Avisbudenes forening - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. jun. 2026 kl. 10:52

2026-06-02T10:52:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2026 kl. 10:52
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Etableringer i 1897]]		[[Kategori:Etableringer i 1897]]
	[[Kategori:Fusjoner i 1956]]		[[Kategori:Fusjoner i 1956]]
	~~[[Kategori:Avisbud]]~~

Kallrustad på 15. des. 2025 kl. 15:09

2025-12-15T15:09:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2025 kl. 15:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Avisbudenes forening\|Avisbudenes forening]]''' (1897-1956) var fagforening for avisbud i Oslo. Å være avisbud var et lavtlønna og fysisk krevende kvinneyrke. Foreninga arbeida blant annet for å få yrket definert som levevei heller enn bierverv, slik at de skulle kunne opparbeide seg rett til trygdeytelser. Foreninga gikk inn i [[Oslo Transportarbeiderforening]] i 1956.		'''[[Avisbudenes forening\|Avisbudenes forening]]''' (1897-1956) var fagforening for avisbud i [[Oslo]]. Å være avisbud var et lavtlønna og fysisk krevende kvinneyrke. Foreninga arbeida blant annet for å få yrket definert som levevei heller enn bierverv, slik at de skulle kunne opparbeide seg rett til trygdeytelser. Foreninga gikk inn i [[Oslo Transportarbeiderforening]] i 1956.

	==Den første tida==		==Den første tida==
	Avisbudenes forening ble stifta ~~i Oslo~~ i 1897, da 10-15 av [[Morgenposten]]s avisbud samla seg hjemme hos Amalie Pedersen i [[Dælenenggata]] 35 for å danne forening. Protokollen for foreningas første åtte år er tapt, men Augusta Hansen og Karen Gulbrandsen skal også ha vært med på stiftelsesmøtet. Foreningas første formann ble Anna Andersen (Bach), og kasserer fra 1901-1918 var Emma Gudmundsen. Fra oppstarten var det 70 avisbud som hadde meldt seg inn i foreninga. Avisbudenes forening var alt fra starten av tilknytta [[Arbeiderpartiets kvinneforbund]].		Avisbudenes forening ble stifta i 1897, da 10-15 av [[Morgenposten]]s avisbud samla seg hjemme hos Amalie Pedersen i [[Dælenenggata]] 35 for å danne forening. Protokollen for foreningas første åtte år er tapt, men Augusta Hansen og Karen Gulbrandsen skal også ha vært med på stiftelsesmøtet. Foreningas første formann ble Anna Andersen (Bach), og kasserer fra 1901-1918 var Emma Gudmundsen. Fra oppstarten var det 70 avisbud som hadde meldt seg inn i foreninga. Avisbudenes forening var alt fra starten av tilknytta [[Arbeiderpartiets kvinneforbund]].

	==Kvinnearbeid==		==Kvinnearbeid==

Cnyborg på 29. okt. 2025 kl. 12:44

2025-10-29T12:44:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 12:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Avisbudenes forening\|~~'''~~Avisbudenes forening''']] (1897-1956) var fagforening for avisbud i Oslo. Å være avisbud var et lavtlønna og fysisk krevende kvinneyrke. Foreninga arbeida blant annet for å få yrket definert som levevei heller enn bierverv, slik at de skulle kunne opparbeide seg rett til trygdeytelser. Foreninga gikk inn i [[Oslo Transportarbeiderforening]] i 1956.		'''[[Avisbudenes forening\|Avisbudenes forening]]''' (1897-1956) var fagforening for avisbud i Oslo. Å være avisbud var et lavtlønna og fysisk krevende kvinneyrke. Foreninga arbeida blant annet for å få yrket definert som levevei heller enn bierverv, slik at de skulle kunne opparbeide seg rett til trygdeytelser. Foreninga gikk inn i [[Oslo Transportarbeiderforening]] i 1956.

