Aurland kraftverk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kraftverkene */

2026-04-19T11:31:19Z

Kraftverkene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 11:31
Linje 17:		Linje 17:
	\|+ Kraftverk – nedstrøms		\|+ Kraftverk – nedstrøms
	\|-		\|-
	! Navn !! ~~I drift~~ !! Produksjon !! Turbiner !! Effekt !! Bilde		! Navn !! Startet !! Produksjon !! Turbiner !! Effekt !! Bilde
	\|-		\|-
	\| [[Aurland III kraftverk\|Aurland III]] \|\| 1979 \|\| 351,00 GWh \|\| [[Pumpekraftverk]]: To <br>reversible [[francisturbin]]er \|\| 2x135 MW\|\| [[Fil:Aurland III maskinrom.jpg\|150px]]		\| [[Aurland III kraftverk\|Aurland III]] \|\| 1979 \|\| 351,00 GWh \|\| [[Pumpekraftverk]]: To <br>reversible [[francisturbin]]er \|\| 2x135 MW\|\| [[Fil:Aurland III maskinrom.jpg\|150px]]

PaulVIF: /* Kraftverkene */

2026-04-19T11:30:50Z

Kraftverkene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 11:30
Linje 25:		Linje 25:
	\| [[Aurland V Reppa kraftverk\|Aurland V Reppa]] \|\| 1983 \|\| 32,00 GWh \|\| En horisontal [[francisturbin]]\|\| 9 MW\|\| [[Fil:Reppavatnet Aurland.jpg\|150px]]		\| [[Aurland V Reppa kraftverk\|Aurland V Reppa]] \|\| 1983 \|\| 32,00 GWh \|\| En horisontal [[francisturbin]]\|\| 9 MW\|\| [[Fil:Reppavatnet Aurland.jpg\|150px]]
	\|-		\|-
	\| [[Aurland I kraftverk\|Aurland I]] \|\| 1973 \|\| 2 297,00 GWh \|\| Tre [[peltonturbin]]er \|\| 3x280 MW \|\| [[Fil:~~Dam~~ Viddalsvatn.~~jpg~~\|150px]]		\| [[Aurland I kraftverk\|Aurland I]] \|\| 1973 \|\| 2 297,00 GWh \|\| Tre [[peltonturbin]]er \|\| 3x280 MW \|\| [[Fil:Viddalsvatn dam.png\|150px]]
	\|-		\|-
	\| [[Aurland IV Vangen kraftverk\|Aurland IV Vangen]] \|\| 1980 \|\| 109,00 GWh \|\| En [[kaplanturbin]] \|\| 38 MW \|\| [[Fil:Aurland IV Vangen maskinrom.jpg\|150px]]		\| [[Aurland IV Vangen kraftverk\|Aurland IV Vangen]] \|\| 1980 \|\| 109,00 GWh \|\| En [[kaplanturbin]] \|\| 38 MW \|\| [[Fil:Aurland IV Vangen maskinrom.jpg\|150px]]
	\|}		\|}

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Aurland_kraftverk\|Aurland kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Aurland_kraftverk\|Aurland kraftverk}}

PaulVIF: Flyttes til egne artikler

2026-04-19T10:58:32Z

Flyttes til egne artikler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 10:58
Linje 13:		Linje 13:
	Kraftverkene blir her omtalt ovenfra på fjellet og ned til fjorden, mens nummereringen med romertall viser rekkefølgen de ble ferdigstilt.		Kraftverkene blir her omtalt ovenfra på fjellet og ned til fjorden, mens nummereringen med romertall viser rekkefølgen de ble ferdigstilt.

