Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7)|» til «[[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)|»

2025-05-14T11:58:45Z

Teksterstatting – «[[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7)|» til «[[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 11:58
Linje 11:		Linje 11:
	[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}

	[[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7)\|Aurtangen]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] nord for [[Digeren]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Aurtangen]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] nord for [[Digeren]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	De første vi vet om her på Aurtangen var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”''Skoemager og Jordløs Husmand''” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Dammen under Skinnarbøl]] i 1803.		De første vi vet om her på Aurtangen var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”''Skoemager og Jordløs Husmand''” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Dammen under Skinnarbøl]] i 1803.

Per tore på 9. mai 2025 kl. 07:54

2025-05-09T07:54:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2025 kl. 07:54
Linje 16:		Linje 16:

	== Nye brukere ved århundreskiftet ==		== Nye brukere ved århundreskiftet ==
	Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747–1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733–1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født på [[Kongetorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Kongetorpet under Skansgården]]. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.		Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747–1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733–1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/5)\|Sniperud under Skansgården]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født på [[Kongetorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Kongetorpet under Skansgården]]. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.

	== Andre og tredje generasjon ==		== Andre og tredje generasjon ==

Per tore på 8. mai 2025 kl. 07:12

2025-05-08T07:12:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 07:12
Linje 19:		Linje 19:

	== Andre og tredje generasjon ==		== Andre og tredje generasjon ==
	Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768–1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799–1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811–1813) og Arne (1815–1818). Gudmund døde 1849.		Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768–1839) fra [[Punnerud under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/5)\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799–1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811–1813) og Arne (1815–1818). Gudmund døde 1849.

	Før dette hadde den eldste av de gjenlevende barna, Else Gudmundsdatter, tatt over som bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn: Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Ladderud under Skinnarbøl]].		Før dette hadde den eldste av de gjenlevende barna, Else Gudmundsdatter, tatt over som bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn: Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Ladderud under Skinnarbøl]].

Per tore: Per tore flyttet siden Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7) til Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)

2025-05-07T12:35:45Z

Per tore flyttet siden Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7) til Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 7. mai 2025 kl. 12:35
(Ingen forskjell)

Per tore på 5. mai 2025 kl. 09:10

2025-05-05T09:10:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 09:10
Linje 27:		Linje 27:

	== Nye familier på Aurtangen ==		== Nye familier på Aurtangen ==
	Karelius Eriksen født 1853 fra [[Lønnhøgda ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken under Overud]] igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.		Karelius Eriksen født 1853 fra [[Øvre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken under Overud]] igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.

	Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen (1891–1974) på Aurtangen og er husmann her ved folketellingen 1920. Hans var fra naboplassen [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]] og hadde i 1913 giftet seg med Gunhild Gunnarsdatter Gjennestad (1893–1972). Sammen fikk de barna Anna født 1912, Andreas Godtfred i 1914, Nelly i 1916, Kåre i 1919, Ole i 1921, Gunvor i 1923 og Hjørdis i 1926. Hans fikk seg etter hvert arbeid som sveiser på Skinnarbølgodset, og familien flyttet dit. Etter ti år på Skinnarbøl, kjøpte familien nybrottstomt på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)#Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]]. Det nye bruket fikk navnet Gjennestad etter Gunhilds hjemsted i Aust-Agder.		Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen (1891–1974) på Aurtangen og er husmann her ved folketellingen 1920. Hans var fra naboplassen [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]] og hadde i 1913 giftet seg med Gunhild Gunnarsdatter Gjennestad (1893–1972). Sammen fikk de barna Anna født 1912, Andreas Godtfred i 1914, Nelly i 1916, Kåre i 1919, Ole i 1921, Gunvor i 1923 og Hjørdis i 1926. Hans fikk seg etter hvert arbeid som sveiser på Skinnarbølgodset, og familien flyttet dit. Etter ti år på Skinnarbøl, kjøpte familien nybrottstomt på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)#Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]]. Det nye bruket fikk navnet Gjennestad etter Gunhilds hjemsted i Aust-Agder.

