August Schou (1903–1984) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn gravbilde

2026-05-28T20:28:22Z

Ettermæle: setter inn gravbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2026 kl. 20:28
Linje 17:		Linje 17:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|August Julius Casse Schou grav.jpeg\|August Schou er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2026)}}
	I en nekrolog over August Schou i Aftenposten 14. januar, skrevet av daværende Nobelinstituttets direktør [[Jakob Sverdrup]], ble han beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over August Schou i Aftenposten 14. januar, skrevet av daværende Nobelinstituttets direktør [[Jakob Sverdrup]], ble han beskrevet slik (utdrag):

Cnyborg: Teksterstatting – «Kunnskapsforl.» til «Kunnskapsforlaget»

2026-05-05T07:30:22Z

Teksterstatting – «Kunnskapsforl.» til «Kunnskapsforlaget»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:30
Linje 25:		Linje 25:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*August Julius Casse Schou i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. februar 2026 fra https://snl.no/August_Julius_Casse_Schou		*August Julius Casse Schou i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. februar 2026 fra https://snl.no/August_Julius_Casse_Schou
	*''Hvem er hvem? ...''. Utg. ~~Kunnskapsforl.~~. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021050448621}}.		*''Hvem er hvem? ...''. Utg. Kunnskapsforlaget. Oslo. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021050448621}}.
	*''Studentene fra 1922''. Utg. UB, Oslo: P. Kleppa. Oslo. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111108117}}.		*''Studentene fra 1922''. Utg. UB, Oslo: P. Kleppa. Oslo. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111108117}}.
	*''«Magister August Schou direktør for Nobelinstituttet». Arbeiderbladet (Oslo) 1946.06.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19460620_59_139_1}}.		*''«Magister August Schou direktør for Nobelinstituttet». Arbeiderbladet (Oslo) 1946.06.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19460620_59_139_1}}.

Stigrp: /* Familie */

2026-02-06T00:01:58Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2026 kl. 00:01
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	August Julius Casse Schou – gjerne kalt bare ''August Schou'' – var sønn av høyesterettsadvokat Aage Andreas Casse Schou (1867–1948) og Hallfrid Pauline, født Hall (1873–1960), og ble gift i 1937 med Harriet Haaland (~~1904-1988~~) Han var bror av interiørarkitekt og brukskunstner [[Aage Schou]] (~~1901-1983~~) og kusines sønn av komponisten [[Pauline Hall]] (1890–1969).		August Julius Casse Schou – gjerne kalt bare ''August Schou'' – var sønn av høyesterettsadvokat Aage Andreas Casse Schou (1867–1948) og Hallfrid Pauline, født Hall (1873–1960), og ble gift i 1937 med Harriet Haaland (1904–1988) Han var bror av interiørarkitekt og brukskunstner [[Aage Schou]] (1901–1983) og kusines sønn av komponisten [[Pauline Hall]] (1890–1969).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2026-02-05T23:04:16Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2026 kl. 23:04
Linje 17:		Linje 17:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	I en nekrolog over August Schou i Aftenposten 14. januar, skrevet av daværende Nobelinstituttets direktør [[Jakob Sverdrup], ble han beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over August Schou i Aftenposten 14. januar, skrevet av daværende Nobelinstituttets direktør [[Jakob Sverdrup]], ble han beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Hans navn vil for alltid være nær knyttet til fredsprisens og Nobelinstituttets historie. ... Han hadde gleden av å ta imot fredsprisvinnere som Albert Schweitzer, Albert Luthuli og Martin Luther King, bare for å nevne noen av de kjente personer som kom til Oslo for å ta imot prisen i August Schous år ved instituttet. ... August Schou hadde brede kulturelle interesser, og følte seg nær knyttet til fransk sprog og kultur. Han var en vennesæl mann med en stor omgangskrets som delte hans interesse for samfunnsspørsmål. Han vil bli husket for sitt arbeide i Alfred Nobels ånd, og som er markert og kjær personlighet.}}		{{sitat\|Hans navn vil for alltid være nær knyttet til fredsprisens og Nobelinstituttets historie. ... Han hadde gleden av å ta imot fredsprisvinnere som Albert Schweitzer, Albert Luthuli og Martin Luther King, bare for å nevne noen av de kjente personer som kom til Oslo for å ta imot prisen i August Schous år ved instituttet. ... August Schou hadde brede kulturelle interesser, og følte seg nær knyttet til fransk sprog og kultur. Han var en vennesæl mann med en stor omgangskrets som delte hans interesse for samfunnsspørsmål. Han vil bli husket for sitt arbeide i Alfred Nobels ånd, og som er markert og kjær personlighet.}}

Stigrp på 5. feb. 2026 kl. 23:03

2026-02-05T23:03:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2026 kl. 23:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Magister August Schou faksimile 1947.jpg\|Faksimile fra Arbeiderbladet 20. juni 1947; utsnitt av omtale av ~~utnevnelksen~~ av August Schou til direktør for Nobelinstituttet.}}		{{thumb\|Magister August Schou faksimile 1947.jpg\|Faksimile fra Arbeiderbladet 20. juni 1947; utsnitt av omtale av utnevnelsen av August Schou til direktør for Nobelinstituttet.}}
	'''[[August Schou (1903–1984)\|August Julius Casse Schou]]''' (født 19. november 1903 i [[Kristiania]], død 12. januar 1984) var historiker. Han var direktør for [[Nobelinstituttet]] og sekretær for [[Nobelkomiteen]] fra 1946 til 1973.		'''[[August Schou (1903–1984)\|August Julius Casse Schou]]''' (født 19. november 1903 i [[Kristiania]], død 12. januar 1984) var historiker. Han var direktør for [[Nobelinstituttet]] og sekretær for [[Nobelkomiteen]] fra 1946 til 1973.

