Astrid Brinck (1912–1997) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: trenger ikke skrive at hun var norsk

2026-01-15T16:29:33Z

trenger ikke skrive at hun var norsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2026 kl. 16:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brinck og kong Olav.png\|Astrid Brinck ønsker Kong Olav velkommen til Bæreia krigsinvalidehjem. \|Kongsvinger-Vinger Historielag}}		{{thumb\|Brinck og kong Olav.png\|Astrid Brinck ønsker Kong Olav velkommen til Bæreia krigsinvalidehjem. \|Kongsvinger-Vinger Historielag}}
	'''[[Astrid Brinck (1912–1997)\|Astrid Brinck]], født Wiese''' (26. juni [[1912]], død 6. februar [[1997]]) var ~~en norsk~~ motstandskvinne, krigshelt og bestyrerinne ved Bæreia krigsinvalidehjem i [[Kongsvinger]].		'''[[Astrid Brinck (1912–1997)\|Astrid Brinck]], født Wiese''' (26. juni [[1912]], død 6. februar [[1997]]) var motstandskvinne, krigshelt og bestyrerinne ved Bæreia krigsinvalidehjem i [[Kongsvinger]].

	Hun er særlig kjent for sitt modige engasjement under andre verdenskrig og for sin livslange innsats for krigsinvalider og veteraner.		Hun er særlig kjent for sitt modige engasjement under andre verdenskrig og for sin livslange innsats for krigsinvalider og veteraner.

EvaRogneflåten på 13. jan. 2026 kl. 11:34

2026-01-13T11:34:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2026 kl. 11:34
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Fødsler i 1912]]		[[Kategori:Fødsler i 1912]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1997]]		[[Kategori:Dødsfall i 1997]]
			{{DEFAULTSORT:Brinck, Astrid}}

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Astrid Brinck til Astrid Brinck (1912–1997): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

2025-11-25T14:26:55Z

EvaRogneflåten flyttet siden Astrid Brinck til Astrid Brinck (1912–1997): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. nov. 2025 kl. 14:26
(Ingen forskjell)

EvaRogneflåten på 25. nov. 2025 kl. 14:26

2025-11-25T14:26:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2025 kl. 14:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brinck og kong Olav.png\|Astrid Brinck ønsker Kong Olav velkommen til Bæreia krigsinvalidehjem. \|Kongsvinger-Vinger Historielag}}		{{thumb\|Brinck og kong Olav.png\|Astrid Brinck ønsker Kong Olav velkommen til Bæreia krigsinvalidehjem. \|Kongsvinger-Vinger Historielag}}
	'''Astrid Brinck, født Wiese''' (26. juni 1912, død 6. februar 1997) var en norsk motstandskvinne, krigshelt og bestyrerinne ved Bæreia krigsinvalidehjem i Kongsvinger.		'''[[Astrid Brinck (1912–1997)\|Astrid Brinck]], født Wiese''' (26. juni [[1912]], død 6. februar [[1997]]) var en norsk motstandskvinne, krigshelt og bestyrerinne ved Bæreia krigsinvalidehjem i [[Kongsvinger]].

	Hun er særlig kjent for sitt modige engasjement under andre verdenskrig og for sin livslange innsats for krigsinvalider og veteraner.		Hun er særlig kjent for sitt modige engasjement under andre verdenskrig og for sin livslange innsats for krigsinvalider og veteraner.

Aslak Kittelsen på 25. nov. 2025 kl. 12:47

2025-11-25T12:47:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2025 kl. 12:47
Linje 50:		Linje 50:

	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Fødsler i 1912]]		[[Kategori:Fødsler i 1912]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1997]]		[[Kategori:Dødsfall i 1997]]

XaronX: Korrigert navn (født som ...)

