Augusta Aasen (1878–1920) - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten på 30. jan. 2026 kl. 10:17

2026-01-30T10:17:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2026 kl. 10:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Augusta Paasche Aasen.jpg\|Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Augusta Paasche Aasen.jpg\|Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen}}
	'''[[Augusta Aasen (1878–1920)\|Augusta Aasen]]''' (født [[19. mai]] [[1878]] i [[Osen kommune\|Osen]] i [[Sør-Trøndelag\|Søndre Throndhjems amt]], død [[2. august]] [[1920]] i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med [[boktrykker]] [[Edolf Aasen]] (~~1877-1969~~), [[Steinkjer]]. Augusta Aasen var mor til forfatteren [[Arne Paasche Aasen]] ~~(1901-1978)~~. Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i [[Trondheim]], og hun ble ~~Arbeiderpartiets~~ første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for [[Arbeiderpartiet]], og på [[Påskelandsmøtet]] i [[1918]] kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død [[2. august]] [[1920]] i [[Moskva]] der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress. </onlyinclude>		'''[[Augusta Aasen (1878–1920)\|Augusta Aasen]]''' (født [[19. mai]] [[1878]] i [[Osen kommune\|Osen]] i [[Sør-Trøndelag\|Søndre Throndhjems amt]], død [[2. august]] [[1920]] i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med [[boktrykker]] [[Edolf Aasen]] (1877–1969), [[Steinkjer]]. Augusta Aasen var mor til forfatteren [[Arne Paasche Aasen (1901–1978)]]. Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i [[Trondheim]], og hun ble [[Arbeiderpartiet]]s første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for [[Arbeiderpartiet]], og på [[Påskelandsmøtet]] i [[1918]] kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død [[2. august]] [[1920]] i [[Moskva]] der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress. </onlyinclude>
	{{Thumb\|Minnestein over Augusta Aasen på Skjervøya i Osen.jpg\|Minnestein over Augusta Aasen ble avduket på Skjervøya i [[Osen kommune]], der hun var født - på dødsdagen 100 år etter, 2. august 2020.\|Junn Paasche Aasen}}		{{Thumb\|Minnestein over Augusta Aasen på Skjervøya i Osen.jpg\|Minnestein over Augusta Aasen ble avduket på Skjervøya i [[Osen kommune]], der hun var født - på dødsdagen 100 år etter, 2. august 2020.\|Junn Paasche Aasen}}
	== Ungdom ==		== Ungdom ==

EvaRogneflåten på 30. jan. 2026 kl. 10:14

2026-01-30T10:14:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2026 kl. 10:14
Linje 27:		Linje 27:

	== Arbeiderkvinnen ==		== Arbeiderkvinnen ==
	Det er på denne tida at hun også overtar styringen av [[Fernanda Nissen]]s noe uteoretisk orienterte, men dog klassebevisste organ ''[[Kvinden]]''. Augusta kastet sine krefter inn og banet vei for at [[Arbeiderpartiets kvinneforbund]] overtok bladet – og ga det sitt mer fullendte navn: ''[[Arbeiderkvinnen]]''. Vi skal her ha in mente at partiets [[Påskelandsmøtet\|Påskelandsmøte]] var avholdt – og «den nye tids ledelse» kom inn i de styrende organer. Augusta spilte rollen som pådriveren og venninnene Rachel Grepp og [[Sigrid Syvertsen]] ble redaktører. Fra nå av kom bladet med kvinnepolitiske artikler med klart marxistisk preg. Det internasjonale kvinnesekretariat, ledet av [[Clara Zetkin]] - «mor til [[8. mars]]», ble flittig sitert og kopiert. Det norske Arbeiderparti med sitt kvinneforbund sluttet seg til [[Komintern]] og i Arbeiderkvinnen het det året etter: «Den internasjonale, kommunistiske kvinnedag er den 8. mars.» Dagen ble feiret med møter, foredrag og underholdning.		Det er på denne tida at hun også overtar styringen av [[Fernanda Nissen]]s noe uteoretisk orienterte, men dog klassebevisste organ ''[[Kvinden]]''. Augusta kastet sine krefter inn og banet vei for at [[Arbeiderpartiets kvinneforbund]] overtok bladet – og ga det sitt mer fullendte navn: ''[[Arbeiderkvinnen]]''. Vi skal her ha in mente at partiets [[Påskelandsmøtet\|Påskelandsmøte]] var avholdt – og «den nye tids ledelse» kom inn i de styrende organer. Augusta spilte rollen som pådriveren og venninnene [[Rachel Grepp (1879–1961)\|Rachel Grepp]] og [[Sigrid Marie Syvertsen (1885–1974)\|Sigrid Syvertsen]] ble redaktører. Fra nå av kom bladet med kvinnepolitiske artikler med klart marxistisk preg. Det internasjonale kvinnesekretariat, ledet av [[Clara Zetkin]] - «mor til [[8. mars]]», ble flittig sitert og kopiert. Det norske Arbeiderparti med sitt kvinneforbund sluttet seg til [[Komintern]] og i Arbeiderkvinnen het det året etter: «Den internasjonale, kommunistiske kvinnedag er den 8. mars.» Dagen ble feiret med møter, foredrag og underholdning.
	{{Thumb\|Socialdemokraten 13 08 1920.jpeg\|Augusta Aasens nekrolog i Socialdemokraten 13. august 1920}}		{{Thumb\|Socialdemokraten 13 08 1920.jpeg\|Augusta Aasens nekrolog i Socialdemokraten 13. august 1920}}

