Askerbørskogen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:30:04Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:30
Linje 11:		Linje 11:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			{{artikkelkoord\|59.8071187343515\|N\|10.416524296142592\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]		[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
	~~{{artikkelkoord\|59.8071187343515\|N\|10.416524296142592\|Ø}}~~

Vidariv på 23. aug. 2016 kl. 19:52

2016-08-23T19:52:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2016 kl. 19:52
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Askerbørskogen]]''' er et strøk i [[Asker kommune]], nær [[Heggedal]]. Det blir ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, og omfatter dalføret på begge sider av [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]] fra [[Dikemark]] til Heggedal. Det begrenses mot sør av [[Kjekstadmarka]] og mot nord av [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] og [[Slottsberget (Asker)\|Slottsberget]]. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen.		'''[[Askerbørskogen]]''' er et strøk i [[Asker kommune]], nær [[Heggedal]]. Det blir ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, og omfatter dalføret på begge sider av [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]] fra [[Dikemark]] til Heggedal. Det begrenses mot sør av [[Kjekstadmarka]] og mot nord av [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] og [[Slottsberget (Asker)\|Slottsberget]]. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen.

	Verkenselva – som har navn etter [[Dikemark jernverk]] – renner fra [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]] til [[~~Gjellumvannet (Asker)\|~~Gjellumvannet]]. Ved utløpet fra Verkensvannet danner den en foss som gav kraft til jernverket, og før utløpet i Gjellumvannet ligger [[Sætrefossen (Asker)\|Sætrefossen]], som gav kraft til [[Sætre Kjæksfabrik]]. Underveis flyter den så langsomt at det er dannet meandersvinger – elven graver i yttersving og sedimenterer i innersving. Nedenfor [[Holstein (Asker)\|Holstein]] er det rester etter en «pølsesjø». Fjellgrunnen består av [[drammensgranitt]] – en dyperuptiv bergart som er velegnet som bygningsstein. De mest kjente bruddene var opp for [[Solberg (gård i Asker)\|Solberg]] gård mot nord og ved [[Schaulunds steinhoggeri]] i [[Gamle Heggedalsveien]] 37. Blokkene ble brukt som grunnmurer og trapper bl.a. i [[Asker nye kirke]] i 1879 og [[Dikemark sykehus]] i 1905 og i syretårn på [[Notodden]] og [[Rjukan]] for [[Norsk Hydro]]. Drammensgranitten er syrefast. Omkring 1905 ble det sendt granitt til byggingen av Fredspalasset i Haag. Schaulunds steinhoggeri er det best kjente – grunnlagt i 1911 av svensken [[Nils Jansson (1863–1948)\|Nils Jansson]] (1863–1948), videreført av hans sønn [[Otto Jansson (1907–1991)\|Otto]] (1907–1991) og senere hans sønn Ivar. Nedlagt i 1980-årene. Den nåværende veien ble bygd i 1870-årene. [[Heggedal stasjon]] kom i 1874. Dette «åpnet» Askerbørskogen og gjorde bl.a. steineksporten lettere.		Verkenselva – som har navn etter [[Dikemark jernverk]] – renner fra [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]] til [[Gjellumvannet]]. Ved utløpet fra Verkensvannet danner den en foss som gav kraft til jernverket, og før utløpet i Gjellumvannet ligger [[Sætrefossen (Asker)\|Sætrefossen]], som gav kraft til [[Sætre Kjæksfabrik]]. Underveis flyter den så langsomt at det er dannet meandersvinger – elven graver i yttersving og sedimenterer i innersving. Nedenfor [[Holstein (Asker)\|Holstein]] er det rester etter en «pølsesjø». Fjellgrunnen består av [[drammensgranitt]] – en dyperuptiv bergart som er velegnet som bygningsstein. De mest kjente bruddene var opp for [[Solberg (gård i Asker)\|Solberg]] gård mot nord og ved [[Schaulunds steinhoggeri]] i [[Gamle Heggedalsveien]] 37. Blokkene ble brukt som grunnmurer og trapper bl.a. i [[Asker nye kirke]] i 1879 og [[Dikemark sykehus]] i 1905 og i syretårn på [[Notodden]] og [[Rjukan]] for [[Norsk Hydro]]. Drammensgranitten er syrefast. Omkring 1905 ble det sendt granitt til byggingen av Fredspalasset i Haag. Schaulunds steinhoggeri er det best kjente – grunnlagt i 1911 av svensken [[Nils Jansson (1863–1948)\|Nils Jansson]] (1863–1948), videreført av hans sønn [[Otto Jansson (1907–1991)\|Otto]] (1907–1991) og senere hans sønn Ivar. Nedlagt i 1980-årene. Den nåværende veien ble bygd i 1870-årene. [[Heggedal stasjon]] kom i 1874. Dette «åpnet» Askerbørskogen og gjorde bl.a. steineksporten lettere.

