Augustinus Olsen Wroe - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Referanser */

2025-08-19T11:36:33Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2025 kl. 11:36
Linje 89:		Linje 89:
	[[Kategori:Lagmenn]]		[[Kategori:Lagmenn]]
	[[Kategori:Borgermestere]]		[[Kategori:Borgermestere]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Jylland]]
			[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Agder]]		[[Kategori:Agder]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori» til «[[Kategori»

2023-11-07T12:09:50Z

Teksterstatting – «[[kategori» til «[[Kategori»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2023 kl. 12:09
Linje 88:		Linje 88:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lagmenn]]		[[Kategori:Lagmenn]]
	[[~~kategori~~:Borgermestere]]		[[Kategori:Borgermestere]]
	[[~~kategori~~:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Agder]]		[[Kategori:Agder]]
	[[Kategori:Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1657]]		[[Kategori:Dødsfall i 1657]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2018-04-16T17:22:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 17:22
Linje 95:		Linje 95:
	[[kategori:Dødsfall i 1657]]		[[kategori:Dødsfall i 1657]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg på 25. aug. 2016 kl. 18:24

2016-08-25T18:24:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2016 kl. 18:24
Linje 20:		Linje 20:
	Olsen ble ikke alltid vurdert som objektiv i sin dommergjerning. Den 22. april 1637 utstedte kongen et brev som gav Hans Tomassen på [[Flekkerøy]] anledning å anvende settedommer i en strid han hadde gående med lagmannen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 333.</ref>		Olsen ble ikke alltid vurdert som objektiv i sin dommergjerning. Den 22. april 1637 utstedte kongen et brev som gav Hans Tomassen på [[Flekkerøy]] anledning å anvende settedommer i en strid han hadde gående med lagmannen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 333.</ref>

	I 1653 underkjente Wroe en dom mot [[Gunhild Udjus]], også kjent som Gunhild Nedrebøe eller Nærebø, for [[Trolldomsprosessane\|trolldom]]. Hun var i 1650 dømt til forvisning, men det viste seg at noen av domsmennene var i slekt med henne. Wroe felte en frifinnelsesdom.<ref>~~[http://www.edd.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=~~203 ~~Faksimiler av prosessen mot~~ Gunhild Nedrebøe~~], [[Norsk folkeminnesamling]]~~.</ref>		I 1653 underkjente Wroe en dom mot [[Gunhild Udjus]], også kjent som Gunhild Nedrebøe eller Nærebø, for [[Trolldomsprosessane\|trolldom]]. Hun var i 1650 dømt til forvisning, men det viste seg at noen av domsmennene var i slekt med henne. Wroe felte en frifinnelsesdom.<ref>{{trolldomsprosess\|203\|Gunhild Nedrebøe}}.</ref>

	==Kommissær==		==Kommissær==

Cnyborg: /* Lagmann */

2016-02-10T12:25:37Z

Lagmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2016 kl. 12:25
Linje 20:		Linje 20:
	Olsen ble ikke alltid vurdert som objektiv i sin dommergjerning. Den 22. april 1637 utstedte kongen et brev som gav Hans Tomassen på [[Flekkerøy]] anledning å anvende settedommer i en strid han hadde gående med lagmannen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 333.</ref>		Olsen ble ikke alltid vurdert som objektiv i sin dommergjerning. Den 22. april 1637 utstedte kongen et brev som gav Hans Tomassen på [[Flekkerøy]] anledning å anvende settedommer i en strid han hadde gående med lagmannen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 333.</ref>

	I 1653 underkjente Wroe en dom mot [[Gunhild ~~Nedrebøe~~]], også kjent som Gunhild ~~Udjus~~, for [[Trolldomsprosessane\|trolldom]]. Hun var i 1650 dømt til forvisning, men det viste seg at noen av domsmennene var i slekt med henne. Wroe felte en frifinnelsesdom.<ref>[http://www.edd.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=203 Faksimiler av prosessen mot Gunhild Nedrebøe], [[Norsk folkeminnesamling]].</ref>		I 1653 underkjente Wroe en dom mot [[Gunhild Udjus]], også kjent som Gunhild Nedrebøe eller Nærebø, for [[Trolldomsprosessane\|trolldom]]. Hun var i 1650 dømt til forvisning, men det viste seg at noen av domsmennene var i slekt med henne. Wroe felte en frifinnelsesdom.<ref>[http://www.edd.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=203 Faksimiler av prosessen mot Gunhild Nedrebøe], [[Norsk folkeminnesamling]].</ref>

