Auli sogn - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:17:32Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:17
Linje 11:		Linje 11:
	Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda ''Aulibingen'', og navnet brukes da også som sognenavn i [[biskop Eysteins jordebok]]. Til kirken lå det inntekter fra [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]] og vestre og søndre garden av [[Auli (Nes på Romerike)\|Auli]] innenfor sognet og fra [[Jødal (Blaker)\|Jødal i Blaker]]. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre [[Finholt (Nes på Romerike)\|Finholt]], [[Grøndal (Nes på Romerike)\|Grøndal]], [[Kjærnsmo]], [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]], [[Rustad (Nes på Romerike)\|Rustad]] og [[Haukebekk (Sørum)\|Haukebekk]], alle innenfor sognets grenser, og [[Stagrim]] og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også [[Ovri (Nes på Romerike)\|Ovri]] og [[Huser (Nes på Romerike)\|Huser]].<ref>''Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog'', Chra 1879.</ref> [[Skirset (Nes på Romerike)\|Skirset]] er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet. Det samme gjelder antakelig [[Munkerud (Nes På Romerike)\|Munkerud]]		Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda ''Aulibingen'', og navnet brukes da også som sognenavn i [[biskop Eysteins jordebok]]. Til kirken lå det inntekter fra [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]] og vestre og søndre garden av [[Auli (Nes på Romerike)\|Auli]] innenfor sognet og fra [[Jødal (Blaker)\|Jødal i Blaker]]. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre [[Finholt (Nes på Romerike)\|Finholt]], [[Grøndal (Nes på Romerike)\|Grøndal]], [[Kjærnsmo]], [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]], [[Rustad (Nes på Romerike)\|Rustad]] og [[Haukebekk (Sørum)\|Haukebekk]], alle innenfor sognets grenser, og [[Stagrim]] og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også [[Ovri (Nes på Romerike)\|Ovri]] og [[Huser (Nes på Romerike)\|Huser]].<ref>''Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog'', Chra 1879.</ref> [[Skirset (Nes på Romerike)\|Skirset]] er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet. Det samme gjelder antakelig [[Munkerud (Nes På Romerike)\|Munkerud]]

