Aurtun (Østre Toten gnr. 104/7) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. jan. 2026 kl. 08:16

2026-01-23T08:16:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2026 kl. 08:16
Linje 34:		Linje 34:
	Hans og Berte hadde bare ett barn, '''Johanne Haug''' (1883–1955). Etter at mora døde i 1918, fortsatte hun å bo hjemme på Aurtun som husholderske for faren. Johanne forble ugift og barnlaus. Hans Haug døde i 1944, 91 år gammal. Johanne gikk sjøl bort i 1955, men allerede i 1945 hadde hun testamentert eiendommen til et søskenbarn.<ref>Grunnboksblad 1925-1993 Østre Toten.</ref>		Hans og Berte hadde bare ett barn, '''Johanne Haug''' (1883–1955). Etter at mora døde i 1918, fortsatte hun å bo hjemme på Aurtun som husholderske for faren. Johanne forble ugift og barnlaus. Hans Haug døde i 1944, 91 år gammal. Johanne gikk sjøl bort i 1955, men allerede i 1945 hadde hun testamentert eiendommen til et søskenbarn.<ref>Grunnboksblad 1925-1993 Østre Toten.</ref>

	Dette var agronom '''Jens Bjørnstad''' (1886–1982), som hadde vokst opp på [[Hammastad (Østre Toten gnr. 161 og 162)\|Hammastad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]].<ref>{{~~hbr1~~-1\|pf01036437004087\|Jens Bjørnstad}}.</ref> Han hadde lenge bodd utabygds, men flytta på sine eldre dager til Aurtun, der han og den 18 år yngre kona '''Helene''' (f. Berg, 1904–1986) dreiv pensjonat og hagebruk. De solgte blant annet stikkelsbær, solbær og rips.<ref>''Totens Blad'', lørdag 25. juli 1959: «Bestillinger mottas». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19590725_32_83_1}}.</ref>		Dette var agronom '''Jens Bjørnstad''' (1886–1982), som hadde vokst opp på [[Hammastad (Østre Toten gnr. 161 og 162)\|Hammastad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]].<ref>{{hbr-kjelde\|pf01036437004087\|Jens Bjørnstad}}.</ref> Han hadde lenge bodd utabygds, men flytta på sine eldre dager til Aurtun, der han og den 18 år yngre kona '''Helene''' (f. Berg, 1904–1986) dreiv pensjonat og hagebruk. De solgte blant annet stikkelsbær, solbær og rips.<ref>''Totens Blad'', lørdag 25. juli 1959: «Bestillinger mottas». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19590725_32_83_1}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Kallrustad: /* Historie */

2026-01-19T11:09:15Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 11:09
Linje 28:		Linje 28:
	==Historie==		==Historie==

	'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Hans Evensen Haug]]''' (1852–1944) og kona '''[[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Karine Olsdatter]]''' (1857–1918) bygde Aurtun. De var opprinnelig fra [[Nordlia]], fra henholdsvis [[Haug (Østre Toten gnr. 140/1)\|Haug]] og [[Berg (Østre Toten gnr. 145/1)\|Berg]], men hadde som nygifte i 1882 kjøpt garden [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten.]] Den dreiv de til 1901, da de solgte ~~den~~ til Ole Øfstaas. Rundt to år seinere sto Aurtun ferdig. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)\|noteringsboka]] si skreiv Hans Haugs bror, [[Ole Christian Haug\|Ole Christian,]] i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref> Tomta ble skilt ut fra garden Mell-Rustad.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref>		'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Hans Evensen Haug]]''' (1852–1944) og kona '''[[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Karine Olsdatter]]''' (1857–1918) bygde Aurtun. De var opprinnelig fra [[Nordlia]], fra henholdsvis [[Haug (Østre Toten gnr. 140/1)\|Haug]] og [[Berg (Østre Toten gnr. 145/1)\|Berg]], men hadde som nygifte i 1882 kjøpt garden [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten.]] Den dreiv de til 1901, da de solgte til Ole Øfstaas. Rundt to år seinere sto Aurtun ferdig. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)\|noteringsboka]] si skreiv Hans Haugs bror, [[Ole Christian Haug\|Ole Christian,]] i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref> Tomta ble skilt ut fra garden Mell-Rustad.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref>

	På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

Kallrustad på 19. jan. 2026 kl. 08:43

2026-01-19T08:43:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 08:43
Linje 24:		Linje 24:
	== Navnet ==		== Navnet ==