Stigrp på 5. feb. 2026 kl. 22:35

2026-02-05T22:35:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2026 kl. 22:35
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Magister August Schou faksimile 1947.jpg\|Faksimile fra Arbeiderbladet 20. juni 1947; utsnitt av omtale av utnevnelksen av August Schou til direktør for Nobelinstituttet.}}
	'''[[August Schou (1903–1984)\|August Julius Casse Schou]]''' (født 19. november 1903 i [[Kristiania]], død 12. januar 1984) var historiker. Han var direktør for [[Nobelinstituttet]] og sekretær for [[Nobelkomiteen]] fra 1946 til 1973.		'''[[August Schou (1903–1984)\|August Julius Casse Schou]]''' (født 19. november 1903 i [[Kristiania]], død 12. januar 1984) var historiker. Han var direktør for [[Nobelinstituttet]] og sekretær for [[Nobelkomiteen]] fra 1946 til 1973.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-05T22:26:14Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2026 kl. 22:26
Linje 9:		Linje 9:
	Schou tok examen artium i 1922. I 1929 tok han magistergraden (mag. art.) i historie på en avhandling om katolisisme og samfunn i Italia rundt forrige århundreskifte. I løpet av studiet hadde han opphold i Italia 1925-1926 og 1927-1928 og i Frankrike 1929-1930. Han var redaksjonssekretær i magasinet ''Samtiden'' fra 1930 til 1947 og timelærer ved Oslo handelsgymnasium 1935-1944.		Schou tok examen artium i 1922. I 1929 tok han magistergraden (mag. art.) i historie på en avhandling om katolisisme og samfunn i Italia rundt forrige århundreskifte. I løpet av studiet hadde han opphold i Italia 1925-1926 og 1927-1928 og i Frankrike 1929-1930. Han var redaksjonssekretær i magasinet ''Samtiden'' fra 1930 til 1947 og timelærer ved Oslo handelsgymnasium 1935-1944.

	1. juli 1946 etterfulgte Schou [[Ragnvald Moe]] som direktør for [[Nobelinstituttet]] og sekretær for [[Nobelkomiteen]], en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1973.		1. juli 1946 etterfulgte Schou [[Ragnvald Moe (1873–1965)\|Ragnvald Moe]] som direktør for [[Nobelinstituttet]] og sekretær for [[Nobelkomiteen]], en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1973.

	Som historiker utga Schou blant annet ''Håndverk og industri i Oslo 1838–1938, Økonomisk historie'' (1944), ''Postens historie i Norge'' (1947) og ''Fredsprisens historie'' (1950). I ''Aschehougs verdenshistorie'' (1955) skrev Schou bind nr. 4, om tiden fra den franske revolusjon til 1850.		Som historiker utga Schou blant annet ''Håndverk og industri i Oslo 1838–1938, Økonomisk historie'' (1944), ''Postens historie i Norge'' (1947) og ''Fredsprisens historie'' (1950). I ''Aschehougs verdenshistorie'' (1955) skrev Schou bind nr. 4, om tiden fra den franske revolusjon til 1850.

Stigrp: /* Liv og virke */

2026-02-05T22:25:15Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2026 kl. 22:25
Linje 9:		Linje 9:
	Schou tok examen artium i 1922. I 1929 tok han magistergraden (mag. art.) i historie på en avhandling om katolisisme og samfunn i Italia rundt forrige århundreskifte. I løpet av studiet hadde han opphold i Italia 1925-1926 og 1927-1928 og i Frankrike 1929-1930. Han var redaksjonssekretær i magasinet ''Samtiden'' fra 1930 til 1947 og timelærer ved Oslo handelsgymnasium 1935-1944.		Schou tok examen artium i 1922. I 1929 tok han magistergraden (mag. art.) i historie på en avhandling om katolisisme og samfunn i Italia rundt forrige århundreskifte. I løpet av studiet hadde han opphold i Italia 1925-1926 og 1927-1928 og i Frankrike 1929-1930. Han var redaksjonssekretær i magasinet ''Samtiden'' fra 1930 til 1947 og timelærer ved Oslo handelsgymnasium 1935-1944.

	1. juli 1946 etterfulgte Schou [[Ragnvald Moe]] som direktør for Nobelinstituttet og sekretær for Nobelkomiteen, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1973.		1. juli 1946 etterfulgte Schou [[Ragnvald Moe]] som direktør for [[Nobelinstituttet]] og sekretær for [[Nobelkomiteen]], en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1973.

