Astrid Nøklebye Heiberg (1936–2020) - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Astrid Nøklebye Heiberg til Astrid Nøklebye Heiberg (1936–2020): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

2025-03-31T14:02:24Z

EvaRogneflåten flyttet siden Astrid Nøklebye Heiberg til Astrid Nøklebye Heiberg (1936–2020): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 31. mar. 2025 kl. 14:02

EvaRogneflåten på 31. mar. 2025 kl. 14:02

2025-03-31T14:02:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2025 kl. 14:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Nøklebye Heiberg]]''' (født [[14. april]] [[1936]] i [[Oslo]], død [[2. april]] [[2020]] samme sted) var psykiater, politiker og organisasjonsleder. Hun var stortingsrepresentant, statssekretær og statsråd for [[Høyre]], og gjennom sitt virke i partiet bidro hun til å fornye kvinnesaken i partiet. Hun fikk ofte gjennomslag for ideer som andre i partiet oppfatta som radikale. Som psykiater var hun det meste av tida knytta til [[Universitetet i Oslo]], der hun ble professor i 1985. Kombinasjonen av hennes yrke, hennes politiske gjennomslagskraft og hennes tydelige standpunkt mot diskriminering førte til at hun ble helt sentral i arbeidet med å fjerne [[homofili]] som psykiatrisk diagnose i 1978. Gjennom styre- og lederverv i [[Norsk institutt for kulturminneforskning\|NIKU]], [[UNESCO]] og [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] har hun også vært engasjert i kulturminnevern.		'''[[Astrid Nøklebye Heiberg (1936–2020)\|Astrid Nøklebye Heiberg]]''' (født [[14. april]] [[1936]] i [[Oslo]], død [[2. april]] [[2020]] samme sted) var psykiater, politiker og organisasjonsleder. Hun var stortingsrepresentant, statssekretær og statsråd for [[Høyre]], og gjennom sitt virke i partiet bidro hun til å fornye kvinnesaken i partiet. Hun fikk ofte gjennomslag for ideer som andre i partiet oppfatta som radikale. Som psykiater var hun det meste av tida knytta til [[Universitetet i Oslo]], der hun ble professor i 1985. Kombinasjonen av hennes yrke, hennes politiske gjennomslagskraft og hennes tydelige standpunkt mot diskriminering førte til at hun ble helt sentral i arbeidet med å fjerne [[homofili]] som psykiatrisk diagnose i 1978. Gjennom styre- og lederverv i [[Norsk institutt for kulturminneforskning\|NIKU]], [[UNESCO]] og [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] har hun også vært engasjert i kulturminnevern.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg på 15. mai 2024 kl. 10:49

2024-05-15T10:49:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 10:49
Linje 35:		Linje 35:
	* [https://www.nrk.no/norge/astrid-noklebye-heiberg-er-dod-1.14969956 «Astrid Nøklebye Heiberg er død»], NRK. Publ. 2020-04-02, lest 2020-04-06.		* [https://www.nrk.no/norge/astrid-noklebye-heiberg-er-dod-1.14969956 «Astrid Nøklebye Heiberg er død»], NRK. Publ. 2020-04-02, lest 2020-04-06.
	* [https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=ASHI Astrid Nøklebye Heiberg], Stortingets representantbiografier.		* [https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=ASHI Astrid Nøklebye Heiberg], Stortingets representantbiografier.
			* {{Hbr1-1\|POLra00000236\|Astrid Nøklebye Heiberg}}.

