Askov Højskole - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 12. aug. 2025 kl. 14:13

2025-08-12T14:13:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2025 kl. 14:13
Linje 52:		Linje 52:

	[[Kategori:Folkehøgskole]]		[[Kategori:Folkehøgskole]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Jylland]]
	[[Kategori:Etableringer i 1865]]		[[Kategori:Etableringer i 1865]]
	{{nn}}		{{nn}}

Marianne Wiig: /* Nordmenn med band til Askov */ en til

2025-05-10T07:38:53Z

Nordmenn med band til Askov: en til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 07:38
Linje 21:		Linje 21:
	* [[Lars Eskeland]] (1867–1942), folkehøgskulestyrar og forfattar. Elev i 1889/1890.		* [[Lars Eskeland]] (1867–1942), folkehøgskulestyrar og forfattar. Elev i 1889/1890.
	* [[Stefan Frich]] (1844–1927), redaktør og friskulestyrar. På Askov 1873 for å studere skulen.		* [[Stefan Frich]] (1844–1927), redaktør og friskulestyrar. På Askov 1873 for å studere skulen.
			* [[Annetta Garathun (1856–1950)\|Annetta Garathun]] (1856–1950), forleggar og bokhandlar. Elev i 1875.
	* [[Marius Gevik]] (1964–1958), redaktør. Elev i 1886/1887.		* [[Marius Gevik]] (1964–1958), redaktør. Elev i 1886/1887.
	* [[Janne Grieg]] (1866–1954), næringsdrivande. Elev i 1886/1887.		* [[Janne Grieg]] (1866–1954), næringsdrivande. Elev i 1886/1887.

Stigrp: /* Nordmenn med band til Askov */ Hoff

2025-01-13T15:13:12Z

Nordmenn med band til Askov: Hoff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 15:13
Linje 23:		Linje 23:
	* [[Marius Gevik]] (1964–1958), redaktør. Elev i 1886/1887.		* [[Marius Gevik]] (1964–1958), redaktør. Elev i 1886/1887.
	* [[Janne Grieg]] (1866–1954), næringsdrivande. Elev i 1886/1887.		* [[Janne Grieg]] (1866–1954), næringsdrivande. Elev i 1886/1887.
			* [[Knut Hoff (1912–1994)\|Knut Hoff]] (1912–1994), rektor, fylkesskolesjef, lokalhistoriker, var på Askov med stipend i 1947.
	* [[Magnus Hydle]] (1868–1944), politikar. Elev i 1880-åra.		* [[Magnus Hydle]] (1868–1944), politikar. Elev i 1880-åra.
	* [[Aslaug Høydal]] (1916–2007), lærar og forfattar. Elev i 1940- eller 1950-åra.		* [[Aslaug Høydal]] (1916–2007), lærar og forfattar. Elev i 1940- eller 1950-åra.

Cnyborg: Teksterstatting – «Johannes Eidnes» til «Johannes Eidnes»

2025-01-07T13:49:34Z

Teksterstatting – «Johannes Eidnes» til «Johannes Eidnes»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 13:49
Linje 17:		Linje 17:
	* [[Torgils Bu]] (1857–1939), lærar og bladmann. Elev i 1880-åra.		* [[Torgils Bu]] (1857–1939), lærar og bladmann. Elev i 1880-åra.
	* [[Hans Eidnes]] (1887–1962), lærar, rektor og historikar. Elev i 1915.		* [[Hans Eidnes]] (1887–1962), lærar, rektor og historikar. Elev i 1915.
	* [[Johannes Eidnes]] (1888–1974), lærar. Elev i 1920-åra.		* [[Johannes Eidnes (1888–1974)\|Johannes Eidnes]] (1888–1974), lærar. Elev i 1920-åra.
	* [[Vidkunn Eidnes]] (f. 1932), lærar og rektor. Elev i 1956.		* [[Vidkunn Eidnes]] (f. 1932), lærar og rektor. Elev i 1956.
	* [[Lars Eskeland]] (1867–1942), folkehøgskulestyrar og forfattar. Elev i 1889/1890.		* [[Lars Eskeland]] (1867–1942), folkehøgskulestyrar og forfattar. Elev i 1889/1890.