Linje 82:		Linje 82:
	[[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]]		[[Kategori:Den internasjonale kvinnedagen]]
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
			[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
	{{f2}}		{{f2}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

EvaRogneflåten: /* Moskva */

2026-01-30T10:10:58Z

Moskva

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2026 kl. 10:10
Linje 37:		Linje 37:
	{{Thumb\|Augusta Aa 0007.jpg\|Augusta Aasens båre på lit de parade i kollonnesalen i Fagforeningshuset i Moskva august 1920. Fremst blant de sørgende står (antakelig) Angelica Balabanoff, medlem av eksekutivkomiteen i Komintern - som 5. mars samme år foreslo at 8. mars ble innstiftet som den internasjonale kvinnedagen, sammen med henne ser vi Sigrid Syvertsen som også var Arbeiderpartiets delegat til Internasjonelen.}}		{{Thumb\|Augusta Aa 0007.jpg\|Augusta Aasens båre på lit de parade i kollonnesalen i Fagforeningshuset i Moskva august 1920. Fremst blant de sørgende står (antakelig) Angelica Balabanoff, medlem av eksekutivkomiteen i Komintern - som 5. mars samme år foreslo at 8. mars ble innstiftet som den internasjonale kvinnedagen, sammen med henne ser vi Sigrid Syvertsen som også var Arbeiderpartiets delegat til Internasjonelen.}}
	Augusta Aasen døde som hun levde. Under Den tredje internasjonales andre kongress ble hun stedt til hvile ved Moskvakremlens mur. Hun omkom under et flystevne i Moskva 2. august 1920, der hun kom i veien for et fly som landet. Begravelsen hun ble til del var storslått; tusener av hennes egne fulgte henne. Steinkjermannen Olav Scheflo holdt talen ved hennes grav.		Augusta Aasen døde som hun levde. Under Den tredje internasjonales andre kongress ble hun stedt til hvile ved Moskvakremlens mur. Hun omkom under et flystevne i Moskva 2. august 1920, der hun kom i veien for et fly som landet. Begravelsen hun ble til del var storslått; tusener av hennes egne fulgte henne. Steinkjermannen Olav Scheflo holdt talen ved hennes grav.
	Augusta var ikke alene om å være aktivistisk agitator, men blant kvinnene var det ikke så svært mange. I så måte var hun unik. Hele sitt liv var hun å finne på venstre fløy i politikken. Det er kan hende noe av årsaken til at vi hører lite om henne, men det var der den nye tids ideer og grunnlag for velferd ble skapt. Både kvinner og menn står i takknemlighetsgjeld til Augusta – som enkelte kaller mora til «De nære ting». At hun ble mor til Arne Paasche Aasen skylder vi òg Augusta Aasen å minnes henne for, men de nære hverdagslige saker mange nå tar for gitt – de kjempet Augusta for!		Augusta var ikke alene om å være aktivistisk agitator, men blant kvinnene var det ikke så svært mange. I så måte var hun unik. Hele sitt liv var hun å finne på venstre fløy i politikken. Det er kan hende noe av årsaken til at vi hører lite om henne, men det var der den nye tids ideer og grunnlag for velferd ble skapt. Både kvinner og menn står i takknemlighetsgjeld til Augusta – som enkelte kaller mora til «De nære ting». At hun ble mor til [[Arne Paasche Aasen (1901–1978)\|Arne Paasche Aasen]] skylder vi òg Augusta Aasen å minnes henne for, men de nære hverdagslige saker mange nå tar for gitt – de kjempet Augusta for!
	I en alder av 19 år skrev sønnen Arne følgende ord til sin mors minne:		I en alder av 19 år skrev sønnen Arne følgende ord til sin mors minne:
	{{sitat\|		{{sitat\|
Linje 47:		Linje 47:
	{{Thumb\|Augusta Aasens gravminne.JPG\|Til minne om Augusta Aasen - ved Kremlins mure der ligger en grav, og dypt i dens muld ligger mor (Arne Paasche Aasen) \|© Junn Paasche-Aasen 2011}}		{{Thumb\|Augusta Aasens gravminne.JPG\|Til minne om Augusta Aasen - ved Kremlins mure der ligger en grav, og dypt i dens muld ligger mor (Arne Paasche Aasen) \|© Junn Paasche-Aasen 2011}}
	{{Thumb\|Augusta Aasens gravminne bak Leninmausoleet.JPG\|Graven er fortsatt markert ved Kreml-muren i Moskva. I bakgrunnen: Leninmausoleet og til venstre skimtes Kreml-muren.\|© Junn Paasche-Aasen 2011}}		{{Thumb\|Augusta Aasens gravminne bak Leninmausoleet.JPG\|Graven er fortsatt markert ved Kreml-muren i Moskva. I bakgrunnen: Leninmausoleet og til venstre skimtes Kreml-muren.\|© Junn Paasche-Aasen 2011}}
	«”Hellig jord”, dvs. ”revolusjonær” jord. [[Arne Paasche Aasen]] hadde et nært forhold til russisk proletarisk kultur i samtiden, især Gorkij; men var også godt kjent med klassikerne», skrev [[Martin Nag]], og fortsatte»:		«”Hellig jord”, dvs. ”revolusjonær” jord. [[Arne Paasche Aasen (1901–1978)\|Arne Paasche Aasen]] hadde et nært forhold til russisk proletarisk kultur i samtiden, især Gorkij; men var også godt kjent med klassikerne», skrev [[Martin Nag (1927–2015)\|Martin Nag]], og fortsatte»:
	I 1922 (i heftet Vaarbrudd) - kommer Arne Paasche Aasen tilbake til morens lagnad; i diktet «Min vaar» utbryter han bl.a.»:		I 1922 (i heftet Vaarbrudd) - kommer Arne Paasche Aasen tilbake til morens lagnad; i diktet «Min vaar» utbryter han bl.a.»:
	{{sitat\|		{{sitat\|