	[[Aurtun]] brukes som navn på en del yngre bruk og boligeiendommer. For flere av disse stedene kan det tenkes at forleddet kommer av substantivet aur, ei oftest brunfarga blanding av sand, grus og stein.<ref>{{SNL-artikkel\|https://snl.no/aur\|aur}}</ref>		[[Aurtun]] brukes som navn på en del yngre bruk og boligeiendommer. For flere av disse stedene kan det tenkes at forleddet kommer av substantivet aur, ei oftest brunfarga blanding av sand, grus og stein.<ref>{{SNL-artikkel\|https://snl.no/aur\|aur}}.</ref>

	==Historie==		==Historie==
Linje 32:		Linje 32:
	På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

	Hans og Berte hadde bare ett barn, '''Johanne Haug''' (1883–1955). Etter at mora døde i 1918, fortsatte hun å bo hjemme på Aurtun som husholderske for faren. Johanne forble ugift og barnlaus. Hans Haug døde i 1944, 91 år gammal. Johanne gikk sjøl bort i 1955, men allerede i 1945 hadde hun testamentert eiendommen til et søskenbarn.<ref>Grunnboksblad 1925-1993 Østre Toten</ref>		Hans og Berte hadde bare ett barn, '''Johanne Haug''' (1883–1955). Etter at mora døde i 1918, fortsatte hun å bo hjemme på Aurtun som husholderske for faren. Johanne forble ugift og barnlaus. Hans Haug døde i 1944, 91 år gammal. Johanne gikk sjøl bort i 1955, men allerede i 1945 hadde hun testamentert eiendommen til et søskenbarn.<ref>Grunnboksblad 1925-1993 Østre Toten.</ref>

	Dette var agronom '''Jens Bjørnstad''' (1886–1982), som hadde vokst opp på [[Hammastad (Østre Toten gnr. 161 og 162)\|Hammastad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]].<ref>{{hbr1-1\|pf01036437004087\|Jens Bjørnstad}}</ref> Han hadde lenge bodd utabygds, men flytta på sine eldre dager til Aurtun, der han og den 18 år yngre kona '''Helene''' (1904–1986) dreiv pensjonat og hagebruk. De solgte blant annet stikkelsbær, solbær og rips.<ref>''Totens Blad'', lørdag 25. juli 1959: «Bestillinger mottas». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19590725_32_83_1}}.</ref>		Dette var agronom '''Jens Bjørnstad''' (1886–1982), som hadde vokst opp på [[Hammastad (Østre Toten gnr. 161 og 162)\|Hammastad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]].<ref>{{hbr1-1\|pf01036437004087\|Jens Bjørnstad}}.</ref> Han hadde lenge bodd utabygds, men flytta på sine eldre dager til Aurtun, der han og den 18 år yngre kona '''Helene''' (f. Berg, 1904–1986) dreiv pensjonat og hagebruk. De solgte blant annet stikkelsbær, solbær og rips.<ref>''Totens Blad'', lørdag 25. juli 1959: «Bestillinger mottas». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19590725_32_83_1}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 41:		Linje 41:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	*{{folketelling\|bf01036441004932\|Aurtun (gaard)\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|bf01036441004932\|Aurtun (gaard)\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling\|bf01073752004879\|Aurtun\|1920\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|bf01073752004879\|Aurtun\|1920\|Østre Toten herred}}.
	*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3442/104/7/0?gardskartlayer=ar5kl7 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]		*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3442/104/7/0?gardskartlayer=ar5kl7 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
	*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]		*Grunnboksblad 1925-1993 Østre Toten.
			*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950.]
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515311017 Toten sorenskriveri: Panteregister nr. 32, 1908, s. 425.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515311017 Toten sorenskriveri: Panteregister nr. 32, 1908, s. 425.]

