Aurlandsdalen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 17. apr. 2026 kl. 08:25

2026-04-17T08:25:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 08:25
Linje 21:		Linje 21:
	Nedover dalføret fra det åpne høyfjellslandskapet ved Geiteryggen (1232 [[Meter over havet\|moh.]]) blir landskapet gradvis mer kupert. I Stemberdalen, ca. 1100 moh. (Steinbergdalen, Stemmerdalen, Stodmerrdalen) er dalføret vidt og åpent med slake fjellsider, med vierkledde sletter i dalbunnen. Elven videt seg tidligere ut i brede slyng som kunne roes med båt (nå oppdemmet med terskler). Fra Stemberdalen smalner dalføret med brattere fjellsider.		Nedover dalføret fra det åpne høyfjellslandskapet ved Geiteryggen (1232 [[Meter over havet\|moh.]]) blir landskapet gradvis mer kupert. I Stemberdalen, ca. 1100 moh. (Steinbergdalen, Stemmerdalen, Stodmerrdalen) er dalføret vidt og åpent med slake fjellsider, med vierkledde sletter i dalbunnen. Elven videt seg tidligere ut i brede slyng som kunne roes med båt (nå oppdemmet med terskler). Fra Stemberdalen smalner dalføret med brattere fjellsider.

	På Østerbø (Øvstebø, Aurdalen), ca. 900 moh., vider dalen seg ut igjen med skoggrensen et lite stykke opp i dalsidene. Elven vider seg ut til et vann, Aurdalsvatnet, som nå er regulert. Fra Østerbø skjærer dalen seg brattere og smalere nedover. Fjellsidene reiser seg brattere fra dalbunnen. Elven har her gravd dype slukter og vender her sørover for så å ved Heimrebø å vende nordover igjen, før den gjeninntar sin opprinnelige retning nordvestover. Herfra følger elven et dypt utgravet gjel hvor dalbunnen er ufremkommelig. Ved den fraflyttede plassen Almen er dalen delvis farbar langs elven. Dalføret vider seg herfra gradvis ut til det møter Midjedalen i Vassbygdi. Herfra er dalbunnen relativt flat og fjellsidene bratte ned til Aurlandsvangen, men avskåret av ~~Vassbygdvatnet~~.		På Østerbø (Øvstebø, Aurdalen), ca. 900 moh., vider dalen seg ut igjen med skoggrensen et lite stykke opp i dalsidene. Elven vider seg ut til et vann, Aurdalsvatnet, som nå er regulert. Fra Østerbø skjærer dalen seg brattere og smalere nedover. Fjellsidene reiser seg brattere fra dalbunnen. Elven har her gravd dype slukter og vender her sørover for så å ved Heimrebø å vende nordover igjen, før den gjeninntar sin opprinnelige retning nordvestover. Herfra følger elven et dypt utgravet gjel hvor dalbunnen er ufremkommelig. Ved den fraflyttede plassen Almen er dalen delvis farbar langs elven. Dalføret vider seg herfra gradvis ut til det møter Midjedalen i Vassbygdi. Herfra er dalbunnen relativt flat og fjellsidene bratte ned til Aurlandsvangen, men avskåret av [[Vassbygdevatnet]].

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF på 17. apr. 2026 kl. 07:14