	I jernverkstiden gikk malmeksporten vinterstid fra [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]] til [[Guibekken]], over Gjellumvannet, opp [[Vassbråtekleivene]], over Askerbørskogen og frem til verket. Raskeste veier til Asker kirke gikk over skogen fra [[Hauger (gård i Asker)\|Hauger]], [[Solberg (gård i Asker)\|Solberg]] eller [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]]. De var helst for gående. Veien opp [[Råtadalen]] mellom Vardåsen og Slottsfjellet, over [[Drengsrud (Asker)\|Drengsrud]] var mulig for kjøreredskap. Dikemark jernverk (1698–1805) skapte mange arbeidsplasser, det samme gjorde Dikemark sykehus fra 1905.		I jernverkstiden gikk malmeksporten vinterstid fra [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]] til [[Guibekken]], over Gjellumvannet, opp [[Vassbråtekleivene]], over Askerbørskogen og frem til verket. Raskeste veier til Asker kirke gikk over skogen fra [[Hauger (gård i Asker)\|Hauger]], [[Solberg (gård i Asker)\|Solberg]] eller [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]]. De var helst for gående. Veien opp [[Råtadalen]] mellom Vardåsen og Slottsfjellet, over [[Drengsrud (Asker)\|Drengsrud]] var mulig for kjøreredskap. Dikemark jernverk (1698–1805) skapte mange arbeidsplasser, det samme gjorde Dikemark sykehus fra 1905.

Cnyborg: bilde

2016-08-23T12:42:30Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2016 kl. 12:42
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Kommunelege Hj Kierulf ca 1890 på Askerbørskogen.jpg\|Kommunelege Hjalmar Kierulf på Askerbørskogen ca 1890. Veien mellom Heggedal og Dikemark gikk den gang på sørsiden av Verkenselven, gård-i-mellom.\|Hjalmar Kierulf}}
	'''[[Askerbørskogen]]''' er et strøk i [[Asker kommune]], nær [[Heggedal]]. Det blir ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, og omfatter dalføret på begge sider av [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]] fra [[Dikemark]] til Heggedal. Det begrenses mot sør av [[Kjekstadmarka]] og mot nord av [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] og [[Slottsberget (Asker)\|Slottsberget]]. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen.		'''[[Askerbørskogen]]''' er et strøk i [[Asker kommune]], nær [[Heggedal]]. Det blir ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, og omfatter dalføret på begge sider av [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]] fra [[Dikemark]] til Heggedal. Det begrenses mot sør av [[Kjekstadmarka]] og mot nord av [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] og [[Slottsberget (Asker)\|Slottsberget]]. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen.

Cnyborg på 29. jul. 2016 kl. 09:15

2016-07-29T09:15:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2016 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Askerbørskogen]]''' er et strøk i [[Asker kommune]], nær [[Heggedal]]. Det blir ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, og omfatter dalføret på begge sider av [[Verkenselva]] fra [[Dikemark]] til Heggedal. Det begrenses mot sør av [[Kjekstadmarka]] og mot nord av [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] og [[Slottsberget (Asker)\|Slottsberget]]. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen.		'''[[Askerbørskogen]]''' er et strøk i [[Asker kommune]], nær [[Heggedal]]. Det blir ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, og omfatter dalføret på begge sider av [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]] fra [[Dikemark]] til Heggedal. Det begrenses mot sør av [[Kjekstadmarka]] og mot nord av [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] og [[Slottsberget (Asker)\|Slottsberget]]. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen.