	{{artikkelkoord\|60.701902\|N\|10.8332906\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.701902\|N\|10.8332906\|Ø}}
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Kallrustad: /* Historie */

2026-01-19T08:29:51Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 08:29
Linje 28:		Linje 28:
	==Historie==		==Historie==

	[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Hans Evensen Haug]] (1852–1944) og kona [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Karine Olsdatter]] (1857–1918) bygde Aurtun. De var opprinnelig fra [[Nordlia]], fra henholdsvis [[Haug (Østre Toten gnr. 140/1)\|Haug]] og [[Berg (Østre Toten gnr. 145/1)\|Berg]], men hadde som nygifte i 1882 kjøpt garden [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten.]] Den dreiv de til 1901, da de solgte den til Ole Øfstaas. Rundt to år seinere sto Aurtun ferdig. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)\|noteringsboka]] si skreiv Hans Haugs bror, [[Ole Christian Haug\|Ole Christian,]] i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref> Tomta ble skilt ut fra garden Mell-Rustad.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref>		'''[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Hans Evensen Haug]]''' (1852–1944) og kona '''[[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Karine Olsdatter]]''' (1857–1918) bygde Aurtun. De var opprinnelig fra [[Nordlia]], fra henholdsvis [[Haug (Østre Toten gnr. 140/1)\|Haug]] og [[Berg (Østre Toten gnr. 145/1)\|Berg]], men hadde som nygifte i 1882 kjøpt garden [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten.]] Den dreiv de til 1901, da de solgte den til Ole Øfstaas. Rundt to år seinere sto Aurtun ferdig. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)\|noteringsboka]] si skreiv Hans Haugs bror, [[Ole Christian Haug\|Ole Christian,]] i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref> Tomta ble skilt ut fra garden Mell-Rustad.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref>

	På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

Kallrustad på 19. jan. 2026 kl. 08:18

2026-01-19T08:18:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 08:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| bgfarge =		\| bgfarge =

Kallrustad: /* Historie */

2026-01-19T08:07:32Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 08:07
Linje 35:		Linje 35:
	Hans og Berte hadde bare ett barn, '''Johanne Haug''' (1883–1955). Etter at mora døde i 1918, fortsatte hun å bo hjemme på Aurtun som husholderske for faren. Johanne forble ugift og barnlaus. Hans Haug døde i 1944, 91 år gammal. Johanne gikk sjøl bort i 1955, men allerede i 1945 hadde hun testamentert eiendommen til et søskenbarn.<ref>Grunnboksblad 1925-1993 Østre Toten</ref>		Hans og Berte hadde bare ett barn, '''Johanne Haug''' (1883–1955). Etter at mora døde i 1918, fortsatte hun å bo hjemme på Aurtun som husholderske for faren. Johanne forble ugift og barnlaus. Hans Haug døde i 1944, 91 år gammal. Johanne gikk sjøl bort i 1955, men allerede i 1945 hadde hun testamentert eiendommen til et søskenbarn.<ref>Grunnboksblad 1925-1993 Østre Toten</ref>

	Dette var agronom '''Jens Bjørnstad''' (1886–1982), som hadde vokst opp på [[Hammastad (Østre Toten gnr. 161 og 162)\|Hammastad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]].<ref>{{hbr1-1\|pf01036437004087\|Jens Bjørnstad}}</ref> Han hadde lenge bodd utabygds, men flytta på sine eldre dager til Aurtun, der han og den 18 år yngre kona Helene (1904–1986)~~</ref>~~ dreiv pensjonat og hagebruk. De solgte blant annet stikkelsbær, solbær og rips.<ref>''Totens Blad'', lørdag 25. juli 1959: «Bestillinger mottas». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19590725_32_83_1}}.</ref>		Dette var agronom '''Jens Bjørnstad''' (1886–1982), som hadde vokst opp på [[Hammastad (Østre Toten gnr. 161 og 162)\|Hammastad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]].<ref>{{hbr1-1\|pf01036437004087\|Jens Bjørnstad}}</ref> Han hadde lenge bodd utabygds, men flytta på sine eldre dager til Aurtun, der han og den 18 år yngre kona '''Helene''' (1904–1986) dreiv pensjonat og hagebruk. De solgte blant annet stikkelsbær, solbær og rips.<ref>''Totens Blad'', lørdag 25. juli 1959: «Bestillinger mottas». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19590725_32_83_1}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Kallrustad: /* Historie */