EvaRogneflåten: /* Kilder */

2026-01-30T09:35:31Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2026 kl. 09:35
Linje 60:		Linje 60:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			*Bye, Arild: ''Augusta Aasen : viljen, striden, reisen : en livshistorie 1878–1920.'' Foreningen Gamle Steinkjer. 2020. ISBN 9788293773016. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020082848554}}.
	*Dybvik: Terje: ''Fikk ærefull begravelse i Moskva''. Fosna-Folket, fredag 11. desember 2015, s. 34. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fosnafolket_null_null_20151211_52_144_1}}.		*Dybvik: Terje: ''Fikk ærefull begravelse i Moskva''. Fosna-Folket, fredag 11. desember 2015, s. 34. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fosnafolket_null_null_20151211_52_144_1}}.
	*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Augusta Aasen» i ''Sosialistisk Fremtid'' 1/2008		*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Augusta Aasen» i ''Sosialistisk Fremtid'' 1/2008
	*[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=984 Steinkjerleksikonets artikkel om Augusta Aasen]		*[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=984 Steinkjerleksikonets artikkel om Augusta Aasen]
	*Brevveksling med Junn Paasche Aasen - januar - juni 2011		*Brevveksling med [[Junn Paasche-Aasen (f. 1946)\|Junn Paasche-Aasen]] januar – juni 2011
	*{{Digitalarkivet\|pv00000000969613\|Augusta Paasche\|Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1893-1900}}.		*{{Digitalarkivet\|pv00000000969613\|Augusta Paasche\|Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1893-1900}}.

EvaRogneflåten: /* Kilder */

2026-01-30T08:56:45Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2026 kl. 08:56
Linje 60:		Linje 60:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	**Dybvik: Terje: ''Fikk ærefull begravelse i Moskva''. Fosna-Folket, fredag 11. desember 2015, s. 34. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fosnafolket_null_null_20151211_52_144_1}}.		*Dybvik: Terje: ''Fikk ærefull begravelse i Moskva''. Fosna-Folket, fredag 11. desember 2015, s. 34. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fosnafolket_null_null_20151211_52_144_1}}.
	*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Augusta Aasen» i ''Sosialistisk Fremtid'' 1/2008		*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Augusta Aasen» i ''Sosialistisk Fremtid'' 1/2008
	*[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=984 Steinkjerleksikonets artikkel om Augusta Aasen]		*[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=984 Steinkjerleksikonets artikkel om Augusta Aasen]