	==Kommissær==		==Kommissær==

Cnyborg på 10. feb. 2016 kl. 12:15

2016-02-10T12:15:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2016 kl. 12:15
Linje 18:		Linje 18:
	I 1643 ble det oppnevnt en kommisjon som skulle dømme i en tvist mellom Olsen og [[Christopher Gjøe]]. Gjøe hevdet at Olsen hadde avsagt «uendelige Domme» i en sak mellom Gjøe på hustruens vegne og noen bønder på [[Agdesiden]]. Lagmann [[Nils Hansen Hammer]] i Christiania, [[Palle Rosenkrandtz]], [[Ove Gedde]] og [[Preben von Ahnen]] var medlemmer av kommisjonen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 278f.</ref>		I 1643 ble det oppnevnt en kommisjon som skulle dømme i en tvist mellom Olsen og [[Christopher Gjøe]]. Gjøe hevdet at Olsen hadde avsagt «uendelige Domme» i en sak mellom Gjøe på hustruens vegne og noen bønder på [[Agdesiden]]. Lagmann [[Nils Hansen Hammer]] i Christiania, [[Palle Rosenkrandtz]], [[Ove Gedde]] og [[Preben von Ahnen]] var medlemmer av kommisjonen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 278f.</ref>

	Olsen ble ikke alltid vurdert som objektiv i sin dommergjerning. Den 22. april 1637 utstedte kongen et brev som gav Hans Tomassen på [[Flekkerøy]] anledning å anvende settedommer i en strid han hadde gående med lagmannen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 333.</ref>		Olsen ble ikke alltid vurdert som objektiv i sin dommergjerning. Den 22. april 1637 utstedte kongen et brev som gav Hans Tomassen på [[Flekkerøy]] anledning å anvende settedommer i en strid han hadde gående med lagmannen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 333.</ref>

			I 1653 underkjente Wroe en dom mot [[Gunhild Nedrebøe]], også kjent som Gunhild Udjus, for [[Trolldomsprosessane\|trolldom]]. Hun var i 1650 dømt til forvisning, men det viste seg at noen av domsmennene var i slekt med henne. Wroe felte en frifinnelsesdom.<ref>[http://www.edd.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=203 Faksimiler av prosessen mot Gunhild Nedrebøe], [[Norsk folkeminnesamling]].</ref>

	==Kommissær==		==Kommissær==

Cnyborg på 15. jan. 2016 kl. 09:18

2016-01-15T09:18:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 09:18
Linje 92:		Linje 92:
	[[Kategori:Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	[[kategori:Dødsfall i 1657]]		[[kategori:Dødsfall i 1657]]
			{{F1}}

Cnyborg på 15. jan. 2016 kl. 09:18

2016-01-15T09:18:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Augustinus Olsen Wroe dom 1653.JPG\|Utsnitt av dokument fra 1653, der Augustinus Wroe underkjente en dom mot Gunhild Udjus for trolldom. Fra Arkivverket.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Augustinus Olsen Wroe dom 1653.JPG\|Utsnitt av dokument fra 1653, der Augustinus Wroe underkjente en dom mot Gunhild Udjus for trolldom. Fra Arkivverket.}}
	'''[[Augustinus Olsen Wroe]]''' (død [[1657]]) var [[lagmann]] i [[Agder]] fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært [[borgermester]] i [[Oslo]].		'''[[Augustinus Olsen Wroe]]''' (død [[1657]]) var [[lagmann]] i [[Agder]] fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært [[borgermester]] i [[Oslo]].</onlyinclude>

	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==
			<onlyinclude>
			Olsen ble tilsatt 29. juli 1632 med samme rettigheter som forrige lagmann.</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 428f.</ref> <onlyinclude>

