Avholdsbevegelsen i Harstad - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen på 16. nov. 2025 kl. 17:23

2025-11-16T17:23:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 17:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (~~2024~~) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2012}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (2025) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2012}}</onlyinclude>
	{{Thumb\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}		{{Thumb\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}
	{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}		{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Avholdsrørsla» til «»

2025-10-29T12:38:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Avholdsrørsla» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 12:38
Linje 121:		Linje 121:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

	~~[[Kategori:Avholdsrørsla]]~~
	[[Kategori:Avholdspartiet]]		[[Kategori:Avholdspartiet]]
	[[Kategori:Etableringer i 1890]]		[[Kategori:Etableringer i 1890]]

Cnyborg på 16. apr. 2025 kl. 07:55

2025-04-16T07:55:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:55
Linje 29:		Linje 29:

	== Hva skjedde så med bevegelsen? ==		== Hva skjedde så med bevegelsen? ==
	I en artikkel i Harstad Tidende august [[1942]] fremgår det at avholdsforeningen [[Losje Trondarnes]] den 15. august [[1937]] hadde startet en ungdomsgruppe med navnet Symra, som etter hvert ble endret til [[Harstad Godtemplarungdomslag\|Harstad G.U.-lag]]. Lagets første styre besto av: typograf Gunleik Aas, formann, Edel Laupstad, viseformann, Aina Kvendseth, sekretær, Mathilde Larsen, kasserer og journalist Brynjulv Lie, kommisjonær. Nå hadde laget femårsjubileum, og typograf [[Jarle Johansen]] (som døde i 2010) var formann. Johansen ble senere teknisk leder i dagbladet Finnmarken i [[Vadsø]] og var på [[1960-tallet]] ordfører i [[Vadsø kommune]].		I en artikkel i Harstad Tidende august [[1942]] fremgår det at avholdsforeningen [[Losje Trondarnes]] den 15. august [[1937]] hadde startet en ungdomsgruppe med navnet Symra, som etter hvert ble endret til [[Harstad Godtemplarungdomslag\|Harstad G.U.-lag]]. Lagets første styre besto av: typograf Gunleik Aas, formann, Edel Laupstad, viseformann, Aina Kvendseth, sekretær, Mathilde Larsen, kasserer og journalist Brynjulv Lie, kommisjonær. Nå hadde laget femårsjubileum, og typograf [[Jarle Johansen (1922–2010)\|Jarle Johansen]] (som døde i 2010) var formann. Johansen ble senere teknisk leder i dagbladet Finnmarken i [[Vadsø]] og var på [[1960-tallet]] ordfører i [[Vadsø kommune]].

	Det fremgår av artikkelen at medlemstallet i losjen hadde vært sterkt økende disse fem årene og at aktivitetene var mange. Blant annet hadde de teatergruppe og eget, populært orkester som kalte seg «Rytmegutta». Ingbert Olsen var orkesterleder, og andre musikere var: Hans Heide, Jarle Breivik, Harald Karlsen, Rolf Hartvigsen, typograf Arvid Jensen, Dankert Eilertsen, Henry Kristensen og Agnar Breivik. (Hva det daværende NS-organet Harstad Tidende ikke fikk vite i 1942, var at ungdommene med avholdsarbeid som alibi, også drev spionasje mot tysk virksomhet i byen og distriktet).		Det fremgår av artikkelen at medlemstallet i losjen hadde vært sterkt økende disse fem årene og at aktivitetene var mange. Blant annet hadde de teatergruppe og eget, populært orkester som kalte seg «Rytmegutta». Ingbert Olsen var orkesterleder, og andre musikere var: Hans Heide, Jarle Breivik, Harald Karlsen, Rolf Hartvigsen, typograf Arvid Jensen, Dankert Eilertsen, Henry Kristensen og Agnar Breivik. (Hva det daværende NS-organet Harstad Tidende ikke fikk vite i 1942, var at ungdommene med avholdsarbeid som alibi, også drev spionasje mot tysk virksomhet i byen og distriktet).
Linje 79:		Linje 79:
	*[[Johan M. Jacobsen]], leder [[Trondarnes fylke av D.N.T.]]		*[[Johan M. Jacobsen]], leder [[Trondarnes fylke av D.N.T.]]
	\|\|		\|\|
	*[[Jarle Johansen\|Johansen, Jarle]] typograf, leder		*[[Jarle Johansen (1922–2010)\|Johansen, Jarle]] typograf, leder
	*Karlsen, Harald, trygdesjef, org.leder		*Karlsen, Harald, trygdesjef, org.leder
	*[[Peter Oluf Klinge\|Klinge, Peter Oluf]], redaktør, leder		*[[Peter Oluf Klinge\|Klinge, Peter Oluf]], redaktør, leder

