Asker gamle kirke - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:05:19Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:05
Linje 75:		Linje 75:
	* Torgersen, Halvard: ''Asker : Bidrag til bygdas gårdshistorie''. Oslo. 1941.		* Torgersen, Halvard: ''Asker : Bidrag til bygdas gårdshistorie''. Oslo. 1941.


			{{artikkelkoord\|59.2366049\|N\|10.4073325\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
Linje 81:		Linje 84:
	[[Kategori:Tapte valgkirker]]		[[Kategori:Tapte valgkirker]]
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	~~{{artikkelkoord\|59.2366049\|N\|10.4073325\|Ø}}~~

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T11:47:07Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 11:47
Linje 66:		Linje 66:
	Fil:Asker Kirke 1875.jpg\|Asker gamle kirke omkring 1875. {{byline\|Ukjent}}		Fil:Asker Kirke 1875.jpg\|Asker gamle kirke omkring 1875. {{byline\|Ukjent}}
	</gallery>		</gallery>

			== Referanser ==
			<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T08:07:34Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:07
Linje 69:		Linje 69:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* [[Mamen, H. Chr.]]: ''Asker kirke ved 75-års jubileet''. Utg. Asker menighetsråd. [Asker]. 1954. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013070208007}}		* [[Mamen, H. Chr.]]: ''Asker kirke ved 75-års jubileet''. Utg. Asker menighetsråd. [Asker]. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013070208007}}
	* Torgersen, Halvard: ''Asker : Bidrag til bygdas gårdshistorie''. Oslo. 1941.		* Torgersen, Halvard: ''Asker : Bidrag til bygdas gårdshistorie''. Oslo. 1941.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:39:56Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:39
Linje 72:		Linje 72:
	* Torgersen, Halvard: ''Asker : Bidrag til bygdas gårdshistorie''. Oslo. 1941.		* Torgersen, Halvard: ''Asker : Bidrag til bygdas gårdshistorie''. Oslo. 1941.

	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Solvang (Asker)]]		[[Kategori:Solvang (Asker)]]

PaulVIF på 24. jan. 2018 kl. 21:38

2018-01-24T21:38:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 21:38
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Solvang (Asker)]]		[[Kategori:Solvang (Asker)]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
			[[Kategori:Tapte valgkirker]]
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	{{artikkelkoord\|59.2366049\|N\|10.4073325\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.2366049\|N\|10.4073325\|Ø}}

Cnyborg på 1. nov. 2016 kl. 14:22

2016-11-01T14:22:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2016 kl. 14:22
Linje 37:		Linje 37:
	'''[[Asker gamle kirke]]''' (eg. Asker kirke) var en steinkirke fra [[middelalderen]] på samme sted som dagens [[Asker kirke]]. Den ble reist på 1200-tallet, trolig før 1250, og sto til den ble ødelagt av brann og revet i 1878. Den var soknekirke for [[Asker sokn]] og hovedkirke i [[Asker prestegjeld]].		'''[[Asker gamle kirke]]''' (eg. Asker kirke) var en steinkirke fra [[middelalderen]] på samme sted som dagens [[Asker kirke]]. Den ble reist på 1200-tallet, trolig før 1250, og sto til den ble ødelagt av brann og revet i 1878. Den var soknekirke for [[Asker sokn]] og hovedkirke i [[Asker prestegjeld]].

	Kirken er først omtalt i 1327. Den var via til [[Jomfru Maria]] og helgenene St. Fabian og St. Sebastian. Kirka skal ha hatt hele tretten altere. Slike ble gjerne gitt som gaver, og et så høyt antall tyder på ei rik kirke i ei rik bygd. Prestegjeld eide flere gårder både i Asker og i andre bygder ifølge ''[[Biskop Eysteins jordebok]]''.		Kirken er først omtalt i 1327 i regnskapene til en pavelig utsending. Den var via til [[Jomfru Maria]] og helgenene St. Fabian og St. Sebastian, og hadde vigselsdag 29. november. Kirka skal ha hatt hele tretten altere. Slike ble gjerne gitt som gaver, og et så høyt antall tyder på ei rik kirke i ei rik bygd. Prestegjeld eide flere gårder både i Asker og i andre bygder ifølge ''[[Biskop Eysteins jordebok]]''.