PaulVIF: /* Nordmenn med band til Askov */

2024-09-02T14:32:39Z

Nordmenn med band til Askov

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 14:32
Linje 33:		Linje 33:
	* [[Kristian Prestgard]] (1866–1946), redaktør. Elev frå 1886 til 1888.		* [[Kristian Prestgard]] (1866–1946), redaktør. Elev frå 1886 til 1888.
	* [[Elisabeth Rolfsen]] (1867–1944), kontorarbeidar. Elev i 1887/1888.		* [[Elisabeth Rolfsen]] (1867–1944), kontorarbeidar. Elev i 1887/1888.
	* [[Per Sivle]] (1857–1904), forfattar. Elev i 1885.		* [[Per Sivle (1857–1904)\|Per Sivle]] (1857–1904), forfattar. Elev i 1885.
	* [[Anne Sjøvik]] (1865–1933), sydame. Elev i 1887/1888.		* [[Anne Sjøvik]] (1865–1933), sydame. Elev i 1887/1888.
	* [[Johannes Skar]] (1837–1914), folkeminnesamlar og lærar. På Askov 1870 for å studere skulen.		* [[Johannes Skar]] (1837–1914), folkeminnesamlar og lærar. På Askov 1870 for å studere skulen.

Marianne Wiig: korr

2023-11-23T10:38:47Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2023 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Åsmundstad Prestgard Askov 87.jpg\|Olav Åsmundstad (1850–1925) og Kristian Prestgard (1866–1946) ved Askov folkehøgskule i Sør-Jylland 1887.\|Ukjend}}		{{thumb\|Åsmundstad Prestgard Askov 87.jpg\|Olav Åsmundstad (1850–1925) og Kristian Prestgard (1866–1946) ved Askov folkehøgskule i Sør-Jylland 1887.\|Ukjend.}}
	'''[[Askov Højskole]]''' starta i 1865 i Askov på [[Jylland]]. Den var ei direkte vidareføring av den første [[folkehøgskule]]n i [[Danmark]], som vart oppretta i Rødding av Christian Flor i 1844. Etter [[andre slesvigske krig]] i 1864 endte Rødding på tysk område, og lærarane med Ludvig Schrøder i spissen ynskte å fortsetje arbeidet nord for grensa. Fleire av dei som vart leiande i den norske folkehøgskulerørsla var elevar på Askov eller drog dit for å studere skulen.		'''[[Askov Højskole]]''' starta i 1865 i Askov på [[Jylland]]. Den var ei direkte vidareføring av den første [[folkehøgskule]]n i [[Danmark]], som vart oppretta i Rødding av Christian Flor i 1844. Etter [[andre slesvigske krig]] i 1864 endte Rødding på tysk område, og lærarane med Ludvig Schrøder i spissen ynskte å fortsetje arbeidet nord for grensa. Fleire av dei som vart leiande i den norske folkehøgskulerørsla var elevar på Askov eller drog dit for å studere skulen.

	I 1878 innførte skulen det dei kalla «den udvidede højskole». Dei første elevane var gjerne frå bondestanden, men seinare kom òg andre til. Mange av vinterkursa var meint for elevar som allereie hadde gått på folkehøgskule, og dei klarte å trekke til seg fleire høgt kvalifiserte lærarar. Biblioteket vart til Danmark si leiande samling av litteratur av og om [[N.F.S. Grundtvig]], og skulen blir rekna som sjølve høgborga for [[grundtvigianismen]].		I 1878 innførte skulen det dei kalla «den udvidede højskole». Dei første elevane var gjerne frå bondestanden, men seinare kom òg andre til. Mange av vinterkursa var meint for elevar som allereie hadde gått på folkehøgskule, og dei klarte å trekke til seg fleire høgt kvalifiserte lærarar. Biblioteket vart til Danmark si leiande samling av litteratur av og om [[N.F.S. Grundtvig]], og skulen blir rekna som sjølve høgborga for [[grundtvigianismen]].

	Mot slutten av 1960-åra nådde ungdomsopprøret òg Askov. Ei gruppe lærarar forlet skulen i 1972 og starta den [[marxisme\|marxistisk]] orienterte Kolding H		Mot slutten av 1960-åra nådde ungdomsopprøret òg Askov. Ei gruppe lærarar forlet skulen i 1972 og starta den [[marxisme\|marxistisk]] orienterte Kolding Højskole.

	==Nordmenn med band til Askov==		==Nordmenn med band til Askov==

	Mellom dei ~~som~~ nordmenn som var elevar eller som reiste dit for å studere skulen kan nemnast:		Mellom dei nordmenn som var elevar eller som reiste dit for å studere skulen kan nemnast:

	* [[Ivar Blekastad]] (1850–1936), lærar og gardbrukar. Elev i 1870.		* [[Ivar Blekastad]] (1850–1936), lærar og gardbrukar. Elev i 1870.

D.W.G: /* Nordmenn med band til Askov */

2023-11-16T22:42:21Z

Nordmenn med band til Askov

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 22:42
Linje 43:		Linje 43:
	* [[Marie Wexelsen]] (1832-1911), salmedikter. Elev i 1878.		* [[Marie Wexelsen]] (1832-1911), salmedikter. Elev i 1878.
	* [[Olav Åsmundstad]] (1850–1925), lærar. På Askov 1870 for å studere skulen.		* [[Olav Åsmundstad]] (1850–1925), lærar. På Askov 1870 for å studere skulen.
			* [[Olav Wessel Grindflek]] (1888-1923), dikter. Elev i 1911-1912.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Kallrustad: /* Litteratur */

2022-10-21T09:49:42Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2022 kl. 09:49
Linje 48:		Linje 48:
	* {{WP-lenke\|Askov Højskole\|da}}.		* {{WP-lenke\|Askov Højskole\|da}}.