	{{DEFAULTSORT:Heiberg, Astrid Nøklebye}}		{{DEFAULTSORT:Heiberg, Astrid Nøklebye}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori» til «[[Kategori»

2023-11-07T12:11:26Z

Teksterstatting – «[[kategori» til «[[Kategori»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2023 kl. 12:11
Linje 37:		Linje 37:

	{{DEFAULTSORT:Heiberg, Astrid Nøklebye}}		{{DEFAULTSORT:Heiberg, Astrid Nøklebye}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Psykiatere]]		[[Kategori:Psykiatere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]

Stigrp: /* Liv og virke */ retter i billedtekst

2023-08-23T09:11:15Z

Liv og virke: retter i billedtekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 09:11
Linje 8:		Linje 8:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Astrid Nøklebye Heiberg gravminne.JPG\|Astrid Nøklebye Heiberg er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (~~20202~~)}}		{{thumb\|Astrid Nøklebye Heiberg gravminne.JPG\|Astrid Nøklebye Heiberg er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2020)}}
	Astrid Nøklebye ble født som nummer to av tre søsken. Tidlig under [[andre verdenskrig]] måtte faren rømme til [[Sverige]]. Resten av familien fulgte etter i 1942, da hun var seks år gammel. Hun fikk dermed sin første skolegang i Småland.		Astrid Nøklebye ble født som nummer to av tre søsken. Tidlig under [[andre verdenskrig]] måtte faren rømme til [[Sverige]]. Resten av familien fulgte etter i 1942, da hun var seks år gammel. Hun fikk dermed sin første skolegang i Småland.

Stigrp på 19. des. 2020 kl. 16:10

2020-12-19T16:10:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2020 kl. 16:10
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|Astrid Nøklebye Heiberg gravminne.JPG\|Astrid Nøklebye Heiberg er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (20202)}}~~
	'''[[Astrid Nøklebye Heiberg]]''' (født [[14. april]] [[1936]] i [[Oslo]], død [[2. april]] [[2020]] samme sted) var psykiater, politiker og organisasjonsleder. Hun var stortingsrepresentant, statssekretær og statsråd for [[Høyre]], og gjennom sitt virke i partiet bidro hun til å fornye kvinnesaken i partiet. Hun fikk ofte gjennomslag for ideer som andre i partiet oppfatta som radikale. Som psykiater var hun det meste av tida knytta til [[Universitetet i Oslo]], der hun ble professor i 1985. Kombinasjonen av hennes yrke, hennes politiske gjennomslagskraft og hennes tydelige standpunkt mot diskriminering førte til at hun ble helt sentral i arbeidet med å fjerne [[homofili]] som psykiatrisk diagnose i 1978. Gjennom styre- og lederverv i [[Norsk institutt for kulturminneforskning\|NIKU]], [[UNESCO]] og [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] har hun også vært engasjert i kulturminnevern.		'''[[Astrid Nøklebye Heiberg]]''' (født [[14. april]] [[1936]] i [[Oslo]], død [[2. april]] [[2020]] samme sted) var psykiater, politiker og organisasjonsleder. Hun var stortingsrepresentant, statssekretær og statsråd for [[Høyre]], og gjennom sitt virke i partiet bidro hun til å fornye kvinnesaken i partiet. Hun fikk ofte gjennomslag for ideer som andre i partiet oppfatta som radikale. Som psykiater var hun det meste av tida knytta til [[Universitetet i Oslo]], der hun ble professor i 1985. Kombinasjonen av hennes yrke, hennes politiske gjennomslagskraft og hennes tydelige standpunkt mot diskriminering førte til at hun ble helt sentral i arbeidet med å fjerne [[homofili]] som psykiatrisk diagnose i 1978. Gjennom styre- og lederverv i [[Norsk institutt for kulturminneforskning\|NIKU]], [[UNESCO]] og [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] har hun også vært engasjert i kulturminnevern.

Linje 9:		Linje 8:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Astrid Nøklebye Heiberg gravminne.JPG\|Astrid Nøklebye Heiberg er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (20202)}}
	Astrid Nøklebye ble født som nummer to av tre søsken. Tidlig under [[andre verdenskrig]] måtte faren rømme til [[Sverige]]. Resten av familien fulgte etter i 1942, da hun var seks år gammel. Hun fikk dermed sin første skolegang i Småland.		Astrid Nøklebye ble født som nummer to av tre søsken. Tidlig under [[andre verdenskrig]] måtte faren rømme til [[Sverige]]. Resten av familien fulgte etter i 1942, da hun var seks år gammel. Hun fikk dermed sin første skolegang i Småland.