	Verkenselva – som har navn etter [[Dikemark jernverk]] – renner fra [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]] til [[Gjellumvannet (Asker)\|Gjellumvannet]]. Ved utløpet fra Verkensvannet danner den en foss som gav kraft til jernverket, og før utløpet i Gjellumvannet ligger [[Sætrefossen (Asker)\|Sætrefossen]], som gav kraft til [[Sætre Kjæksfabrik]]. Underveis flyter den så langsomt at det er dannet meandersvinger – elven graver i yttersving og sedimenterer i innersving. Nedenfor [[Holstein (Asker)\|Holstein]] er det rester etter en «pølsesjø». Fjellgrunnen består av [[drammensgranitt]] – en dyperuptiv bergart som er velegnet som bygningsstein. De mest kjente bruddene var opp for [[Solberg (gård i Asker)\|Solberg]] gård mot nord og ved [[Schaulunds steinhoggeri]] i [[Gamle Heggedalsveien]] 37. Blokkene ble brukt som grunnmurer og trapper bl.a. i [[Asker nye kirke]] i 1879 og [[Dikemark sykehus]] i 1905 og i syretårn på [[Notodden]] og [[Rjukan]] for [[Norsk Hydro]]. Drammensgranitten er syrefast. Omkring 1905 ble det sendt granitt til byggingen av Fredspalasset i Haag. Schaulunds steinhoggeri er det best kjente – grunnlagt i 1911 av svensken [[Nils Jansson (1863–1948)\|Nils Jansson]] (1863–1948), videreført av hans sønn [[Otto Jansson (1907–1991)\|Otto]] (1907–1991) og senere hans sønn Ivar. Nedlagt i 1980-årene. Den nåværende veien ble bygd i 1870-årene. [[Heggedal stasjon]] kom i 1874. Dette «åpnet» Askerbørskogen og gjorde bl.a. steineksporten lettere.		Verkenselva – som har navn etter [[Dikemark jernverk]] – renner fra [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]] til [[Gjellumvannet (Asker)\|Gjellumvannet]]. Ved utløpet fra Verkensvannet danner den en foss som gav kraft til jernverket, og før utløpet i Gjellumvannet ligger [[Sætrefossen (Asker)\|Sætrefossen]], som gav kraft til [[Sætre Kjæksfabrik]]. Underveis flyter den så langsomt at det er dannet meandersvinger – elven graver i yttersving og sedimenterer i innersving. Nedenfor [[Holstein (Asker)\|Holstein]] er det rester etter en «pølsesjø». Fjellgrunnen består av [[drammensgranitt]] – en dyperuptiv bergart som er velegnet som bygningsstein. De mest kjente bruddene var opp for [[Solberg (gård i Asker)\|Solberg]] gård mot nord og ved [[Schaulunds steinhoggeri]] i [[Gamle Heggedalsveien]] 37. Blokkene ble brukt som grunnmurer og trapper bl.a. i [[Asker nye kirke]] i 1879 og [[Dikemark sykehus]] i 1905 og i syretårn på [[Notodden]] og [[Rjukan]] for [[Norsk Hydro]]. Drammensgranitten er syrefast. Omkring 1905 ble det sendt granitt til byggingen av Fredspalasset i Haag. Schaulunds steinhoggeri er det best kjente – grunnlagt i 1911 av svensken [[Nils Jansson (1863–1948)\|Nils Jansson]] (1863–1948), videreført av hans sønn [[Otto Jansson (1907–1991)\|Otto]] (1907–1991) og senere hans sønn Ivar. Nedlagt i 1980-årene. Den nåværende veien ble bygd i 1870-årene. [[Heggedal stasjon]] kom i 1874. Dette «åpnet» Askerbørskogen og gjorde bl.a. steineksporten lettere.

