Autograf - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 29. okt. 2025 kl. 12:42

2025-10-29T12:42:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 12:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\| Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG \|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten; de norske signaturene på originaldokumentet fra 4. april 1949; [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) \|Wilhelm Morgenstierne]]. \|NATO/0383-04 NATO Graphics Studio.}}		{{Thumb\| Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG \|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten; de norske signaturene på originaldokumentet fra 4. april 1949; [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) \|Wilhelm Morgenstierne]]. \|NATO/0383-04 NATO Graphics Studio.}}
	'''Autograf''' (fra [[gresk]] ''autos'', «selv» + ''grafein'', «å skrive») er en egenhendig nedskrevet tekst. Begrepet brukes i dagligtale mest om signaturer, med eller uten en hilsen, fra kjente personer. Det kan da også brukes om maskinproduserte signaturer, selv om disse strengt tatt ikke er egenhendig nedskrevet.		'''[[Autograf]]''' (fra [[gresk]] ''autos'', «selv» + ''grafein'', «å skrive») er en egenhendig nedskrevet tekst. Begrepet brukes i dagligtale mest om signaturer, med eller uten en hilsen, fra kjente personer. Det kan da også brukes om maskinproduserte signaturer, selv om disse strengt tatt ikke er egenhendig nedskrevet.

	Begrepet overlapper med [[holograf]], som er et dokument der all tekst er skrevet med opphavspersonens hånd. En holograf er således alltid en autograf. Det finnes autografer som også inneholder maskinskrift eller en annen persons hånd, for eksempel der en person kun har signert dokumentet, eller der personen har tilføyd tekst for hånd til et dokument. Hele dokumentet er da ikke en autograf, kun det gjeldende avsnittet eller signaturen.		Begrepet overlapper med [[holograf]], som er et dokument der all tekst er skrevet med opphavspersonens hånd. En holograf er således alltid en autograf. Det finnes autografer som også inneholder maskinskrift eller en annen persons hånd, for eksempel der en person kun har signert dokumentet, eller der personen har tilføyd tekst for hånd til et dokument. Hele dokumentet er da ikke en autograf, kun det gjeldende avsnittet eller signaturen.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-19T08:52:38Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 08:52
Linje 14:		Linje 14:
	</gallery>		</gallery>
	{{bm}}		{{bm}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Skrift]]		[[Kategori:Skrift]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:36Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 13:		Linje 13:
	Fil:Frantz Riber høysangen.jpg\|Tittelbladet til Frantz Nielssøn Ribers skrift om Salomos høysang regnes for å være en autograf.		Fil:Frantz Riber høysangen.jpg\|Tittelbladet til Frantz Nielssøn Ribers skrift om Salomos høysang regnes for å være en autograf.
	</gallery>		</gallery>
			{{bm}}

	[[Kategori:Skrift]]		[[Kategori:Skrift]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:35:30Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\| Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG \|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten; de norske signaturene på originaldokumentet fra 4. april 1949; [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) \|Wilhelm Morgenstierne]]. \|NATO/0383-04 NATO Graphics Studio. }}		{{Thumb\| Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG \|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten; de norske signaturene på originaldokumentet fra 4. april 1949; [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) \|Wilhelm Morgenstierne]]. \|NATO/0383-04 NATO Graphics Studio.}}
	'''Autograf''' (fra [[gresk]] ''autos'', «selv» + ''grafein'', «å skrive») er en egenhendig nedskrevet tekst. Begrepet brukes i dagligtale mest om signaturer, med eller uten en hilsen, fra kjente personer. Det kan da også brukes om maskinproduserte signaturer, selv om disse strengt tatt ikke er egenhendig nedskrevet.		'''Autograf''' (fra [[gresk]] ''autos'', «selv» + ''grafein'', «å skrive») er en egenhendig nedskrevet tekst. Begrepet brukes i dagligtale mest om signaturer, med eller uten en hilsen, fra kjente personer. Det kan da også brukes om maskinproduserte signaturer, selv om disse strengt tatt ikke er egenhendig nedskrevet.