	Som historiker utga Schou blant annet ''Håndverk og industri i Oslo 1838–1938, Økonomisk historie'' (1944), ''Postens historie i Norge'' (1947) og ''Fredsprisens historie'' (1950). I ''Aschehougs verdenshistorie'' (1955) skrev Schou bind nr. 4, om tiden fra den franske revolusjon til 1850.		Som historiker utga Schou blant annet ''Håndverk og industri i Oslo 1838–1938, Økonomisk historie'' (1944), ''Postens historie i Norge'' (1947) og ''Fredsprisens historie'' (1950). I ''Aschehougs verdenshistorie'' (1955) skrev Schou bind nr. 4, om tiden fra den franske revolusjon til 1850.

Stigrp: Om historiker og direktør ved Nobelinst., August Schou

2026-02-05T22:19:41Z

Om historiker og direktør ved Nobelinst., August Schou

Ny side

'''[[August Schou (1903–1984)|August Julius Casse Schou]]''' (født 19. november 1903 i [[Kristiania]], død 12. januar 1984) var historiker. Han var direktør for [[Nobelinstituttet]] og sekretær for [[Nobelkomiteen]] fra 1946 til 1973.

== Familie ==
August Julius Casse Schou – gjerne kalt bare ''August Schou'' – var sønn av høyesterettsadvokat Aage Andreas Casse Schou (1867–1948) og Hallfrid Pauline, født Hall (1873–1960), og ble gift i 1937 med Harriet Haaland (1904-1988) Han var bror av interiørarkitekt og brukskunstner [[Aage Schou]] (1901-1983) og kusines sønn av komponisten [[Pauline Hall]] (1890–1969).

== Liv og virke ==
August Schou vokste opp i Kristiania. Ved folketellingene for både 1910 og 1920 er familien oppført i [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 5 (bygningen er revet, i dag står en blokk fra 1964 på adressen).

Schou tok examen artium i 1922. I 1929 tok han magistergraden (mag. art.) i historie på en avhandling om katolisisme og samfunn i Italia rundt forrige århundreskifte. I løpet av studiet hadde han opphold i Italia 1925-1926 og 1927-1928 og i Frankrike 1929-1930. Han var redaksjonssekretær i magasinet ''Samtiden'' fra 1930 til 1947 og timelærer ved Oslo handelsgymnasium 1935-1944.

1. juli 1946 etterfulgte Schou [[Ragnvald Moe]] som direktør for Nobelinstituttet og sekretær for Nobelkomiteen, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1973.

Som historiker utga Schou blant annet ''Håndverk og industri i Oslo 1838–1938, Økonomisk historie'' (1944), ''Postens historie i Norge'' (1947) og ''Fredsprisens historie'' (1950). I ''Aschehougs verdenshistorie'' (1955) skrev Schou bind nr. 4, om tiden fra den franske revolusjon til 1850.

I adresseboka for Oslo for 1947 er Schou oppført i [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 16. Det samme er han i adresseboka for 1964.

== Ettermæle ==
I en nekrolog over August Schou i Aftenposten 14. januar, skrevet av daværende Nobelinstituttets direktør [[Jakob Sverdrup], ble han beskrevet slik (utdrag):

{{sitat|Hans navn vil for alltid være nær knyttet til fredsprisens og Nobelinstituttets historie. ... Han hadde gleden av å ta imot fredsprisvinnere som Albert Schweitzer, Albert Luthuli og Martin Luther King, bare for å nevne noen av de kjente personer som kom til Oslo for å ta imot prisen i August Schous år ved instituttet. ... August Schou hadde brede kulturelle interesser, og følte seg nær knyttet til fransk sprog og kultur. Han var en vennesæl mann med en stor omgangskrets som delte hans interesse for samfunnsspørsmål. Han vil bli husket for sitt arbeide i Alfred Nobels ånd, og som er markert og kjær personlighet.}}

August Schou er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

== Kilder ==
*August Julius Casse Schou i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. februar 2026 fra https://snl.no/August_Julius_Casse_Schou
*''Hvem er hvem? ...''. Utg. Kunnskapsforl.. Oslo. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021050448621}}.
*''Studentene fra 1922''. Utg. UB, Oslo: P. Kleppa. Oslo. 1951. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011111108117}}.
*''«Magister August Schou direktør for Nobelinstituttet». Arbeiderbladet (Oslo) 1946.06.20''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19460620_59_139_1}}.
*''Aftenposten 1984.01.14''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19840114_125_23_1}}. Nekrolog.
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392102188 Schou i folketellingen for Kristiania 1910]
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073701208717 Schou i folketellingen for Kristiania 1920]
*''Oslo adressebok''. Oslo. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381018_001}}.
*''Oslo adressebok''. Oslo. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081088_001}}.
* {{Hbr1-1|pf01036392102188|August Julius Casse Schou}}.

{{DEFAULTSORT:Schou,August}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1903]]
[[Kategori:Dødsfall i 1984]]
[[Kategori:Historikere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{bm}}