2025-06-25T20:20:38Z

Korrigert navn (født som ...)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 20:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brinck og kong Olav.png\|Astrid Brinck ønsker Kong Olav velkommen til Bæreia krigsinvalidehjem. \|Kongsvinger-Vinger Historielag}}		{{thumb\|Brinck og kong Olav.png\|Astrid Brinck ønsker Kong Olav velkommen til Bæreia krigsinvalidehjem. \|Kongsvinger-Vinger Historielag}}
	'''Astrid Wiese ~~Brinck~~''' (26. juni 1912, død 6. februar 1997) var en norsk motstandskvinne, krigshelt og bestyrerinne ved Bæreia krigsinvalidehjem i Kongsvinger.		'''Astrid Brinck, født Wiese''' (26. juni 1912, død 6. februar 1997) var en norsk motstandskvinne, krigshelt og bestyrerinne ved Bæreia krigsinvalidehjem i Kongsvinger.

	Hun er særlig kjent for sitt modige engasjement under andre verdenskrig og for sin livslange innsats for krigsinvalider og veteraner.		Hun er særlig kjent for sitt modige engasjement under andre verdenskrig og for sin livslange innsats for krigsinvalider og veteraner.

XaronX: Korrekt fullt navn

2025-06-25T20:19:02Z

Korrekt fullt navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 20:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brinck og kong Olav.png\|Astrid Brinck ønsker Kong Olav velkommen til Bæreia krigsinvalidehjem. \|Kongsvinger-Vinger Historielag}}		{{thumb\|Brinck og kong Olav.png\|Astrid Brinck ønsker Kong Olav velkommen til Bæreia krigsinvalidehjem. \|Kongsvinger-Vinger Historielag}}
	'''Astrid Brinck''' (26. juni 1912, død 6. februar 1997) var en norsk motstandskvinne, krigshelt og bestyrerinne ved Bæreia krigsinvalidehjem i Kongsvinger.		'''Astrid Wiese Brinck''' (26. juni 1912, død 6. februar 1997) var en norsk motstandskvinne, krigshelt og bestyrerinne ved Bæreia krigsinvalidehjem i Kongsvinger.

	Hun er særlig kjent for sitt modige engasjement under andre verdenskrig og for sin livslange innsats for krigsinvalider og veteraner.		Hun er særlig kjent for sitt modige engasjement under andre verdenskrig og for sin livslange innsats for krigsinvalider og veteraner.

XaronX: Kategori: fødsler 1912 (ikke 1913) og dødsfall i 1997 (ikke 1955)

2025-06-25T20:16:52Z

Kategori: fødsler 1912 (ikke 1913) og dødsfall i 1997 (ikke 1955)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 20:16
Linje 50:		Linje 50:

	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i ~~1913~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1912]]
	[[Kategori:Dødsfall i ~~1955~~]]		[[Kategori:Dødsfall i 1997]]

XaronX: Feil både fødselsdato go dødsår. Mannes navn utelatt. Kilde: fanger.no

2025-06-25T20:13:16Z

Feil både fødselsdato go dødsår. Mannes navn utelatt. Kilde: fanger.no

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2025-05-02T07:56:07Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 07:56
Linje 45:		Linje 45:
	==Kilder==		==Kilder==
	* Historisk podkast i Glåmdalen. Podkast nr. 64 - Barbeint og i morgenkjole: Astrid (31) skjøt Statspolitiet på dør. Av Oskar Aanmoen og Anita Krok.		* Historisk podkast i Glåmdalen. Podkast nr. 64 - Barbeint og i morgenkjole: Astrid (31) skjøt Statspolitiet på dør. Av Oskar Aanmoen og Anita Krok.
	* Noer, Rigmor. (2018). Astrid Brinck: "Mor Bæreia" - vestkantpike, Grinifange, krigsinvalidenes "Mor".		* Noer, Rigmor. (2018). Astrid Brinck: "Mor Bæreia" - vestkantpike, Grinifange, krigsinvalidenes "Mor".
			{{bm}}