	Den eldste avbildninga vi har av kirke er at [[P.T. Wergman]] (1801–1869), og skal være tegna i 1830-åra. Men han må ha sett et eldre bilde, for han har med bygninger på [[Asker prestegård]] som ble revet i 1807–1808. Det finnes også foto av kirka fra 1870-åra. Det viser et rektangulært skip med smalere og lavere kor og et lite våpenhus i vest. På skipets sørvegg er det to vinduer og en portal, og i koret er det portal og ett vindu. Kirka hadde takrytter med høyt spir.		Den eldste avbildninga vi har av kirke er at [[P.T. Wergman]] (1801–1869), og skal være tegna i 1830-åra. Men han må ha sett et eldre bilde, for han har med bygninger på [[Asker prestegård]] som ble revet i 1807–1808. Det finnes også foto av kirka fra 1870-åra. Det viser et rektangulært skip med smalere og lavere kor og et lite våpenhus i vest. På skipets sørvegg er det to vinduer og en portal, og i koret er det portal og ett vindu. Kirka hadde takrytter med høyt spir.

			==Interiør==

			Kirken hadde tømra tak innvendig. Fram til omkring 1850 var det lukka stoler bakerst og [[pulpitur]]er på veggene. Veggene var dekorert med kalkmalerier, som ble kalka over. [[Otto Valstad]], som var seksten år gammel da kirka brant, fortalte at han som gutt hadde skrapt på en av veggene under gudstjenesten, og under den hvite kalken kom rød, svart og blå maling fram. Det er også nevnt i en reiseskildring fra 1848 at det var malerier. Overkalkinga skjedde nok under restaurering omkring 1850, da også kirkestolene ble bytta ut med benker.

			Vi vet at det i 1692 ble utført en større reparasjon av kirka. Det var også en rekke mindre reparasjoner, som i 1868 da det ble lagt et jernbånd rundt prekestolen fordi «den vilde skride af sit Sted».<ref>Mamen 1954: 11.</ref>

			I 1702 ble korbua utvida. Den skal ha vært svært lav og smal, slik at det ble mørkt i koret.

			Det eldste kirkesølvet forsvant, og en teori er at det ble tatt av [[Christian II]]s menn da han holdt Oslo-området i 1531. Av nyere kirkesølv kjenner vi til et par tinnlysestaker som rådmann i [[Oslo\|Christiania]] [[Eggert Stockfleth (d. 1698)\|Eggert Stockfleth]] (d. 1698) ga i 1674. Prestefrua [[Dorthe Johannesdatter Guddens (d. 1715)\|Dorthe Johannesdatter Guddens]] (d. 1715) ga et dåpsfat i messing i 1684. En alterkalk i sølv ble i 1686 gitt av gullsmed [[Baard Gangdolphi]], og to år senere ga offisersfrua [[Margrethe Maria Gorgas]] en alterduk.



			==Klokker==

			Vi vet at det var tre klokker i tårnet, og alle tre ble ødelagt i brannen. [[Asker museum]] har en metallklump fra en av dem. Vi vet at de var støpt i 1644, og at de ble satt opp i et nytt tårn som sto klart i 1654.

	==Drapet på Gudolv av Blakstad==		==Drapet på Gudolv av Blakstad==
Linje 53:		Linje 69:
	==Litteratur==		==Litteratur==

			* [[Mamen, H. Chr.]]: ''Asker kirke ved 75-års jubileet''. Utg. Asker menighetsråd. [Asker]. 1954. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013070208007}}
	* Torgersen, Halvard: ''Asker : Bidrag til bygdas gårdshistorie''. Oslo. 1941.		* Torgersen, Halvard: ''Asker : Bidrag til bygdas gårdshistorie''. Oslo. 1941.

Cnyborg på 30. aug. 2016 kl. 07:59

2016-08-30T07:59:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2016 kl. 07:59
Linje 43:		Linje 43:
	==Drapet på Gudolv av Blakstad==		==Drapet på Gudolv av Blakstad==

	Asker ~~kirke~~ er nevnt i ''[[Håkon Håkonssons saga]]''. Opprørshøvdingen [[Gudolv av Blakstad]] på [[Blakstad (gård i Asker)\|Blakstad]] søkte tilflukt der, men bonden Utrygg, hans sønner Åsulv og Gudleiv og en flokk menn hogde seg gjennom kirketaket og drepte ham. Dette skjedde i 1226, og det er usikkert om det var den kirken som er omtalt her det skjedde i, om det var ei eldre kirke samme sted eller om det dreier seg om en ukjent kirke nærmere Blakstad. Hvis det skjedde i ei kirke som sto på dette stedet kan drapet ha bidratt til at man valgte å bygge ny kirke.		Ei kirke i Asker er nevnt i ''[[Håkon Håkonssons saga]]''. Opprørshøvdingen [[Gudolv av Blakstad]] på [[Blakstad (gård i Asker)\|Blakstad]] søkte tilflukt der, men bonden Utrygg, hans sønner Åsulv og Gudleiv og en flokk menn hogde seg gjennom kirketaket og drepte ham. Dette skjedde i 1226, og det er usikkert om det var den kirken som er omtalt her det skjedde i, om det var ei eldre kirke samme sted eller om det dreier seg om en ukjent kirke nærmere Blakstad. Hvis det skjedde i ei kirke som sto på dette stedet kan drapet ha bidratt til at man valgte å bygge ny kirke.