Stigrp: legger til bilde

2020-12-19T16:09:44Z

legger til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2020 kl. 16:09
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Astrid Nøklebye Heiberg gravminne.JPG\|Astrid Nøklebye Heiberg er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (20202)}}
	'''[[Astrid Nøklebye Heiberg]]''' (født [[14. april]] [[1936]] i [[Oslo]], død [[2. april]] [[2020]] samme sted) var psykiater, politiker og organisasjonsleder. Hun var stortingsrepresentant, statssekretær og statsråd for [[Høyre]], og gjennom sitt virke i partiet bidro hun til å fornye kvinnesaken i partiet. Hun fikk ofte gjennomslag for ideer som andre i partiet oppfatta som radikale. Som psykiater var hun det meste av tida knytta til [[Universitetet i Oslo]], der hun ble professor i 1985. Kombinasjonen av hennes yrke, hennes politiske gjennomslagskraft og hennes tydelige standpunkt mot diskriminering førte til at hun ble helt sentral i arbeidet med å fjerne [[homofili]] som psykiatrisk diagnose i 1978. Gjennom styre- og lederverv i [[Norsk institutt for kulturminneforskning\|NIKU]], [[UNESCO]] og [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] har hun også vært engasjert i kulturminnevern.		'''[[Astrid Nøklebye Heiberg]]''' (født [[14. april]] [[1936]] i [[Oslo]], død [[2. april]] [[2020]] samme sted) var psykiater, politiker og organisasjonsleder. Hun var stortingsrepresentant, statssekretær og statsråd for [[Høyre]], og gjennom sitt virke i partiet bidro hun til å fornye kvinnesaken i partiet. Hun fikk ofte gjennomslag for ideer som andre i partiet oppfatta som radikale. Som psykiater var hun det meste av tida knytta til [[Universitetet i Oslo]], der hun ble professor i 1985. Kombinasjonen av hennes yrke, hennes politiske gjennomslagskraft og hennes tydelige standpunkt mot diskriminering førte til at hun ble helt sentral i arbeidet med å fjerne [[homofili]] som psykiatrisk diagnose i 1978. Gjennom styre- og lederverv i [[Norsk institutt for kulturminneforskning\|NIKU]], [[UNESCO]] og [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] har hun også vært engasjert i kulturminnevern.

