Axel Revold (1887–1962) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Lærer */

2025-06-06T13:58:23Z

Lærer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 13:58
Linje 39:		Linje 39:
	Revold hadde i åra 1916/1917 og 1924/1925 sin private malerskole, før han ble professor ved [[Statens kunstakademi]] i 1925, under [[andre verdenskrig]] hadde han i 1941 til 1945 det illegale akademi. Han gikk av i 1946, og fikk fra 1948 Statens kunstnerlønn.		Revold hadde i åra 1916/1917 og 1924/1925 sin private malerskole, før han ble professor ved [[Statens kunstakademi]] i 1925, under [[andre verdenskrig]] hadde han i 1941 til 1945 det illegale akademi. Han gikk av i 1946, og fikk fra 1948 Statens kunstnerlønn.

	I løpet av sine er enn 20 år som kunstlærer ved akademiet, var han sammen med Jean Heiberg den som preget en hel geneerasjon av norske kunstmalere. Revold var kanskje den mest inspirerende lærer akademiet har hatt. Revold ble skviset ut i 1941 i forbindelse med [[~~Najonal~~ Samling]]s såkalte «nyordning» av kunstakademiet, og da sluttet også Heiberg. Det ble da organisert en elevboikott, og samme høst begynte et illegalt kunstakademi, hvor Revold og Heiberg gav korrektur under hele krigen.		I løpet av sine er enn 20 år som kunstlærer ved akademiet, var han sammen med Jean Heiberg den som preget en hel geneerasjon av norske kunstmalere. Revold var kanskje den mest inspirerende lærer akademiet har hatt. Revold ble skviset ut i 1941 i forbindelse med [[Nasjonal Samling]]s såkalte «nyordning» av kunstakademiet, og da sluttet også Heiberg. Det ble da organisert en elevboikott, og samme høst begynte et illegalt kunstakademi, hvor Revold og Heiberg gav korrektur under hele krigen.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Virke */

2025-06-06T13:57:40Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 13:57
Linje 23:		Linje 23:

	== Virke ==		== Virke ==
			=== Kunstner ===
	Sommeren 1910 malte han i [[Kabelvåg]] med Jean Heiberg og [[Per Krohg]]. Han debuterte på [[Høstutstillingen]] med et maleri av nordnorsk landskap. Sin første separatutstilling holdt han i [[Kunstnerforbundet]] i 1912, og her fikk også nordlandsmotivene hans stor oppmerksomhet.		Sommeren 1910 malte han i [[Kabelvåg]] med Jean Heiberg og [[Per Krohg]]. Han debuterte på [[Høstutstillingen]] med et maleri av nordnorsk landskap. Sin første separatutstilling holdt han i [[Kunstnerforbundet]] i 1912, og her fikk også nordlandsmotivene hans stor oppmerksomhet.

Linje 30:		Linje 30:
	Etter [[Første verdenskrig\|fredslutningen i 1918]] reiste han tilbake til Paris, og vant også samme år konkurransen om utsmykkingen av Bergen Børs med sitt utkast ''Varebytte''. Som en del av forberedelsen til denne produksjonen, studerte han førsti 1919 nyere freskoteknikk hos René Piot og Paul Baudouin i Paris, og fikk samtidig sterke impulser fra André Lhote i dennes mest kubistiske periode. Deretter var han i 1920 sammen med Per Krohg i Italia for studere murmalerier fra [[renessansen]]. Først i 1921 gikk han igang med arbeidene som han ferdigstilt i 1923. Børsdekorasjonene i Bergen består av ialt 10 komposisjoner, fordelt på to langvegger, den ene med vindusrekke, og to kortvegger. Dette ble et hovedverk i Revolds produksjon og innledningen til freskoepoken i norsk monumentalmaleri som skulle vare fram til 1950. Den tidligere børsbygningen er i dag et hotell, slik at dekorasjonene er tigjengelig for offentligheten.		Etter [[Første verdenskrig\|fredslutningen i 1918]] reiste han tilbake til Paris, og vant også samme år konkurransen om utsmykkingen av Bergen Børs med sitt utkast ''Varebytte''. Som en del av forberedelsen til denne produksjonen, studerte han førsti 1919 nyere freskoteknikk hos René Piot og Paul Baudouin i Paris, og fikk samtidig sterke impulser fra André Lhote i dennes mest kubistiske periode. Deretter var han i 1920 sammen med Per Krohg i Italia for studere murmalerier fra [[renessansen]]. Først i 1921 gikk han igang med arbeidene som han ferdigstilt i 1923. Børsdekorasjonene i Bergen består av ialt 10 komposisjoner, fordelt på to langvegger, den ene med vindusrekke, og to kortvegger. Dette ble et hovedverk i Revolds produksjon og innledningen til freskoepoken i norsk monumentalmaleri som skulle vare fram til 1950. Den tidligere børsbygningen er i dag et hotell, slik at dekorasjonene er tigjengelig for offentligheten.