	~~Olsen ble tilsatt 29. juli 1632 med samme rettigheter som forrige lagmann.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 428f.</ref>~~		Augustinus Olsen fikk bestalling som [[riksskriver]] ved brev 21. april 1623 etter [[Tomas Jensen (lagmann)\|Tomas Jensen]] som ble lagmann i Skien. Han fikk seg tillagt inntektene av det «vicarie» Jensen hadde hatt før ham, «Altare St. Crucis».</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 303.</ref><onlyinclude> Ved kongebrev av 17. november 1623 fikk han seg også tillagt tienden av [[Tune sogn]] og [[Kville sogn]] i [[Viken]] i [[Båhus]].</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 344.</ref><onlyinclude> I 1632 er opplyst at han frem til da hadde oppebåret kronens [[tiende]] av Tune og Kville sokner i Båhus, en rett som det året ble overdratt den neste borgermesteren i Oslo, [[Nils Toller den eldre\|Nils Toller]].</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 430.</ref><onlyinclude>

	Augustinus Olsen fikk bestalling som [[riksskriver]] ved brev 21. april 1623 etter [[Tomas Jensen (lagmann)\|Tomas Jensen]] som ble lagmann i Skien. Han fikk seg tillagt inntektene av det «vicarie» Jensen hadde hatt før ham, «Altare St. Crucis».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 303.</ref> Ved kongebrev av 17. november 1623 fikk han seg også tillagt tienden av [[Tune sogn]] og [[Kville sogn]] i [[Viken]] i [[Båhus]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 344.</ref> I 1632 er opplyst at han frem til da hadde oppebåret kronens [[tiende]] av Tune og Kville sokner i Båhus, en rett som det året ble overdratt den neste borgermesteren i Oslo, [[Nils Toller den eldre\|Nils Toller]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 430.</ref>

	Augustinus Olsen var borgermester i Oslo før han ble lagmann på Agder.		Augustinus Olsen var borgermester i Oslo før han ble lagmann på Agder.

	Han avstod lagmannsbestillingen frivillig til svigersønnen [[Laurits Andersen Undal]] i 1655.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 409f.</ref>		Han avstod lagmannsbestillingen frivillig til svigersønnen [[Laurits Andersen Undal]] i 1655.</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 409f.</ref>

	==Lagmann==		==Lagmann==

Cnyborg på 15. jan. 2016 kl. 09:16

2016-01-15T09:16:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2016 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Augustinus Olsen Wroe dom 1653.JPG\|Utsnitt av dokument fra 1653, der Augustinus Wroe underkjente en dom mot Gunhild Udjus for trolldom. Fra Arkivverket.}}
	'''[[Augustinus Olsen Wroe]]''' (død [[1657]]) var [[lagmann]] i [[Agder]] fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært [[borgermester]] i [[Oslo]].		'''[[Augustinus Olsen Wroe]]''' (død [[1657]]) var [[lagmann]] i [[Agder]] fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært [[borgermester]] i [[Oslo]].

Cnyborg: Ny side: '''Augustinus Olsen Wroe''' (død 1657) var lagmann i Agder fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært borgermester i Oslo. ==Embetskarriere== Olsen ble tilsat...

2015-09-29T12:33:09Z

Ny side: '''Augustinus Olsen Wroe''' (død 1657) var lagmann i Agder fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært borgermester i Oslo. ==Embetskarriere== Olsen ble tilsat...

Ny side

'''[[Augustinus Olsen Wroe]]''' (død [[1657]]) var [[lagmann]] i [[Agder]] fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært [[borgermester]] i [[Oslo]].

==Embetskarriere==

Olsen ble tilsatt 29. juli 1632 med samme rettigheter som forrige lagmann.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 428f.</ref>

Augustinus Olsen fikk bestalling som [[riksskriver]] ved brev 21. april 1623 etter [[Tomas Jensen (lagmann)|Tomas Jensen]] som ble lagmann i Skien. Han fikk seg tillagt inntektene av det «vicarie» Jensen hadde hatt før ham, «Altare St. Crucis».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 303.</ref> Ved kongebrev av 17. november 1623 fikk han seg også tillagt tienden av [[Tune sogn]] og [[Kville sogn]] i [[Viken]] i [[Båhus]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 344.</ref> I 1632 er opplyst at han frem til da hadde oppebåret kronens [[tiende]] av Tune og Kville sokner i Båhus, en rett som det året ble overdratt den neste borgermesteren i Oslo, [[Nils Toller den eldre|Nils Toller]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 430.</ref>

Augustinus Olsen var borgermester i Oslo før han ble lagmann på Agder.