EvaRogneflåten: /* Kilder */

2026-01-30T08:56:34Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2026 kl. 08:56
Linje 60:		Linje 60:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			**Dybvik: Terje: ''Fikk ærefull begravelse i Moskva''. Fosna-Folket, fredag 11. desember 2015, s. 34. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fosnafolket_null_null_20151211_52_144_1}}.
	*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Augusta Aasen» i ''Sosialistisk Fremtid'' 1/2008		*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Augusta Aasen» i ''Sosialistisk Fremtid'' 1/2008
	*[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=984 Steinkjerleksikonets artikkel om Augusta Aasen]		*[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=984 Steinkjerleksikonets artikkel om Augusta Aasen]
	*Brevveksling med Junn Paasche Aasen - januar - juni 2011		*Brevveksling med Junn Paasche Aasen - januar - juni 2011
	*{{Digitalarkivet\|pv00000000969613\|Augusta Paasche\|Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1893-1900}}.		*{{Digitalarkivet\|pv00000000969613\|Augusta Paasche\|Ministerialbok for Bakklandet (Bakke) prestegjeld 1893-1900}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Augusta Aasen til Augusta Aasen (1878–1920): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

2026-01-30T07:48:30Z

EvaRogneflåten flyttet siden Augusta Aasen til Augusta Aasen (1878–1920): Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 30. jan. 2026 kl. 07:48