Cnyborg på 17. nov. 2015 kl. 13:20

2015-11-17T13:20:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2015 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG \|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten; de norske signaturene på originaldokumentet fra 4. april 1949; [[Halvard Lange]] og [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) \|Wilhelm Morgenstierne]]. \|NATO/0383-04 NATO Graphics Studio. }}		{{thumb høyre\| Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG \|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten; de norske signaturene på originaldokumentet fra 4. april 1949; [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) \|Wilhelm Morgenstierne]]. \|NATO/0383-04 NATO Graphics Studio. }}
	'''Autograf''' (fra [[gresk]] ''autos'', «selv» + ''grafein'', «å skrive») er en egenhendig nedskrevet tekst. Begrepet brukes i dagligtale mest om signaturer, med eller uten en hilsen, fra kjente personer. Det kan da også brukes om maskinproduserte signaturer, selv om disse strengt tatt ikke er egenhendig nedskrevet.		'''Autograf''' (fra [[gresk]] ''autos'', «selv» + ''grafein'', «å skrive») er en egenhendig nedskrevet tekst. Begrepet brukes i dagligtale mest om signaturer, med eller uten en hilsen, fra kjente personer. Det kan da også brukes om maskinproduserte signaturer, selv om disse strengt tatt ikke er egenhendig nedskrevet.

Cnyborg: galleri

2015-04-09T15:45:16Z

galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2015 kl. 15:45
Linje 7:		Linje 7:

	Den hyppigst forekommende typen autografer, utenom rene signaturer, er brev. Personlige brev er tradisjonelt skrevet for hånd, og er derfor også holografer.		Den hyppigst forekommende typen autografer, utenom rene signaturer, er brev. Personlige brev er tradisjonelt skrevet for hånd, og er derfor også holografer.

			==Galleri==

			<gallery>
			Fil:Frantz Riber høysangen.jpg\|Tittelbladet til Frantz Nielssøn Ribers skrift om Salomos høysang regnes for å være en autograf.
			</gallery>

	[[Kategori:Skrift]]		[[Kategori:Skrift]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Stigrp: Illustrasjon, er det OK?

2015-04-09T14:08:59Z

Illustrasjon, er det OK?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2015 kl. 14:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\| Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG \|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten; de norske signaturene på originaldokumentet fra 4. april 1949; [[Halvard Lange]] og [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963) \|Wilhelm Morgenstierne]]. \|NATO/0383-04 NATO Graphics Studio. }}
	'''Autograf''' (fra [[gresk]] ''autos'', «selv» + ''grafein'', «å skrive») er en egenhendig nedskrevet tekst. Begrepet brukes i dagligtale mest om signaturer, med eller uten en hilsen, fra kjente personer. Det kan da også brukes om maskinproduserte signaturer, selv om disse strengt tatt ikke er egenhendig nedskrevet.		'''Autograf''' (fra [[gresk]] ''autos'', «selv» + ''grafein'', «å skrive») er en egenhendig nedskrevet tekst. Begrepet brukes i dagligtale mest om signaturer, med eller uten en hilsen, fra kjente personer. Det kan da også brukes om maskinproduserte signaturer, selv om disse strengt tatt ikke er egenhendig nedskrevet.

Cnyborg: Ny side: '''Autograf''' (fra gresk ''autos'', «selv» + ''grafein'', «å skrive») er en egenhendig nedskrevet tekst. Begrepet brukes i dagligtale mest om signaturer, med eller uten en hilsen,...

2008-02-24T12:58:16Z

Ny side: '''Autograf''' (fra gresk ''autos'', «selv» + ''grafein'', «å skrive») er en egenhendig nedskrevet tekst. Begrepet brukes i dagligtale mest om signaturer, med eller uten en hilsen,...

Ny side

'''Autograf''' (fra [[gresk]] ''autos'', «selv» + ''grafein'', «å skrive») er en egenhendig nedskrevet tekst. Begrepet brukes i dagligtale mest om signaturer, med eller uten en hilsen, fra kjente personer. Det kan da også brukes om maskinproduserte signaturer, selv om disse strengt tatt ikke er egenhendig nedskrevet.

Begrepet overlapper med [[holograf]], som er et dokument der all tekst er skrevet med opphavspersonens hånd. En holograf er således alltid en autograf. Det finnes autografer som også inneholder maskinskrift eller en annen persons hånd, for eksempel der en person kun har signert dokumentet, eller der personen har tilføyd tekst for hånd til et dokument. Hele dokumentet er da ikke en autograf, kun det gjeldende avsnittet eller signaturen.

Innen arkivering, forskning og omsetning knyttet til [[manuskript]]er skiller man mellom autografer, kopier og [[diktat]]er. Autografer regnes som spesielt viktige, ettersom de ligger nærmest originalkilden, det vil si forfatteren. De har også gjerne en høyere salgsverdi enn kopier og diktater ettersom selve håndskriften har en verdi i seg selv som et klenodium; jo mer kjent forfatteren er, jo mer vil dette påvirke prisen.

Den hyppigst forekommende typen autografer, utenom rene signaturer, er brev. Personlige brev er tradisjonelt skrevet for hånd, og er derfor også holografer.

[[Kategori:Skrift]]
[[Kategori:Ordforklaringer]]