	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1913]]		[[Kategori:Fødsler i 1913]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1955]]		[[Kategori:Dødsfall i 1955]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 20:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brinck og kong Olav.png\|Astrid Brinck ønsker Kong Olav velkommen til Bæreia krigsinvalidehjem. \|Kongsvinger-Vinger Historielag}}		{{thumb\|Brinck og kong Olav.png\|Astrid Brinck ønsker Kong Olav velkommen til Bæreia krigsinvalidehjem. \|Kongsvinger-Vinger Historielag}}
	'''Astrid Brinck''' (~~født 1913~~, død ~~1995~~) var en norsk motstandskvinne, krigshelt og bestyrerinne ved Bæreia krigsinvalidehjem i Kongsvinger.		'''Astrid Brinck''' (26. juni 1912, død 6. februar 1997) var en norsk motstandskvinne, krigshelt og bestyrerinne ved Bæreia krigsinvalidehjem i Kongsvinger.

	Hun er særlig kjent for sitt modige engasjement under andre verdenskrig og for sin livslange innsats for krigsinvalider og veteraner.		Hun er særlig kjent for sitt modige engasjement under andre verdenskrig og for sin livslange innsats for krigsinvalider og veteraner.

	==Tidlig liv og motstandskamp==		==Tidlig liv og motstandskamp==
	Astrid Brinck ble født i ~~1913~~ og vokste opp i en tid preget av etterdønningene etter første verdenskrig og sterke samfunnsomveltninger i Europa. Fra ung alder viste hun seg som en handlekraftig og empatisk person, med en sterk rettferdighetssans og interesse for samfunnsspørsmål. Hun fikk sin utdannelse og oppdragelse i en norsk middelklassefamilie, og utviklet tidlig en bevissthet om samfunnsansvar og solidaritet, verdier som skulle prege hele hennes liv.		Astrid Brinck ble født i 1912 og vokste opp i en tid preget av etterdønningene etter første verdenskrig og sterke samfunnsomveltninger i Europa. Fra ung alder viste hun seg som en handlekraftig og empatisk person, med en sterk rettferdighetssans og interesse for samfunnsspørsmål. Hun fikk sin utdannelse og oppdragelse i en norsk middelklassefamilie, og utviklet tidlig en bevissthet om samfunnsansvar og solidaritet, verdier som skulle prege hele hennes liv.

	Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, var Astrid i slutten av 20-årene. Sammen med sin ektemann, som også var involvert i motstandsarbeidet, ble hun raskt en del av den sivile motstanden på Hadeland og omkringliggende områder. Under dekke av vanlig husliv ble hjemmet deres et knutepunkt for distribusjon av illegale aviser, lagring av våpen og matvarer, samt skjulested for personer som måtte holdes utenfor tyske og norske kollaboratørers søkelys.		Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, var Astrid i slutten av 20-årene. Sammen med sin ektemann, Christian Fredrik Brinck, 16. nov. 1903 - 3. mai 1973, som også var involvert i motstandsarbeidet, ble hun raskt en del av den sivile motstanden på Hadeland og omkringliggende områder. Under dekke av vanlig husliv ble hjemmet deres et knutepunkt for distribusjon av illegale aviser, lagring av våpen og matvarer, samt skjulested for personer som måtte holdes utenfor tyske og norske kollaboratørers søkelys.

	Et vendepunkt kom i 1944, da Statspolitiet, NS-regimets brutale tyskvennlige politi, gjennomførte en razzia mot familien Brincks hjem. Politiet hadde fått nyss om at huset kunne være involvert i motstandsaktivitet. Da tjenestemennene kom for å arrestere hennes mann, handlet Astrid raskt og resolutt. Hun grep en britiskprodusert Sten Gun, et lett maskingevær som ofte ble brukt i motstandsbevegelsen, og åpnet ild mot politiet. Dette modige, men farlige, valget ble gjort i desperasjon for å beskytte sin familie, spesielt datteren som også var til stede i huset.		Et vendepunkt kom i 1944, da Statspolitiet, NS-regimets brutale tyskvennlige politi, gjennomførte en razzia mot familien Brincks hjem, natt til 31. mars d.å. Politiet hadde fått nyss om at huset kunne være involvert i motstandsaktivitet. Da tjenestemennene kom for å arrestere hennes mann, handlet Astrid raskt og resolutt. Hun grep en britiskprodusert Sten Gun, et lett maskingevær som ofte ble brukt i motstandsbevegelsen, og åpnet ild mot politiet. Dette modige, men farlige, valget ble gjort i desperasjon for å beskytte sin familie, spesielt datteren som også var til stede i huset.