Cnyborg: lenkeretting

2016-07-26T08:49:19Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2016 kl. 08:49
Linje 7:		Linje 7:
	I dag er Askerbørskogen det strøk i Asker der gårdsbruk med fedrift er holdt best i hevd, bl.a. på gårdene [[Strømnes (gård i Asker)\|Strømnes]], [[Sebjørnsrud (gård i Asker)\|Sebjørnsrud]] og [[Hauger (gård i Asker)\|Hauger]]. Vinnulstad hadde det første automatiske fjøs i Asker. Husene på [[Eriksrud (gård i Asker)\|Eriksrud]] ble lenge brukt som personalbolig for sykehuset, men forfalt og ble brent ned av [[Asker brannvesen]] i 1992. Det eldste våningshuset var demontert og ble gjenreist på [[Nyfjell (Asker)\|Nyfjell]].		I dag er Askerbørskogen det strøk i Asker der gårdsbruk med fedrift er holdt best i hevd, bl.a. på gårdene [[Strømnes (gård i Asker)\|Strømnes]], [[Sebjørnsrud (gård i Asker)\|Sebjørnsrud]] og [[Hauger (gård i Asker)\|Hauger]]. Vinnulstad hadde det første automatiske fjøs i Asker. Husene på [[Eriksrud (gård i Asker)\|Eriksrud]] ble lenge brukt som personalbolig for sykehuset, men forfalt og ble brent ned av [[Asker brannvesen]] i 1992. Det eldste våningshuset var demontert og ble gjenreist på [[Nyfjell (Asker)\|Nyfjell]].

	[[Solberg skole]] fra 1864 ligger sentralt i området. Plassene inn mot Kjekstadmarka er etter hvert sterkt modernisert, bl.a. [[Nyfjell (Asker)\|Nyfjell]], [[Løkka (Asker)\|Løkka]], [[Holstein (Asker)\|Holstein]] og [[Enga (Asker)\|Enga]]. [[Askerbørskogen Vel]] utgav i 1998 boken ''Minneverdige steder og gamle boplasser på Askerbørskogen''.		[[Solberg skole (Asker)\|Solberg skole]] fra 1864 ligger sentralt i området. Plassene inn mot Kjekstadmarka er etter hvert sterkt modernisert, bl.a. [[Nyfjell (Asker)\|Nyfjell]], [[Løkka (Asker)\|Løkka]], [[Holstein (Asker)\|Holstein]] og [[Enga (Asker)\|Enga]]. [[Askerbørskogen Vel]] utgav i 1998 boken ''Minneverdige steder og gamle boplasser på Askerbørskogen''.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: koord

2016-06-03T09:25:42Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2016 kl. 09:25
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]		[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
			{{artikkelkoord\|59.8071187343515\|N\|10.416524296142592\|Ø}}

Cnyborg på 3. jun. 2016 kl. 08:48

2016-06-03T08:48:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2016 kl. 08:48
Linje 1:		Linje 1:
	Askerbørskogen, strøk i Asker, Heggedal, ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, dalføret på begge sider av Verkenselva fra Dikemark til Heggedal. Det begrenses mot sør av Kjekstadmarka og mot nord av Vardåsen og Slottsberget. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen.		'''[[Askerbørskogen]]''' er et strøk i [[Asker kommune]], nær [[Heggedal]]. Det blir ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, og omfatter dalføret på begge sider av [[Verkenselva]] fra [[Dikemark]] til Heggedal. Det begrenses mot sør av [[Kjekstadmarka]] og mot nord av [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] og [[Slottsberget (Asker)\|Slottsberget]]. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen.