Cnyborg på 16. apr. 2025 kl. 07:48

2025-04-16T07:48:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:48
Linje 66:		Linje 66:
	*[[Thor Engdal\|Engdal, Thor]], leder		*[[Thor Engdal\|Engdal, Thor]], leder
	*Flakstad, Alethe, a-leder		*Flakstad, Alethe, a-leder
	*[[Peder L. Hanssen\|Hanssen, Peder L]]., typograf, leder		*[[Peder L. Hanssen (1869–1947)\|Hanssen, Peder L]]., typograf, leder
	*Hartvigsen, Rolf		*Hartvigsen, Rolf
	*Heide, Hans		*Heide, Hans

Cnyborg på 16. apr. 2025 kl. 07:48

2025-04-16T07:48:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:48
Linje 34:		Linje 34:

	== En forkjemper utenom det vanlige ==		== En forkjemper utenom det vanlige ==
	En annen fremtredende avholdsmann var typograf [[Peder L. Hanssen\|Peder Leonhard Hanssen]] ([[1868]]–[[1947]]) – populært kalt «Peder L». Peder avla «storlosjegraden» i [[1901]] og «verdenslosjegraden» i [[1912]]. Han reiste ofte rundt i landet og agiterte for avholdssaken. Samtidig deltok han i lokalpolitikken og var fagforeningsleder.		En annen fremtredende avholdsmann var typograf [[Peder L. Hanssen (1869–1947)\|Peder Leonhard Hanssen]] ([[1868]]–[[1947]]) – populært kalt «Peder L». Peder avla «storlosjegraden» i [[1901]] og «verdenslosjegraden» i [[1912]]. Han reiste ofte rundt i landet og agiterte for avholdssaken. Samtidig deltok han i lokalpolitikken og var fagforeningsleder.

	Bakgrunnen for de unges sterke engasjement for avholdssaken kan være en studie verd. En del av samfunnsproblemet var kanskje at en flaske brennevin i sin tid kostet mindre enn en liter melk. Når det gjelder «Peder L», så vet vi at hans onkel Mads Pedersen ([[1821]]–[[1876]]) i Harstadgården hadde drevet salg og servering av alkohol, og at dette forarget folk i bygda.		Bakgrunnen for de unges sterke engasjement for avholdssaken kan være en studie verd. En del av samfunnsproblemet var kanskje at en flaske brennevin i sin tid kostet mindre enn en liter melk. Når det gjelder «Peder L», så vet vi at hans onkel Mads Pedersen ([[1821]]–[[1876]]) i Harstadgården hadde drevet salg og servering av alkohol, og at dette forarget folk i bygda.

Cnyborg på 12. mar. 2025 kl. 12:50

2025-03-12T12:50:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 12:50
Linje 93:		Linje 93:
	*Lie, Brynjulv journalist. tilv.		*Lie, Brynjulv journalist. tilv.
	*Lorentsen, Anna, Avhp.		*Lorentsen, Anna, Avhp.
	*[[Eilert Mathisen\|Mathisen, Eilert]], kjøpmann, Avhp.		*[[Eilert Mathisen (1880–1973)\|Mathisen, Eilert]], kjøpmann, Avhp.
	*[[Jentoft Ness\|Ness, Jentoft]], bysekretær, Avhp.		*[[Jentoft Ness\|Ness, Jentoft]], bysekretær, Avhp.
	*[[Jacob Norman\|Norman, Jacob]] skolestyrer, leder		*[[Jacob Norman\|Norman, Jacob]] skolestyrer, leder

