Asjkenaziske jødar - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:29Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 15:		Linje 15:

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==
	~~{{reflist\|1}}~~		<references />

	== Lenkjer ==		== Lenkjer ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»

2023-11-26T00:46:48Z

Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 00:46
Linje 23:		Linje 23:
	* [[sefardiske jøder]]		* [[sefardiske jøder]]

	[[Kategori:~~jødisk~~ historie og kultur]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
	{{f0}}		{{f0}}
	{{nn}}		{{nn}}

PaulVIF på 2. nov. 2017 kl. 15:47

2017-11-02T15:47:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2017 kl. 15:47
Linje 12:		Linje 12:
	== Asjkenazim i Skandinavia ==		== Asjkenazim i Skandinavia ==
	{{thumb\|13821 synagogen i Bergstien i Oslo.jpg\|[[Synagogen i Bergstien i Oslo]], innvigd i 1919.\|Olve Utne}}		{{thumb\|13821 synagogen i Bergstien i Oslo.jpg\|[[Synagogen i Bergstien i Oslo]], innvigd i 1919.\|Olve Utne}}
			Frå [[kristendommen]] vart innført på [[1000-talet]] fram til midten av [[1800-talet]] var asjkenaziske jødar stort sett utelukka frå [[Noreg]] anna enn etter spesiell søknad om [[leidebrev]]. Etter [[Grunnloven\|grunnlovsendringa]] i [[1851]] fekk dei asjkenaziske jødane innreise-, bu- og arbeidsrett, og ei moderat innvandring i dei neste tiåra førte til etablering av mosaiske trussamfunn i [[Det mosaiske trossamfund i Oslo\|Kristiania]] og [[Det jødiske samfunn i Trondheim\|Trondheim]]. Grunnstammen i desse trussamfunna er askenasím — hovudsakleg frå [[Sverige]], [[Danmark]], [[Tyskland]], [[Polen]], [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]]. Mindre busetnader av asjkenazim fanst òg i [[Bergen]], [[Kristiansund]], [[Drammen]], [[Narvik]], [[Tromsø]] og andre stader, men dei fleste av desse jødiske samfunna vart meir eller mindre utsletta under [[andre verdskrigen]].

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==

PaulVIF: /* Sjå òg */

2017-11-01T16:33:11Z

Sjå òg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2017 kl. 16:33
Linje 20:		Linje 20:
	== Sjå òg ==		== Sjå òg ==
	* [[portugisarjødar]]		* [[portugisarjødar]]
			* [[sefardiske jøder]]

	[[Kategori:jødisk historie og kultur]]		[[Kategori:jødisk historie og kultur]]
	{{f0}}		{{f0}}
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Kategori:jødisk historie og kultur

2017-03-14T22:43:55Z

Kategori:jødisk historie og kultur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 22:43
Linje 21:		Linje 21:
	* [[portugisarjødar]]		* [[portugisarjødar]]

	[[~~kategori~~:~~jøder~~]]		[[Kategori:jødisk historie og kultur]]
	{{f0}}		{{f0}}
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-28T20:55:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 20:55
Linje 23:		Linje 23:
	[[kategori:jøder]]		[[kategori:jøder]]
	{{f0}}		{{f0}}
			{{nn}}

Olve Utne: /* Asjkenazim i Skandinavia */

2013-09-15T10:23:56Z

Asjkenazim i Skandinavia

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2013 kl. 10:23
Linje 11:		Linje 11:

	== Asjkenazim i Skandinavia ==		== Asjkenazim i Skandinavia ==
			{{thumb\|13821 synagogen i Bergstien i Oslo.jpg\|[[Synagogen i Bergstien i Oslo]], innvigd i 1919.\|Olve Utne}}

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==

Olve Utne på 15. sep. 2013 kl. 10:19

2013-09-15T10:19:13Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|Synagoge Kurkliai.JPG|[[Lafteverk|Lafta]] asjkenazisk ''sjul'' ([[synagoge]]) i ''Kurkle'' ([[jiddisch]]; litauisk ''Kurkliai'') i [[Litauen]].|Hagen Pelka, 2004}}
 '''[[Asjkenaziske jødar]]''' eller '''asjkenazím''', òg kalla ('''høg''')'''tyske jødar''' og '''austjødar''', er den gruppa av [[jødar]] som tradisjonelt har [[jiddisch]] til morsmål og som dei siste kring 1000 åra tradisjonelt har heldt til i Sentral- og Aust-Europa. Asjkenazim hadde i nokre kortare periodar innreiserett til Noreg føre 1814, vanligvis med [[leidebrev]]splikt. I [[1851]] fikk asjkenaziske jødar full innreise-, busettings- og arbeidsrett i Noreg. Fleirtalet av dei norske jødane i dag er asjkenaziske. </onlyinclude>
 == Sjå òg ==