	~~På dette tidspunktet hadde også Revold sin private malerskole, og ble professor ved [[Statens kunstakademi]] i 1925, og~~ utførte på denne tiden en rekke romdekorasjoner. I 1927 fikk han sammen med Per Krohg og [[Alf Rolfsen]] (på folkemunne ble disse omtalt som «freskobrødrene») i oppdrag å dekorere [[Hersleb skole]] i Oslo, hvor Revolds verk var «Geografien». Han deltok også i utsmykking av to dagligstuer på psykiatrisk avdeling ved [[Ullevål universitetssykehus\|Ullevål sykehus]], og Revold har et tredelte felt med titlene «Sorgen», «Barmhjertigheten» og «Gleden». I 1932 malte han den store fresken i utlånssalen på [[Deichman (bibliotek)\|Deichmanske bibliotek]] på [[Hammersborg]] i Oslo. Han laget også to fresker i trappehallen i [[Universitetsbiblioteket ved Solli plass]] (nå Nasjonalbiblioteket) i Oslo med tema fra Eddadiktningen: «Nornene under Yggdrasil» i hovedfeltet og «Den nye jord» i det mindre feltet.		Han utførte på denne tiden en rekke romdekorasjoner. I 1927 fikk han sammen med Per Krohg og [[Alf Rolfsen]] (på folkemunne ble disse omtalt som «freskobrødrene») i oppdrag å dekorere [[Hersleb skole]] i Oslo, hvor Revolds verk var «Geografien». Han deltok også i utsmykking av to dagligstuer på psykiatrisk avdeling ved [[Ullevål universitetssykehus\|Ullevål sykehus]], og Revold har et tredelte felt med titlene «Sorgen», «Barmhjertigheten» og «Gleden». I 1932 malte han den store fresken i utlånssalen på [[Deichman (bibliotek)\|Deichmanske bibliotek]] på [[Hammersborg]] i Oslo. Han laget også to fresker i trappehallen i [[Universitetsbiblioteket ved Solli plass]] (nå Nasjonalbiblioteket) i Oslo med tema fra Eddadiktningen: «Nornene under Yggdrasil» i hovedfeltet og «Den nye jord» i det mindre feltet.

	Et av hans andre hovedverk laget han i tiden 1938 til 1942, de to store freskene til Festgalleriet i [[Oslo rådhus]]: «Fiske og jordbruk» til østveggen og «Skipsbyggeri og industri» til vestveggen, to store billedfortellinger om natur, arbeidsliv, folkeliv, fiske og skipsfart.		Et av hans andre hovedverk laget han i tiden 1938 til 1942, de to store freskene til Festgalleriet i [[Oslo rådhus]]: «Fiske og jordbruk» til østveggen og «Skipsbyggeri og industri» til vestveggen, to store billedfortellinger om natur, arbeidsliv, folkeliv, fiske og skipsfart.

	Hans muralarbeider ble så viktige at etter hvert kom hans staffelimalerier å bestå av forarbeider til disse. Han malte også en rekke større bilder fra de mange utenlandsreiser og nordlandsskildringer, som «Sommernatt i Nordland» og «Fiskerflåten drar ut». Dessuten malte han enkelte portretter og noen bilder med motiver fra [[Andre verdenskrig\|krigen i Norge]]: «Kongens hjemkomst», «Narvik 1940» og «Kongen og kronprinsen i et nordnorsk landskap». Etter krigen utførte han altertavler til en rekke kirker og utsmykking av de nybygde nordnorske kirker i [[Bjerkvik kirke]] (1955), [[Fredskapellet]] i [[Narvik]] (1957) og [[Harstad kirke]] (1958).		Hans muralarbeider ble så viktige at etter hvert kom hans staffelimalerier å bestå av forarbeider til disse. Han malte også en rekke større bilder fra de mange utenlandsreiser og nordlandsskildringer, som «Sommernatt i Nordland» og «Fiskerflåten drar ut». Dessuten malte han enkelte portretter og noen bilder med motiver fra [[Andre verdenskrig\|krigen i Norge]]: «Kongens hjemkomst», «Narvik 1940» og «Kongen og kronprinsen i et nordnorsk landskap». Etter krigen utførte han altertavler til en rekke kirker og utsmykking av de nybygde nordnorske kirker i [[Bjerkvik kirke]] (1955), [[Fredskapellet]] i [[Narvik]] (1957) og [[Harstad kirke]] (1958).

			=== Lærer ===
			Revold hadde i åra 1916/1917 og 1924/1925 sin private malerskole, før han ble professor ved [[Statens kunstakademi]] i 1925, under [[andre verdenskrig]] hadde han i 1941 til 1945 det illegale akademi. Han gikk av i 1946, og fikk fra 1948 Statens kunstnerlønn.