	==Galleri==		==Galleri==

Cnyborg på 30. aug. 2016 kl. 07:57

2016-08-30T07:57:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2016 kl. 07:57
Linje 44:		Linje 44:

	Asker kirke er nevnt i ''[[Håkon Håkonssons saga]]''. Opprørshøvdingen [[Gudolv av Blakstad]] på [[Blakstad (gård i Asker)\|Blakstad]] søkte tilflukt der, men bonden Utrygg, hans sønner Åsulv og Gudleiv og en flokk menn hogde seg gjennom kirketaket og drepte ham. Dette skjedde i 1226, og det er usikkert om det var den kirken som er omtalt her det skjedde i, om det var ei eldre kirke samme sted eller om det dreier seg om en ukjent kirke nærmere Blakstad. Hvis det skjedde i ei kirke som sto på dette stedet kan drapet ha bidratt til at man valgte å bygge ny kirke.		Asker kirke er nevnt i ''[[Håkon Håkonssons saga]]''. Opprørshøvdingen [[Gudolv av Blakstad]] på [[Blakstad (gård i Asker)\|Blakstad]] søkte tilflukt der, men bonden Utrygg, hans sønner Åsulv og Gudleiv og en flokk menn hogde seg gjennom kirketaket og drepte ham. Dette skjedde i 1226, og det er usikkert om det var den kirken som er omtalt her det skjedde i, om det var ei eldre kirke samme sted eller om det dreier seg om en ukjent kirke nærmere Blakstad. Hvis det skjedde i ei kirke som sto på dette stedet kan drapet ha bidratt til at man valgte å bygge ny kirke.

			==Galleri==

			<gallery widths=250 heights=250>
			Fil:Asker Kirke 1875.jpg\|Asker gamle kirke omkring 1875. {{byline\|Ukjent}}
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: kat

2016-08-12T07:54:23Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2016 kl. 07:54
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Solvang (Asker)]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	{{artikkelkoord\|59.2366049\|N\|10.4073325\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.2366049\|N\|10.4073325\|Ø}}

Cnyborg på 19. jul. 2016 kl. 12:35

2016-07-19T12:35:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2016 kl. 12:35
Linje 40:		Linje 40:

	Den eldste avbildninga vi har av kirke er at [[P.T. Wergman]] (1801–1869), og skal være tegna i 1830-åra. Men han må ha sett et eldre bilde, for han har med bygninger på [[Asker prestegård]] som ble revet i 1807–1808. Det finnes også foto av kirka fra 1870-åra. Det viser et rektangulært skip med smalere og lavere kor og et lite våpenhus i vest. På skipets sørvegg er det to vinduer og en portal, og i koret er det portal og ett vindu. Kirka hadde takrytter med høyt spir.		Den eldste avbildninga vi har av kirke er at [[P.T. Wergman]] (1801–1869), og skal være tegna i 1830-åra. Men han må ha sett et eldre bilde, for han har med bygninger på [[Asker prestegård]] som ble revet i 1807–1808. Det finnes også foto av kirka fra 1870-åra. Det viser et rektangulært skip med smalere og lavere kor og et lite våpenhus i vest. På skipets sørvegg er det to vinduer og en portal, og i koret er det portal og ett vindu. Kirka hadde takrytter med høyt spir.

			==Drapet på Gudolv av Blakstad==

			Asker kirke er nevnt i ''[[Håkon Håkonssons saga]]''. Opprørshøvdingen [[Gudolv av Blakstad]] på [[Blakstad (gård i Asker)\|Blakstad]] søkte tilflukt der, men bonden Utrygg, hans sønner Åsulv og Gudleiv og en flokk menn hogde seg gjennom kirketaket og drepte ham. Dette skjedde i 1226, og det er usikkert om det var den kirken som er omtalt her det skjedde i, om det var ei eldre kirke samme sted eller om det dreier seg om en ukjent kirke nærmere Blakstad. Hvis det skjedde i ei kirke som sto på dette stedet kan drapet ha bidratt til at man valgte å bygge ny kirke.

	==Litteratur==		==Litteratur==