Cnyborg på 6. apr. 2020 kl. 18:23

2020-04-06T18:23:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2020 kl. 18:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Nøklebye Heiberg]]''' (født [[14. april]] [[1936]] i [[Oslo]], død [[2. april]] [[2020]] samme sted) var psykiater, politiker og organisasjonsleder. Hun var stortingsrepresentant, statssekretær og statsråd for [[Høyre]], og gjennom sitt virke i partiet bidro hun til å fornye kvinnesaken i partiet. Hun fikk ofte gjennomslag for ideer som andre i partiet oppfatta som radikale. Som psykiater var hun det meste av tida knytta til [[Universitetet i Oslo]], der hun ble professor i 1985. Kombinasjonen av hennes yrke, hennes politiske gjennomslagskraft og hennes tydelige standpunkt mot diskriminering førte til at hun ble helt sentral i arbeidet med å fjerne [[homofili]] som psykiatrisk diagnose i 1978. Gjennom styre- og lederverv i [[Norsk institutt for kulturminneforskning\|NIKU]], [[UNESCO]] og [[Nidaros ~~Domkirkes Restaureringsarbeider~~]] har hun også vært engasjert i kulturminnevern.		'''[[Astrid Nøklebye Heiberg]]''' (født [[14. april]] [[1936]] i [[Oslo]], død [[2. april]] [[2020]] samme sted) var psykiater, politiker og organisasjonsleder. Hun var stortingsrepresentant, statssekretær og statsråd for [[Høyre]], og gjennom sitt virke i partiet bidro hun til å fornye kvinnesaken i partiet. Hun fikk ofte gjennomslag for ideer som andre i partiet oppfatta som radikale. Som psykiater var hun det meste av tida knytta til [[Universitetet i Oslo]], der hun ble professor i 1985. Kombinasjonen av hennes yrke, hennes politiske gjennomslagskraft og hennes tydelige standpunkt mot diskriminering førte til at hun ble helt sentral i arbeidet med å fjerne [[homofili]] som psykiatrisk diagnose i 1978. Gjennom styre- og lederverv i [[Norsk institutt for kulturminneforskning\|NIKU]], [[UNESCO]] og [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]] har hun også vært engasjert i kulturminnevern.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 25:		Linje 25:
	I 1993 ble hun president i Norges Røde Kors, og der var hun til 1999. I 1997 ble hun som nevnt også president i Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger, der hun var i fire år. Bakgrunnen som psykiater, erfaringene fra arbeidet i torturoversvåkingskomiteen og hennes egen erfaring som flyktningbarn var med på å forme hennes innsats i Røde Kors. Da hun ble valgt til president var hun bare støttemedlem og sympatisør i Røde Kors, men det viste seg at hun håndterte jobben godt. Både nasjonalt og internasjonalt bidro hun sterkt til utvikling av organisasjonen.		I 1993 ble hun president i Norges Røde Kors, og der var hun til 1999. I 1997 ble hun som nevnt også president i Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger, der hun var i fire år. Bakgrunnen som psykiater, erfaringene fra arbeidet i torturoversvåkingskomiteen og hennes egen erfaring som flyktningbarn var med på å forme hennes innsats i Røde Kors. Da hun ble valgt til president var hun bare støttemedlem og sympatisør i Røde Kors, men det viste seg at hun håndterte jobben godt. Både nasjonalt og internasjonalt bidro hun sterkt til utvikling av organisasjonen.

	Hun var også medlem og til tider leder av flere medisinskfaglige og andre komiteer fra 1970 og utover. Fra 1994 til 2004 var hun styreleder i [[Tanum Bokhandel]], og fra 2002 til 2005 styremedlem i [[Helse Øst]] og leder i [[Statens seniorråd]]. I 2003 ble hun konsulent for [[Utenriksdepartementet]] i forbindelse med det norske bidraget til fredsprosessen på [[Sri Lanka]], og hun ble styreleder i [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU). Året etter ble hun leder for Den norske nasjonalkommisjonen for [[UNESCO]] og styrelder for [[Nidaros ~~Domkirkes Restaureringsarbeider~~]].		Hun var også medlem og til tider leder av flere medisinskfaglige og andre komiteer fra 1970 og utover. Fra 1994 til 2004 var hun styreleder i [[Tanum Bokhandel]], og fra 2002 til 2005 styremedlem i [[Helse Øst]] og leder i [[Statens seniorråd]]. I 2003 ble hun konsulent for [[Utenriksdepartementet]] i forbindelse med det norske bidraget til fredsprosessen på [[Sri Lanka]], og hun ble styreleder i [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU). Året etter ble hun leder for Den norske nasjonalkommisjonen for [[UNESCO]] og styrelder for [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]].

	Fra 2013 til 2016 var hun statssekretær for [[Bent Høie]] i [[Helse- og omsorgsdepartementet]]. I 2018, i en alder av 82, satt hun som første vararepresentant på Stortinget for Høyre i Oslo da [[Nikolai Astrup (f. 1978)\|Nikolai Astrup]] ble statsråd. Dermed møtte hun fast på Stortinget igjen under livets høst, som eldste stortingsrepresentant og som den eldste som noen gang har møtt fast der. Hun satt som medlem av helse- og sosialkomiteen til sin død.		Fra 2013 til 2016 var hun statssekretær for [[Bent Høie]] i [[Helse- og omsorgsdepartementet]]. I 2018, i en alder av 82, satt hun som første vararepresentant på Stortinget for Høyre i Oslo da [[Nikolai Astrup (f. 1978)\|Nikolai Astrup]] ble statsråd. Dermed møtte hun fast på Stortinget igjen under livets høst, som eldste stortingsrepresentant og som den eldste som noen gang har møtt fast der. Hun satt som medlem av helse- og sosialkomiteen til sin død.

