Siri Iversen: -

2026-02-16T12:31:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|King's Medal for Courage in the Cause of Freedom Robert Prummel, 2010 CC BY-SA 3.0.png\|Aslaug Ellefsen er tildelt “King's Medal for Courage in the Cause of Freedom” ".{{byline\|Robert Prummel (2010)}}}}		{{thumb\|King's Medal for Courage in the Cause of Freedom Robert Prummel, 2010 CC BY-SA 3.0.png\|Aslaug Ellefsen er tildelt “King's Medal for Courage in the Cause of Freedom” ".{{byline\|Robert Prummel (2010)}}}}
	[[Aslaug Ellefsen (1919–2005)\|Aslaug Lovise Ellefsen]] født 7. januar 1919 i [[Ålesund]], [[Møre og Romsdal]], død 16. februar 2005 i [[Bodø]], [[Nordland]]. Var utdanna telegrafist og ansatt på telegrafstasjonen Moen i [[Målselv kommune\|Målselv]] fra før [[andre verdenskrig\|krigen]].		'''[[Aslaug Ellefsen (1919–2005)\|Aslaug Lovise Ellefsen]]''' født 7. januar 1919 i [[Ålesund]], [[Møre og Romsdal]], død 16. februar 2005 i [[Bodø]], [[Nordland]]. Var utdanna telegrafist og ansatt på telegrafstasjonen Moen i [[Målselv kommune\|Målselv]] fra før [[andre verdenskrig\|krigen]].

	== Motstandskvinne ==		== Motstandskvinne ==

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2025-07-29T11:27:39Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2025 kl. 11:27
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Dødsfall i 2005]]		[[Kategori:Dødsfall i 2005]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Telegrafister]]		[[Kategori:Telegrafister]]
	[[Kategori:Ålesund kommune]]		[[Kategori:Ålesund kommune]]

Cnyborg på 20. mar. 2025 kl. 08:56

2025-03-20T08:56:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2025 kl. 08:56
Linje 41:		Linje 41:
	*{{hbr1-1\|pc00000003314395\|Aslaug Lovise Ellefsen}}		*{{hbr1-1\|pc00000003314395\|Aslaug Lovise Ellefsen}}
	*[https://fanger.no/persons/35373 ''Aslaug Ellefsen på Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945.''] Fanger.no. Besøkt 20.12.2024.		*[https://fanger.no/persons/35373 ''Aslaug Ellefsen på Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945.''] Fanger.no. Besøkt 20.12.2024.
			{{Bm}}

			{{DEFAULTSORT:Ellefsen, Aslaug}}

EvaRogneflåten: Ny side: {{thumb|King's Medal for Courage in the Cause of Freedom Robert Prummel, 2010 CC BY-SA 3.0.png|Aslaug Ellefsen er tildelt “King's Medal for Courage in the Cause of Freedom” ".{{byline|Robert Prummel (2010)}}}} Aslaug Lovise Ellefsen født 7. januar 1919 i Ålesund, Møre og Romsdal, død 16. februar 2005 i Bodø, Nordland. Var utdanna telegrafist og ansatt på telegrafstasjonen Moen i Målselv fra før and…

2025-01-07T11:10:59Z

Ny side: {{thumb|King's Medal for Courage in the Cause of Freedom Robert Prummel, 2010 CC BY-SA 3.0.png|Aslaug Ellefsen er tildelt “King's Medal for Courage in the Cause of Freedom” ".{{byline|Robert Prummel (2010)}}}} Aslaug Lovise Ellefsen født 7. januar 1919 i Ålesund, Møre og Romsdal, død 16. februar 2005 i Bodø, Nordland. Var utdanna telegrafist og ansatt på telegrafstasjonen Moen i Målselv fra før and…

Ny side

{{thumb|King's Medal for Courage in the Cause of Freedom Robert Prummel, 2010 CC BY-SA 3.0.png|Aslaug Ellefsen er tildelt “King's Medal for Courage in the Cause of Freedom” ".{{byline|Robert Prummel (2010)}}}}
[[Aslaug Ellefsen (1919–2005)|Aslaug Lovise Ellefsen]] født 7. januar 1919 i [[Ålesund]], [[Møre og Romsdal]], død 16. februar 2005 i [[Bodø]], [[Nordland]]. Var utdanna telegrafist og ansatt på telegrafstasjonen Moen i [[Målselv kommune|Målselv]] fra før [[andre verdenskrig|krigen]].

== Motstandskvinne ==
Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv med i motstandsarbeidet. Hun blei telegrafist på «Venus II», en av de mange SIS-stasjonene, som [[Special Intelligence Service|Special Intelligence Service, SIS]] oppretta i Norge. Hun var antakelig den eneste kvinnelige SIS-telegrafisten i Norge.<ref>Sveri, Elisabeth: ''Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945.''Norges hjemmefrontmuseum, 1991, s. 20–21. ISBN 8291107017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011010608015}}.</ref>
Hun var med mannen sin, [[Olaf Ellingsen]], som holdt på å sende et telegram til London 11. august 1944 om at arrestantene fra [[Porsa]], [[Alta]] og [[Hammerfest]] var på vei sørover med [[Hurtigruta]] fra [[Tromsø]]. Hun rakk bare å skrike «Tyskerne kommer!», før det vrimla av tyskere i rommet og de to blei arrestert. Han greide seinere å rømme på dramatisk vis<ref>Kolloen, Ingar Sletten : ''Hvis vi overlever : krigens sluttspill i Norge - og de menneskelige dramaene''. Gyldendal, 2024, s. 252–254. ISBN 9788205600898. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000032014}}.</ref>, mens hun, som gravid i niende måned ikke greide det. Opprinnelig skulle de sende fra Venus II i andre etasje i telegrafstasjonen, men de fikk tekniske problemer og ingen kontakt derfra. Da senderen var reparert blei den flytta til huset deres, som lå langt inni skogen, noe de mente var trygt. Planen var å ha senderen i en dobbel bunn i babysenga de hadde bestilt, men den kom ikke før de blei avslørt.<ref> Krokan, Lillian: ''De gjorde sin plikt - og mer enn det! : telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig.'' Norsk telemuseum, 2000, s. 132. ISBN 8291335214. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012110608098}}.</ref>