Cnyborg på 26. feb. 2025 kl. 08:50

2025-02-26T08:50:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 08:50
Linje 101:		Linje 101:
	*[[Hans Simonsen-Sparboe\|Simonsen-Sparboe, Hans]], ordfører, leder		*[[Hans Simonsen-Sparboe\|Simonsen-Sparboe, Hans]], ordfører, leder
	*[[Trondenes Kraftverk\|Solvang, Ole]], leder Losje Trondarnes, Avhp.		*[[Trondenes Kraftverk\|Solvang, Ole]], leder Losje Trondarnes, Avhp.
	*[[Jonas Sæbø\|Sæbø, Jonas]], rørleggermester, Avhp.		*[[Jonas Sæbø (1871–1934)\|Sæbø, Jonas]], rørleggermester, Avhp.
	*Tangen, Edvard, verksmester, Avhp.		*Tangen, Edvard, verksmester, Avhp.
	*[[Bergljot Trolie\|Trolie, Bergljot]], forretningskvinne, tilv.		*[[Bergljot Trolie\|Trolie, Bergljot]], forretningskvinne, tilv.

Cnyborg på 29. jan. 2025 kl. 09:08

2025-01-29T09:08:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 09:08
Linje 72:		Linje 72:
	*Helø, furer, Avhp.		*Helø, furer, Avhp.
	*Henriksen, Henry, kjøpmann, Avhp.		*Henriksen, Henry, kjøpmann, Avhp.
	*[[Thorvald Hoel\|Hoel, Thorvald]], ordfører for Avhp.		*[[Thorvald Hoel (1886–1975)\|Hoel, Thorvald]], ordfører for Avhp.
	*Holm, Adolf, politibetjent, Avhp.		*Holm, Adolf, politibetjent, Avhp.
	*Håker, Elsa Jervan		*Håker, Elsa Jervan

Cnyborg: Teksterstatting – «Thorvald Hoel» til «Thorvald Hoel»

2025-01-29T09:06:56Z

Teksterstatting – «Thorvald Hoel» til «Thorvald Hoel»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 09:06
Linje 15:		Linje 15:
	Om Harstads første avholdsforening ble stiftet ca. 1890, vet vi ennå ikke, men det blir hevdet at trønderen [[Peter Oluf Klinge]] da stiftet en avholdslosje på stedet. – Han er mest kjent som grunnleggeren av [[Harstad Tidende]]. Ellers er det tydelig at trykkerimiljøet i byen var sterkt representert i avholdsbevegelsen helt frem til 1950-tallet.		Om Harstads første avholdsforening ble stiftet ca. 1890, vet vi ennå ikke, men det blir hevdet at trønderen [[Peter Oluf Klinge]] da stiftet en avholdslosje på stedet. – Han er mest kjent som grunnleggeren av [[Harstad Tidende]]. Ellers er det tydelig at trykkerimiljøet i byen var sterkt representert i avholdsbevegelsen helt frem til 1950-tallet.

	Ser man på lista over byens ordførere fra [[1904]] og fremover, slår det en at avholdsfolket hadde opparbeidet seg stor politisk makt i byen – bl.a. gjennom et eget politisk parti der totalister av forskjellig «valør» ble med. Da Avholdspartiet i [[1908]] fikk overrettssakfører [[Carl Johan Glückstad Dahl\|Carl Dahl]] på ordførertaburetten, var det ingen tilfeldighet. Og i [[1918]] ble også kjøpmann [[Thorvald Hoel]] fra samme parti valgt til ordfører. Disse må vel regnes som borgerlige politikere. Ellers forestiller vi oss gjerne at avholdsbevegelsen sto sterkest i kristelige miljøer og arbeiderbevegelsen. Sistnevnte var politisk representert gjennom Arbeiderpartiet (DNA), og da deres mann i [[1917]], formannen i Trondenes sosialdemokratiske forening, [[Hans Simonsen-Sparboe]], ble valgt til ordfører, var det med avholdssaken som fremste kampsak.		Ser man på lista over byens ordførere fra [[1904]] og fremover, slår det en at avholdsfolket hadde opparbeidet seg stor politisk makt i byen – bl.a. gjennom et eget politisk parti der totalister av forskjellig «valør» ble med. Da Avholdspartiet i [[1908]] fikk overrettssakfører [[Carl Johan Glückstad Dahl\|Carl Dahl]] på ordførertaburetten, var det ingen tilfeldighet. Og i [[1918]] ble også kjøpmann [[Thorvald Hoel (1886–1975)\|Thorvald Hoel]] fra samme parti valgt til ordfører. Disse må vel regnes som borgerlige politikere. Ellers forestiller vi oss gjerne at avholdsbevegelsen sto sterkest i kristelige miljøer og arbeiderbevegelsen. Sistnevnte var politisk representert gjennom Arbeiderpartiet (DNA), og da deres mann i [[1917]], formannen i Trondenes sosialdemokratiske forening, [[Hans Simonsen-Sparboe]], ble valgt til ordfører, var det med avholdssaken som fremste kampsak.