	Verkenselva – som har navn etter Dikemark jernverk – renner fra Verkensvannet til Gjellumvannet. Ved utløpet fra Verkensvannet danner den en foss som gav kraft til jernverket, og før utløpet i Gjellumvannet ligger Sætrefossen, som gav kraft til Sætre Kjæksfabrik. Underveis flyter den så langsomt at det er dannet meandersvinger – elven graver i yttersving og sedimenterer i innersving. Nedenfor Holstein er det rester etter en «pølsesjø». Fjellgrunnen består av ~~Drammensgranitt~~ – en dyperuptiv bergart som er velegnet som bygningsstein. De mest kjente bruddene var opp for Solberg gård mot nord og ved Schaulunds steinhoggeri i Gamle Heggedalsveien 37. Blokkene ble brukt som grunnmurer og trapper bl.a. i Asker nye kirke i 1879 og Dikemark sykehus i 1905 og i syretårn på Notodden og Rjukan for Norsk Hydro. Drammensgranitten er syrefast. Omkring 1905 ble det sendt granitt til byggingen av Fredspalasset i Haag. Schaulunds steinhoggeri er det best kjente – grunnlagt i 1911 av svensken Nils Jansson (1863–1948), videreført av hans sønn Otto (~~1907–91~~) og senere hans sønn Ivar. Nedlagt i 1980-årene. Den nåværende veien ble bygd i 1870-årene. Heggedal stasjon kom i 1874. Dette «åpnet» Askerbørskogen og gjorde bl.a. steineksporten lettere.		Verkenselva – som har navn etter [[Dikemark jernverk]] – renner fra [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]] til [[Gjellumvannet (Asker)\|Gjellumvannet]]. Ved utløpet fra Verkensvannet danner den en foss som gav kraft til jernverket, og før utløpet i Gjellumvannet ligger [[Sætrefossen (Asker)\|Sætrefossen]], som gav kraft til [[Sætre Kjæksfabrik]]. Underveis flyter den så langsomt at det er dannet meandersvinger – elven graver i yttersving og sedimenterer i innersving. Nedenfor [[Holstein (Asker)\|Holstein]] er det rester etter en «pølsesjø». Fjellgrunnen består av [[drammensgranitt]] – en dyperuptiv bergart som er velegnet som bygningsstein. De mest kjente bruddene var opp for [[Solberg (gård i Asker)\|Solberg]] gård mot nord og ved [[Schaulunds steinhoggeri]] i [[Gamle Heggedalsveien]] 37. Blokkene ble brukt som grunnmurer og trapper bl.a. i [[Asker nye kirke]] i 1879 og [[Dikemark sykehus]] i 1905 og i syretårn på [[Notodden]] og [[Rjukan]] for [[Norsk Hydro]]. Drammensgranitten er syrefast. Omkring 1905 ble det sendt granitt til byggingen av Fredspalasset i Haag. Schaulunds steinhoggeri er det best kjente – grunnlagt i 1911 av svensken [[Nils Jansson (1863–1948)\|Nils Jansson]] (1863–1948), videreført av hans sønn [[Otto Jansson (1907–1991)\|Otto]] (1907–1991) og senere hans sønn Ivar. Nedlagt i 1980-årene. Den nåværende veien ble bygd i 1870-årene. [[Heggedal stasjon]] kom i 1874. Dette «åpnet» Askerbørskogen og gjorde bl.a. steineksporten lettere.

	I jernverkstiden gikk malmeksporten vinterstid fra Vollen til Guibekken, over Gjellumvannet, opp Vassbråtekleivene, over Askerbørskogen og frem til verket. Raskeste veier til Asker kirke gikk over skogen fra Hauger, Solberg eller Vinnulstad. De var helst for gående. Veien opp Råtadalen mellom Vardåsen og Slottsfjellet, over Drengsrud var mulig for kjøreredskap. Dikemark jernverk (1698–1805) skapte mange arbeidsplasser, det samme gjorde Dikemark sykehus fra 1905.		I jernverkstiden gikk malmeksporten vinterstid fra [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]] til [[Guibekken]], over Gjellumvannet, opp [[Vassbråtekleivene]], over Askerbørskogen og frem til verket. Raskeste veier til Asker kirke gikk over skogen fra [[Hauger (gård i Asker)\|Hauger]], [[Solberg (gård i Asker)\|Solberg]] eller [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]]. De var helst for gående. Veien opp [[Råtadalen]] mellom Vardåsen og Slottsfjellet, over [[Drengsrud (Asker)\|Drengsrud]] var mulig for kjøreredskap. Dikemark jernverk (1698–1805) skapte mange arbeidsplasser, det samme gjorde Dikemark sykehus fra 1905.