Hun blei satt på [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta]] fangeleir utenfor [[Tromsø]], med fangenummer 1848. Denne leiren blei brukt som transittleir for politiske fanger, før de skulle sendes videre sørover, gjerne til [[Grini fangeleir|Grini]] eller deporteres til Tyskland. Hun satt der fra 12. august til 1. september 1944.
Ellefsen blei videre transportert til [[Trondheim kretsfengsel avd. B]] i Munkegata 16 i [[Trondheim]], som blei drevet som et kvinnefengsel. Der satt hun med fangenummer 3217 i perioden 4.–5. september 1944. Hun blei raskt videreført til ukjent fangested i [[Oslo]], skriver Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945.<ref>'[https://fanger.no/persons/35373 'Aslaug Ellefsen på Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945.''] Fanger.no. Besøkt 20.12.2024.</ref>
Flere kilder mener at det trolig ikke fantes filer på hvor i Oslo hun var «fanga», da hun fikk føde barnet sitt på [[Josefines gate 30 (Oslo)|Josefinegatens kvinneklinikk]]. Det skrives at antakelig skjønte ikke tyskerne at hun var utdanna telegrafist og aktiv agent, og trodde på mannens forsikringer om at han hadde drevet radiostasjonen mot hennes vilje. Hun fikk dermed dra hjem med barnet etter fødselen.<ref>Nøkleby, Berit. ''Pass godt på Tirpitz! : norske radioagenter i Secret Intelligence Service 1940-1945 ''. Gyldendal, 1988, s. 108. ISBN 8205177058. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013062608017}}.</ref><ref>Kolloen, Ingar Sletten : ''Hvis vi overlever : krigens sluttspill i Norge - og de menneskelige dramaene''. Gyldendal, 2024. ISBN 9788205600898. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000032014}}.</ref>

Under hele fangeperioden var hun blitt nøye overvåka. I boka ''De gjorde sin plikt - og mer enn det! : telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig'' av Lillian Krokan skrives det imidlertid at det var meningen at hun skulle sendes til [[Grini fangeleir|Grini]], men at det i siste liten kom en telefon til ham som skulle føre henne dit, Gestaposjef Zug, og hun fikk reise hjem sammen med sin mor og den lille buttebabyen, Olaf. Krigen gikk mot slutten og det virket som tyskerne besinnet seg.<ref> Krokan, Lillian: ''De gjorde sin plikt - og mer enn det! : telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig.'' Norsk telemuseum, 2000, s. 134. ISBN 8291335214. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012110608098}}.</ref>

Etter krigen fortsatte hun som telegrafist og som pensjonister bodde hun og mannen delvis i [[Trondheim]] og delvis i Spania.
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1919]]
[[Kategori:Dødsfall i 2005]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Telegrafister]]
[[Kategori:Ålesund kommune]]
[[Kategori:Bodø kommune]]
[[Kategori:Målselv kommune]]
{{KL}}

== Priser og utmerkelser ==

Aslaug Ellefsen er dekorert med [[Haakon VII Frihetskors|Haakon den VIIs Frihetskors]] og [[King's Medal for Courage in the Cause of Freedom]].
== Referanser ==
<references/>
== Kilder og litteratur ==

*Kolloen, Ingar Sletten : ''Hvis vi overlever : krigens sluttspill i Norge - og de menneskelige dramaene''. Gyldendal, 2024, s. 250–252, 254–255. ISBN 9788205600898. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000032014}}.
*Krokan, Lillian: ''De gjorde sin plikt - og mer enn det! : telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig.'' Norsk telemuseum, 2000, s. 131–134. ISBN 8291335214. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012110608098}}.
*Lein, Magne: ''Spioner i eget land : norske radiooperatører i Secret Service, Kompani Linge, XU, Milorg og sovjetisk tjeneste 1940-45.'' Genesis, 2003, s. 307–308. ISBN 8247602806. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012121006142}}.
*Løken, Astrid: ''Da pasientene hadde telefonapparater på værelset.'' Aftenposten, mandag 11. januar 2016, s. 14– 15. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20160111_157_11_1}}.
*Nøkleby, Berit. ''Pass godt på Tirpitz! : norske radioagenter i Secret Intelligence Service 1940-1945 ''. Gyldendal, 1988, s. 108, 183. ISBN 8205177058. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013062608017}}.
*Sveri, Elisabeth: ''Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945.'' Norges hjemmefrontmuseum, 1991, s. 20–21. ISBN 8291107017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011010608015}}

== Eksterne lenker ==
*{{hbr1-1|pc00000003314395|Aslaug Lovise Ellefsen}}
*[https://fanger.no/persons/35373 ''Aslaug Ellefsen på Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945.''] Fanger.no. Besøkt 20.12.2024.

Aslaug Ellefsen (1919–2005) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

Cnyborg på 20. mar. 2025 kl. 08:56