Asta Nørregaard - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Eilif Peterssen» til «Eilif Peterssen»

2026-07-03T08:44:12Z

Teksterstatting – «Eilif Peterssen» til «Eilif Peterssen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2026 kl. 08:44
Linje 9:		Linje 9:
	Hun fikk sin første kunstutdannelse som elev i dameklassen ved [[Knud Bergsliens malerskole]] og hun ble sammen med [[Harriet Backer]] tidlig lagt merke til som en dyktig elev.		Hun fikk sin første kunstutdannelse som elev i dameklassen ved [[Knud Bergsliens malerskole]] og hun ble sammen med [[Harriet Backer]] tidlig lagt merke til som en dyktig elev.

	Som mange av sine samtidige kunstnerkolleger fortsatte hun sin kunstutdannelse først i München og deretter i Paris. I München var hun elev hos [[Eilif Peterssen]] (1852–1928) i årene 1875 til 1878, deretter videre i Kristiania i 1878 og 1879. Her perfeksjonerte hun seg i den akademiske tradisjonen. I 1879 reiste hun til Paris ved hjelp av [[Schäffers legat]] og ble her påvirket av både akademisk realisme og det mer moderne friluftsmaleriet. Hennes lærer en periode var Léon Bonnat, og han forble hennes forbilde som portrettmaler.		Som mange av sine samtidige kunstnerkolleger fortsatte hun sin kunstutdannelse først i München og deretter i Paris. I München var hun elev hos [[Eilif Peterssen (1852–1928)\|Eilif Peterssen]] (1852–1928) i årene 1875 til 1878, deretter videre i Kristiania i 1878 og 1879. Her perfeksjonerte hun seg i den akademiske tradisjonen. I 1879 reiste hun til Paris ved hjelp av [[Schäffers legat]] og ble her påvirket av både akademisk realisme og det mer moderne friluftsmaleriet. Hennes lærer en periode var Léon Bonnat, og han forble hennes forbilde som portrettmaler.

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF: /* Virke */

2024-09-13T14:52:02Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2024 kl. 14:52
Linje 19:		Linje 19:
	I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på.		I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på.

	I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]], blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et ~~langre~~ opphold i [[Roma]] i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892.		I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]], blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et lengre opphold i [[Roma]] i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892.

	Samtidig med hennes første selvstendige arbeider kom også de første portrettbestillingene, og fra 1890 dominerte disse hennes produksjon. Hun anslo selv at hun hadde malt omkring 300 portretter, hovedsakelig på bestilling. Til grunn for hennes portretter lå alltid en fast tegning og et grundig naturstudium og hun mestret en nesten fotografisk portrettlikhet, men maktet likevel å gi dem et individuelt preg.		Samtidig med hennes første selvstendige arbeider kom også de første portrettbestillingene, og fra 1890 dominerte disse hennes produksjon. Hun anslo selv at hun hadde malt omkring 300 portretter, hovedsakelig på bestilling. Til grunn for hennes portretter lå alltid en fast tegning og et grundig naturstudium og hun mestret en nesten fotografisk portrettlikhet, men maktet likevel å gi dem et individuelt preg.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

2024-03-14T07:35:45Z

Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:35
Linje 50:		Linje 50:
	* Portretter av sogneprester i flere kirker		* Portretter av sogneprester i flere kirker
	* [[Jarlsberg hovedgård]]		* [[Jarlsberg hovedgård]]
	{{~~Kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}

	== Galleri ==		== Galleri ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner start

2024-03-14T07:34:32Z

Robot: Endrer mal: Kolonner start

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:34
Linje 31:		Linje 31:
	== Offentlige arbeider ==		== Offentlige arbeider ==
	Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:		Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
	{{~~Kolonner~~ start\|2}}		{{Spalter start\|2}}
	* Altertavle [[Gjøvik kirke]] (1882-83)		* Altertavle [[Gjøvik kirke]] (1882-83)
	* [[Nasjonalgalleriet]], Oslo		* [[Nasjonalgalleriet]], Oslo

Siri Iversen: /* Portretter */ herman

2022-10-04T07:45:48Z

Portretter: herman

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2022 kl. 07:45
Linje 70:		Linje 70:
	ASta Nørregaard Christian Julius Schou.jpg\|Fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854–1909)\|Christian Julius Schou]] (1854–1909), malt etter et fotografi.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1914}}		ASta Nørregaard Christian Julius Schou.jpg\|Fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854–1909)\|Christian Julius Schou]] (1854–1909), malt etter et fotografi.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1914}}
	Harald Wedel Jarlsberg.jpg\|Baron, godseier og politiker [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897), malt etter et fotografi.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1914}}		Harald Wedel Jarlsberg.jpg\|Baron, godseier og politiker [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897), malt etter et fotografi.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1914}}
			Fil:Herman.png\|[[Herman Wedel Jarlsberg]] (1779–1840). {{byline\|Drammen byleksikon}}
	Otto Joachim Løvenskiold maleri.jpg\|Jurist og politiker [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)\|Otto Joachim Løvenskiold]] (1811–1882), malt etter et fotografi.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1914}}		Otto Joachim Løvenskiold maleri.jpg\|Jurist og politiker [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)\|Otto Joachim Løvenskiold]] (1811–1882), malt etter et fotografi.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1914}}
	Asta Nørregaard Alf Collett.jpg\|Ekspedisjonssjef, og genealog [[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] (1844–1919).{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1915}}		Asta Nørregaard Alf Collett.jpg\|Ekspedisjonssjef, og genealog [[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] (1844–1919).{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1915}}