	I dag er Askerbørskogen det strøk i Asker der gårdsbruk med fedrift er holdt best i hevd, bl.a. på gårdene Strømnes, Sebjørnsrud og Hauger. Vinnulstad hadde det første automatiske fjøs i Asker. Husene på Eriksrud ble lenge brukt som personalbolig for sykehuset, men forfalt og ble brent ned av Asker brannvesen i 1992. Det eldste våningshuset var demontert og ble gjenreist på Nyfjell.		I dag er Askerbørskogen det strøk i Asker der gårdsbruk med fedrift er holdt best i hevd, bl.a. på gårdene [[Strømnes (gård i Asker)\|Strømnes]], [[Sebjørnsrud (gård i Asker)\|Sebjørnsrud]] og [[Hauger (gård i Asker)\|Hauger]]. Vinnulstad hadde det første automatiske fjøs i Asker. Husene på [[Eriksrud (gård i Asker)\|Eriksrud]] ble lenge brukt som personalbolig for sykehuset, men forfalt og ble brent ned av [[Asker brannvesen]] i 1992. Det eldste våningshuset var demontert og ble gjenreist på [[Nyfjell (Asker)\|Nyfjell]].

	Solberg skole fra 1864 ligger sentralt i området. Plassene inn mot Kjekstadmarka er etter hvert sterkt modernisert, bl.a. Nyfjell, Løkka, Holstein og Enga. Askerbørskogen Vel utgav i 1998 boken Minneverdige steder og gamle boplasser på Askerbørskogen.		[[Solberg skole]] fra 1864 ligger sentralt i området. Plassene inn mot Kjekstadmarka er etter hvert sterkt modernisert, bl.a. [[Nyfjell (Asker)\|Nyfjell]], [[Løkka (Asker)\|Løkka]], [[Holstein (Asker)\|Holstein]] og [[Enga (Asker)\|Enga]]. [[Askerbørskogen Vel]] utgav i 1998 boken ''Minneverdige steder og gamle boplasser på Askerbørskogen''.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-06-03T08:42:58Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Askerbørskogen, strøk i Asker, Heggedal, ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, dalføret på begge sider av Verkenselva fra Dikemark til Heggedal. Det begrenses mot sør av Kjekstadmarka og mot nord av Vardåsen og Slottsberget. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen.

Verkenselva – som har navn etter Dikemark jernverk – renner fra Verkensvannet til Gjellumvannet. Ved utløpet fra Verkensvannet danner den en foss som gav kraft til jernverket, og før utløpet i Gjellumvannet ligger Sætrefossen, som gav kraft til Sætre Kjæksfabrik. Underveis flyter den så langsomt at det er dannet meandersvinger – elven graver i yttersving og sedimenterer i innersving. Nedenfor Holstein er det rester etter en «pølsesjø». Fjellgrunnen består av Drammensgranitt – en dyperuptiv bergart som er velegnet som bygningsstein. De mest kjente bruddene var opp for Solberg gård mot nord og ved Schaulunds steinhoggeri i Gamle Heggedalsveien 37. Blokkene ble brukt som grunnmurer og trapper bl.a. i Asker nye kirke i 1879 og Dikemark sykehus i 1905 og i syretårn på Notodden og Rjukan for Norsk Hydro. Drammensgranitten er syrefast. Omkring 1905 ble det sendt granitt til byggingen av Fredspalasset i Haag. Schaulunds steinhoggeri er det best kjente – grunnlagt i 1911 av svensken Nils Jansson (1863–1948), videreført av hans sønn Otto (1907–91) og senere hans sønn Ivar. Nedlagt i 1980-årene. Den nåværende veien ble bygd i 1870-årene. Heggedal stasjon kom i 1874. Dette «åpnet» Askerbørskogen og gjorde bl.a. steineksporten lettere.