Olve Utne på 15. sep. 2013 kl. 10:16

2013-09-15T10:16:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2013 kl. 10:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Synagoge Kurkliai.JPG\|[[Lafteverk\|Lafta]] asjkenazisk ''sjul'' ([[synagoge]]) i ''Kurkle'' ([[jiddisch]]; litauisk ''Kurkliai'') i [[Litauen]].\|Hagen Pelka, 2004}}		<onlyinclude>{{thumb\|Synagoge Kurkliai.JPG\|[[Lafteverk\|Lafta]] asjkenazisk ''sjul'' ([[synagoge]]) i ''Kurkle'' ([[jiddisch]]; litauisk ''Kurkliai'') i [[Litauen]].\|Hagen Pelka, 2004}}
	'''[[Asjkenaziske jødar]]''' eller '''asjkenazím''', òg kalla ('''høg''')'''tyske jødar''' og '''austjødar''', er den gruppa av [[jødar]] som tradisjonelt har [[jiddisch]] til morsmål og som dei siste kring 1000 åra har heldt til i Sentral- og Aust-Europa. Asjkenazim hadde i nokre kortare periodar innreiserett til Noreg føre 1814, vanligvis med [[leidebrev]]splikt. I [[1851]] fikk asjkenaziske jødar full innreise-, busettings- og arbeidsrett i Noreg. Fleirtalet av dei norske jødane i dag er asjkenaziske. </onlyinclude>		'''[[Asjkenaziske jødar]]''' eller '''asjkenazím''', òg kalla ('''høg''')'''tyske jødar''' og '''austjødar''', er den gruppa av [[jødar]] som tradisjonelt har [[jiddisch]] til morsmål og som dei siste kring 1000 åra tradisjonelt har heldt til i Sentral- og Aust-Europa. Asjkenazim hadde i nokre kortare periodar innreiserett til Noreg føre 1814, vanligvis med [[leidebrev]]splikt. I [[1851]] fikk asjkenaziske jødar full innreise-, busettings- og arbeidsrett i Noreg. Fleirtalet av dei norske jødane i dag er asjkenaziske. </onlyinclude>

	== Sjå òg ==		== Sjå òg ==

Olve Utne på 15. sep. 2013 kl. 09:46

2013-09-15T09:46:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2013 kl. 09:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Synagoge Kurkliai.JPG\|[[Lafteverk\|Lafta]] asjkenazisk ''sjul'' ([[synagoge]]) i ''Kurkle'' ([[jiddisch]]; litauisk ''Kurkliai'') i [[Litauen]].\|Hagen Pelka, 2004}}		<onlyinclude>{{thumb\|Synagoge Kurkliai.JPG\|[[Lafteverk\|Lafta]] asjkenazisk ''sjul'' ([[synagoge]]) i ''Kurkle'' ([[jiddisch]]; litauisk ''Kurkliai'') i [[Litauen]].\|Hagen Pelka, 2004}}
	'''[[Asjkenaziske jødar]]''' eller '''asjkenazím''', òg kalla ('''høg''')'''tyske jødar''' og '''austjødar''', er den gruppa av [[jødar]] som tradisjonelt har [[jiddisch]] til morsmål og som dei siste kring 1000 åra har heldt til i Sentral- og Aust-Europa. Asjkenazim hadde i nokre kortare periodar innreiserett til Noreg føre 1814, vanligvis med [[leidebrev]]splikt. I [[1851]] fikk asjkenaziske jødar full innreise-, busettings- og arbeidsrett i Noreg. Fleirtalet av dei norske jødane i dag er asjkenaziske. </onlyinclude>		'''[[Asjkenaziske jødar]]''' eller '''asjkenazím''', òg kalla ('''høg''')'''tyske jødar''' og '''austjødar''', er den gruppa av [[jødar]] som tradisjonelt har [[jiddisch]] til morsmål og som dei siste kring 1000 åra har heldt til i Sentral- og Aust-Europa. Asjkenazim hadde i nokre kortare periodar innreiserett til Noreg føre 1814, vanligvis med [[leidebrev]]splikt. I [[1851]] fikk asjkenaziske jødar full innreise-, busettings- og arbeidsrett i Noreg. Fleirtalet av dei norske jødane i dag er asjkenaziske. </onlyinclude>

			== Sjå òg ==
			* [[portugisarjødar]]

	[[kategori:jøder]]		[[kategori:jøder]]
	{{f0}}		{{f0}}