Han avstod lagmannsbestillingen frivillig til svigersønnen [[Laurits Andersen Undal]] i 1655.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XI, s. 409f.</ref>

==Lagmann==

I 1636 ble det i Olsens tilstedeværelse og medvirkning inngått forlik i en åstedssak som hadde vært for retten i mange år og nå ble behandlet av den fjerde lagmann i strekk. Forliket ble ført i hånden av den ene part og det heter: «Och efftersom wij ere Alle dødelige, Och dend som formener Sig vndertidenn at kannd haffue dennd største Ret, tuert om igienn kannd haffue dend Største vRett, da haffuer Jeg forbe:te Staffen Kielland wed goede Mennd och wenners Raad och underhandling .... jndgaaed Enn wenlig Sæmje och contract med ..».<ref>''Agdesiden dombok 1636'', s. 307.</ref>

I 1643 ble det oppnevnt en kommisjon som skulle dømme i en tvist mellom Olsen og [[Christopher Gjøe]]. Gjøe hevdet at Olsen hadde avsagt «uendelige Domme» i en sak mellom Gjøe på hustruens vegne og noen bønder på [[Agdesiden]]. Lagmann [[Nils Hansen Hammer]] i Christiania, [[Palle Rosenkrandtz]], [[Ove Gedde]] og [[Preben von Ahnen]] var medlemmer av kommisjonen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 278f.</ref>

Olsen ble ikke alltid vurdert som objektiv i sin dommergjerning. Den 22. april 1637 utstedte kongen et brev som gav Hans Tomassen på [[Flekkerøy]] anledning å anvende settedommer i en strid han hadde gående med lagmannen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 333.</ref>

==Kommissær==

I 1634 ble Olsen og Palle Rosenkrands oppnevnt til å behandle en tvist mellom forrige fogd på [[Lister]] [[Johan Vidow]] og hans etterfølger [[Dinus Jensen]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 614f.</ref>

Ved kongebrev av 6. november 1634 ble han og lagmann Tomas Jensen i Skien oppnevnt til å behandle en tvist mellom [[Gunde Lange]] og [[Landvik kirke]] som gjaldt rettighetene til ødegården Haugebø.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 711.</ref> Saken ser ikke ut til å ha fått et endelig utfall. Den 27. mai 1639 fikk lagmannen på Agder og lagmannen i Bratsberg (Skien) påminnelse om å dømme om saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 563.</ref>

Den 29. februar 1636 ble Olsen bedt om å reise til Bergen og den 22. august s.å. var han, lagmann [[Hans Mikkelsen (lagmann)|Hans Mikkelsen]] i Stavanger, kansler [[Jens Bjelke]], lensherre Palle Rosenkrantz på [[Bergenhus]] og [[Henrik Thott]] i Stavanger kommissærer som skulle dømme om en lang rekke tvister i Bergen som hadde oppstått «mellom hanseaterne og byens borgere».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 156–160.</ref>

I 1639 ble Olsen og lagmann Tomas Jensen i Skien oppnevnt til å dømme i en eiendomstvist mellom lensherre Palle Rosenkrandtz på kirkens vegne og Gunde Lange på [[Brunla len]]. Lagmennene hadde dratt til åstedet vinterstid, men de kom tilbake med uforrettet sak. De fikk da befaling om å utføre forretningen en annen tid på året.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 563f.</ref>

I 1643 ble Olsen og lagmann Tomas Jensen i Tønsberg pålagt å behandle en sak om arv etter [[Erik Ottesen Orning]]s avdøde hustru.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 303, 416f.</ref>

Olsen og lagmann Tomas Jensen i Skien ble i 1646 oppnevnt til på behandle en rekke klager mot forrige lagmann [[Clemens Sørensen Wedel]] i Tønsberg som var bragt inn for herredagen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 420f.</ref>

Den 25. august 1648 ble Olsen beskikket til å dømme sammen med lensherre [[Jørgen Seefeldt]] i «tvistigheder mellom Christiansand borgerskab og en del bønder i Mandal og Nedenes len».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 85f.</ref>

==Lensoverlevering==

I 1648 ble Olsen og [[Vincentz Bildt]] beordret å overlevere Agdesiden len til den nye lensherren [[Jørgen Seefeldt]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 610.</ref>

==Økonomi==

I 1641 fikk Augustinus Olsen fortsette å ha en sag som lå under gården skattefritt slik forrige lagmann hadde hatt den.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 62f.</ref>