I jernverkstiden gikk malmeksporten vinterstid fra Vollen til Guibekken, over Gjellumvannet, opp Vassbråtekleivene, over Askerbørskogen og frem til verket. Raskeste veier til Asker kirke gikk over skogen fra Hauger, Solberg eller Vinnulstad. De var helst for gående. Veien opp Råtadalen mellom Vardåsen og Slottsfjellet, over Drengsrud var mulig for kjøreredskap. Dikemark jernverk (1698–1805) skapte mange arbeidsplasser, det samme gjorde Dikemark sykehus fra 1905.

I dag er Askerbørskogen det strøk i Asker der gårdsbruk med fedrift er holdt best i hevd, bl.a. på gårdene Strømnes, Sebjørnsrud og Hauger. Vinnulstad hadde det første automatiske fjøs i Asker. Husene på Eriksrud ble lenge brukt som personalbolig for sykehuset, men forfalt og ble brent ned av Asker brannvesen i 1992. Det eldste våningshuset var demontert og ble gjenreist på Nyfjell.

Solberg skole fra 1864 ligger sentralt i området. Plassene inn mot Kjekstadmarka er etter hvert sterkt modernisert, bl.a. Nyfjell, Løkka, Holstein og Enga. Askerbørskogen Vel utgav i 1998 boken Minneverdige steder og gamle boplasser på Askerbørskogen.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2016 kl. 19:52
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Askerbørskogen]]''' er et strøk i [[Asker kommune]], nær [[Heggedal]]. Det blir ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, og omfatter dalføret på begge sider av [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]] fra [[Dikemark]] til Heggedal. Det begrenses mot sør av [[Kjekstadmarka]] og mot nord av [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] og [[Slottsberget (Asker)\|Slottsberget]]. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen.		'''[[Askerbørskogen]]''' er et strøk i [[Asker kommune]], nær [[Heggedal]]. Det blir ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, og omfatter dalføret på begge sider av [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]] fra [[Dikemark]] til Heggedal. Det begrenses mot sør av [[Kjekstadmarka]] og mot nord av [[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]] og [[Slottsberget (Asker)\|Slottsberget]]. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen.