Per tore på 4. mai 2025 kl. 14:55

2025-05-04T14:55:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 14:55
Linje 21:		Linje 21:
	Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768–1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799–1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811–1813) og Arne (1815–1818). Gudmund døde 1849.		Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768–1839) fra [[Punnerud under Skansgården\|Punnerud]] fikk barna Arne (1799–1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811–1813) og Arne (1815–1818). Gudmund døde 1849.

	Før dette hadde den eldste av de gjenlevende barna, Else Gudmundsdatter, tatt over som bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn: Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl\|Ladderud]].		Før dette hadde den eldste av de gjenlevende barna, Else Gudmundsdatter, tatt over som bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn: Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Ladderud under Skinnarbøl]].

	== Fjerde generasjon ==		== Fjerde generasjon ==

Per tore på 4. mai 2025 kl. 14:50

2025-05-04T14:50:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 14:50
Linje 4:		Linje 4:
	\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])
	\| gnr =		\| gnr =
	\| bnr = Umatrikulert under gnr. 7		\| bnr = Umatrikulert under gnr. 7/1
	\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]		\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
	\|altnavn=Ørtangen\|sokn=Vinger\|bilde=Aurtangen under Skinnarbøl hustufter Kongsvinger kommune 2020.jpg\|bildetekst=Tuftene til det som trolig var våningshuset på husmannsplassen Aurtangen. {{Byline\|Per Tore Broen\|2020}}}}		\|altnavn=Ørtangen\|sokn=Vinger\|bilde=Aurtangen under Skinnarbøl hustufter Kongsvinger kommune 2020.jpg\|bildetekst=Tuftene til det som trolig var våningshuset på husmannsplassen Aurtangen. {{Byline\|Per Tore Broen\|2020}}}}

Per tore på 4. mai 2025 kl. 13:44

2025-05-04T13:44:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 13:44
Linje 16:		Linje 16:

	== Nye brukere ved århundreskiftet ==		== Nye brukere ved århundreskiftet ==
	Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747–1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733–1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født på [[Kongetorpet under Skansgården\|Kongetorpet]] ~~under Skansgården~~. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.		Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747–1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733–1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården\|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født på [[Kongetorpet under Skansgården (Kongsvinger gnr. 6/2)\|Kongetorpet under Skansgården]]. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.

	== Andre og tredje generasjon ==		== Andre og tredje generasjon ==

Per tore på 1. mai 2025 kl. 07:35

2025-05-01T07:35:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 07:35
Linje 27:		Linje 27:

	== Nye familier på Aurtangen ==		== Nye familier på Aurtangen ==
	Karelius Eriksen født 1853 fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i [[Frauviken under Overud\|~~Frauvika~~]] igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.		Karelius Eriksen født 1853 fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønnhøgda øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken under Overud]] igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.

	Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen (1891–1974) på Aurtangen og er husmann her ved folketellingen 1920. Hans var fra naboplassen [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]] og hadde i 1913 giftet seg med Gunhild Gunnarsdatter Gjennestad (1893–1972). Sammen fikk de barna Anna født 1912, Andreas Godtfred i 1914, Nelly i 1916, Kåre i 1919, Ole i 1921, Gunvor i 1923 og Hjørdis i 1926. Hans fikk seg etter hvert arbeid som sveiser på Skinnarbølgodset, og familien flyttet dit. Etter ti år på Skinnarbøl, kjøpte familien nybrottstomt på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)#Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]]. Det nye bruket fikk navnet Gjennestad etter Gunhilds hjemsted i Aust-Agder.		Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen (1891–1974) på Aurtangen og er husmann her ved folketellingen 1920. Hans var fra naboplassen [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)\|Pissut]] og hadde i 1913 giftet seg med Gunhild Gunnarsdatter Gjennestad (1893–1972). Sammen fikk de barna Anna født 1912, Andreas Godtfred i 1914, Nelly i 1916, Kåre i 1919, Ole i 1921, Gunvor i 1923 og Hjørdis i 1926. Hans fikk seg etter hvert arbeid som sveiser på Skinnarbølgodset, og familien flyttet dit. Etter ti år på Skinnarbøl, kjøpte familien nybrottstomt på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)#Mensrudfeltet\|Mensrudfeltet]]. Det nye bruket fikk navnet Gjennestad etter Gunhilds hjemsted i Aust-Agder.