	==Den første tida==		==Den første tida==

Marthe Glad på 16. jan. 2025 kl. 12:11

2025-01-16T12:11:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2025 kl. 12:11
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Etableringer i 1897]]		[[Kategori:Etableringer i 1897]]
	[[Kategori:Fusjoner i 1956]]		[[Kategori:Fusjoner i 1956]]
			[[Kategori:Avisbud]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:35:48Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:35
Linje 6:		Linje 6:
	==Kvinnearbeid==		==Kvinnearbeid==
	Det var først og fremst husmødre som arbeida som avisbud. De møtte opp ved avisredaksjonen hvor de venta på at avisene skulle bli klare for utdeling. Ventetida var ubetalt, og kunne vare lenge. En av grunnene til at dette ble kvinnearbeid, var at det foregikk på natt og morgen-tid, og at kvinnene dermed sto frie til å gjøre annet arbeid for familien resten av dagen. Avisbudene arbeida heller ikke full 12-timersdag, og fikk ikke nok lønn til å brødfø en hel familie.		Det var først og fremst husmødre som arbeida som avisbud. De møtte opp ved avisredaksjonen hvor de venta på at avisene skulle bli klare for utdeling. Ventetida var ubetalt, og kunne vare lenge. En av grunnene til at dette ble kvinnearbeid, var at det foregikk på natt og morgen-tid, og at kvinnene dermed sto frie til å gjøre annet arbeid for familien resten av dagen. Avisbudene arbeida heller ikke full 12-timersdag, og fikk ikke nok lønn til å brødfø en hel familie.
	Det var vanlig for jenter å lære yrket av mora si, ved at de først var med henne på ruta og hjalp til med å bære, og deretter ~~etterhvert~~ fikk sin egen rute.		Det var vanlig for jenter å lære yrket av mora si, ved at de først var med henne på ruta og hjalp til med å bære, og deretter etter hvert fikk sin egen rute.

	==Kampsaker==		==Kampsaker==

Marthe Glad: kateogrier

2024-04-05T13:25:29Z

kateogrier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2024 kl. 13:25
Linje 1:		Linje 1:
	[[Avisbudenes forening]] (1897-1956) var fagforening for avisbud i Oslo. Å være avisbud var et lavtlønna og fysisk krevende kvinneyrke. Foreninga arbeida blant annet for å få yrket definert som levevei heller enn bierverv, slik at de skulle kunne opparbeide seg rett til trygdeytelser. Foreninga gikk inn i [[Oslo Transportarbeiderforening]] i 1956.		[[Avisbudenes forening\|'''Avisbudenes forening''']] (1897-1956) var fagforening for avisbud i Oslo. Å være avisbud var et lavtlønna og fysisk krevende kvinneyrke. Foreninga arbeida blant annet for å få yrket definert som levevei heller enn bierverv, slik at de skulle kunne opparbeide seg rett til trygdeytelser. Foreninga gikk inn i [[Oslo Transportarbeiderforening]] i 1956.

	==Den første tida==		==Den første tida==
Linje 9:		Linje 9:

	==Kampsaker==		==Kampsaker==
	Fram til 1907 var det mest Morgenpostens avisbud som var medlemmer, deretter fulgte budene i Social-Demokraten etter. De hadde mye konflikter med redaksjonen, blant annet fordi det varierte så veldig når avisene var ferdig trykt. Den ubetalte ventetida kunne bli lang, og den uforutsigbare arbeidstida var vanskelig for de som måtte nå hjem for å sende barn på skolen. Andre ting de arbeida for var å få vesker til å bære avisene i, å få dekka trikkebilletten. Arbeiderbladet var den første avisa som inngikk tariffavtale med budene sine, i 1936		Fram til 1907 var det mest Morgenpostens avisbud som var medlemmer, deretter fulgte budene i [[Dagsavisen\|Social-Demokraten]] etter. De hadde mye konflikter med redaksjonen, blant annet fordi det varierte så veldig når avisene var ferdig trykt. Den ubetalte ventetida kunne bli lang, og den uforutsigbare arbeidstida var vanskelig for de som måtte nå hjem for å sende barn på skolen. Andre ting de arbeida for var å få vesker til å bære avisene i, å få dekka trikkebilletten. Arbeiderbladet var den første avisa som inngikk tariffavtale med budene sine, i 1936

	En stor sak var kampen mot søndagsavisene, som begynte i 1911. Avisbudene krevde å få søndagene fri. Første gang søndagsaviser sto på parolen i 1. mai-toget ble fanebærerne sagt opp fra stillingene sine i etterkant av demonstrasjonen. Det ble slutt på søndagsaviser i 1919.		En stor sak var kampen mot søndagsavisene, som begynte i 1911. Avisbudene krevde å få søndagene fri. Første gang søndagsaviser sto på parolen i 1. mai-toget ble fanebærerne sagt opp fra stillingene sine i etterkant av demonstrasjonen. Det ble slutt på søndagsaviser i 1919.
Linje 34:		Linje 34:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* "[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb%20dra%201994-25378P For husmødre. Kvinner i arbeid utenfor hjemmet]." [[Caroline Amalie Olden (1887–1981)\|Caro Olden]] intervjuer [[Kristine Wahlen]] (avisbud og formann i Osloavdelingen) og [[Valborg Olsen]] (avisbud og formann i Morgenpostens budklubb) på radio i 1939.		* "[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb%20dra%201994-25378P For husmødre. Kvinner i arbeid utenfor hjemmet]." [[Caroline Amalie Olden (1887–1981)\|Caro Olden]] intervjuer [[Kristine Wahlen]] (avisbud og formann i Osloavdelingen) og [[Valborg Olsen]] (avisbud og formann i Morgenpostens budklubb) på radio i 1939.
			[[Kategori:Fagforeninger]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1897]]
			[[Kategori:Fusjoner i 1956]]