2026-01-19T08:01:23Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 08:01
Linje 35:		Linje 35:
	Hans og Berte hadde bare ett barn, '''Johanne Haug''' (1883–1955). Etter at mora døde i 1918, fortsatte hun å bo hjemme på Aurtun som husholderske for faren. Johanne forble ugift og barnlaus. Hans Haug døde i 1944, 91 år gammal. Johanne gikk sjøl bort i 1955, men allerede i 1945 hadde hun testamentert eiendommen til et søskenbarn.<ref>Grunnboksblad 1925-1993 Østre Toten</ref>		Hans og Berte hadde bare ett barn, '''Johanne Haug''' (1883–1955). Etter at mora døde i 1918, fortsatte hun å bo hjemme på Aurtun som husholderske for faren. Johanne forble ugift og barnlaus. Hans Haug døde i 1944, 91 år gammal. Johanne gikk sjøl bort i 1955, men allerede i 1945 hadde hun testamentert eiendommen til et søskenbarn.<ref>Grunnboksblad 1925-1993 Østre Toten</ref>

	Dette var agronom '''Jens Bjørnstad''' (1886–1982), som hadde vokst opp på [[Hammastad (Østre Toten gnr. 161 og 162)\|Hammastad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]].<ref>{{hbr1-1\|pf01036437004087\|Jens Bjørnstad}}</ref> Han hadde lenge bodd utabygds, men flytta på sine eldre dager til Aurtun, der han og den 18 år yngre kona Helene (1904–1986)<ref> dreiv pensjonat og hagebruk. De solgte blant annet stikkelsbær, solbær og rips.<ref>''Totens Blad'', lørdag 25. juli 1959: «Bestillinger mottas». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19590725_32_83_1}}.</ref>		Dette var agronom '''Jens Bjørnstad''' (1886–1982), som hadde vokst opp på [[Hammastad (Østre Toten gnr. 161 og 162)\|Hammastad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]].<ref>{{hbr1-1\|pf01036437004087\|Jens Bjørnstad}}</ref> Han hadde lenge bodd utabygds, men flytta på sine eldre dager til Aurtun, der han og den 18 år yngre kona Helene (1904–1986)</ref> dreiv pensjonat og hagebruk. De solgte blant annet stikkelsbær, solbær og rips.<ref>''Totens Blad'', lørdag 25. juli 1959: «Bestillinger mottas». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19590725_32_83_1}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Kallrustad: /* Navnet */

2026-01-19T08:00:26Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 08:00
Linje 25:		Linje 25:
	== Navnet ==		== Navnet ==

	Aurtun=grus~~? Eller oppkalling?~~		[[Aurtun]] brukes som navn på en del yngre bruk og boligeiendommer. For flere av disse stedene kan det tenkes at forleddet kommer av substantivet aur, ei oftest brunfarga blanding av sand, grus og stein.<ref>{{SNL-artikkel\|https://snl.no/aur\|aur}}</ref>

	==Historie==		==Historie==

Kallrustad på 19. jan. 2026 kl. 07:55

2026-01-19T07:55:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 07:55
Linje 21:		Linje 21:
	}}		}}

	'''[[Aurtun (Østre Toten gnr. 104/7)\|Aurtun]]''' er et småbruk (gnr. 104/7) i [[Østre Toten]]. Stedet ligger i utkanten av tettbebyggelsen på [[Kapp]], på vestsida av [[Rustadlinna]]. Eiendommen, som i 1904 ble skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]], består av omtrent fire mål dyrka jord og 3 mål annet areal.		'''[[Aurtun (Østre Toten gnr. 104/7)\|Aurtun]]''' er et småbruk (gnr. 104/7) i [[Østre Toten]]. Stedet ligger i utkanten av tettbebyggelsen på [[Kapp]], på vestsida av [[Rustadlinna]]. Eiendommen, som i 1904 ble skilt ut fra [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104)\|Mell-Rustad]], består av omtrent fire mål dyrka jord og 3 mål annet areal.

			== Navnet ==

			Aurtun=grus? Eller oppkalling?

	==Historie==		==Historie==
Linje 29:		Linje 33:
	På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>

	Hans og Berte hadde bare ett barn, '''Johanne Haug''' (1883–1955). Etter at mora døde i 1918, fortsatte hun å bo hjemme på Aurtun som husholderske for faren. Johanne forble ugift og barnlaus. Hans Haug døde i 1944, 91 år gammal. Johanne ~~ser ut til å ha bodd aleine på Aurtun fram til hun~~ sjøl ~~gikk~~ bort i 1955.		Hans og Berte hadde bare ett barn, '''Johanne Haug''' (1883–1955). Etter at mora døde i 1918, fortsatte hun å bo hjemme på Aurtun som husholderske for faren. Johanne forble ugift og barnlaus. Hans Haug døde i 1944, 91 år gammal. Johanne gikk sjøl bort i 1955, men allerede i 1945 hadde hun testamentert eiendommen til et søskenbarn.<ref>Grunnboksblad 1925-1993 Østre Toten</ref>