Per tore på 1. mai 2025 kl. 07:30

2025-05-01T07:30:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 07:30
Linje 8:		Linje 8:
	\|altnavn=Ørtangen\|sokn=Vinger\|bilde=Aurtangen under Skinnarbøl hustufter Kongsvinger kommune 2020.jpg\|bildetekst=Tuftene til det som trolig var våningshuset på husmannsplassen Aurtangen. {{Byline\|Per Tore Broen\|2020}}}}		\|altnavn=Ørtangen\|sokn=Vinger\|bilde=Aurtangen under Skinnarbøl hustufter Kongsvinger kommune 2020.jpg\|bildetekst=Tuftene til det som trolig var våningshuset på husmannsplassen Aurtangen. {{Byline\|Per Tore Broen\|2020}}}}

	{{thumb\|Aurtangen under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Aurtangen og naboplassene [[Frauviken under Overud\|Frauviken]], [[Dammen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Dammen under Skinnarbøl]], [[Øvre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/12)\|Øvre Brakalsvålet]] og [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]] i nordenden av [[Digeren]]. Grensen mellom Skinnarbøl/Austbøl i nord og Overud i sør er markert på kartet.		{{thumb\|Aurtangen under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Aurtangen og naboplassene [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken]], [[Dammen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Dammen under Skinnarbøl]], [[Øvre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/12)\|Øvre Brakalsvålet]] og [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]] i nordenden av [[Digeren]]. Grensen mellom Skinnarbøl/Austbøl i nord og Overud i sør er markert på kartet.
	[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 11:58
Linje 11:		Linje 11:
	[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}

	[[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7)\|Aurtangen]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] nord for [[Digeren]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Aurtangen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Aurtangen]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] nord for [[Digeren]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	De første vi vet om her på Aurtangen var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”''Skoemager og Jordløs Husmand''” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Dammen under Skinnarbøl]] i 1803.		De første vi vet om her på Aurtangen var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)\|Knauserud]] under [[Skansgarden\|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”''Skoemager og Jordløs Husmand''” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Dammen under Skinnarbøl]] i 1803.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 07:30
Linje 8:		Linje 8:
	\|altnavn=Ørtangen\|sokn=Vinger\|bilde=Aurtangen under Skinnarbøl hustufter Kongsvinger kommune 2020.jpg\|bildetekst=Tuftene til det som trolig var våningshuset på husmannsplassen Aurtangen. {{Byline\|Per Tore Broen\|2020}}}}		\|altnavn=Ørtangen\|sokn=Vinger\|bilde=Aurtangen under Skinnarbøl hustufter Kongsvinger kommune 2020.jpg\|bildetekst=Tuftene til det som trolig var våningshuset på husmannsplassen Aurtangen. {{Byline\|Per Tore Broen\|2020}}}}

	{{thumb\|Aurtangen under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Aurtangen og naboplassene [[Frauviken under Overud\|Frauviken]], [[Dammen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Dammen under Skinnarbøl]], [[Øvre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/12)\|Øvre Brakalsvålet]] og [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]] i nordenden av [[Digeren]]. Grensen mellom Skinnarbøl/Austbøl i nord og Overud i sør er markert på kartet.		{{thumb\|Aurtangen under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1800.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Aurtangen og naboplassene [[Frauviken under Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Frauviken]], [[Dammen under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Dammen under Skinnarbøl]], [[Øvre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/12)\|Øvre Brakalsvålet]] og [[Nedre Brakalsvålet (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Nedre Brakalsvålet]] i nordenden av [[Digeren]]. Grensen mellom Skinnarbøl/Austbøl i nord og Overud i sør er markert på kartet.
	[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}		[[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}