	== ~~Aurland III~~ ==		== Kraftverkene ==
	{~~{thumb~~\|Aurland III ~~maskinrom.jpg~~\|~~Maskinrommet til~~ Aurland III ~~med de to reversible [[francisturbin~~]]~~ene.~~\|~~[[Hafslund (foretak)~~\|~~Hafslund]]}}~~		{\| class="wikitable sortable"
	~~Aurland III er et~~ [[~~pumpekraftverk~~]] som ferdigstilt i 1979. Det ligger ved Vetlebotnvatn i Stemmerdalen og utnytter det 400 meter høye fallet fra hovedmagasinet Nyhellervatnet-Øljuvatnet-Kongshellervatnet (1438–1364 moh.) til Vetlebotnvatn (1024–1006 moh.).		\|+ Kraftverk – nedstrøms
			\|-
	~~Stasjonen har to~~ reversible [[~~Francisturbin\|francis pumpeturbiner~~]] ~~som har en årsproduksjon på 351,00 GWh og en effekt på~~ 2x135 MW.		! Navn !! I drift !! Produksjon !! Turbiner !! Effekt !! Bilde
			\|-
	Ved at turbinene er reversible gjør at de kan pumpe vann andre veien, opp de 400 meterene fra Vetlebotnvatn til Nyhellermagasinet om sommeren når det er lite behov for kraft og lave kraftpriser, og ved store nedbørsmengder i eventuelle flomperioder. Kapasiteten på dette er 56 000 liter vann i sekundet. Vannet som er pumpet opp benyttes av turbinene til å produsere strøm om vinteren når kraftbehovet er høyt og prisene er høyere.		\| [[Aurland III kraftverk\|Aurland III]] \|\| 1979 \|\| 351,00 GWh \|\| [[Pumpekraftverk]]: To <br>reversible [[francisturbin]]er \|\| 2x135 MW\|\| [[Fil:Aurland III maskinrom.jpg\|150px]]
			\|-
	Kraftverket ble i 2016 utstyrt med en såkalt mykstarter, som gjør at man kan slå over til pumpedrift også i kortere perioder. På denne måten kan en tilbakefylle vann i magasinet ved behov i korte perioder med lite etterspørsel, som for eksempel på nattestid.		\| [[Aurland II kraftverk\|Aurland II]] \|\| 1982 \|\| 418,00 GWh \|\| Tre [[francisturbin]]er \|\| 2x31,5 MW<br>72 MW \|\| [[Fil:Aurland II maskinrom.jpg\|150px]]
			\|-
	~~== Aurland II ==~~		\| [[Aurland V Reppa kraftverk\|Aurland V Reppa]] \|\| 1983 \|\| 32,00 GWh \|\| En horisontal [[francisturbin]]\|\| 9 MW\|\| [[Fil:Reppavatnet Aurland.jpg\|150px]]
	~~{{thumb~~\|Aurland II maskinrom.jpg\|~~Maskinrommet til Aurland II med de tre [[francisturbin~~]]~~ene.~~\|[[~~Hafslund (foretak)~~\|~~Hafslund~~]]}}		\|-
	~~Kraftverket ligger i Stonndalen og ble satt i drift i~~ 1982~~. Det er egentlig to kraftstasjoner i samme maskinsal~~, ~~med hvert sitt tilløp og aggregater, men med felles avløpstunnel ned til [[Viddalsvatn~~\|~~Viddalsmagasinet]] som er magasin for Aurland I.~~		\| [[Aurland I kraftverk\|Aurland I]] \|\| 1973 \|\| 2 297,00 GWh \|\| Tre [[peltonturbin]]er \|\| 3x280 MW \|\| [[Fil:Dam Viddalsvatn.jpg\|150px]]
			\|-
	~~Maskinsalen har to aggregater som har inntak i Vetlebotnvatn (1024–1006 moh.) og har en fallhøyde på 110 meter.~~		\| [[Aurland IV Vangen kraftverk\|Aurland IV Vangen]] \|\| 1980 \|\| 109,00 GWh \|\| En [[kaplanturbin]] \|\| 38 MW \|\| [[Fil:Aurland IV Vangen maskinrom.jpg\|150px]]
			\|}
	~~Maskinsalens tredje aggregat utnytter den større fallhøyden på rundt 480 meter fra fjellområdet i sørvest; Store Vargevatn, Svartevatn, Langavatn, Katlavatn og Berdalsvatn sør for Aurlandsdalen.~~

	~~De tre~~ [[francisturbin]]~~ene yter til sammen en effekt på 135 MW, fordelt på 31~~,5 MW ~~på de to minste aggregatene og~~ 72 MW ~~på den største, og gir en årsproduksjon på 418 GWh.~~