2026-04-17T07:14:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 07:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|AurlandsdalenMap.jpg\|Kart over veier og gamle stier i Aurlandsdalen. Se også [[:Commons:Image:Eisingaberget.jpg\|detaljkart]] over ruten over Eisingaberget. Tegnet av Frode Inge Helland.}}		<onlyinclude>{{thumb\|AurlandsdalenMap.jpg\|Kart over veier og gamle stier i Aurlandsdalen. Se også [[:Commons:Image:Eisingaberget.jpg\|detaljkart]] over ruten over Eisingaberget. Tegnet av Frode Inge Helland.}}
	'''[[Aurlandsdalen]]''' er et 40 km langt dalføre som ligger i [[Aurland kommune]] i [[Indre Sogn]]. Dalen er med sin dramatiske fjellnatur et naturskjønt turområde som blir besøkt av mange fjellvandrere hvert år. Nederst i dalen går [[E16]] gjennom verdens lengste veitunnel. [[Kraftutbyggingen i Aurland]] og [[vannkraft]]sressursene i dalen ble vedtatt i [[1969]]. Utbyggingen som fulgte på 1970-tallet førte til mindre vannføring i elva, endrede naturforhold, kraftige protester og en av de første store debattene om [[naturvern]] i [[Norge]].		'''[[Aurlandsdalen]]''' er et 40 km langt dalføre som ligger i [[Aurland kommune]] i [[Indre Sogn]]. Dalen er med sin dramatiske fjellnatur et naturskjønt turområde som blir besøkt av mange fjellvandrere hvert år. Nederst i dalen går [[E16]] gjennom verdens lengste veitunnel. [[Kraftutbyggingen i Aurland]] av [[vannkraft]]sressursene i dalen ble vedtatt i [[1969]]. Utbyggingen som fulgte på 1970-tallet førte til mindre vannføring i elva, endrede naturforhold, kraftige protester og en av de første store debattene om [[naturvern]] i [[Norge]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF på 17. apr. 2026 kl. 07:03

2026-04-17T07:03:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 07:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|AurlandsdalenMap.jpg\|Kart over veier og gamle stier i Aurlandsdalen. Se også [[:Commons:Image:Eisingaberget.jpg\|detaljkart]] over ruten over Eisingaberget. Tegnet av Frode Inge Helland.}}		<onlyinclude>{{thumb\|AurlandsdalenMap.jpg\|Kart over veier og gamle stier i Aurlandsdalen. Se også [[:Commons:Image:Eisingaberget.jpg\|detaljkart]] over ruten over Eisingaberget. Tegnet av Frode Inge Helland.}}
	'''[[Aurlandsdalen]]''' er et 40 km langt dalføre som ligger i [[Aurland kommune]] i [[Indre Sogn]]. Dalen er med sin dramatiske fjellnatur et naturskjønt turområde som blir besøkt av mange fjellvandrere hvert år. Nederst i dalen går [[E16]] gjennom verdens lengste veitunnel. ~~Utbygging av~~ [[~~Aurlandselva~~]] og [[vannkraft]]sressursene i dalen ble vedtatt i [[1969]]. Utbyggingen som fulgte på 1970-tallet førte til mindre vannføring i elva, endrede naturforhold, kraftige protester og en av de første store debattene om [[naturvern]] i [[Norge]].		'''[[Aurlandsdalen]]''' er et 40 km langt dalføre som ligger i [[Aurland kommune]] i [[Indre Sogn]]. Dalen er med sin dramatiske fjellnatur et naturskjønt turområde som blir besøkt av mange fjellvandrere hvert år. Nederst i dalen går [[E16]] gjennom verdens lengste veitunnel. [[Kraftutbyggingen i Aurland]] og [[vannkraft]]sressursene i dalen ble vedtatt i [[1969]]. Utbyggingen som fulgte på 1970-tallet førte til mindre vannføring i elva, endrede naturforhold, kraftige protester og en av de første store debattene om [[naturvern]] i [[Norge]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF: /* Kraftutbygging og endring */

2026-04-16T13:03:00Z

Kraftutbygging og endring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 13:03
Linje 55:		Linje 55:

