Astrid Løfgren - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 8. okt. 2024 kl. 11:15

2024-10-08T11:15:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2024 kl. 11:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.		'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.

	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som yngste datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som yngste datter av [[verksmester]] [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole på Elverum, og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De drev J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole på Elverum, og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De drev J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

Kallrustad på 26. feb. 2024 kl. 08:08

2024-02-26T08:08:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 08:08
Linje 5:		Linje 5:
	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole på Elverum, og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De drev J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole på Elverum, og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De drev J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

	Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdannet seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med ~~sønnene Jan, Knut og datteren Helene~~ i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, Hun fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri en tid mens Jan Løfgren var bestyrer.		Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdannet seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med alle barna i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5. Hun fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri en tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

	Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.		Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.

Bibbi på 23. feb. 2024 kl. 13:17

2024-02-23T13:17:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2024 kl. 13:17
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som yngste datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som yngste datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De drev J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole på Elverum, og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De drev J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

	Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdannet seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med ~~sønnen~~ Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri en tid mens Jan Løfgren var bestyrer.		Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdannet seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnene Jan, Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, Hun fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri en tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

	Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.		Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.

Bibbi på 22. feb. 2024 kl. 08:18

2024-02-22T08:18:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2024 kl. 08:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.		'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.

	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som yngste datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De drev J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De drev J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

Bibbi: endret ordet dreiv til drev

2024-02-22T08:15:41Z

endret ordet dreiv til drev

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2024 kl. 08:15
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De ~~dreiv~~ J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De drev J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

	Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdannet seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri en tid mens Jan Løfgren var bestyrer.		Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdannet seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri en tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

Bibbi: Mindre språklige endringer - min mormor var lærer og ikke begeistret for samnorsk - av respekt for henne er derfor enkelte ord endret. Jeg har også lagt til at hennes foreldre kom fra Oslo.

2024-02-22T08:13:57Z

Mindre språklige endringer - min mormor var lærer og ikke begeistret for samnorsk - av respekt for henne er derfor enkelte ord endret. Jeg har også lagt til at hennes foreldre kom fra Oslo.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2024 kl. 08:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.		'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.

	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I ~~romjula~~ 1924 ~~gifta~~ hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de ~~garden~~ [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

	Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene ~~utdanna~~ seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.		Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdannet seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri en tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

	Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.		Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.

Kallrustad: Tilbakestilte endring av Bibbi (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2024-02-21T07:21:25Z

Tilbakestilte endring av Bibbi (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2024 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og ~~drev~~ handelsgartneri.		'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.

	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de ~~gården~~ [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

	Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene ~~utdannet~~ seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5~~. Hun~~ fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri en tid mens Jan Løfgren var bestyrer.		Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdanna seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

	Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.		Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.

Bibbi på 21. feb. 2024 kl. 06:45

2024-02-21T06:45:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2024 kl. 06:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og ~~dreiv~~ handelsgartneri.		'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og drev handelsgartneri.

	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de ~~garden~~ [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

	Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene ~~utdanna~~ seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.		Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdannet seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5. Hun fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri en tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

	Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.		Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.

Kallrustad på 14. des. 2020 kl. 07:39

2020-12-14T07:39:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2020 kl. 07:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.		'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.

	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|''Gjøvik Cellulosefabrikk'']] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten ~~Cellolusefablikk~~), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899 flyttet familien ~~etterhvert~~ til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

	Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene ~~utdannet~~ seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.		Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdanna seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

	Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.		Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.

Bibbi: Lagt inn navn på datter samt rettet noe av historíen om oppvekst som var feil

2020-12-13T14:05:14Z

Lagt inn navn på datter samt rettet noe av historíen om oppvekst som var feil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2020 kl. 14:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.		'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.

	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren ~~jobba~~ ved [[Toten Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]], og familien bodde ~~også~~ på fabrikkområdet ~~mens han levde~~. Etter at ~~han~~ døde, ~~trakk de~~ inn ~~til Gjøvik sentrum, [[Trondhjemsveien (Gjøvik)\|Trondhjemsveien]] 11~~.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|''Gjøvik Cellulosefabrikk'']] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefablikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899 flyttet familien etterhvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

	Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.		Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdannet seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

	Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.		Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2024 kl. 11:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.		'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.

	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som yngste datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som yngste datter av [[verksmester]] [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole på Elverum, og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De drev J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole på Elverum, og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De drev J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2024 kl. 08:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.		'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.

	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som yngste datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De drev J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De drev J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2024 kl. 08:15
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De ~~dreiv~~ J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De drev J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

	Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdannet seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri en tid mens Jan Løfgren var bestyrer.		Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdannet seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri en tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2024 kl. 08:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.		'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.

	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Begge foreldrene var innflyttere fra Oslo. Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I ~~romjula~~ 1924 ~~gifta~~ hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de ~~garden~~ [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjulen 1924 giftet hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de gården [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

	Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene ~~utdanna~~ seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.		Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdannet seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri en tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

	Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.		Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2024 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og ~~drev~~ handelsgartneri.		'''[[Astrid Løfgren\|Astrid Bergljot Løfgren]]''' (født 19. februar 1900 i [[Vardal kommune\|Vardal]], død 21. juli 1982 i [[Gjøvik]]) var lærer, husmor og dreiv handelsgartneri.

	Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.		Hun var født '''Astrid Bergljot Mørch''' som datter av verksmester [[Ferdinand Gunerus Mørch]] (1848–1905) og [[Alvilde Mørch\|Alvilde Vilhelmine Lovise f. Hansen]] (1860–1940). Faren jobbet ved [[Toten Cellulosefabrikk\|Gjøvik Cellulosefabrikk]] i [[Hunndalen]] (som senere ble Toten Cellolusefabrikk), og familien bodde i Mørch-villaen bygget for dem på fabrikkområdet. Da fabrikken gikk konkurs i 1899, flyttet familien etter hvert til Gjøvik der Ferdinand en kort periode drev Gjøvik hotell. Etter at Ferdinand døde, giftet Alvilde seg pånytt med Bernt Lie og flyttet sammen med ham inn i Vingården der Astrid vokste opp.

	Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de ~~gården~~ [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.		Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Gjøvik høyere skole]] i 1920 tok hun lærerskole og jobbet ved [[Raufoss skole]] fra 1922 til 1924. I romjula 1924 gifta hun seg med handelsgartner [[Axel Løfgren]] (1897–1947). De dreiv J. Løfgrens Handelsgartneri etter Axels far. I 1939 kjøpte de garden [[Bondelia\|Nedre Bondelia]], og rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] satte de opp seks store drivhus der.

	Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene ~~utdannet~~ seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5~~. Hun~~ fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri en tid mens Jan Løfgren var bestyrer.		Ekteparet fikk to sønner i 1925 og 1928 og en datter i 1934. Sønnene [[Jan Løfgren\|Jan]] og [[Knut Løfgren\|Knut]] fortsatte handelsgartnertradisjonen. Datteren Helene utdanna seg til mensendiecksykegymnast. Da Astrid Løfgren ble enke i 1947, bodde hun med sønnen Knut og datteren Helene i [[Wergelands gate (Gjøvik)\|Wergelands gate]] 5, fortsatte å eie J. Løfgrens Handelsgartneri ei tid mens Jan Løfgren var bestyrer.

	Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.		Hun var nestleder i [[Høirekvinners klubb i Gjøvik]] i 1939 og medlem av skoletilsynet. Hun var også medstifter og første leder av en besøksvennforening for pasienter.