Asker (navnegård i Asker) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:48Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 95:		Linje 95:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

	*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 53-69.		*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 53-69.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:28:11Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:28
Linje 99:		Linje 99:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Solvang (Asker)]]		[[Kategori:Solvang (Asker)]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:16:18Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:16
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 2 og 3		\| gnr = 2 og 3
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori» til «[[Kategori»

2023-11-07T12:09:47Z

Teksterstatting – «[[kategori» til «[[Kategori»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2023 kl. 12:09
Linje 100:		Linje 100:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

	[[~~kategori~~:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Solvang (Asker)]]		[[Kategori:Solvang (Asker)]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:42:29Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:42
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 2 og 3		\| gnr = 2 og 3
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: /* Galleri */

2018-08-15T13:04:43Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 13:04
Linje 89:		Linje 89:

	<gallery>		<gallery>
	No-nb digibok 2013091708024 0067 1.jpg\|[[John Iversen Asker (1832–1897)\|]] (1832–1897).		No-nb digibok 2013091708024 0071 1.jpg\|[[Knut Tollovsen Asker (1819–1906)\|Knut Tollovsen Asker]] (1819–1906).
			No-nb digibok 2013091708024 0067 1.jpg\|[[John Iversen Asker (1832–1897)\|John Iversen Asker]] (1832–1897).
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg på 15. aug. 2018 kl. 12:55

2018-08-15T12:55:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 12:55
Linje 29:		Linje 29:
	=== Østre Asker ===		=== Østre Asker ===
	{{thumb\|Østre Asker1.jpg\|Tunet på Østre Asker bruk 2/1. Låven til bruksnr. 2/7, Askerv. 19 i bakgrunnen (i dag del av [[Asker kulturskole]]).\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}		{{thumb\|Østre Asker1.jpg\|Tunet på Østre Asker bruk 2/1. Låven til bruksnr. 2/7, Askerv. 19 i bakgrunnen (i dag del av [[Asker kulturskole]]).\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}
	[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)\|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)\|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren ~~Jon~~ Iversen (~~1832–97~~) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.		[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)\|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)\|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren [[John Iversen Asker (1832–1897)\|John Iversen Asker]] (1832–1897) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.

	I 1826 hadde bruket 143 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 5 småfe. 1939: 116 dekar dyrket jord, 2 hester, 11 storfe, 4 griser.		I 1826 hadde bruket 143 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 5 småfe. 1939: 116 dekar dyrket jord, 2 hester, 11 storfe, 4 griser.
Linje 85:		Linje 85:

	[[Snok-opp under Asker\|Snok-opp]] (første gang registrert 1801), [[Øvre Skansen under Asker\|Øvre Skansen]] (1825), [[Sverige under Asker\|Sverige]] (1865), [[Skinnern under Asker\|Skinnern]], senere navn Solvang.		[[Snok-opp under Asker\|Snok-opp]] (første gang registrert 1801), [[Øvre Skansen under Asker\|Øvre Skansen]] (1825), [[Sverige under Asker\|Sverige]] (1865), [[Skinnern under Asker\|Skinnern]], senere navn Solvang.

			==Galleri==

			<gallery>
			No-nb digibok 2013091708024 0067 1.jpg\|[[John Iversen Asker (1832–1897)\|]] (1832–1897).
			</gallery>

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

PaulVIF: /* Østre Asker */

2018-05-17T14:14:44Z

Østre Asker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2018 kl. 14:14
Linje 28:		Linje 28:

	=== Østre Asker ===		=== Østre Asker ===
	{{thumb\|Østre Asker1.jpg\|Tunet på Østre Asker bruk 2/1. Låven til bruksnr. 2/7, Askerv. 19 i bakgrunnen (i dag del av [[Asker kulturskole]].\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}		{{thumb\|Østre Asker1.jpg\|Tunet på Østre Asker bruk 2/1. Låven til bruksnr. 2/7, Askerv. 19 i bakgrunnen (i dag del av [[Asker kulturskole]]).\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}
	[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)\|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)\|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren Jon Iversen (1832–97) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.		[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)\|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)\|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren Jon Iversen (1832–97) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.

PaulVIF: /* Østre Asker */

2018-05-17T14:14:02Z

Østre Asker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2018 kl. 14:14
Linje 28:		Linje 28:

	=== Østre Asker ===		=== Østre Asker ===
	{{thumb\|Østre Asker1.jpg\|Tunet på Østre Asker bruk 2/1.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}		{{thumb\|Østre Asker1.jpg\|Tunet på Østre Asker bruk 2/1. Låven til bruksnr. 2/7, Askerv. 19 i bakgrunnen (i dag del av [[Asker kulturskole]].\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2018}}
	[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)\|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)\|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren Jon Iversen (1832–97) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.		[[Østre Asker (Asker gnr 2/1)\|Bruksnr. 2/1]], [[Askerveien (Asker)\|Askerveien]] 10. Amund Engebretsøn (ca. 1667–1744) fra [[Torstad (gård i Asker)\|Torstad]] ble den første eier av denne halvdelen av gården. Den ble i hans slekt helt til 1917. Etterkommeren Jon Iversen (1832–97) var en fremtredende mann i bygda, bl.a. direktør for [[Asker Sparebank]]. Sammen med naboen Knut Tollovsen Asker drev han diligencetrafikk mellom Kristiania og Drammen inntil jernbanen åpnet i 1872. I 1917 ble bruksnr. 2/1 solgt til disponent Aksel Strøm, som begynte å utparsellere det til boliger. I 1923 ble den gamle idrettsplassen i Asker utskilt fra bruket. En siste utbyggingsbølge på arealer som stammet fra bruksnr. 2/1, startet i 1950-årene. Eiendommen består nå bare av gårdstunet, som er delvis intakt. Våningshuset skal være fra 1700-tallet, men ombygd i 1808 og 1917. Sidebygning, opprinnelig bygd som bryggerhus i 1895, har vært benyttet som sykestue. Driftsbygningen ble revet i 2005, og det er oppført en bygning med samme dimensjoner, inndelt i fire selveierleiligheter.

PaulVIF: /* Østre Asker */

2018-05-17T13:54:45Z

Østre Asker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2018 kl. 13:54
Linje 36:		Linje 36:

	{{thumb\|Østre Asker bruk 2-7 01.JPG\|Tunet på Østre Asker bruk 2/7.\|Chris Nyborg\|2016}}		{{thumb\|Østre Asker bruk 2-7 01.JPG\|Tunet på Østre Asker bruk 2/7.\|Chris Nyborg\|2016}}
	[[Østre Asker (Asker gnr 2/7)\|Bruksnr. 2/7]], Askerv. 19. Lars Nilsøn (ca. 1678–1736) ble den første eier av denne halvdelen av Østre Asker. Slekten stammet fra [[Hauger (gård i Asker)\|Hauger]] på [[Askerbørskogen]] og hadde bruksnr. 2/7 så lenge det var gårdsdrift der. Knut Tollefsen Asker (1819–1906) overtok det da han var 20 år. Han var en høvding i Asker på 1800-tallet. Halvard Torgersen, som kjente ham, gir ham denne karakteristikken i Askerboka: «Knut Asker var en av bygdas mest fremstående menn, måskje den evnerikeste og skarpsindigste av dem alle; en rettlinjet karakter med ubøyelig viljekraft, arbeidsom, energisk, interessert og ungdomsfrisk like opp i den høye alderdom.» Han drev gården som et mønsterbruk og fornyet hele bebyggelsen. Ved siden av drev han skipsrederi og stor isbedrift. Han var sterkt aktiv i bygdas organisasjonsliv, medlem av kommunestyret 1847–95 og ordfører i åtte år. Etter ham drev datteren Josefine bruket til sin død i 1934. Enkelttomter ble utskilt fra bruket fra begynnelsen av 1900-tallet, Asker stadion ble fraskilt i 1947 og resten av arealet solgt til utbyggingsformål 1955–84. Bare gårdstunet består. Våningshuset er bygd i 1870-årene, mens driftsbygningen er fra 1910. Asker kommune er eier siden 1985 og benytter husene til kulturskole.		[[Østre Asker (Asker gnr 2/7)\|Bruksnr. 2/7]], Askerv. 19. Lars Nilsøn (ca. 1678–1736) ble den første eier av denne halvdelen av Østre Asker. Slekten stammet fra [[Hauger (gård i Asker)\|Hauger]] på [[Askerbørskogen]] og hadde bruksnr. 2/7 så lenge det var gårdsdrift der. Knut Tollefsen Asker (1819–1906) overtok det da han var 20 år. Han var en høvding i Asker på 1800-tallet. Halvard Torgersen, som kjente ham, gir ham denne karakteristikken i Askerboka: «Knut Asker var en av bygdas mest fremstående menn, måskje den evnerikeste og skarpsindigste av dem alle; en rettlinjet karakter med ubøyelig viljekraft, arbeidsom, energisk, interessert og ungdomsfrisk like opp i den høye alderdom.» Han drev gården som et mønsterbruk og fornyet hele bebyggelsen. Ved siden av drev han skipsrederi og stor isbedrift. Han var sterkt aktiv i bygdas organisasjonsliv, medlem av kommunestyret 1847–95 og ordfører i åtte år. Etter ham drev datteren Josefine bruket til sin død i 1934. Enkelttomter ble utskilt fra bruket fra begynnelsen av 1900-tallet, Asker stadion ble fraskilt i 1947 og resten av arealet solgt til utbyggingsformål 1955–84. Bare gårdstunet består. Våningshuset er bygd i 1870-årene, mens driftsbygningen er fra 1910. Asker kommune er eier siden 1985 og benytter husene til [[Asker kulturskole]].

	I 1826 hadde bruket 143 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 5 småfe. 1939: 168 dekar dyrket jord, 2 hester, 18 storfe, 4 griser.		I 1826 hadde bruket 143 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 5 småfe. 1939: 168 dekar dyrket jord, 2 hester, 18 storfe, 4 griser.