	===Kraftutbygging og endring===		===Kraftutbygging og endring===
			{{Utdypende artikkel\|Aurland kraftverk}}
	Aurlandsvassdraget, som skulle gi en årsproduksjon på rundt 2 mrd. kW-timer, ble utbygd på [[1970-årene\|70-tallet]] etter et meget omstridt vedtak i Stortinget i [[1969]]. Bak utbyggingen sto [[Oslo Lysverker]]. Reguleringen skulle bli en demonstrasjon på hvordan en kraftutbygging ''kunne'' foretas. Men de store vannfallene har stilnet. De biotopene som kontinuerlig ble overrislet av fosserøyken er blitt sterkt reduserte. Nede i de dype elvkløftene renner det lite vann. Terskler skulle sørge for at der var vannspeil i vassdragene, men dette er meget fjernt fra det buldrede inferno som tidligere fylte elvgjelene.		Aurlandsvassdraget, som skulle gi en årsproduksjon på rundt 2 mrd. kW-timer, ble utbygd på [[1970-årene\|70-tallet]] etter et meget omstridt vedtak i Stortinget i [[1969]]. Bak utbyggingen sto [[Oslo Lysverker]]. Reguleringen skulle bli en demonstrasjon på hvordan en kraftutbygging ''kunne'' foretas. Men de store vannfallene har stilnet. De biotopene som kontinuerlig ble overrislet av fosserøyken er blitt sterkt reduserte. Nede i de dype elvkløftene renner det lite vann. Terskler skulle sørge for at der var vannspeil i vassdragene, men dette er meget fjernt fra det buldrede inferno som tidligere fylte elvgjelene.

Cnyborg: /* Helårsveg */

2026-02-10T09:44:29Z

Helårsveg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 09:44
Linje 61:		Linje 61:

	===Helårsveg===		===Helårsveg===
	{{thumb\|Panorama 2011 07 12 Østerbø.jpg\|bredde=~~800~~\|''Østerbø'' i Aurdalen sett fra riksvegen.\|Frode Inge Helland}}		{{thumb\|Panorama 2011 07 12 Østerbø.jpg\|bredde=1072\|''Østerbø'' i Aurdalen sett fra riksvegen.\|Frode Inge Helland}}
	{{thumb\|Johannes flintoe utsikt fra grotte i aurlandsdalen.gif\|Reproduksjon av maleren [[Johannes Flintoe]]s ''Utsigt ifrån en Fjäll-Grotta i Urlandsdalen i Bergens Stift'' fra rundt [[1830]].}}		{{thumb\|Johannes flintoe utsikt fra grotte i aurlandsdalen.gif\|Reproduksjon av maleren [[Johannes Flintoe]]s ''Utsigt ifrån en Fjäll-Grotta i Urlandsdalen i Bergens Stift'' fra rundt [[1830]].}}
	For å få gjennomført kraftutbyggingen måtte der bygges [[vei]] gjennom dalen. Veien skulle tjene som [[Ferje\|fergefri]] helårsvei mellom østland og vestland, hovedsakelig etter den gamle ruten Aurland - Hol. Bergen skulle få [[stamvei\|stamveg]] til [[Oslo]] over [[Voss]], [[Vinje]], Nærødalen, Aurland og opp Aurlandsdalen til Geiteryggen. Derfra gjennom Vierbotn, Sveingardbotn og langs Strandafjorden til Hol i [[Hallingdal]]. Man unngikk derved [[Kinsarvik-Utne-Kvanndal\|fergestrekket Kvanndal - Kinsarvik]] over [[Hardangerfjorden]] og den usikre Hardangervidden som var vanskelig å holde vinteråpen. Selv om veien fikk rimelig bredde, ble [[tunnel]]ene mellom Vassbygdi og Stonndal ikke av den nødvendige standard.		For å få gjennomført kraftutbyggingen måtte der bygges [[vei]] gjennom dalen. Veien skulle tjene som [[Ferje\|fergefri]] helårsvei mellom østland og vestland, hovedsakelig etter den gamle ruten Aurland - Hol. Bergen skulle få [[stamvei\|stamveg]] til [[Oslo]] over [[Voss]], [[Vinje]], Nærødalen, Aurland og opp Aurlandsdalen til Geiteryggen. Derfra gjennom Vierbotn, Sveingardbotn og langs Strandafjorden til Hol i [[Hallingdal]]. Man unngikk derved [[Kinsarvik-Utne-Kvanndal\|fergestrekket Kvanndal - Kinsarvik]] over [[Hardangerfjorden]] og den usikre Hardangervidden som var vanskelig å holde vinteråpen. Selv om veien fikk rimelig bredde, ble [[tunnel]]ene mellom Vassbygdi og Stonndal ikke av den nødvendige standard.

