte veistrekninger. [[Lierstranda]] fikk asfalt i 1930, videre utover [[Husebysletta]] året etter. I 1932 ble det et opphold i asfaltprogrammet til Veivesenet da de la betongdekke på [[Lierskogen]]. Hensikten var nok å utprøve forskjellige typer dekke. En veifarende på Sørlandske gjennom Lier på denne tiden fikk prøve både betong, grus, brostein og asfalt på turen fra Askerdelet ved [[Ulvenvannet]] til Drammensdelet på [[Brakerøya]]. Brosteinen ble, underlig nok, lagt i de verste svingene fra ovenfor ''Jutillen'' til nedenfor Utsikten, håndlagt og håndhuggen [https://no.wikipedia.org/wiki/Iddefjordsgranitt Iddefjordsgranitt].

	I årene 1933 og 34 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Veivesenets rapport het det ikke asfalt, men ''"tjærepukkdekke"''. Bildet er ganske sikkert fra 1934 ved [[Brastad]], rett ovenfor vanningstroa. Du ser et fullstendig produksjonsapparat for legging av "tjærepukkdekke". Lastebilen er en 1930-modell [[Chevrolet]]. Den er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at den ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Så kom grus-spredevalsen. Den var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket, grusen. Et spredesystem forankastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.		I årene 1933 og 34 ble det lagt til sammen 5,2 kilometer asfalt i Lierbakkene. I Veivesenets rapport het det ikke asfalt, men ''"tjærepukkdekke"''. Bildet er ganske sikkert fra 1934 ved [[Brastad]], rett ovenfor vanningstroa. Du ser et fullstendig produksjonsapparat for legging av "tjærepukkdekke". Lastebilen er en 1930-modell [[Chevrolet]]. Den er trekkraft for en Flapper-spreder. Skorsteinen røper at den ble fyrt med ved eller kull. Den seigtflytende tjæra ble hurtigoppvarmet slik at den ble tyntflytende nok til å flyte utover veilegemet. Så kom grus-spredevalsen. Den var lastet med den andre komponenten i tjærepukkdekket, grusen. Et spredesystem forankastet grusen utover tjærelaget og maskinen valset massene sammen.


	Bildet over: Merket på tønnene viser at det er firma Sig. Hesselberg som står for arbeidet og ikke [http://industrimuseum.no/bedrifter/nordiskedestillationsverkera_s De Nordiske Destillasjonsverker] som på denne tiden ble etablert på Gilhus i Lier. De ble senere ganske enerådende på asfaltlegging her i distriktet under navnet ''Nodest''.

	Vi har navn på noen av karene på foran bilen. De to første fra høyre er ukjente, nr. 3 er Sigurd Martinsen, nr. 4 er Bent Martinsen, nr. 5 er Lars Stabæk og nr. 8 er Øyvind Olsen. Fotografen heter L. Sommer.

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}

Kallrustad på 14. apr. 2021 kl. 07:11

2021-04-14T07:11:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2021 kl. 07:11
Linje 13:		Linje 13:

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
			{{Historieboka oppfølging}}
	[[Kategori:Vegarbeid]]		[[Kategori:Vegarbeid]]
	[[Kategori:Viken fylke]]		[[Kategori:Viken fylke]]
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	[[Kategori:1930-åra]]		[[Kategori:1930-åra]]