	Verkenselva – som har navn etter [[Dikemark jernverk]] – renner fra [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]] til [[~~Gjellumvannet (Asker)\|~~Gjellumvannet]]. Ved utløpet fra Verkensvannet danner den en foss som gav kraft til jernverket, og før utløpet i Gjellumvannet ligger [[Sætrefossen (Asker)\|Sætrefossen]], som gav kraft til [[Sætre Kjæksfabrik]]. Underveis flyter den så langsomt at det er dannet meandersvinger – elven graver i yttersving og sedimenterer i innersving. Nedenfor [[Holstein (Asker)\|Holstein]] er det rester etter en «pølsesjø». Fjellgrunnen består av [[drammensgranitt]] – en dyperuptiv bergart som er velegnet som bygningsstein. De mest kjente bruddene var opp for [[Solberg (gård i Asker)\|Solberg]] gård mot nord og ved [[Schaulunds steinhoggeri]] i [[Gamle Heggedalsveien]] 37. Blokkene ble brukt som grunnmurer og trapper bl.a. i [[Asker nye kirke]] i 1879 og [[Dikemark sykehus]] i 1905 og i syretårn på [[Notodden]] og [[Rjukan]] for [[Norsk Hydro]]. Drammensgranitten er syrefast. Omkring 1905 ble det sendt granitt til byggingen av Fredspalasset i Haag. Schaulunds steinhoggeri er det best kjente – grunnlagt i 1911 av svensken [[Nils Jansson (1863–1948)\|Nils Jansson]] (1863–1948), videreført av hans sønn [[Otto Jansson (1907–1991)\|Otto]] (1907–1991) og senere hans sønn Ivar. Nedlagt i 1980-årene. Den nåværende veien ble bygd i 1870-årene. [[Heggedal stasjon]] kom i 1874. Dette «åpnet» Askerbørskogen og gjorde bl.a. steineksporten lettere.		Verkenselva – som har navn etter [[Dikemark jernverk]] – renner fra [[Verkensvannet (Asker)\|Verkensvannet]] til [[Gjellumvannet]]. Ved utløpet fra Verkensvannet danner den en foss som gav kraft til jernverket, og før utløpet i Gjellumvannet ligger [[Sætrefossen (Asker)\|Sætrefossen]], som gav kraft til [[Sætre Kjæksfabrik]]. Underveis flyter den så langsomt at det er dannet meandersvinger – elven graver i yttersving og sedimenterer i innersving. Nedenfor [[Holstein (Asker)\|Holstein]] er det rester etter en «pølsesjø». Fjellgrunnen består av [[drammensgranitt]] – en dyperuptiv bergart som er velegnet som bygningsstein. De mest kjente bruddene var opp for [[Solberg (gård i Asker)\|Solberg]] gård mot nord og ved [[Schaulunds steinhoggeri]] i [[Gamle Heggedalsveien]] 37. Blokkene ble brukt som grunnmurer og trapper bl.a. i [[Asker nye kirke]] i 1879 og [[Dikemark sykehus]] i 1905 og i syretårn på [[Notodden]] og [[Rjukan]] for [[Norsk Hydro]]. Drammensgranitten er syrefast. Omkring 1905 ble det sendt granitt til byggingen av Fredspalasset i Haag. Schaulunds steinhoggeri er det best kjente – grunnlagt i 1911 av svensken [[Nils Jansson (1863–1948)\|Nils Jansson]] (1863–1948), videreført av hans sønn [[Otto Jansson (1907–1991)\|Otto]] (1907–1991) og senere hans sønn Ivar. Nedlagt i 1980-årene. Den nåværende veien ble bygd i 1870-årene. [[Heggedal stasjon]] kom i 1874. Dette «åpnet» Askerbørskogen og gjorde bl.a. steineksporten lettere.

	I jernverkstiden gikk malmeksporten vinterstid fra [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]] til [[Guibekken]], over Gjellumvannet, opp [[Vassbråtekleivene]], over Askerbørskogen og frem til verket. Raskeste veier til Asker kirke gikk over skogen fra [[Hauger (gård i Asker)\|Hauger]], [[Solberg (gård i Asker)\|Solberg]] eller [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]]. De var helst for gående. Veien opp [[Råtadalen]] mellom Vardåsen og Slottsfjellet, over [[Drengsrud (Asker)\|Drengsrud]] var mulig for kjøreredskap. Dikemark jernverk (1698–1805) skapte mange arbeidsplasser, det samme gjorde Dikemark sykehus fra 1905.		I jernverkstiden gikk malmeksporten vinterstid fra [[Vollen (strøk i Asker)\|Vollen]] til [[Guibekken]], over Gjellumvannet, opp [[Vassbråtekleivene]], over Askerbørskogen og frem til verket. Raskeste veier til Asker kirke gikk over skogen fra [[Hauger (gård i Asker)\|Hauger]], [[Solberg (gård i Asker)\|Solberg]] eller [[Vinnulstad (gård i Asker)\|Vinnulstad]]. De var helst for gående. Veien opp [[Råtadalen]] mellom Vardåsen og Slottsfjellet, over [[Drengsrud (Asker)\|Drengsrud]] var mulig for kjøreredskap. Dikemark jernverk (1698–1805) skapte mange arbeidsplasser, det samme gjorde Dikemark sykehus fra 1905.