	~~== Aurland V Reppa ==~~
	~~{{thumb~~\|~~Reppavatnet~~ Aurland.jpg\|~~Reppavatnet er inntaksdam til Aurland V og har deretter avløp til [[Viddalsvatn~~]].\|[[~~Hafslund (foretak)\|Hafslund]]}}~~
	Aurland V ~~kalles også~~ Reppa kraftverk ~~og ligger i Njukebotn ved Stonndalen og ble etablert i tilknytning til~~ Aurland ~~II og satt i drift i~~ 1983~~. Kraftverket får vannet fra vestre del av feltet med inntak i Reppavatnet (1307 moh.)~~, ~~men utnytter også Kreklevatn (1477–1460 moh.). Kraftverket utnytter en fallhøyde på 439 meter i en~~ horisontal [[francisturbin]]~~. Utløpet er til Viddalsvatn som er magasin til Aurland I.~~

	~~Kraftverket er lite, med en installasjon er på~~ 9 MW ~~og har en årsproduksjon 32 GWh. Kraftverket har kort driftstid og kjøres hovedsakelig på førjulsvinteren.~~

	~~== Aurland I ==~~
	~~Aurland I er den nest siste kraftstasjonen i vannstrengen, og utnytter fallet på 870 meter fra~~ [[~~Viddalsvatn]] (930–868 [[moh~~.]]~~) og ned til~~ [[~~Vassbygdevatnet]] (54 moh.) hvor alt vannet fra de tre stasjonene ovenfor samles og er hovedmagasin og inntak for~~ Aurland I~~. Når magasinet er fullt, går det i ett med Liverdalsvatnet og Fretheimsdalsvatnet og danner en åtte kilometer lang innsjø.~~

	~~Kraftverket ble gradvis bygget ut. Byggingen ble startet i 1969 og det første aggregatet ble satt i drift i 1973.~~ I ~~1975 ble ytterligere et aggregat satt i drift, og i 1989 sto stasjonen ferdig med tre aggregater. Alle aggregatene er utstyrt med [[peltonturbin~~]]~~er, installasjon 924 MW og årsproduksjon~~ 2 ~~ ~~297,00 GWh.

	~~Kraftverket~~ er ~~et av de største i Norge, og peltonturbinene var verdens største i sitt slag da det ble bygget. Mellom 2004 og 2006 ble alle tre aggregater oppgradert fra 225 til 280~~ MW.

	== Aurland IV Vangen ==
	~~{{thumb~~\|Aurland IV Vangen ~~maskinrom.jpg~~\|~~Maskinrommet til Aurland IV Vangen.~~\|~~[[Hafslund (foretak)~~\|~~Hafslund]]}}~~
	~~Aurland IV~~, kalles også Vangen kraftverk og ligger nede ved Aurdalsfjorden og er det siste i vannstrengenKraftverket ble satt i drift i 1980 og utnytter det 55 meter høye fallet mellom [[Vassbygdevatnet]] og fjorden. Kraftverket er utstyrt med en [[kaplanturbin]] ~~med en installasjon med en effekt på~~ 38 MW~~, med en årsproduksjonen 109 GWh.~~

	~~Kraftverket kjøres bare om vinteren og produksjonen regulerer vannføringen i Aurlandselva, og er på denne måten uavhengig av kjøringen i~~ Aurland 1.

	~~Kaplanturbinen ble i 2001 oppgradert med nytt løpehjul, noe som ga en økt effekt på 3 MW~~.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Aurland_kraftverk\|Aurland kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Aurland_kraftverk\|Aurland kraftverk}}

PaulVIF: /* Aurland V Reppa */

2026-04-19T10:06:11Z

Aurland V Reppa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 10:06
Linje 34:		Linje 34:

	== Aurland V Reppa ==		== Aurland V Reppa ==
	{{thumb\|Reppavatnet Aurland.jpg\|Reppavatnet er inntaksdam til Aurland V og har deretter avløp til [[Viddalsvatn]].~~{{byline~~\|[[Hafslund (foretak)\|Hafslund]]}}		{{thumb\|Reppavatnet Aurland.jpg\|Reppavatnet er inntaksdam til Aurland V og har deretter avløp til [[Viddalsvatn]].\|[[Hafslund (foretak)\|Hafslund]]}}
	Aurland V kalles også Reppa kraftverk og ligger i Njukebotn ved Stonndalen og ble etablert i tilknytning til Aurland II og satt i drift i 1983. Kraftverket får vannet fra vestre del av feltet med inntak i Reppavatnet (1307 moh.), men utnytter også Kreklevatn (1477–1460 moh.). Kraftverket utnytter en fallhøyde på 439 meter i en horisontal [[francisturbin]]. Utløpet er til Viddalsvatn som er magasin til Aurland I.		Aurland V kalles også Reppa kraftverk og ligger i Njukebotn ved Stonndalen og ble etablert i tilknytning til Aurland II og satt i drift i 1983. Kraftverket får vannet fra vestre del av feltet med inntak i Reppavatnet (1307 moh.), men utnytter også Kreklevatn (1477–1460 moh.). Kraftverket utnytter en fallhøyde på 439 meter i en horisontal [[francisturbin]]. Utløpet er til Viddalsvatn som er magasin til Aurland I.