Cnyborg: /* Helårsveg */

2026-02-10T09:44:13Z

Helårsveg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 09:44
Linje 61:		Linje 61:

	===Helårsveg===		===Helårsveg===
	{{thumb\|Panorama 2011 07 12 Østerbø.jpg\|bredde=~~1072~~\|''Østerbø'' i Aurdalen sett fra riksvegen.\|Frode Inge Helland}}		{{thumb\|Panorama 2011 07 12 Østerbø.jpg\|bredde=800\|''Østerbø'' i Aurdalen sett fra riksvegen.\|Frode Inge Helland}}
	{{thumb\|Johannes flintoe utsikt fra grotte i aurlandsdalen.gif\|Reproduksjon av maleren [[Johannes Flintoe]]s ''Utsigt ifrån en Fjäll-Grotta i Urlandsdalen i Bergens Stift'' fra rundt [[1830]].}}		{{thumb\|Johannes flintoe utsikt fra grotte i aurlandsdalen.gif\|Reproduksjon av maleren [[Johannes Flintoe]]s ''Utsigt ifrån en Fjäll-Grotta i Urlandsdalen i Bergens Stift'' fra rundt [[1830]].}}
	For å få gjennomført kraftutbyggingen måtte der bygges [[vei]] gjennom dalen. Veien skulle tjene som [[Ferje\|fergefri]] helårsvei mellom østland og vestland, hovedsakelig etter den gamle ruten Aurland - Hol. Bergen skulle få [[stamvei\|stamveg]] til [[Oslo]] over [[Voss]], [[Vinje]], Nærødalen, Aurland og opp Aurlandsdalen til Geiteryggen. Derfra gjennom Vierbotn, Sveingardbotn og langs Strandafjorden til Hol i [[Hallingdal]]. Man unngikk derved [[Kinsarvik-Utne-Kvanndal\|fergestrekket Kvanndal - Kinsarvik]] over [[Hardangerfjorden]] og den usikre Hardangervidden som var vanskelig å holde vinteråpen. Selv om veien fikk rimelig bredde, ble [[tunnel]]ene mellom Vassbygdi og Stonndal ikke av den nødvendige standard.		For å få gjennomført kraftutbyggingen måtte der bygges [[vei]] gjennom dalen. Veien skulle tjene som [[Ferje\|fergefri]] helårsvei mellom østland og vestland, hovedsakelig etter den gamle ruten Aurland - Hol. Bergen skulle få [[stamvei\|stamveg]] til [[Oslo]] over [[Voss]], [[Vinje]], Nærødalen, Aurland og opp Aurlandsdalen til Geiteryggen. Derfra gjennom Vierbotn, Sveingardbotn og langs Strandafjorden til Hol i [[Hallingdal]]. Man unngikk derved [[Kinsarvik-Utne-Kvanndal\|fergestrekket Kvanndal - Kinsarvik]] over [[Hardangerfjorden]] og den usikre Hardangervidden som var vanskelig å holde vinteråpen. Selv om veien fikk rimelig bredde, ble [[tunnel]]ene mellom Vassbygdi og Stonndal ikke av den nødvendige standard.