	Av partiene er det særlig grunn til å legge merke til et typisk nisjeparti som Avholdspartiet. Det ble viktig fordi rusmidler var et stort sosialt problem. Det skapte (også dengang) kriminalitet, korrupsjon, økt fattigdom og helseskader. Partiet fikk hele sju av bystyrets 20 representanter ved valget i [[1907]]. Senere ble det i de fleste valg frem til [[1928]] fire representanter. Siste gangen partiet var representert var ved valget i [[1931]]. Den første kvinnelige representanten i Harstad bystyre kom allerede i [[1907]], altså tre år før kvinnene fikk alminnelig stemmerett ved kommunevalg (for stortingsvalg kom stemmeretten i [[1913]]). Den valgte het Anna Lorentsen og sto på Avholdsfolkets liste.		Av partiene er det særlig grunn til å legge merke til et typisk nisjeparti som Avholdspartiet. Det ble viktig fordi rusmidler var et stort sosialt problem. Det skapte (også dengang) kriminalitet, korrupsjon, økt fattigdom og helseskader. Partiet fikk hele sju av bystyrets 20 representanter ved valget i [[1907]]. Senere ble det i de fleste valg frem til [[1928]] fire representanter. Siste gangen partiet var representert var ved valget i [[1931]]. Den første kvinnelige representanten i Harstad bystyre kom allerede i [[1907]], altså tre år før kvinnene fikk alminnelig stemmerett ved kommunevalg (for stortingsvalg kom stemmeretten i [[1913]]). Den valgte het Anna Lorentsen og sto på Avholdsfolkets liste.

Gunnar E. Kristiansen på 13. jun. 2024 kl. 18:06

2024-06-13T18:06:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 18:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (~~2023~~) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2012}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (2024) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2012}}</onlyinclude>
	{{Thumb\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}		{{Thumb\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}
	{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}		{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 17:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (~~2024~~) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2012}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (2025) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2012}}</onlyinclude>
	{{Thumb\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}		{{Thumb\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}
	{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}		{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 08:50
Linje 101:		Linje 101:
	*[[Hans Simonsen-Sparboe\|Simonsen-Sparboe, Hans]], ordfører, leder		*[[Hans Simonsen-Sparboe\|Simonsen-Sparboe, Hans]], ordfører, leder
	*[[Trondenes Kraftverk\|Solvang, Ole]], leder Losje Trondarnes, Avhp.		*[[Trondenes Kraftverk\|Solvang, Ole]], leder Losje Trondarnes, Avhp.
	*[[Jonas Sæbø\|Sæbø, Jonas]], rørleggermester, Avhp.		*[[Jonas Sæbø (1871–1934)\|Sæbø, Jonas]], rørleggermester, Avhp.
	*Tangen, Edvard, verksmester, Avhp.		*Tangen, Edvard, verksmester, Avhp.
	*[[Bergljot Trolie\|Trolie, Bergljot]], forretningskvinne, tilv.		*[[Bergljot Trolie\|Trolie, Bergljot]], forretningskvinne, tilv.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 18:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (~~2023~~) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2012}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Tonehuset (Harstad).JPG\|Det folk i Harstad nå (2024) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalafholdsforening]].\|[[Gunnar E. Kristiansen]]\|2012}}</onlyinclude>
	{{Thumb\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}		{{Thumb\|Losjelokalet 2012.JPG\|«Losjen» – Øysteinsgate 6 – var opprinnelig IOGTs eget hus i Harstad, bygd i 1908. Det har også vært brukt av religiøse foreninger og som skolelokale for den høyere skolen. I 1970 og 1980-årene ble det renovert og senere avhendet til Siwe Elektro.\|[[Gunnar Reppen]] 2012}}
	{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}		{{thumb\|Annonse fra Barnelosje Soløye i Harstad Tidende 30.04. 1955.jpg\|En av IOGTs barnelosjer kunne feire 50-årsdag i 1955.\|[[Harstad Tidende]] 30. april 1955}}