EvaRogneflåten på 30. jan. 2026 kl. 07:48

2026-01-30T07:48:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2026 kl. 07:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Augusta Paasche Aasen.jpg\|Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen}} '''[[Augusta Aasen]]''' (født [[19. mai]] [[1878]] i [[Osen kommune\|Osen]] i [[Sør-Trøndelag\|Søndre Throndhjems amt]], død [[2. august]] [[1920]] i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med [[boktrykker]] [[Edolf Aasen]] (1877-1969), [[Steinkjer]]. Augusta Aasen var mor til forfatteren [[Arne Paasche Aasen]] (1901-1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i [[Trondheim]], og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for [[Arbeiderpartiet]], og på [[Påskelandsmøtet]] i [[1918]] kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død [[2. august]] [[1920]] i [[Moskva]] der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Augusta Paasche Aasen.jpg\|Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen}}
			'''[[Augusta Aasen (1878–1920)\|Augusta Aasen]]''' (født [[19. mai]] [[1878]] i [[Osen kommune\|Osen]] i [[Sør-Trøndelag\|Søndre Throndhjems amt]], død [[2. august]] [[1920]] i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med [[boktrykker]] [[Edolf Aasen]] (1877-1969), [[Steinkjer]]. Augusta Aasen var mor til forfatteren [[Arne Paasche Aasen]] (1901-1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i [[Trondheim]], og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for [[Arbeiderpartiet]], og på [[Påskelandsmøtet]] i [[1918]] kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død [[2. august]] [[1920]] i [[Moskva]] der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress. </onlyinclude>
	{{Thumb\|Minnestein over Augusta Aasen på Skjervøya i Osen.jpg\|Minnestein over Augusta Aasen ble avduket på Skjervøya i [[Osen kommune]], der hun var født - på dødsdagen 100 år etter, 2. august 2020.\|Junn Paasche Aasen}}		{{Thumb\|Minnestein over Augusta Aasen på Skjervøya i Osen.jpg\|Minnestein over Augusta Aasen ble avduket på Skjervøya i [[Osen kommune]], der hun var født - på dødsdagen 100 år etter, 2. august 2020.\|Junn Paasche Aasen}}
	== Ungdom ==		== Ungdom ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:50:00Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Augusta Paasche Aasen.jpg\|Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen}} '''[[Augusta Aasen]]''' (født [[19. mai]] [[1878]] i [[Osen kommune\|Osen]] i [[Sør-Trøndelag\|Søndre Throndhjems amt]], død [[2. august]] [[1920]] i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med [[boktrykker]] [[Edolf Aasen]] (1877-1969), [[Steinkjer]]. Augusta Aasen var mor til forfatteren [[Arne Paasche Aasen]] (1901-1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i [[Trondheim]], og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for [[Arbeiderpartiet]], og på [[Påskelandsmøtet]] i [[1918]] kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død [[2. august]] [[1920]] i [[Moskva]] der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Augusta Paasche Aasen.jpg\|Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen}} '''[[Augusta Aasen]]''' (født [[19. mai]] [[1878]] i [[Osen kommune\|Osen]] i [[Sør-Trøndelag\|Søndre Throndhjems amt]], død [[2. august]] [[1920]] i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med [[boktrykker]] [[Edolf Aasen]] (1877-1969), [[Steinkjer]]. Augusta Aasen var mor til forfatteren [[Arne Paasche Aasen]] (1901-1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i [[Trondheim]], og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for [[Arbeiderpartiet]], og på [[Påskelandsmøtet]] i [[1918]] kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død [[2. august]] [[1920]] i [[Moskva]] der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress. </onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Minnestein over Augusta Aasen på Skjervøya i Osen.jpg\|Minnestein over Augusta Aasen ble avduket på Skjervøya i [[Osen kommune]], der hun var født - på dødsdagen 100 år etter, 2. august 2020.\|Junn Paasche Aasen}}		{{Thumb\|Minnestein over Augusta Aasen på Skjervøya i Osen.jpg\|Minnestein over Augusta Aasen ble avduket på Skjervøya i [[Osen kommune]], der hun var født - på dødsdagen 100 år etter, 2. august 2020.\|Junn Paasche Aasen}}
	== Ungdom ==		== Ungdom ==
	I sine yngste år kom hun først til [[Namsos]] før hun kom til Steinkjer. Her fant hun Edolf Aasen som var [[typograf]] av yrke. De ble viet i [[Bakke kirke (Trondheim)\|Bakke kirke]] i Trondheim 11. februar [[1899]]. Samlivet dem imellom ga liv til Arne Paasche Aasen i [[1901]], som mange kjenner som «Dorian Red» i [[Arbeiderbladet]].		I sine yngste år kom hun først til [[Namsos]] før hun kom til Steinkjer. Her fant hun Edolf Aasen som var [[typograf]] av yrke. De ble viet i [[Bakke kirke (Trondheim)\|Bakke kirke]] i Trondheim 11. februar [[1899]]. Samlivet dem imellom ga liv til Arne Paasche Aasen i [[1901]], som mange kjenner som «Dorian Red» i [[Arbeiderbladet]].