PaulVIF: /* Helårsveg */

2026-02-09T15:08:25Z

Helårsveg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 15:08
Linje 61:		Linje 61:

	===Helårsveg===		===Helårsveg===
	{{thumb\|Panorama 2011 07 12 Østerbø.jpg\|bredde=1072\|'Østerbø'' i Aurdalen sett fra riksvegen.\|Frode Inge Helland}}		{{thumb\|Panorama 2011 07 12 Østerbø.jpg\|bredde=1072\|''Østerbø'' i Aurdalen sett fra riksvegen.\|Frode Inge Helland}}
	{{thumb\|Johannes flintoe utsikt fra grotte i aurlandsdalen.gif\|Reproduksjon av maleren [[Johannes Flintoe]]s ''Utsigt ifrån en Fjäll-Grotta i Urlandsdalen i Bergens Stift'' fra rundt [[1830]].}}		{{thumb\|Johannes flintoe utsikt fra grotte i aurlandsdalen.gif\|Reproduksjon av maleren [[Johannes Flintoe]]s ''Utsigt ifrån en Fjäll-Grotta i Urlandsdalen i Bergens Stift'' fra rundt [[1830]].}}
	For å få gjennomført kraftutbyggingen måtte der bygges [[vei]] gjennom dalen. Veien skulle tjene som [[Ferje\|fergefri]] helårsvei mellom østland og vestland, hovedsakelig etter den gamle ruten Aurland - Hol. Bergen skulle få [[stamvei\|stamveg]] til [[Oslo]] over [[Voss]], [[Vinje]], Nærødalen, Aurland og opp Aurlandsdalen til Geiteryggen. Derfra gjennom Vierbotn, Sveingardbotn og langs Strandafjorden til Hol i [[Hallingdal]]. Man unngikk derved [[Kinsarvik-Utne-Kvanndal\|fergestrekket Kvanndal - Kinsarvik]] over [[Hardangerfjorden]] og den usikre Hardangervidden som var vanskelig å holde vinteråpen. Selv om veien fikk rimelig bredde, ble [[tunnel]]ene mellom Vassbygdi og Stonndal ikke av den nødvendige standard.		For å få gjennomført kraftutbyggingen måtte der bygges [[vei]] gjennom dalen. Veien skulle tjene som [[Ferje\|fergefri]] helårsvei mellom østland og vestland, hovedsakelig etter den gamle ruten Aurland - Hol. Bergen skulle få [[stamvei\|stamveg]] til [[Oslo]] over [[Voss]], [[Vinje]], Nærødalen, Aurland og opp Aurlandsdalen til Geiteryggen. Derfra gjennom Vierbotn, Sveingardbotn og langs Strandafjorden til Hol i [[Hallingdal]]. Man unngikk derved [[Kinsarvik-Utne-Kvanndal\|fergestrekket Kvanndal - Kinsarvik]] over [[Hardangerfjorden]] og den usikre Hardangervidden som var vanskelig å holde vinteråpen. Selv om veien fikk rimelig bredde, ble [[tunnel]]ene mellom Vassbygdi og Stonndal ikke av den nødvendige standard.

Simen1995: /* Vandreruta */ retting av skrivefeil

2025-05-15T19:00:27Z

Vandreruta: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 19:00
Linje 11:		Linje 11:
	Det er [[Den Norske Turistforening\|DNT-merket]] rute fra [[Finse]] via [[Geiterygghytta]] til [[Østerbø]]/[[Aurlandsdalen turisthytte]] og ned dalen til [[Vassbygdi]]. Det er også DNT-merkete rute Storestølen-Geiteryggen, Raggsteindalen (ved Strandavatnet) - Geiteryggen og Iungsdalen - Stemberdalen. En annen rute går fra [[Hallingskeid]] gjennom Såtedalen, langs nordvestsiden av Omnsvatnet og videre over Bakkahelleren langs Geiteryggvatnet til Geiteryggen.		Det er [[Den Norske Turistforening\|DNT-merket]] rute fra [[Finse]] via [[Geiterygghytta]] til [[Østerbø]]/[[Aurlandsdalen turisthytte]] og ned dalen til [[Vassbygdi]]. Det er også DNT-merkete rute Storestølen-Geiteryggen, Raggsteindalen (ved Strandavatnet) - Geiteryggen og Iungsdalen - Stemberdalen. En annen rute går fra [[Hallingskeid]] gjennom Såtedalen, langs nordvestsiden av Omnsvatnet og videre over Bakkahelleren langs Geiteryggvatnet til Geiteryggen.