	Auli ble lagt ned som eget sogn som ledd i kirkas omstilling etter dens voldsomme inntektsfall i senmiddelalderen, innledet med [[svartedauden]] og forsterket av senere pestepidemier. Omstillingen er koblet til etableringen av [[prestegjeld]]. Vi vet ikke når nedleggingen skjedde for Auli sin del, men «Auli sogn i Nes tridjung» er nevnt så sent som i 1412.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=8364&s=n&str= DN bind IX, s.211]</ref>Dagfinn Skre har antydet at Auli allerede under biskop Eysteins visitaser hadde felles prest med Frøyhov og Udenes.<ref>Dagfinn Skre 1996, ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/6733bc8df43fb474ce4b2986f364c3ff?index=1 Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romerike 200-1350 e.kr]''. doktorgradsavhandling UiO, s. 98.</ref> Da den såkalte Gjengjerden ble krevd inn på Romerike i 1514 er bare Nes sogn nevnt og flere av de nevnte gårdene plassert her.<ref>[[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfeldt-Kaas]] (red.), ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhhundrede'', bd. 1 (1514-1521), s. 4 og 14f. </ref> I stiftsjordeboken fra 1574-77 oppgis Auli kapell som nedlagt og kirkens resterende inntekt lagt til hovedkirken. Det utgjorde 15 lispund malt med bygsel i Auli, 1 fjerding malt i vestre Auli og 13 leiekyr, foruten 7 1/2 huder i brevløsning. Kirkens og prestens parter i Jødal ser imidlertid ut til å ha blitt lagt til Aurskog prestebord.<ref>''Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77'', Sigurd Kolsdrud (red.), Kjeldeskriftfondet 1929, s. 110, 120.</ref>		Auli ble lagt ned som eget sogn som ledd i kirkas omstilling etter dens voldsomme inntektsfall i senmiddelalderen, innledet med [[svartedauden]] og forsterket av senere pestepidemier. Omstillingen er koblet til etableringen av [[prestegjeld]]. Vi vet ikke når nedleggingen skjedde for Auli sin del, men «Auli sogn i Nes tridjung» er nevnt så sent som i 1412.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=8364&s=n&str= DN bind IX, s.211]</ref>Dagfinn Skre har antydet at Auli allerede under biskop Eysteins visitaser hadde felles prest med Frøyhov og Udenes.<ref>Dagfinn Skre 1996, ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/6733bc8df43fb474ce4b2986f364c3ff?index=1 Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romerike 200-1350 e.kr]''. doktorgradsavhandling UiO, s. 98.</ref> Da den såkalte Gjengjerden ble krevd inn på Romerike i 1514 er bare Nes sogn nevnt og flere av de nevnte gårdene plassert her.<ref>[[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfeldt-Kaas]] (red.), ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhhundrede'', bd. 1 (1514-1521), s. 4 og 14f. </ref> I stiftsjordeboken fra 1574-77 oppgis Auli kapell som nedlagt og kirkens resterende inntekt lagt til hovedkirken. Det utgjorde 15 lispund malt med bygsel i Auli, 1 fjerding malt i vestre Auli og 13 leiekyr, foruten 7 1/2 huder i brevløsning. Kirkens og prestens parter i Jødal ser imidlertid ut til å ha blitt lagt til Aurskog prestebord.<ref>''Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77'', Sigurd Kolsdrud (red.), Kjeldeskriftfondet 1929, s. 110, 120.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:14:44Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:14
Linje 11:		Linje 11:
	Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda ''Aulibingen'', og navnet brukes da også som sognenavn i [[biskop Eysteins jordebok]]. Til kirken lå det inntekter fra [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]] og vestre og søndre garden av [[Auli (Nes på Romerike)\|Auli]] innenfor sognet og fra [[Jødal (Blaker)\|Jødal i Blaker]]. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre [[Finholt (Nes på Romerike)\|Finholt]], [[Grøndal (Nes på Romerike)\|Grøndal]], [[Kjærnsmo]], [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]], [[Rustad (Nes på Romerike)\|Rustad]] og [[Haukebekk (Sørum)\|Haukebekk]], alle innenfor sognets grenser, og [[Stagrim]] og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også [[Ovri (Nes på Romerike)\|Ovri]] og [[Huser (Nes på Romerike)\|Huser]].<ref>''Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog'', Chra 1879.</ref> [[Skirset (Nes på Romerike)\|Skirset]] er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet. Det samme gjelder antakelig [[Munkerud (Nes På Romerike)\|Munkerud]]		Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda ''Aulibingen'', og navnet brukes da også som sognenavn i [[biskop Eysteins jordebok]]. Til kirken lå det inntekter fra [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]] og vestre og søndre garden av [[Auli (Nes på Romerike)\|Auli]] innenfor sognet og fra [[Jødal (Blaker)\|Jødal i Blaker]]. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre [[Finholt (Nes på Romerike)\|Finholt]], [[Grøndal (Nes på Romerike)\|Grøndal]], [[Kjærnsmo]], [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]], [[Rustad (Nes på Romerike)\|Rustad]] og [[Haukebekk (Sørum)\|Haukebekk]], alle innenfor sognets grenser, og [[Stagrim]] og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også [[Ovri (Nes på Romerike)\|Ovri]] og [[Huser (Nes på Romerike)\|Huser]].<ref>''Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog'', Chra 1879.</ref> [[Skirset (Nes på Romerike)\|Skirset]] er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet. Det samme gjelder antakelig [[Munkerud (Nes På Romerike)\|Munkerud]]