PaulVIF på 20. feb. 2021 kl. 21:03

2021-02-20T21:03:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2021 kl. 21:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Asta Nørregaard.jpg\|Nørregaard mens hun studerte i München, rundt 23 år gammel.\|Friedrich Müller/[[Oslo Museum]]\|ca 1876}}		{{thumb\|Asta Nørregaard.jpg\|Nørregaard mens hun studerte i München, rundt 23 år gammel.\|Friedrich Müller/[[Oslo Museum]]\|ca 1876}}
	*''Må ikke forveksles med kunstmaleren [[Aase Nørregaard]] (1869–1908)''		:''Må ikke forveksles med kunstmaleren [[Aase Nørregaard]] (1869–1908)''
	'''[[Asta Nørregaard\|Asta Elise Jacobine Nørregaard]]''' (født [[13. august]] [[1853]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[23. mars]] [[1933]] i [[Oslo]]) var en kunstmaler, særlig kjent for sine portretter av det rike borgerskapets kvinner og menn.		'''[[Asta Nørregaard\|Asta Elise Jacobine Nørregaard]]''' (født [[13. august]] [[1853]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[23. mars]] [[1933]] i [[Oslo]]) var en kunstmaler, særlig kjent for sine portretter av det rike borgerskapets kvinner og menn.

PaulVIF på 5. feb. 2021 kl. 11:09

2021-02-05T11:09:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2021 kl. 11:09
Linje 15:		Linje 15:

	Hun laget også en stor altertavle til [[Gjøvik kirke]] (1882–1883) med samme motiv som «L'attente de Christ», men hvor Kristusskikkelsen her en mer sentral plasering. Nørregaard var den første kvinne i Norge som fikk som oppdrag å lage en altertavle i en ny, norsk kirke. Men bortsett fra særlig «Julenattsmesse i fransk kloster» (1888–1889), fulgte hun likevel ikke opp de store komposisjonene med religiøse motiver.		Hun laget også en stor altertavle til [[Gjøvik kirke]] (1882–1883) med samme motiv som «L'attente de Christ», men hvor Kristusskikkelsen her en mer sentral plasering. Nørregaard var den første kvinne i Norge som fikk som oppdrag å lage en altertavle i en ny, norsk kirke. Men bortsett fra særlig «Julenattsmesse i fransk kloster» (1888–1889), fulgte hun likevel ikke opp de store komposisjonene med religiøse motiver.

	I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på.
	{{thumb\|Asta Nørregaard Hansteensgate 2.png\|Nørregaard i sin atelierleilighet i [[Hansteens gate (Oslo)\|Hansteens gate]] 2.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1890-åra}}		{{thumb\|Asta Nørregaard Hansteensgate 2.png\|Nørregaard i sin atelierleilighet i [[Hansteens gate (Oslo)\|Hansteens gate]] 2.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1890-åra}}
	{{thumb\|Hansteensgate 1964.jpg\|Hansteens gate 2 til venstre i husrekka på hjørnet med Drammensveien (idag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) hvor Asta Nørregaard var blant kunstmalerne som hadde en atelierleilighet i øverste etasje. Gården er idag revet.\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1964}}		{{thumb\|Hansteensgate 1964.jpg\|Hansteens gate 2 til venstre i husrekka på hjørnet med Drammensveien (idag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) hvor Asta Nørregaard var blant kunstmalerne som hadde en atelierleilighet i øverste etasje. Gården er idag revet.\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1964}}
			I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på.

	I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]], blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et langre opphold i [[Roma]] i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892.		I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]], blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et langre opphold i [[Roma]] i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892.

PaulVIF: /* Offentlige arbeider */

2021-02-01T17:34:12Z

Offentlige arbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2021 kl. 17:34
Linje 44:		Linje 44:
	* [[Oslo Militære Samfund]]		* [[Oslo Militære Samfund]]
	* [[Oslo Børs]]		* [[Oslo Børs]]
	* [[Det ~~medicinske~~ Selskab]], Oslo		* [[Det Norske Medicinske Selskab]], Oslo
	* [[Hamar domkirke]]		* [[Hamar domkirke]]
	* [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]], Oslo		* [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]], Oslo