	Aurtun~~=grus? Eller oppkalling?~~		Dette var agronom '''Jens Bjørnstad''' (1886–1982), som hadde vokst opp på [[Hammastad (Østre Toten gnr. 161 og 162)\|Hammastad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]].<ref>{{hbr1-1\|pf01036437004087\|Jens Bjørnstad}}</ref> Han hadde lenge bodd utabygds, men flytta på sine eldre dager til Aurtun, der han og den 18 år yngre kona Helene (1904–1986)<ref> dreiv pensjonat og hagebruk. De solgte blant annet stikkelsbær, solbær og rips.<ref>''Totens Blad'', lørdag 25. juli 1959: «Bestillinger mottas». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19590725_32_83_1}}.</ref>

	== Referanser ==		==Referanser==
	<references />		<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	*{{folketelling\|bf01036441004932\|Aurtun (gaard)\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|bf01036441004932\|Aurtun (gaard)\|1910\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling\|bf01073752004879\|Aurtun\|1920\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|bf01073752004879\|Aurtun\|1920\|Østre Toten herred}}
	*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3442/104/7/0?gardskartlayer=ar5kl7 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]		*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3442/104/7/0?gardskartlayer=ar5kl7 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
	*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]		*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515311017 Toten sorenskriveri: Panteregister nr. 32, 1908, s. 425.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515311017 Toten sorenskriveri: Panteregister nr. 32, 1908, s. 425.]
	{{artikkelkoord\|60.701902\|N\|10.8332906\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.701902\|N\|10.8332906\|Ø}}

Kallrustad: /* Historie */

2026-01-16T07:44:12Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2026 kl. 07:44
Linje 25:		Linje 25:
	==Historie==		==Historie==

	[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Hans Evensen Haug]] (1852–1944) og kona [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Karine Olsdatter]] (1857–1918) bygde ~~stedet~~. De var opprinnelig fra [[Nordlia]], fra henholdsvis [[Haug (Østre Toten gnr. 140/1)\|Haug]] og [[Berg (Østre Toten gnr. 145/1)\|Berg]], men hadde som nygifte i 1882 kjøpt garden [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten.]] Den dreiv de til 1901, da de solgte den til Ole Øfstaas. Rundt to år seinere sto Aurtun ferdig. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)\|noteringsboka]] si skreiv Hans Haugs bror, [[Ole Christian Haug\|Ole Christian,]] i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref> Tomta ble skilt ut fra garden Mell-Rustad.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref>		[[Hans Evensen Haug (1852–1944)\|Hans Evensen Haug]] (1852–1944) og kona [[Berte Karine Olsdatter Haug (1857–1918)\|Berte Karine Olsdatter]] (1857–1918) bygde Aurtun. De var opprinnelig fra [[Nordlia]], fra henholdsvis [[Haug (Østre Toten gnr. 140/1)\|Haug]] og [[Berg (Østre Toten gnr. 145/1)\|Berg]], men hadde som nygifte i 1882 kjøpt garden [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)\|Steffensrud]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten.]] Den dreiv de til 1901, da de solgte den til Ole Øfstaas. Rundt to år seinere sto Aurtun ferdig. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)\|noteringsboka]] si skreiv Hans Haugs bror, [[Ole Christian Haug\|Ole Christian,]] i 1903 at «18. november flyttede H. Haug ifra Steffensrud til Aurtun. Vi kjørte 5 Læs flytning.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1903\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1903)]].</ref> Tomta ble skilt ut fra garden Mell-Rustad.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310653 Toten sorenskriveri: panteregister nr. 32, 1908, s. 62.]</ref>

	På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>		På Aurtun satte de opp et romslig hus i [[sveitserstil]], ganske likt det som Ole Christian bygde på samme tid på Haug.<ref>Ifølge Einar Lehne Haug skal også veslebroren Even Haug på Hekshus ha bygd seg et liknende hus.</ref> I 1914 kom prikken over i-en: «Den 14. Mai opsattes Flagstangen paa Aurtun. Stangen voxet paa Haug Flaget kjøbt hos Doblaug Xania Stangen 15 m høi.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian_Haugs noteringsbok (1900-1934)#1914\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1914)]].</ref>