	De populære turrutene gjennom Aurlandsdalen er kjent for sin varierte og dramatisk vakre natur. I dag gås den av tusenvis av turister hver sesong, men ~~har~~ har det vært ferdsel i flere hundre år. Aurland - Hol er den korteste forbindelsen mellom [[Vestlandet\|vestland]] og [[østlandet\|østland]]. Fra gammelt av har dalen derfor vært en viktig forbindelseslinje for handelsferder og fedrifter gjennom og langsetter dalen og over de omliggende fjellpartiene.</onlyinclude>		De populære turrutene gjennom Aurlandsdalen er kjent for sin varierte og dramatisk vakre natur. I dag gås den av tusenvis av turister hver sesong, men her har det vært ferdsel i flere hundre år. Aurland - Hol er den korteste forbindelsen mellom [[Vestlandet\|vestland]] og [[østlandet\|østland]]. Fra gammelt av har dalen derfor vært en viktig forbindelseslinje for handelsferder og fedrifter gjennom og langsetter dalen og over de omliggende fjellpartiene.</onlyinclude>

	Den 17 kilometer lange strekningen Østerbø - Vassbygdi er fra september 2018 etablert som [[Historiske vandreruter\|Historisk vandrerute]]. Langs denne strekningen er det flere gamle veiløse fjellgårder, og stien er flere steder tilrettelagt med steinmurer, broer og utsprengninger. Underveis er det satt opp skilt med informasjon om de ulike stedene og dalens historie. Vedlikehold av stien utføres av [[DNT Oslo og omegn]] og foreningen [[Venner av Aurlandsdalen]].		Den 17 kilometer lange strekningen Østerbø - Vassbygdi er fra september 2018 etablert som [[Historiske vandreruter\|Historisk vandrerute]]. Langs denne strekningen er det flere gamle veiløse fjellgårder, og stien er flere steder tilrettelagt med steinmurer, broer og utsprengninger. Underveis er det satt opp skilt med informasjon om de ulike stedene og dalens historie. Vedlikehold av stien utføres av [[DNT Oslo og omegn]] og foreningen [[Venner av Aurlandsdalen]].

Cnyborg: Teksterstatting – «\{{kartverket\|([0-9])}}» til «»

2024-01-12T13:03:06Z

Teksterstatting – «\*{{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:03
Linje 214:		Linje 214:
	*[http://translate.google.com/translate?hl=en&sl=de&u=http://www.reuber-norwegen.de/SognOgFjordane/BilderTab_SognOgFjordaneAurlandsdalen02.html&sa=X&oi=translate&resnum=7&ct=result&prev=/search%3Fq%3DAurlandsdalen%26start%3D30%26hl%3Den%26lr%3D%26client%3Dopera%26rls%3Dnb%26sa%3DN Bilder fra Aurlandsdalen]		*[http://translate.google.com/translate?hl=en&sl=de&u=http://www.reuber-norwegen.de/SognOgFjordane/BilderTab_SognOgFjordaneAurlandsdalen02.html&sa=X&oi=translate&resnum=7&ct=result&prev=/search%3Fq%3DAurlandsdalen%26start%3D30%26hl%3Den%26lr%3D%26client%3Dopera%26rls%3Dnb%26sa%3DN Bilder fra Aurlandsdalen]
	*[http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=aurlandsdalen&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske fotografier i Nasjonalbibliotekets arkiv]		*[http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=aurlandsdalen&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske fotografier i Nasjonalbibliotekets arkiv]
	*{{kartverket\|123914}}