PaulVIF: /* Aurland V Reppa */

2026-04-19T10:05:48Z

Aurland V Reppa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 10:05
Linje 34:		Linje 34:

	== Aurland V Reppa ==		== Aurland V Reppa ==
			{{thumb\|Reppavatnet Aurland.jpg\|Reppavatnet er inntaksdam til Aurland V og har deretter avløp til [[Viddalsvatn]].{{byline\|[[Hafslund (foretak)\|Hafslund]]}}
	Aurland V kalles også Reppa kraftverk og ligger i Njukebotn ved Stonndalen og ble etablert i tilknytning til Aurland II og satt i drift i 1983. Kraftverket får vannet fra vestre del av feltet med inntak i Reppavatnet (1307 moh.), men utnytter også Kreklevatn (1477–1460 moh.). Kraftverket utnytter en fallhøyde på 439 meter i en horisontal [[francisturbin]]. Utløpet er til Viddalsvatn som er magasin til Aurland I.		Aurland V kalles også Reppa kraftverk og ligger i Njukebotn ved Stonndalen og ble etablert i tilknytning til Aurland II og satt i drift i 1983. Kraftverket får vannet fra vestre del av feltet med inntak i Reppavatnet (1307 moh.), men utnytter også Kreklevatn (1477–1460 moh.). Kraftverket utnytter en fallhøyde på 439 meter i en horisontal [[francisturbin]]. Utløpet er til Viddalsvatn som er magasin til Aurland I.

PaulVIF: /* Aurland IV Vangen */

2026-04-19T10:04:22Z

Aurland IV Vangen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 10:04
Linje 46:		Linje 46:

	== Aurland IV Vangen ==		== Aurland IV Vangen ==
	{{thumb\|Aurland IV Vangen maskinrom.jpg\|Maskinrommet.\|[[Hafslund (foretak)\|Hafslund]]}}		{{thumb\|Aurland IV Vangen maskinrom.jpg\|Maskinrommet til Aurland IV Vangen.\|[[Hafslund (foretak)\|Hafslund]]}}
	Aurland IV, kalles også Vangen kraftverk og ligger nede ved Aurdalsfjorden og er det siste i vannstrengenKraftverket ble satt i drift i 1980 og utnytter det 55 meter høye fallet mellom [[Vassbygdevatnet]] og fjorden. Kraftverket er utstyrt med en [[kaplanturbin]] med en installasjon med en effekt på 38 MW, med en årsproduksjonen 109 GWh.		Aurland IV, kalles også Vangen kraftverk og ligger nede ved Aurdalsfjorden og er det siste i vannstrengenKraftverket ble satt i drift i 1980 og utnytter det 55 meter høye fallet mellom [[Vassbygdevatnet]] og fjorden. Kraftverket er utstyrt med en [[kaplanturbin]] med en installasjon med en effekt på 38 MW, med en årsproduksjonen 109 GWh.

PaulVIF: /* Aurland IV Vangen */

2026-04-19T10:04:01Z

Aurland IV Vangen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 10:04
Linje 46:		Linje 46:

	== Aurland IV Vangen ==		== Aurland IV Vangen ==
			{{thumb\|Aurland IV Vangen maskinrom.jpg\|Maskinrommet.\|[[Hafslund (foretak)\|Hafslund]]}}
	Aurland IV, kalles også Vangen kraftverk og ligger nede ved Aurdalsfjorden og er det siste i vannstrengenKraftverket ble satt i drift i 1980 og utnytter det 55 meter høye fallet mellom [[Vassbygdevatnet]] og fjorden. Kraftverket er utstyrt med en [[kaplanturbin]] med en installasjon med en effekt på 38 MW, med en årsproduksjonen 109 GWh.		Aurland IV, kalles også Vangen kraftverk og ligger nede ved Aurdalsfjorden og er det siste i vannstrengenKraftverket ble satt i drift i 1980 og utnytter det 55 meter høye fallet mellom [[Vassbygdevatnet]] og fjorden. Kraftverket er utstyrt med en [[kaplanturbin]] med en installasjon med en effekt på 38 MW, med en årsproduksjonen 109 GWh.