Linje 7:		Linje 7:
	== Organisator ==		== Organisator ==
	I [[1905]], 27 år gammel var hun en av stifterne av [[Throndhjem Arbeiderkvinneforening\|arbeiderkvinneforeninga i Trondheim]], og fra [[1906]] til [[1911]] var hun foreningens formann. Det var her – i [[Fagopposisjonen av 1911\|fagopposisjonen]]s heimby at Augusta kom i direkte kontakt med politikken. Fra 1908 til 1910 satt hun i Trondheim bystyre, innvalgt på [[Arbeiderpartiet]]s liste. Hennes organisatoriske evner ledet til at hun som nr. 19 av partiets 25 innvalgte ble 2. suppleant til partiets formannskapsgruppe på seks. Hun ble arbeiderklassens kvinner sin representant i bystyret.		I [[1905]], 27 år gammel var hun en av stifterne av [[Throndhjem Arbeiderkvinneforening\|arbeiderkvinneforeninga i Trondheim]], og fra [[1906]] til [[1911]] var hun foreningens formann. Det var her – i [[Fagopposisjonen av 1911\|fagopposisjonen]]s heimby at Augusta kom i direkte kontakt med politikken. Fra 1908 til 1910 satt hun i Trondheim bystyre, innvalgt på [[Arbeiderpartiet]]s liste. Hennes organisatoriske evner ledet til at hun som nr. 19 av partiets 25 innvalgte ble 2. suppleant til partiets formannskapsgruppe på seks. Hun ble arbeiderklassens kvinner sin representant i bystyret.
	{{~~thumb høyre~~\|Augusta Aa 0001.jpg\|Augusta Aasen ca 1909}}		{{Thumb\|Augusta Aa 0001.jpg\|Augusta Aasen ca 1909}}
	== Større oppgaver ==		== Større oppgaver ==
	For [[gesell]]er – og typografer spesielt, var det helt normalt å flytte rundt til forskjellige mestre for å perfeksjonere seg i faget. Familien Aasen flyttet til [[Kristiania]] i [[1912]]. Her kom Augusta raskt inn blant Arbeiderpartiets mest markante gruppering og ble sekretær i [[Norges socialdemokratiske ungdomsforbund]] fram til inn i [[1914]]. I heimen vanket foruten [[Martin Tranmæl]], [[Rachel Grepp\|Rachel]] og [[Kyrre Grepp]] også [[Olav Scheflo]], [[Alfred Madsen (1888-1962)\|Alfred Madsen]], [[Eugene Olaussen]] og [[Sverre Krogh]] med flere.		For [[gesell]]er – og typografer spesielt, var det helt normalt å flytte rundt til forskjellige mestre for å perfeksjonere seg i faget. Familien Aasen flyttet til [[Kristiania]] i [[1912]]. Her kom Augusta raskt inn blant Arbeiderpartiets mest markante gruppering og ble sekretær i [[Norges socialdemokratiske ungdomsforbund]] fram til inn i [[1914]]. I heimen vanket foruten [[Martin Tranmæl]], [[Rachel Grepp\|Rachel]] og [[Kyrre Grepp]] også [[Olav Scheflo]], [[Alfred Madsen (1888-1962)\|Alfred Madsen]], [[Eugene Olaussen]] og [[Sverre Krogh]] med flere.
Linje 27:		Linje 27:
	== Arbeiderkvinnen ==		== Arbeiderkvinnen ==
	Det er på denne tida at hun også overtar styringen av [[Fernanda Nissen]]s noe uteoretisk orienterte, men dog klassebevisste organ ''[[Kvinden]]''. Augusta kastet sine krefter inn og banet vei for at [[Arbeiderpartiets kvinneforbund]] overtok bladet – og ga det sitt mer fullendte navn: ''[[Arbeiderkvinnen]]''. Vi skal her ha in mente at partiets [[Påskelandsmøtet\|Påskelandsmøte]] var avholdt – og «den nye tids ledelse» kom inn i de styrende organer. Augusta spilte rollen som pådriveren og venninnene Rachel Grepp og [[Sigrid Syvertsen]] ble redaktører. Fra nå av kom bladet med kvinnepolitiske artikler med klart marxistisk preg. Det internasjonale kvinnesekretariat, ledet av [[Clara Zetkin]] - «mor til [[8. mars]]», ble flittig sitert og kopiert. Det norske Arbeiderparti med sitt kvinneforbund sluttet seg til [[Komintern]] og i Arbeiderkvinnen het det året etter: «Den internasjonale, kommunistiske kvinnedag er den 8. mars.» Dagen ble feiret med møter, foredrag og underholdning.		Det er på denne tida at hun også overtar styringen av [[Fernanda Nissen]]s noe uteoretisk orienterte, men dog klassebevisste organ ''[[Kvinden]]''. Augusta kastet sine krefter inn og banet vei for at [[Arbeiderpartiets kvinneforbund]] overtok bladet – og ga det sitt mer fullendte navn: ''[[Arbeiderkvinnen]]''. Vi skal her ha in mente at partiets [[Påskelandsmøtet\|Påskelandsmøte]] var avholdt – og «den nye tids ledelse» kom inn i de styrende organer. Augusta spilte rollen som pådriveren og venninnene Rachel Grepp og [[Sigrid Syvertsen]] ble redaktører. Fra nå av kom bladet med kvinnepolitiske artikler med klart marxistisk preg. Det internasjonale kvinnesekretariat, ledet av [[Clara Zetkin]] - «mor til [[8. mars]]», ble flittig sitert og kopiert. Det norske Arbeiderparti med sitt kvinneforbund sluttet seg til [[Komintern]] og i Arbeiderkvinnen het det året etter: «Den internasjonale, kommunistiske kvinnedag er den 8. mars.» Dagen ble feiret med møter, foredrag og underholdning.
	{{~~thumb høyre~~\|Socialdemokraten 13 08 1920.jpeg\|Augusta Aasens nekrolog i Socialdemokraten 13. august 1920}}		{{Thumb\|Socialdemokraten 13 08 1920.jpeg\|Augusta Aasens nekrolog i Socialdemokraten 13. august 1920}}