Cnyborg på 6. apr. 2020 kl. 15:34

2020-04-06T15:34:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2020 kl. 15:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Astrid Nøklebye Heiberg]]''' (født [[14. april]] [[1936]] i [[Oslo]], død [[2. april]] [[2020]] samme sted) var psykiater, politiker og organisasjonsleder. Hun var stortingsrepresentant, statssekretær og statsråd for [[Høyre]], og gjennom sitt virke i partiet bidro hun til å fornye kvinnesaken i partiet. Hun fikk ofte gjennomslag for ideer som andre i partiet oppfatta som radikale. Som psykiater var hun det meste av tida knytta til [[Universitetet i Oslo]], der hun ble professor i 1985. Kombinasjonen av hennes yrke, hennes politiske gjennomslagskraft og hennes tydelige standpunkt mot diskriminering førte til at hun ble helt sentral i arbeidet med å fjerne [[homofili]] som psykiatrisk diagnose i 1978. Gjennom styre- og lederverv i [[Norsk ~~insitutt~~ for kulturminneforskning\|NIKU]], [[UNESCO]] og [[Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider]] har hun også vært engasjert i kulturminnevern.		'''[[Astrid Nøklebye Heiberg]]''' (født [[14. april]] [[1936]] i [[Oslo]], død [[2. april]] [[2020]] samme sted) var psykiater, politiker og organisasjonsleder. Hun var stortingsrepresentant, statssekretær og statsråd for [[Høyre]], og gjennom sitt virke i partiet bidro hun til å fornye kvinnesaken i partiet. Hun fikk ofte gjennomslag for ideer som andre i partiet oppfatta som radikale. Som psykiater var hun det meste av tida knytta til [[Universitetet i Oslo]], der hun ble professor i 1985. Kombinasjonen av hennes yrke, hennes politiske gjennomslagskraft og hennes tydelige standpunkt mot diskriminering førte til at hun ble helt sentral i arbeidet med å fjerne [[homofili]] som psykiatrisk diagnose i 1978. Gjennom styre- og lederverv i [[Norsk institutt for kulturminneforskning\|NIKU]], [[UNESCO]] og [[Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider]] har hun også vært engasjert i kulturminnevern.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2020-04-06T15:19:11Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2020 kl. 15:19
Linje 33:		Linje 33:
	* Heløe, Leif Arne: [https://nbl.snl.no/Astrid_N%C3%B8klebye_Heiberg Astrid Nøklebye Heiberg]] i ''Store norske leksikon''.		* Heløe, Leif Arne: [https://nbl.snl.no/Astrid_N%C3%B8klebye_Heiberg Astrid Nøklebye Heiberg]] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Astrid Nøklebye Heiberg\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Astrid Nøklebye Heiberg\|nb}}.
	* [https://www.nrk.no/norge/astrid-noklebye-heiberg-er-dod-1.14969956 «Astrid Nøklebye Heiberg er død», NRK. Publ. 2020-04-02, lest 2020-04-06.		* [https://www.nrk.no/norge/astrid-noklebye-heiberg-er-dod-1.14969956 «Astrid Nøklebye Heiberg er død»], NRK. Publ. 2020-04-02, lest 2020-04-06.
	* [https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=ASHI Astrid Nøklebye Heiberg], Stortingets representantbiografier.		* [https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=ASHI Astrid Nøklebye Heiberg], Stortingets representantbiografier.