	~~[[Kategori:Utdanning]]~~
	[[Kategori:Folkehøgskole]]		[[Kategori:Folkehøgskole]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Etableringer i 1865]]		[[Kategori:Etableringer i 1865]]
	{{nn}}		{{nn}}

PaulVIF: typo

2018-12-24T09:19:15Z

typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2018 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Åsmundstad Prestgard Askov 87.jpg\|Olav Åsmundstad (1850–1925) og Kristian Prestgard (1866–1946) ved Askov folkehøgskule i Sør-Jylland 1887.\|Ukjend}}		{{thumb\|Åsmundstad Prestgard Askov 87.jpg\|Olav Åsmundstad (1850–1925) og Kristian Prestgard (1866–1946) ved Askov folkehøgskule i Sør-Jylland 1887.\|Ukjend}}
	'''[[Askov Højskole]]''' starta i 1865 i Askov på [[Jylland]]. Den var ei direkte vidareføring av den første [[~~folkehøgkule~~]]n i [[Danmark]], som vart oppretta i Rødding av Christian Flor i 1844. Etter [[andre slesvigske krig]] i 1864 endte Rødding på tysk område, og lærarane med Ludvig Schrøder i spissen ynskte å fortsetje arbeidet nord for grensa. Fleire av dei som vart leiande i den norske folkehøgskulerørsla var elevar på Askov eller drog dit for å studere skulen.		'''[[Askov Højskole]]''' starta i 1865 i Askov på [[Jylland]]. Den var ei direkte vidareføring av den første [[folkehøgskule]]n i [[Danmark]], som vart oppretta i Rødding av Christian Flor i 1844. Etter [[andre slesvigske krig]] i 1864 endte Rødding på tysk område, og lærarane med Ludvig Schrøder i spissen ynskte å fortsetje arbeidet nord for grensa. Fleire av dei som vart leiande i den norske folkehøgskulerørsla var elevar på Askov eller drog dit for å studere skulen.

	I 1878 innførte skulen det dei kalla «den udvidede højskole». Dei første elevane var gjerne frå bondestanden, men seinare kom òg andre til. Mange av vinterkursa var meint for elevar som allereie hadde gått på folkehøgskule, og dei klarte å trekke til seg fleire høgt kvalifiserte lærarar. Biblioteket vart til Danmark si leiande samling av litteratur av og om [[N.F.S. Grundtvig]], og skulen blir rekna som sjølve høgborga for [[grundtvigianismen]].		I 1878 innførte skulen det dei kalla «den udvidede højskole». Dei første elevane var gjerne frå bondestanden, men seinare kom òg andre til. Mange av vinterkursa var meint for elevar som allereie hadde gått på folkehøgskule, og dei klarte å trekke til seg fleire høgt kvalifiserte lærarar. Biblioteket vart til Danmark si leiande samling av litteratur av og om [[N.F.S. Grundtvig]], og skulen blir rekna som sjølve høgborga for [[grundtvigianismen]].

PaulVIF: /* Nordmenn med band til Askov */

2018-12-24T09:18:04Z

Nordmenn med band til Askov

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2018 kl. 09:18
Linje 36:		Linje 36:
	* [[Anne Sjøvik]] (1865–1933), sydame. Elev i 1887/1888.		* [[Anne Sjøvik]] (1865–1933), sydame. Elev i 1887/1888.
	* [[Johannes Skar]] (1837–1914), folkeminnesamlar og lærar. På Askov 1870 for å studere skulen.		* [[Johannes Skar]] (1837–1914), folkeminnesamlar og lærar. På Askov 1870 for å studere skulen.
			* [[Torfinn Skard (1891–1970)\|Torfinn Skard]] (1891–1970), hagebrukslærer, bibliotekar. Elev i 1916/1917.
	* [[Halvor Sondbø (1854–1939)\|Halvor Sondbø]] (1854–1939), lærar og gardbrukar. Elev i 1887/1888.		* [[Halvor Sondbø (1854–1939)\|Halvor Sondbø]] (1854–1939), lærar og gardbrukar. Elev i 1887/1888.
	* [[Karine Tremyr]] (1854–1941), lærar. Elev i 1887, og så guvernante for borna til styraren i eit år.		* [[Karine Tremyr]] (1854–1941), lærar. Elev i 1887, og så guvernante for borna til styraren i eit år.