	{{Historiske vandreruter}}		{{Historiske vandreruter}}

Marianne Wiig: formatering

2022-03-25T08:51:05Z

formatering

Vis endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 19:00
Linje 11:		Linje 11:
	Det er [[Den Norske Turistforening\|DNT-merket]] rute fra [[Finse]] via [[Geiterygghytta]] til [[Østerbø]]/[[Aurlandsdalen turisthytte]] og ned dalen til [[Vassbygdi]]. Det er også DNT-merkete rute Storestølen-Geiteryggen, Raggsteindalen (ved Strandavatnet) - Geiteryggen og Iungsdalen - Stemberdalen. En annen rute går fra [[Hallingskeid]] gjennom Såtedalen, langs nordvestsiden av Omnsvatnet og videre over Bakkahelleren langs Geiteryggvatnet til Geiteryggen.		Det er [[Den Norske Turistforening\|DNT-merket]] rute fra [[Finse]] via [[Geiterygghytta]] til [[Østerbø]]/[[Aurlandsdalen turisthytte]] og ned dalen til [[Vassbygdi]]. Det er også DNT-merkete rute Storestølen-Geiteryggen, Raggsteindalen (ved Strandavatnet) - Geiteryggen og Iungsdalen - Stemberdalen. En annen rute går fra [[Hallingskeid]] gjennom Såtedalen, langs nordvestsiden av Omnsvatnet og videre over Bakkahelleren langs Geiteryggvatnet til Geiteryggen.

	De populære turrutene gjennom Aurlandsdalen er kjent for sin varierte og dramatisk vakre natur. I dag gås den av tusenvis av turister hver sesong, men ~~har~~ har det vært ferdsel i flere hundre år. Aurland - Hol er den korteste forbindelsen mellom [[Vestlandet\|vestland]] og [[østlandet\|østland]]. Fra gammelt av har dalen derfor vært en viktig forbindelseslinje for handelsferder og fedrifter gjennom og langsetter dalen og over de omliggende fjellpartiene.</onlyinclude>		De populære turrutene gjennom Aurlandsdalen er kjent for sin varierte og dramatisk vakre natur. I dag gås den av tusenvis av turister hver sesong, men her har det vært ferdsel i flere hundre år. Aurland - Hol er den korteste forbindelsen mellom [[Vestlandet\|vestland]] og [[østlandet\|østland]]. Fra gammelt av har dalen derfor vært en viktig forbindelseslinje for handelsferder og fedrifter gjennom og langsetter dalen og over de omliggende fjellpartiene.</onlyinclude>

	Den 17 kilometer lange strekningen Østerbø - Vassbygdi er fra september 2018 etablert som [[Historiske vandreruter\|Historisk vandrerute]]. Langs denne strekningen er det flere gamle veiløse fjellgårder, og stien er flere steder tilrettelagt med steinmurer, broer og utsprengninger. Underveis er det satt opp skilt med informasjon om de ulike stedene og dalens historie. Vedlikehold av stien utføres av [[DNT Oslo og omegn]] og foreningen [[Venner av Aurlandsdalen]].		Den 17 kilometer lange strekningen Østerbø - Vassbygdi er fra september 2018 etablert som [[Historiske vandreruter\|Historisk vandrerute]]. Langs denne strekningen er det flere gamle veiløse fjellgårder, og stien er flere steder tilrettelagt med steinmurer, broer og utsprengninger. Underveis er det satt opp skilt med informasjon om de ulike stedene og dalens historie. Vedlikehold av stien utføres av [[DNT Oslo og omegn]] og foreningen [[Venner av Aurlandsdalen]].

Aurlandsdalen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 17. apr. 2026 kl. 08:25

PaulVIF på 17. apr. 2026 kl. 07:14

PaulVIF på 17. apr. 2026 kl. 07:03

PaulVIF: /* Kraftutbygging og endring */

Cnyborg: /* Helårsveg */

Cnyborg: /* Helårsveg */

PaulVIF: /* Helårsveg */

Simen1995: /* Vandreruta */ retting av skrivefeil

Cnyborg: Teksterstatting – «\*{{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

Marianne Wiig: formatering

Cnyborg: Teksterstatting – «\{{kartverket\|([0-9])}}» til «»