	Auli ble lagt ned som eget sogn som ledd i kirkas omstilling etter dens voldsomme inntektsfall i senmiddelalderen, innledet med [[svartedauden]] og forsterket av senere pestepidemier. Omstillingen er koblet til etableringen av [[prestegjeld]]. Vi vet ikke når nedleggingen skjedde for Auli sin del, men «Auli sogn i Nes tridjung» er nevnt så sent som i 1412.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8364&s=n&str= DN bind IX, s.211]</ref>Dagfinn Skre har antydet at Auli allerede under biskop Eysteins visitaser hadde felles prest med Frøyhov og Udenes.<ref>Dagfinn Skre 1996, ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/6733bc8df43fb474ce4b2986f364c3ff?index=1 Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romerike 200-1350 e.kr]''. doktorgradsavhandling UiO, s. 98.</ref> Da den såkalte Gjengjerden ble krevd inn på Romerike i 1514 er bare Nes sogn nevnt og flere av de nevnte gårdene plassert her.<ref>[[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfeldt-Kaas]] (red.), ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhhundrede'', bd. 1 (1514-1521), s. 4 og 14f. </ref> I stiftsjordeboken fra 1574-77 oppgis Auli kapell som nedlagt og kirkens resterende inntekt lagt til hovedkirken. Det utgjorde 15 lispund malt med bygsel i Auli, 1 fjerding malt i vestre Auli og 13 leiekyr, foruten 7 1/2 huder i brevløsning. Kirkens og prestens parter i Jødal ser imidlertid ut til å ha blitt lagt til Aurskog prestebord.<ref>''Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77'', Sigurd Kolsdrud (red.), Kjeldeskriftfondet 1929, s. 110, 120.</ref>		Auli ble lagt ned som eget sogn som ledd i kirkas omstilling etter dens voldsomme inntektsfall i senmiddelalderen, innledet med [[svartedauden]] og forsterket av senere pestepidemier. Omstillingen er koblet til etableringen av [[prestegjeld]]. Vi vet ikke når nedleggingen skjedde for Auli sin del, men «Auli sogn i Nes tridjung» er nevnt så sent som i 1412.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8364&s=n&str= DN bind IX, s.211]</ref>Dagfinn Skre har antydet at Auli allerede under biskop Eysteins visitaser hadde felles prest med Frøyhov og Udenes.<ref>Dagfinn Skre 1996, ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/6733bc8df43fb474ce4b2986f364c3ff?index=1 Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romerike 200-1350 e.kr]''. doktorgradsavhandling UiO, s. 98.</ref> Da den såkalte Gjengjerden ble krevd inn på Romerike i 1514 er bare Nes sogn nevnt og flere av de nevnte gårdene plassert her.<ref>[[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas\|H.J. Huitfeldt-Kaas]] (red.), ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhhundrede'', bd. 1 (1514-1521), s. 4 og 14f. </ref> I stiftsjordeboken fra 1574-77 oppgis Auli kapell som nedlagt og kirkens resterende inntekt lagt til hovedkirken. Det utgjorde 15 lispund malt med bygsel i Auli, 1 fjerding malt i vestre Auli og 13 leiekyr, foruten 7 1/2 huder i brevløsning. Kirkens og prestens parter i Jødal ser imidlertid ut til å ha blitt lagt til Aurskog prestebord.<ref>''Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77'', Sigurd Kolsdrud (red.), Kjeldeskriftfondet 1929, s. 110, 120.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:45:22Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:45
Linje 7:		Linje 7:
	I høymiddelalderen hadde Auli sogn egen sogneprest, som vanlig var. Presten hadde ikke nødvendigvis egen prestegård, slik det ble vanlig utover 1300-tallet, men kunne bo i eget hus eller til leie hos en bonde eller lokal stormann.<ref>Kirkeby, Birger, ''Prestegarder og andre garder i Østfold ca. 1300-1700'', bind 2, Kolofon 2006, s. 39ff.</ref> For den katolske, ugifte presten var det kirketjenesten som skulle stå i sentrum, ikke gårdsdrift. I praksis tok presten seg ofte både en frille og drev jordbruk, men det betyr at vi kan ikke ta for gitt at det lå en prestegård til Auli sognekirke.		I høymiddelalderen hadde Auli sogn egen sogneprest, som vanlig var. Presten hadde ikke nødvendigvis egen prestegård, slik det ble vanlig utover 1300-tallet, men kunne bo i eget hus eller til leie hos en bonde eller lokal stormann.<ref>Kirkeby, Birger, ''Prestegarder og andre garder i Østfold ca. 1300-1700'', bind 2, Kolofon 2006, s. 39ff.</ref> For den katolske, ugifte presten var det kirketjenesten som skulle stå i sentrum, ikke gårdsdrift. I praksis tok presten seg ofte både en frille og drev jordbruk, men det betyr at vi kan ikke ta for gitt at det lå en prestegård til Auli sognekirke.