Marthe Glad: artikkel

2024-04-05T12:50:22Z

artikkel

Ny side

[[Avisbudenes forening]] (1897-1956) var fagforening for avisbud i Oslo. Å være avisbud var et lavtlønna og fysisk krevende kvinneyrke. Foreninga arbeida blant annet for å få yrket definert som levevei heller enn bierverv, slik at de skulle kunne opparbeide seg rett til trygdeytelser. Foreninga gikk inn i [[Oslo Transportarbeiderforening]] i 1956.

==Den første tida==
Avisbudenes forening ble stifta i Oslo i 1897, da 10-15 av [[Morgenposten]]s avisbud samla seg hjemme hos Amalie Pedersen i [[Dælenenggata]] 35 for å danne forening. Protokollen for foreningas første åtte år er tapt, men Augusta Hansen og Karen Gulbrandsen skal også ha vært med på stiftelsesmøtet. Foreningas første formann ble Anna Andersen (Bach), og kasserer fra 1901-1918 var Emma Gudmundsen. Fra oppstarten var det 70 avisbud som hadde meldt seg inn i foreninga. Avisbudenes forening var alt fra starten av tilknytta [[Arbeiderpartiets kvinneforbund]].

==Kvinnearbeid==
Det var først og fremst husmødre som arbeida som avisbud. De møtte opp ved avisredaksjonen hvor de venta på at avisene skulle bli klare for utdeling. Ventetida var ubetalt, og kunne vare lenge. En av grunnene til at dette ble kvinnearbeid, var at det foregikk på natt og morgen-tid, og at kvinnene dermed sto frie til å gjøre annet arbeid for familien resten av dagen. Avisbudene arbeida heller ikke full 12-timersdag, og fikk ikke nok lønn til å brødfø en hel familie.
Det var vanlig for jenter å lære yrket av mora si, ved at de først var med henne på ruta og hjalp til med å bære, og deretter etterhvert fikk sin egen rute.

==Kampsaker==
Fram til 1907 var det mest Morgenpostens avisbud som var medlemmer, deretter fulgte budene i Social-Demokraten etter. De hadde mye konflikter med redaksjonen, blant annet fordi det varierte så veldig når avisene var ferdig trykt. Den ubetalte ventetida kunne bli lang, og den uforutsigbare arbeidstida var vanskelig for de som måtte nå hjem for å sende barn på skolen. Andre ting de arbeida for var å få vesker til å bære avisene i, å få dekka trikkebilletten. Arbeiderbladet var den første avisa som inngikk tariffavtale med budene sine, i 1936

En stor sak var kampen mot søndagsavisene, som begynte i 1911. Avisbudene krevde å få søndagene fri. Første gang søndagsaviser sto på parolen i 1. mai-toget ble fanebærerne sagt opp fra stillingene sine i etterkant av demonstrasjonen. Det ble slutt på søndagsaviser i 1919.

==Formenn==
* 1897-???? - Anna Andersen (Back)
* Uviss tid: Kristine Iversen
* 1907-1908 - Amalie Pedersen
* 1908-1908 - Augusta Hansen
* 1909-1910 - Maren Hansen
* 1910-1914 - Gina Søderstrøm
* 1914-1918 - Marie Bøe
* 1918-1935 - Anna Nielsen
* 1935-1938 - Lina Madsen
* 1938-1944 - Kristine Wahlen
* 1944-1949 - Marie Kristoffersen
* 1949-1954 - Othilie Thorsrud
* 1954-1956 - Randi Johansen
Etter dette gikk Avisbudenes forening inn som gruppe i Oslo transportarbeiderforening.

==Kilder og litteratur==
* ''Fra husmødre til kolleger: fagorganiserte avisbud gjennom 100 år 1897-1997''. Utg. Distribusjonsklubben i Aftenposten. Oslo. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011021808068}}.

==Eksterne lenker==
* "[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb%20dra%201994-25378P For husmødre. Kvinner i arbeid utenfor hjemmet]." [[Caroline Amalie Olden (1887–1981)|Caro Olden]] intervjuer [[Kristine Wahlen]] (avisbud og formann i Osloavdelingen) og [[Valborg Olsen]] (avisbud og formann i Morgenpostens budklubb) på radio i 1939.