PaulVIF på 19. apr. 2026 kl. 09:58

2026-04-19T09:58:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 09:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Aurlandsutbyggingen.jpg\|Oversikt over utbyggingen.\|type=Kart\|fra Mortensen: «Oslo Lysverkers kraftutbygging i Aurland» i ''Bergets beseirere'', s. 70}}		{{thumb\|Aurlandsutbyggingen.jpg\|Oversikt over utbyggingen.\|type=Kart\|fra Mortensen: «Oslo Lysverkers kraftutbygging i Aurland» i ''Bergets beseirere'', s. 70}}
	'''[[Aurland kraftverk]]''' er fem kraftverk i [[Aurlandsvassdraget]] som hovedsakelig ligger i [[Aurland kommune]] i [[Vestland fylke]]. Anleggene ble utbygget i perioden 1969 til 1984 og er senere blitt oppgradert. Anleggene eies av [[Hafslund (foretak)\|Hafslund]] (E-CO Energi, tidligere [[Oslo Energi\|Oslo Lysverker]] med 93 prosent og Statkraft med de resterende sju prosent.		'''[[Aurland kraftverk]]''' er fem kraftverk i [[Aurlandsvassdraget]] som hovedsakelig ligger i [[Aurland kommune]] i [[Vestland fylke]]. Anleggene ble utbygget i perioden 1969 til 1984 og er senere blitt oppgradert. Anleggene eies av [[Hafslund (foretak)\|Hafslund]] (E-CO Energi, tidligere [[Oslo Energi\|Oslo Lysverker]] med 93 prosent og Statkraft med de resterende sju prosent.

PaulVIF: /* Aurland IV Vangen */

2026-04-19T09:55:01Z

Aurland IV Vangen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 09:55
Linje 47:		Linje 47:

	== Aurland IV Vangen ==		== Aurland IV Vangen ==
	Aurland IV, kalles også Vangen kraftverk og ligger nede ved Aurdalsfjorden og er det siste i vannstrengenKraftverket ble satt i drift i 1980 og utnytter det 55 meter høye fallet mellom [[Vassbygdevatnet]] og fjorden. Kraftverket er utstyrt med en [[kaplanturbin]] med en installasjon med en effekt på 38 MW, med en årsproduksjonen 109 GWh.		Aurland IV, kalles også Vangen kraftverk og ligger nede ved Aurdalsfjorden og er det siste i vannstrengenKraftverket ble satt i drift i 1980 og utnytter det 55 meter høye fallet mellom [[Vassbygdevatnet]] og fjorden. Kraftverket er utstyrt med en [[kaplanturbin]] med en installasjon med en effekt på 38 MW, med en årsproduksjonen 109 GWh.

	Kraftverket kjøres bare om vinteren og produksjonen regulerer vannføringen i Aurlandselva, og er på denne måten uavhengig av kjøringen i Aurland 1.		Kraftverket kjøres bare om vinteren og produksjonen regulerer vannføringen i Aurlandselva, og er på denne måten uavhengig av kjøringen i Aurland 1.

PaulVIF: /* Aurland IV Vangen */

2026-04-19T09:54:52Z

Aurland IV Vangen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 09:54
Linje 47:		Linje 47:

	== Aurland IV Vangen ==		== Aurland IV Vangen ==
			Aurland IV, kalles også Vangen kraftverk og ligger nede ved Aurdalsfjorden og er det siste i vannstrengenKraftverket ble satt i drift i 1980 og utnytter det 55 meter høye fallet mellom [[Vassbygdevatnet]] og fjorden. Kraftverket er utstyrt med en [[kaplanturbin]] med en installasjon med en effekt på 38 MW, med en årsproduksjonen 109 GWh.

			Kraftverket kjøres bare om vinteren og produksjonen regulerer vannføringen i Aurlandselva, og er på denne måten uavhengig av kjøringen i Aurland 1.

			Kaplanturbinen ble i 2001 oppgradert med nytt løpehjul, noe som ga en økt effekt på 3 MW.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==