	I bygdeboka het det at middelalderkirken sannsynligvis stod på ''Kjerkejordet'', et par hundre meter nord for dagens kirke og rett nord for tunet på østre Auli 200/1. Jan Brendalsmo er den siste som har gått gjennom kirkestedet. Han refererer en innrapportering i 1959 som i stedet plasserer Kjerkejordet på en rygg som strekker seg nordover fra tunet på Mellom-Auli 200/6 og ut mot et dråg. Det ble oppgitt at det tydeligvis hadde gått ras ut i dråget og det var ikke funnet bein der så vidt eieren visste. Brendalsmo antyder at gårdsnavnet Munkerud på en nabogård i nord indikerte at det var prest på gården i tidlig middelalder.<ref>[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Akershus/Nes/Auli-middelalderske-kirkested Kulturminnesøk.no Auli middelalderske kirkested.] besøkt 22.mai 2014.</ref>		I bygdeboka het det at middelalderkirken sannsynligvis stod på ''Kjerkejordet'', et par hundre meter nord for dagens kirke og rett nord for tunet på østre Auli 200/1. Jan Brendalsmo er den siste som har gått gjennom kirkestedet. Han refererer en innrapportering i 1959 som i stedet plasserer Kjerkejordet på en rygg som strekker seg nordover fra tunet på Mellom-Auli 200/6 og ut mot et dråg. Det ble oppgitt at det tydeligvis hadde gått ras ut i dråget og det var ikke funnet bein der så vidt eieren visste. Brendalsmo antyder at gårdsnavnet Munkerud på en nabogård i nord indikerte at det var prest på gården i tidlig middelalder.<ref>[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Akershus/Nes/Auli-middelalderske-kirkested Kulturminnesøk.no Auli middelalderske kirkested.] besøkt 22. mai 2014.</ref>

	Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda ''Aulibingen'', og navnet brukes da også som sognenavn i [[biskop Eysteins jordebok]]. Til kirken lå det inntekter fra [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]] og vestre og søndre garden av [[Auli (Nes på Romerike)\|Auli]] innenfor sognet og fra [[Jødal (Blaker)\|Jødal i Blaker]]. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre [[Finholt (Nes på Romerike)\|Finholt]], [[Grøndal (Nes på Romerike)\|Grøndal]], [[Kjærnsmo]], [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]], [[Rustad (Nes på Romerike)\|Rustad]] og [[Haukebekk (Sørum)\|Haukebekk]], alle innenfor sognets grenser, og [[Stagrim]] og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også [[Ovri (Nes på Romerike)\|Ovri]] og [[Huser (Nes på Romerike)\|Huser]].<ref>''Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog'', Chra 1879.</ref> [[Skirset (Nes på Romerike)\|Skirset]] er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet. Det samme gjelder antakelig [[Munkerud (Nes På Romerike)\|Munkerud]]		Sognet sammenfalt antakelig mer eller mindre med grenda ''Aulibingen'', og navnet brukes da også som sognenavn i [[biskop Eysteins jordebok]]. Til kirken lå det inntekter fra [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]] og vestre og søndre garden av [[Auli (Nes på Romerike)\|Auli]] innenfor sognet og fra [[Jødal (Blaker)\|Jødal i Blaker]]. For å holde sitt bord hadde presten inntekter av søndre garden av Auli, østre og vestre [[Finholt (Nes på Romerike)\|Finholt]], [[Grøndal (Nes på Romerike)\|Grøndal]], [[Kjærnsmo]], [[Foss (Nes på Romerike)\|Foss]], [[Rustad (Nes på Romerike)\|Rustad]] og [[Haukebekk (Sørum)\|Haukebekk]], alle innenfor sognets grenser, og [[Stagrim]] og Jødal. Også Stagrim kan ha befunnet seg innenfor sognets grenser, selv om gården fra den ble gjenryddet på begynnelsen av 1600-tallet har ligget til Blaker. Til sognet hørte også [[Ovri (Nes på Romerike)\|Ovri]] og [[Huser (Nes på Romerike)\|Huser]].<ref>''Biskop Eysteins Jordebog. Røde bog'', Chra 1879.</ref> [[Skirset (Nes på Romerike)\|Skirset]] er ikke nevnt i Raudeboka, men lå også i sognet. Det samme gjelder antakelig [[Munkerud (Nes På Romerike)\|Munkerud]]