	Skuddvekslingen endte med at Astrid ble overmannet, arrestert og anklaget for væpnet motstand mot myndighetene, en handling som under NS-styret ofte medførte dødsstraff. Hun ble dømt til døden, men etter press og ukjente politiske vurderinger, ble dommen omgjort til livsvarig fengsel.		Skuddvekslingen endte med at Astrid ble overmannet, arrestert og anklaget for væpnet motstand mot myndighetene, en handling som under NS-styret ofte medførte dødsstraff. Hun ble dømt til døden, men etter press og ukjente politiske vurderinger, ble dommen omgjort til livsvarig fengsel.
Linje 15:		Linje 15:
	Hun ble sendt til Grini fangeleir utenfor Oslo, Norges største fangeleir under krigen. Der satt hun sammen med mange andre motstandsfolk, både menn og kvinner. På Grini led hun under umenneskelige forhold, men hun bevarte sitt mot og sin verdighet. Det er blitt fortalt at hun fungerte som en moralsk støttespiller for andre innsatte, og at hennes urokkelige tro på rettferdighet og fred inspirerte dem rundt henne. Astrids styrke, ikke bare fysisk, men psykologisk og åndelig, ble formende for hennes senere virke etter krigen.		Hun ble sendt til Grini fangeleir utenfor Oslo, Norges største fangeleir under krigen. Der satt hun sammen med mange andre motstandsfolk, både menn og kvinner. På Grini led hun under umenneskelige forhold, men hun bevarte sitt mot og sin verdighet. Det er blitt fortalt at hun fungerte som en moralsk støttespiller for andre innsatte, og at hennes urokkelige tro på rettferdighet og fred inspirerte dem rundt henne. Astrids styrke, ikke bare fysisk, men psykologisk og åndelig, ble formende for hennes senere virke etter krigen.

	Da freden kom i mai 1945, ble Astrid Brinck løslatt sammen med tusenvis av andre politiske fanger. Men i motsetning til mange som ønsket å legge krigen bak seg, følte Astrid et sterkt ansvar for å hjelpe dem som bar de tyngste psykiske og fysiske arrene etter okkupasjonen – de som ikke bare hadde kjempet, men også tapt helsen, framtiden og ofte livsmotet.		Da freden kom 8. mai 1945, ble Astrid Brinck (fangenummer 11559) løslatt sammen med tusenvis av andre politiske fanger. Men i motsetning til mange som ønsket å legge krigen bak seg, følte Astrid et sterkt ansvar for å hjelpe dem som bar de tyngste psykiske og fysiske arrene etter okkupasjonen – de som ikke bare hadde kjempet, men også tapt helsen, framtiden og ofte livsmotet.

	Denne erfaringen skulle lede henne videre til å skape det som senere ble kjent som Bæreia – et krigsinvalidehjem og rehabiliteringssenter som hun skulle lede med varme og urokkelig dedikasjon.		Denne erfaringen skulle lede henne videre til å skape det som senere ble kjent som Bæreia – et krigsinvalidehjem og rehabiliteringssenter som hun skulle lede med varme og urokkelig dedikasjon.
Linje 47:		Linje 47:
	* Noer, Rigmor. (2018). Astrid Brinck: "Mor Bæreia" - vestkantpike, Grinifange, krigsinvalidenes "Mor".		* Noer, Rigmor. (2018). Astrid Brinck: "Mor Bæreia" - vestkantpike, Grinifange, krigsinvalidenes "Mor".
	{{bm}}		{{bm}}
			* Kilde av fødselsdato og dødsdato: fanger.no

	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1913]]		[[Kategori:Fødsler i 1913]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1955]]		[[Kategori:Dødsfall i 1955]]