PaulVIF: /* Virke */

2021-01-31T17:33:10Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2021 kl. 17:33
Linje 25:		Linje 25:
	Hun var idealist og søkte det vakre i modellene sine, men skjønnmalte likevel sjelden. Mens fruene og barna ble malt med myke pastellfarger, ble ektemennene malt med olje hvor bildene understreker status og verdighet, men har ikke sjelden innslag av avslørende ironi. Særlig i kvinneportrettene i helfigur kommer hennes tekniske dyktighet fram, særlig i gjengivelse av stoffer og moteriktige drakter, eksempel på dette er portrettet av Marthine Cappelen Hjort fra 1897. Også sent i livet skapte hun sikre og gode portretter, som portrettet av [[Haakon VII]] fra 1920.		Hun var idealist og søkte det vakre i modellene sine, men skjønnmalte likevel sjelden. Mens fruene og barna ble malt med myke pastellfarger, ble ektemennene malt med olje hvor bildene understreker status og verdighet, men har ikke sjelden innslag av avslørende ironi. Særlig i kvinneportrettene i helfigur kommer hennes tekniske dyktighet fram, særlig i gjengivelse av stoffer og moteriktige drakter, eksempel på dette er portrettet av Marthine Cappelen Hjort fra 1897. Også sent i livet skapte hun sikre og gode portretter, som portrettet av [[Haakon VII]] fra 1920.

	Ved [[Folketellinga 1891\|folketellingen i 1891]] bor hun i det relativt nyoppførte [[Victoria terrasse]] med adressen [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]] 6, mens ved [[Folketellinga 1900\|folketellingen i 1900]] og [[Folketellingen i 1910\|i 1910]] bodde hun i ~~atelierleoligheten~~ i fjerde etasje i forhuset i [[Hansteens gate (Oslo)\|Hansteens gate]] 2 hvor hun flyttet til i løpet av 1890-åra.		Ved [[Folketellinga 1891\|folketellingen i 1891]] bor hun i det relativt nyoppførte [[Victoria terrasse]] med adressen [[Kronprinsens gate (Oslo)\|Kronprinsens gate]] 6, mens ved [[Folketellinga 1900\|folketellingen i 1900]] og [[Folketellingen i 1910\|i 1910]] bodde hun i atelierleiligheten i fjerde etasje i forhuset i [[Hansteens gate (Oslo)\|Hansteens gate]] 2 hvor hun flyttet til i løpet av 1890-åra.

	Hun ble tildelt [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull 1920.		Hun ble tildelt [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull 1920.

PaulVIF: /* Virke */

2021-01-31T17:32:36Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2021 kl. 17:32
Linje 18:		Linje 18:
	I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på.		I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på.
	{{thumb\|Asta Nørregaard Hansteensgate 2.png\|Nørregaard i sin atelierleilighet i [[Hansteens gate (Oslo)\|Hansteens gate]] 2.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1890-åra}}		{{thumb\|Asta Nørregaard Hansteensgate 2.png\|Nørregaard i sin atelierleilighet i [[Hansteens gate (Oslo)\|Hansteens gate]] 2.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1890-åra}}
	{{thumb\|Hansteensgate 1964.jpg\|Hansteens gate 2 til venstre i husrekka hvor Asta Nørregaard var blant kunstmalerne som hadde en atelierleilighet i øverste etasje. Gården er idag revet.\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1964}}		{{thumb\|Hansteensgate 1964.jpg\|Hansteens gate 2 til venstre i husrekka på hjørnet med Drammensveien (idag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) hvor Asta Nørregaard var blant kunstmalerne som hadde en atelierleilighet i øverste etasje. Gården er idag revet.\|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1964}}
	I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]], blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et langre opphold i [[Roma]] i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892.		I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]], blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et langre opphold i [[Roma]] i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2022 kl. 07:45
Linje 70:		Linje 70:
	ASta Nørregaard Christian Julius Schou.jpg\|Fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854–1909)\|Christian Julius Schou]] (1854–1909), malt etter et fotografi.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1914}}		ASta Nørregaard Christian Julius Schou.jpg\|Fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854–1909)\|Christian Julius Schou]] (1854–1909), malt etter et fotografi.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1914}}
	Harald Wedel Jarlsberg.jpg\|Baron, godseier og politiker [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897), malt etter et fotografi.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1914}}		Harald Wedel Jarlsberg.jpg\|Baron, godseier og politiker [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897), malt etter et fotografi.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1914}}
			Fil:Herman.png\|[[Herman Wedel Jarlsberg]] (1779–1840). {{byline\|Drammen byleksikon}}
	Otto Joachim Løvenskiold maleri.jpg\|Jurist og politiker [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)\|Otto Joachim Løvenskiold]] (1811–1882), malt etter et fotografi.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1914}}		Otto Joachim Løvenskiold maleri.jpg\|Jurist og politiker [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)\|Otto Joachim Løvenskiold]] (1811–1882), malt etter et fotografi.{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1914}}
	Asta Nørregaard Alf Collett.jpg\|Ekspedisjonssjef, og genealog [[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] (1844–1919).{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1915}}		Asta Nørregaard Alf Collett.jpg\|Ekspedisjonssjef, og genealog [[Alf Collett (1844–1919)\|Alf Collett]] (1844–1919).{{byline\|[[Oslo Museum]]\|1915}}