Leharu: Lagt til bilde

2025-03-29T00:14:12Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2025 kl. 00:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0136 1.jpg\|Auli Kapell, senere kirke, fra vest. Oppe til venstre ser vi husene på Ovri slik de stod før stabburet ble flyttet. Fylkesveien følger ennå den gamle traseen.\|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', Nes lærerlag, s. 134.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nes Auli kapell 250324.jpg\|Auli kapell med kirkegården i forgrunnen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0136 1.jpg\|Auli Kapell, senere kirke, fra vest. Oppe til venstre ser vi husene på Ovri slik de stod før stabburet ble flyttet. Fylkesveien følger ennå den gamle traseen.\|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', Nes lærerlag, s. 134.}}

	'''[[Auli sogn]]''' er et kirkesogn lengst sør i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. Sognet ble i [[senmiddelalderen]] innlemmet i [[Udenes sogn]] og [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes prestegjeld]]. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i [[1907]]. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede [[Årnes prestegjeld]], og Auli kapell ble sognekirke.<ref>Flyen, Simen, ''Nes på Romerike. Vekst og forandring'', Nes kommune 1998.</ref> I det nye sognet inngår også [[Klodsbodding kapell]]. Sognet ligger nå under [[Nes kirkelige fellesråd (Akershus)\|Nes kirkelige fellesråd]].</onlyinclude>		'''[[Auli sogn]]''' er et kirkesogn lengst sør i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. Sognet ble i [[senmiddelalderen]] innlemmet i [[Udenes sogn]] og [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes prestegjeld]]. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i [[1907]]. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede [[Årnes prestegjeld]], og Auli kapell ble sognekirke.<ref>Flyen, Simen, ''Nes på Romerike. Vekst og forandring'', Nes kommune 1998.</ref> I det nye sognet inngår også [[Klodsbodding kapell]]. Sognet ligger nå under [[Nes kirkelige fellesråd (Akershus)\|Nes kirkelige fellesråd]].</onlyinclude>

Kallrustad: koord.

2025-01-29T10:21:44Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 10:21
Linje 18:		Linje 18:
	*[http://www.kirkesok.no/kirker/Auli-kirke Kirkesøk: Auli kirke]		*[http://www.kirkesok.no/kirker/Auli-kirke Kirkesøk: Auli kirke]
	*[http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/306149_auli-kirke Norske kirkebygg: Auli kirke]		*[http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/306149_auli-kirke Norske kirkebygg: Auli kirke]

			{{artikkelkoord\|60.03728\|N\|11.39808\|Ø}}

	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]

Kallrustad: {{bm}}

2020-05-20T09:42:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2020 kl. 09:42
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Sokn]]		[[Kategori:Sokn]]
	[[Kategori:Borg bispedømme]]		[[Kategori:Borg bispedømme]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen på 3. jan. 2020 kl. 12:16

2020-01-03T12:16:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 12:16
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Nes kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	~~[[kategori:Sørum]]~~
	[[Kategori:Blaker]]		[[Kategori:Blaker]]
	[[Kategori:Sokn]]		[[Kategori:Sokn]]
	[[Kategori:Borg bispedømme]]		[[Kategori:Borg bispedømme]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Nes kommune (Akershus)» til «[[Kategori:Nes kommune»

2020-01-03T09:38:28Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nes kommune (Akershus)» til «[[Kategori:Nes kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:38
Linje 19:		Linje 19:
	*[http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/306149_auli-kirke Norske kirkebygg: Auli kirke]		*[http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/306149_auli-kirke Norske kirkebygg: Auli kirke]

	[[Kategori:Nes kommune ~~(Akershus)~~]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[kategori:Sørum]]		[[kategori:Sørum]]

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 15:56

2020-01-02T15:56:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 15:56
Linje 20:		Linje 20:

	[[Kategori:Nes kommune (Akershus)]]		[[Kategori:Nes kommune (Akershus)]]
	[[Kategori:Sørum ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[kategori:Sørum]]
	[[Kategori:Blaker]]		[[Kategori:Blaker]]
	[[Kategori:Sokn]]		[[Kategori:Sokn]]
	[[Kategori:Borg bispedømme]]		[[Kategori:Borg bispedømme]]