Olsen ble i 1643 innklaget av generalvisitøren [[Nichel Helmer]] for å skulle ha drevet ulovlig skoghugst «os til stor Skade udaf Egetømmer». Palle Rosenkrandtz fikk ordre om å tiltale lagmannen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 263.</ref>

I 1647 ble Olsen frifunnet for ulovlig salg av tømmer til en utenlandsk skipper noen år tidligere da det viste seg at han hadde «aftinget» saken med lensherren.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 511.</ref> Den 3. juni 1647 forkynte kongen at lagmannen skulle være «fri for hver manns tiltale for 1 tylvt egetømmer han og hans hustru hadde solgt til en utenlandsk skipper».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 511.</ref>

På skiftet etter Augustinus Olafsen er hans enke på Holmegård oppført med store jordeiendommer med en samlet skyld på 123 huder og 3 ½ engelsk «paa forskjellige steder udi riget».

==Familie==

Augustinus Olafsen var dansk av fødsel.<ref>''Agdesiden dombok 1636'', Innledning, s. 7.</ref> Han døde i 1657. Moren het Bodel Hansdatter. Hun ble trolig gift andre gang med Laurits Mogensen, rådmann i København, d. 1622. Augustinus må være barn fra et tidligere ekteskap med en Oluf Wroe. Fødestedet er trolig Wroe prestegjeld på Nord-Jylland. En prest Laurits Olufsen Wroe, trolig en nær slektning, skal være født der i 1653.

Augustinus Olafsen var gift med [[Anna Lauritsdatter Hagedorn]] (ca. 1617–1675). Hun var datter av rådmann i Oslo 1620–1627 og fogd i Østerdalen [[Lauritz Hansen (fogd)|Lauritz Hansen]] og Marta Hansdatter. De hadde to døtre som begge brukte navnet Hagedorn. Lauritz Hansen oppførte garnisonssykehuset i Oslo i 1626. Han skal også ha hatt ansvaret for oppførelsen av [[Oslo gamle rådhus|Oslos rådhus]] fra 1641.<ref>S. H. Finne-Grønn: «Raadmand Lauritz Hansen og Christiania ældste raadhus», i ''Norsk Tidsskrift for Genealogi'', bd. II (1920), s. 295–298.</ref>

Anna Lauritsdatter ble gift andre gang med [[Hartvig Nilsen Oxenløve]], sønn av borgermester i Stege, Niels Hansen. Han var viselagmann hos stesønnen Laurits Undal.

Barn:
:a. [[Marta Augustinusdatter]], gift ca. 1655 med [[Laurits Andersen Undal]], Olsens etterfølger som lagmann på Agder. Undal har vært fullmektig hos sin vordende svigerfar en tid før han selv overtok lagmannsembetet.

En søster av Anna Lauritsdatter, [[Margrethe Lauritsdatter Hagedorn|Margrethe Lauritsdatter]] var gift med borgermester i Kristiania, [[Niels Lauritsen (borgermester)|Niels Lauritsen]].

==Bosted==

Lagmannsgården på Holmegård stod i forfall da Augustinus Olsen tok over lagmannsembetet. Han søkte kongen om midler til å bygge nye hus. Kongen påla lensherren på Agder til å sørge for at Olsen fikk det «tømmeret» han hadde behov for. I brevet som er datert 8. juni 1635, står det bl.a. at han skulle skaffes «30 tylvter hustømmer af bønderne .. og lader bønderne føre det udi elven neder for gården som han påbor».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 56.</ref>

==Lagtingshus==

Lagtingene ble holdt på tingstedene Halshaug eller Høllen i [[Søgne]]. Den 6. november 1642 fikk lensherren Palle Rosenkrantz pålegg om å flytte lagtinget til [[Kristiansand]].

I 1650 fik allmuen på Agdesiden ([[Mandal]], [[Lister]], [[Nedenes]] og [[Råbygdelaget]]) befaling om å bidra til bygging av et domhus i Kristiansand.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 21f.</ref>

==Lagtingsarkiv==

Olsen var den første lagmann på Agder som førte lagtingsprotokoll. Lagtingsprotokollen og en brevbok fra Olsens tid er blant de få arkivsakene som finnes ved lagtingsarkivet på Agder.<ref>Statsarkivet i Kristiansand.</ref>

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Wroe, Augustinus Olsen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Borgermestere]]
[[kategori:Danmark]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Agder]]
[[Kategori:Kristiansand kommune]]
[[kategori:Dødsfall i 1657]]