	== 1920 ==		== 1920 ==
Linje 34:		Linje 34:

	== Moskva ==		== Moskva ==
	{{~~thumb høyre~~\|Augusta Aa 0007.jpg\|Augusta Aasens båre på lit de parade i kollonnesalen i Fagforeningshuset i Moskva august 1920. Fremst blant de sørgende står (antakelig) Angelica Balabanoff, medlem av eksekutivkomiteen i Komintern - som 5. mars samme år foreslo at 8. mars ble innstiftet som den internasjonale kvinnedagen, sammen med henne ser vi Sigrid Syvertsen som også var Arbeiderpartiets delegat til Internasjonelen.}}		{{Thumb\|Augusta Aa 0007.jpg\|Augusta Aasens båre på lit de parade i kollonnesalen i Fagforeningshuset i Moskva august 1920. Fremst blant de sørgende står (antakelig) Angelica Balabanoff, medlem av eksekutivkomiteen i Komintern - som 5. mars samme år foreslo at 8. mars ble innstiftet som den internasjonale kvinnedagen, sammen med henne ser vi Sigrid Syvertsen som også var Arbeiderpartiets delegat til Internasjonelen.}}
	Augusta Aasen døde som hun levde. Under Den tredje internasjonales andre kongress ble hun stedt til hvile ved Moskvakremlens mur. Hun omkom under et flystevne i Moskva 2. august 1920, der hun kom i veien for et fly som landet. Begravelsen hun ble til del var storslått; tusener av hennes egne fulgte henne. Steinkjermannen Olav Scheflo holdt talen ved hennes grav.		Augusta Aasen døde som hun levde. Under Den tredje internasjonales andre kongress ble hun stedt til hvile ved Moskvakremlens mur. Hun omkom under et flystevne i Moskva 2. august 1920, der hun kom i veien for et fly som landet. Begravelsen hun ble til del var storslått; tusener av hennes egne fulgte henne. Steinkjermannen Olav Scheflo holdt talen ved hennes grav.
	Augusta var ikke alene om å være aktivistisk agitator, men blant kvinnene var det ikke så svært mange. I så måte var hun unik. Hele sitt liv var hun å finne på venstre fløy i politikken. Det er kan hende noe av årsaken til at vi hører lite om henne, men det var der den nye tids ideer og grunnlag for velferd ble skapt. Både kvinner og menn står i takknemlighetsgjeld til Augusta – som enkelte kaller mora til «De nære ting». At hun ble mor til Arne Paasche Aasen skylder vi òg Augusta Aasen å minnes henne for, men de nære hverdagslige saker mange nå tar for gitt – de kjempet Augusta for!		Augusta var ikke alene om å være aktivistisk agitator, men blant kvinnene var det ikke så svært mange. I så måte var hun unik. Hele sitt liv var hun å finne på venstre fløy i politikken. Det er kan hende noe av årsaken til at vi hører lite om henne, men det var der den nye tids ideer og grunnlag for velferd ble skapt. Både kvinner og menn står i takknemlighetsgjeld til Augusta – som enkelte kaller mora til «De nære ting». At hun ble mor til Arne Paasche Aasen skylder vi òg Augusta Aasen å minnes henne for, men de nære hverdagslige saker mange nå tar for gitt – de kjempet Augusta for!
Linje 44:		Linje 44:
	:paa hellig		:paa hellig
	:-hellig jord!}}		:-hellig jord!}}
	{{~~thumb høyre~~\|Augusta Aasens gravminne.JPG\|Til minne om Augusta Aasen - ved Kremlins mure der ligger en grav, og dypt i dens muld ligger mor (Arne Paasche Aasen) \|© Junn Paasche-Aasen 2011}}		{{Thumb\|Augusta Aasens gravminne.JPG\|Til minne om Augusta Aasen - ved Kremlins mure der ligger en grav, og dypt i dens muld ligger mor (Arne Paasche Aasen) \|© Junn Paasche-Aasen 2011}}
	{{~~thumb høyre~~\|Augusta Aasens gravminne bak Leninmausoleet.JPG\|Graven er fortsatt markert ved Kreml-muren i Moskva. I bakgrunnen: Leninmausoleet og til venstre skimtes Kreml-muren.\|© Junn Paasche-Aasen 2011}}		{{Thumb\|Augusta Aasens gravminne bak Leninmausoleet.JPG\|Graven er fortsatt markert ved Kreml-muren i Moskva. I bakgrunnen: Leninmausoleet og til venstre skimtes Kreml-muren.\|© Junn Paasche-Aasen 2011}}
	«”Hellig jord”, dvs. ”revolusjonær” jord. [[Arne Paasche Aasen]] hadde et nært forhold til russisk proletarisk kultur i samtiden, især Gorkij; men var også godt kjent med klassikerne», skrev [[Martin Nag]], og fortsatte»:		«”Hellig jord”, dvs. ”revolusjonær” jord. [[Arne Paasche Aasen]] hadde et nært forhold til russisk proletarisk kultur i samtiden, især Gorkij; men var også godt kjent med klassikerne», skrev [[Martin Nag]], og fortsatte»:
	I 1922 (i heftet Vaarbrudd) - kommer Arne Paasche Aasen tilbake til morens lagnad; i diktet «Min vaar» utbryter han bl.a.»:		I 1922 (i heftet Vaarbrudd) - kommer Arne Paasche Aasen tilbake til morens lagnad; i diktet «Min vaar» utbryter han bl.a.»:

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:05:33Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:05
Linje 15:		Linje 15:
	I [[Arbeidernes leksikon]] henvises det under «Ny-malthusianismen» til artikkelen ''Fødselsregulering''		I [[Arbeidernes leksikon]] henvises det under «Ny-malthusianismen» til artikkelen ''Fødselsregulering''
	<blockquote>		<blockquote>
	''«En sund kvinne som lever i ekteskap gjennom hele den befruktningsdyktige alder, kan vente å få ca. 10 barn. Denne høie menneskelige fruktbarhet betinger på den ene side en overordentlig rask befolkningsøkning, på den annen side en svær belastning på den fødende kvinne og på familien. Selv i tider da en meget stor del av befolkningen blev bortrevet i ung alder(høi spebarnsdødelighet, farsotter, hungersnød, krig) følte man behov for f. Så langt tilbake man kan følge menneskenes historie, finner man derfor at forskjellige, oftest meget primitive midler til å regulere barnetallet har vært tatt i bruk. I flere av de gamle samfund (f. eks. Hellas) var slike metoder også offisielt godkjent og anbefalt. I moderne tid blev spørsmålet tatt op til bred diskusjon i begynnelsen av det 19. årh. ved Malthus (s.d.) som hevdet at menneskene har en tendens til å formere sig langt raskere enn deres livsmidler kan økes. (Med hensyn til motsetningen mellom Malthus og Marx` befolkningslære, se art. Befolkning). På hovedtrekkene av Malthus lære bygger den borgerlige liberale ny-malthusianistiske bevegelse, som gjennom en rasjonell begrensing av barnetallet mener å kunne løse de fleste av den kapitalistiske verdens motsetninger. I motsetning til Malthus hevder dog nymalthusianerne at denne begrensning bør skje ved befruktningshindrende midler (s. d.) og ikke som Malthus mente ved sene ekteskap og avholdenhet. Ny-malthusianismen har i de siste generasjoner hatt meget stor fremgang. Dette skyldes at de herskende klassers økonomiske interesse i å holde den arbeidende befolknings fødselstall så høit som mulig, ikke lenger er så utpreget. Særlig skjer en gjennemført f. i de land som tidligere eksporterte sitt befolkningsoverskudd til U.S.A, Kanada og Australia, avløpskanaler som nu nesten er helt stengt. Ennu ydes dog til dels sterk motstand mot en rasjonell f. fra industrielt og militærimperialistisk hold og dertil fra kirken. Arbeiderbevegelsen har tatt stilling for f., dog på andre premisser enn nymalthusianismen. Bruken av befruktningshindrende midler sprer sig derfor med stor hurtighet også blant den arbeidende befolkning. Praktisk søkes arbeidet for f. ordnet ved opprettelse av såkalte mødrehygienekontorer (s. d.) som underviser i bruken av befruktningshindrende midler. (Litt.: Dr. [[Karl Evang]]: ''Fødselsregulering'', Oslo 1930. Dr. Eyvind Dahl: ''Fødselsregulering'', Oslo 1931). (Arbeidernes leksikon bd III 1933: sp336-337.)''		''«En sund kvinne som lever i ekteskap gjennom hele den befruktningsdyktige alder, kan vente å få ca. 10 barn. Denne høie menneskelige fruktbarhet betinger på den ene side en overordentlig rask befolkningsøkning, på den annen side en svær belastning på den fødende kvinne og på familien. Selv i tider da en meget stor del av befolkningen blev bortrevet i ung alder(høi spebarnsdødelighet, farsotter, hungersnød, krig) følte man behov for f. Så langt tilbake man kan følge menneskenes historie, finner man derfor at forskjellige, oftest meget primitive midler til å regulere barnetallet har vært tatt i bruk. I flere av de gamle samfund (f. eks. Hellas) var slike metoder også offisielt godkjent og anbefalt. I moderne tid blev spørsmålet tatt op til bred diskusjon i begynnelsen av det 19. årh. ved Malthus (s.d.) som hevdet at menneskene har en tendens til å formere sig langt raskere enn deres livsmidler kan økes. (Med hensyn til motsetningen mellom Malthus og Marx' befolkningslære, se art. Befolkning). På hovedtrekkene av Malthus lære bygger den borgerlige liberale ny-malthusianistiske bevegelse, som gjennom en rasjonell begrensing av barnetallet mener å kunne løse de fleste av den kapitalistiske verdens motsetninger. I motsetning til Malthus hevder dog nymalthusianerne at denne begrensning bør skje ved befruktningshindrende midler (s. d.) og ikke som Malthus mente ved sene ekteskap og avholdenhet. Ny-malthusianismen har i de siste generasjoner hatt meget stor fremgang. Dette skyldes at de herskende klassers økonomiske interesse i å holde den arbeidende befolknings fødselstall så høit som mulig, ikke lenger er så utpreget. Særlig skjer en gjennemført f. i de land som tidligere eksporterte sitt befolkningsoverskudd til U.S.A, Kanada og Australia, avløpskanaler som nu nesten er helt stengt. Ennu ydes dog til dels sterk motstand mot en rasjonell f. fra industrielt og militærimperialistisk hold og dertil fra kirken. Arbeiderbevegelsen har tatt stilling for f., dog på andre premisser enn nymalthusianismen. Bruken av befruktningshindrende midler sprer sig derfor med stor hurtighet også blant den arbeidende befolkning. Praktisk søkes arbeidet for f. ordnet ved opprettelse av såkalte mødrehygienekontorer (s. d.) som underviser i bruken av befruktningshindrende midler. (Litt.: Dr. [[Karl Evang]]: ''Fødselsregulering'', Oslo 1930. Dr. Eyvind Dahl: ''Fødselsregulering'', Oslo 1931). (Arbeidernes leksikon bd III 1933: sp336-337.)''
	</blockquote>		</blockquote>