Havre: korr

2018-10-16T11:35:15Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2018 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0136 1.jpg\|Auli Kapell, senere kirke, fra vest. Oppe til venstre ser vi husene på Ovri slik de stod før stabburet ble flyttet. Fylkesveien følger ennå den gamle traseen.\|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', Nes lærerlag, s. 134.}}		<onlyinclude> {{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0136 1.jpg\|Auli Kapell, senere kirke, fra vest. Oppe til venstre ser vi husene på Ovri slik de stod før stabburet ble flyttet. Fylkesveien følger ennå den gamle traseen.\|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', Nes lærerlag, s. 134.}}
	'''[[Auli sogn]]''' er et kirkesogn lengst sør i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. Sognet ble i [[senmiddelalderen]] innlemmet i [[~~Udnes~~ sogn]] og [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes prestegjeld]]. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i [[1907]]. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede [[Årnes prestegjeld]], og Auli kapell ble sognekirke.<ref>Flyen, Simen, ''Nes på Romerike. Vekst og forandring'', Nes kommune 1998.</ref> I det nye sognet inngår også [[Klodsbodding kapell]]. Sognet ligger nå under [[Nes kirkelige fellesråd (Akershus)\|Nes kirkelige fellesråd]].</onlyinclude>		'''[[Auli sogn]]''' er et kirkesogn lengst sør i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. Sognet ble i [[senmiddelalderen]] innlemmet i [[Udenes sogn]] og [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes prestegjeld]]. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i [[1907]]. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede [[Årnes prestegjeld]], og Auli kapell ble sognekirke.<ref>Flyen, Simen, ''Nes på Romerike. Vekst og forandring'', Nes kommune 1998.</ref> I det nye sognet inngår også [[Klodsbodding kapell]]. Sognet ligger nå under [[Nes kirkelige fellesråd (Akershus)\|Nes kirkelige fellesråd]].</onlyinclude>

	==Middelaldersognet==		==Middelaldersognet==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2025 kl. 00:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0136 1.jpg\|Auli Kapell, senere kirke, fra vest. Oppe til venstre ser vi husene på Ovri slik de stod før stabburet ble flyttet. Fylkesveien følger ennå den gamle traseen.\|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', Nes lærerlag, s. 134.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nes Auli kapell 250324.jpg\|Auli kapell med kirkegården i forgrunnen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0136 1.jpg\|Auli Kapell, senere kirke, fra vest. Oppe til venstre ser vi husene på Ovri slik de stod før stabburet ble flyttet. Fylkesveien følger ennå den gamle traseen.\|Ola Eide (red.) 1931, ''Nes, Romerike: En liten bygdebok'', Nes lærerlag, s. 134.}}

	'''[[Auli sogn]]''' er et kirkesogn lengst sør i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. Sognet ble i [[senmiddelalderen]] innlemmet i [[Udenes sogn]] og [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes prestegjeld]]. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i [[1907]]. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede [[Årnes prestegjeld]], og Auli kapell ble sognekirke.<ref>Flyen, Simen, ''Nes på Romerike. Vekst og forandring'', Nes kommune 1998.</ref> I det nye sognet inngår også [[Klodsbodding kapell]]. Sognet ligger nå under [[Nes kirkelige fellesråd (Akershus)\|Nes kirkelige fellesråd]].</onlyinclude>		'''[[Auli sogn]]''' er et kirkesogn lengst sør i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes på Romerike]]. Sognet ble i [[senmiddelalderen]] innlemmet i [[Udenes sogn]] og [[Nes prestegjeld (Akershus)\|Nes prestegjeld]]. Nytt privat kapell ble reist lengst sør på østre Aulis grunn og innviet i [[1907]]. Ved årsskiftet 1997-98 ble Auli gjenopprettet som eget kirkesogn, i det nyopprettede [[Årnes prestegjeld]], og Auli kapell ble sognekirke.<ref>Flyen, Simen, ''Nes på Romerike. Vekst og forandring'', Nes kommune 1998.</ref> I det nye sognet inngår også [[Klodsbodding kapell]]. Sognet ligger nå under [[Nes kirkelige fellesråd (Akershus)\|Nes kirkelige fellesråd]].</onlyinclude>