PaulVIF på 19. apr. 2026 kl. 11:36

2026-04-19T11:36:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Dam Viddalsvatn.jpg\|Dammen til [[Viddalsvatn]] ble bygget i 1970–1971 og rehabilitert 2021–2023. Dammen er magasin til Aurland I og samler også vannet fra Aurland III, II og V ovenfor. Her sett sørover.\|Skanska}}		{{thumb\|Dam Viddalsvatn.jpg\|Dammen til [[Viddalsvatn]] ble bygget i 1970–1971 og rehabilitert 2021–2023. Dammen er magasin til Aurland I og samler også vannet fra [[Aurland III kraftverk\|Aurland III]], [[Aurland II kraftverk\|II]] og [[Aurland V Reppa kraftverk\|V]] ovenfor. Her sett sørover.\|Skanska}}
	'''[[ Aurland I kraftverk]]''' er en del av [[Aurland kraftverk]] som ble utbygget i [[Aurlandsvassdraget]] mellom anleggsstart i 1969 og fram til 1984. Aurland I er den nest siste kraftstasjonen i vannstrengen, og utnytter fallet på 870 meter fra [[Viddalsvatn]] (930–868 [[moh.]]) og ned til [[Vassbygdevatnet]] (54 moh.) hvor alt vannet fra de tre stasjonene ovenfor samles og er hovedmagasin og inntak for Aurland I. Når magasinet er fullt, går det i ett med Liverdalsvatnet og Fretheimsdalsvatnet og danner en åtte kilometer lang innsjø.		'''[[ Aurland I kraftverk]]''' er en del av [[Aurland kraftverk]] som ble utbygget i [[Aurlandsvassdraget]] mellom anleggsstart i 1969 og fram til 1984. Aurland I er den nest siste kraftstasjonen i vannstrengen, og utnytter fallet på 870 meter fra [[Viddalsvatn]] (930–868 [[moh.]]) og ned til [[Vassbygdevatnet]] (54 moh.) hvor alt vannet fra de tre stasjonene ovenfor samles og er hovedmagasin og inntak for Aurland I. Når magasinet er fullt, går det i ett med Liverdalsvatnet og Fretheimsdalsvatnet og danner en åtte kilometer lang innsjø.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Dam Viddalsvatn.jpg|Dammen til Viddalsvatn ble bygget i 1970–1971 og rehabilitert 2021–2023. Dammen er magasin til Aurland I og samler også vannet fra Aurland III, II og V ovenfor. Her sett sørover.|Skanska}} ''' Aurland I kraftverk''' er en del av Aurland kraftverk som ble utbygget i Aurlandsvassdraget mellom anleggsstart i 1969 og fram til 1984. Aurland I er den nest siste kraftstasjonen i vannstrengen, og utnytter fallet på 870 meter fra Viddalsv…

2026-04-19T10:56:57Z

Ny side: {{thumb|Dam Viddalsvatn.jpg|Dammen til Viddalsvatn ble bygget i 1970–1971 og rehabilitert 2021–2023. Dammen er magasin til Aurland I og samler også vannet fra Aurland III, II og V ovenfor. Her sett sørover.|Skanska}} '''Aurland I kraftverk''' er en del av Aurland kraftverk som ble utbygget i Aurlandsvassdraget mellom anleggsstart i 1969 og fram til 1984. Aurland I er den nest siste kraftstasjonen i vannstrengen, og utnytter fallet på 870 meter fra Viddalsv…

Ny side

{{thumb|Dam Viddalsvatn.jpg|Dammen til [[Viddalsvatn]] ble bygget i 1970–1971 og rehabilitert 2021–2023. Dammen er magasin til Aurland I og samler også vannet fra Aurland III, II og V ovenfor. Her sett sørover.|Skanska}}
'''[[ Aurland I kraftverk]]''' er en del av [[Aurland kraftverk]] som ble utbygget i [[Aurlandsvassdraget]] mellom anleggsstart i 1969 og fram til 1984. Aurland I er den nest siste kraftstasjonen i vannstrengen, og utnytter fallet på 870 meter fra [[Viddalsvatn]] (930–868 [[moh.]]) og ned til [[Vassbygdevatnet]] (54 moh.) hvor alt vannet fra de tre stasjonene ovenfor samles og er hovedmagasin og inntak for Aurland I. Når magasinet er fullt, går det i ett med Liverdalsvatnet og Fretheimsdalsvatnet og danner en åtte kilometer lang innsjø.

Kraftverket ble gradvis bygget ut. Byggingen ble startet i 1969 og det første aggregatet ble satt i drift i 1973. I 1975 ble ytterligere et aggregat satt i drift, og i 1989 sto stasjonen ferdig med tre aggregater. Alle aggregatene er utstyrt med [[peltonturbin]]er, installasjon 924 MW og årsproduksjon 2  297,00 GWh.

Kraftverket er et av de største i Norge, og peltonturbinene var verdens største i sitt slag da det ble bygget. Mellom 2004 og 2006 ble alle tre aggregater oppgradert fra 225 til 280 MW.

== Kilder og litteratur ==
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Aurland_kraftverk|Aurland kraftverk}}
* [https://www.hafslund.no/no/kraftverk/aurland-1 Kraftverkene] hos Hafslund
* Mortensen, Morten: «Oslo Lysverkers kraftutbygging i Aurland» i ''Bergets beseirere'', ss. 69–76. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. 2020. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021012248583|side=73}}.
* Flaathen, Tore: ''I lys av kraft : 50-års beretning for Hallingdal og Aurland kraftstasjonsforening 1949-1999''. Utg. [Foreningen]. 1999. 137 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008091000019}}.

{{Artikkelkoord|60.852332|N|7.300764|Ø}}
[[Kategori:Aurland kraftverk]]
[[Kategori:Kraftverk]]
[[Kategori:Etableringer i 1973]]
[[Kategori:Aurlandsvassdraget]]
[[Kategori:Aurland kommune]]
{{bm}}

Aurland I kraftverk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 19. apr. 2026 kl. 11:36