			I løpet av sine er enn 20 år som kunstlærer ved akademiet, var han sammen med Jean Heiberg den som preget en hel geneerasjon av norske kunstmalere. Revold var kanskje den mest inspirerende lærer akademiet har hatt. Revold ble skviset ut i 1941 i forbindelse med [[Najonal Samling]]s såkalte «nyordning» av kunstakademiet, og da sluttet også Heiberg. Det ble da organisert en elevboikott, og samme høst begynte et illegalt kunstakademi, hvor Revold og Heiberg gav korrektur under hele krigen.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Bakgrunn og familie */

2025-06-05T15:11:22Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 15:11
Linje 12:		Linje 12:

	I 1929 ble han gift med [[Irmelin Revold (1900–1977)\|Irmelin Nansen]] (1900–1977), datter av [[Fridtjof Nansen]] og [[Eva Nansen\|Eva Helene Sars Nansen]] (1858–1907). De fikk datteren Dagny Hald (1936–2001) som ble keramiker og grafiker, og sønnen Helge Revold (1931-2015) som ble kunstmaler.		I 1929 ble han gift med [[Irmelin Revold (1900–1977)\|Irmelin Nansen]] (1900–1977), datter av [[Fridtjof Nansen]] og [[Eva Nansen\|Eva Helene Sars Nansen]] (1858–1907). De fikk datteren Dagny Hald (1936–2001) som ble keramiker og grafiker, og sønnen Helge Revold (1931-2015) som ble kunstmaler.

			Han bodde i mange år med familien i [[Dicks vei]] 15 på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]].

	== Utdanning ==		== Utdanning ==

PaulVIF: /* Ettermæle */

2025-06-05T15:08:03Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 15:08
Linje 35:		Linje 35:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			Revold ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1946 og forfremmet til kommandør 1955, og han fikk også [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.

			Han var kommandør av den danske [[Dannebrogordenen]], Finlands [[Hvite rose orden]] og den svenske [[Nordstjerneordenen]], og han var ridder av den franske [[Æreslegionen]] og Officier de l'Instruction Publique.

			Han er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)\|Haslum kirkegård]] sammen med sin ektefelle Irmelin.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF: /* Virke */

2025-06-03T18:20:43Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 18:20
Linje 32:		Linje 32:
	Et av hans andre hovedverk laget han i tiden 1938 til 1942, de to store freskene til Festgalleriet i [[Oslo rådhus]]: «Fiske og jordbruk» til østveggen og «Skipsbyggeri og industri» til vestveggen, to store billedfortellinger om natur, arbeidsliv, folkeliv, fiske og skipsfart.		Et av hans andre hovedverk laget han i tiden 1938 til 1942, de to store freskene til Festgalleriet i [[Oslo rådhus]]: «Fiske og jordbruk» til østveggen og «Skipsbyggeri og industri» til vestveggen, to store billedfortellinger om natur, arbeidsliv, folkeliv, fiske og skipsfart.

	Hans muralarbeider ble så viktige at etter hvert kom hans staffelimalerier å bestå av forarbeider til disse. Han malte også en rekke større bilder fra de mange utenlandsreiser og nordlandsskildringer, som «Sommernatt i Nordland» og «Fiskerflåten drar ut». Dessuten malte han enkelte portretter og noen bilder med motiver fra [[Andre verdenskrig\|krigen i Norge]]: «Kongens hjemkomst», «Narvik 1940» og «Kongen og kronprinsen i et nordnorsk landskap». Etter krigen utførte han altertavler til en rekke kirker og utsmykking av de nybygde nordnorske kirker i [[Bjerkvik]], [[~~Harstad kirke\|Harstad~~]] og [[~~Narvik~~]].		Hans muralarbeider ble så viktige at etter hvert kom hans staffelimalerier å bestå av forarbeider til disse. Han malte også en rekke større bilder fra de mange utenlandsreiser og nordlandsskildringer, som «Sommernatt i Nordland» og «Fiskerflåten drar ut». Dessuten malte han enkelte portretter og noen bilder med motiver fra [[Andre verdenskrig\|krigen i Norge]]: «Kongens hjemkomst», «Narvik 1940» og «Kongen og kronprinsen i et nordnorsk landskap». Etter krigen utførte han altertavler til en rekke kirker og utsmykking av de nybygde nordnorske kirker i [[Bjerkvik kirke]] (1955), [[Fredskapellet]] i [[Narvik]] (1957) og [[Harstad kirke]] (1958).

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Galleri */

2025-06-03T18:17:57Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 18:17
Linje 41:		Linje 41:
	Fil:Frogner kino - scenen.jpg\|Scenen i [[Frogner kino]] med Revolds dekorasjoner (1925). Filmen vises i skyene.{{byline\|Frogner kino\|2022}}		Fil:Frogner kino - scenen.jpg\|Scenen i [[Frogner kino]] med Revolds dekorasjoner (1925). Filmen vises i skyene.{{byline\|Frogner kino\|2022}}
	Fil:Alteret i Vestsiden kirke, Fredrikstad - no-nb digifoto 20151117 00022 NB MIT FNR 16103.jpg\|[[Fredrikstad domkirke]]: Alteret med altertavlen, malt av Axel Revold (1954).{{byline\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1956}}		Fil:Alteret i Vestsiden kirke, Fredrikstad - no-nb digifoto 20151117 00022 NB MIT FNR 16103.jpg\|[[Fredrikstad domkirke]]: Alteret med altertavlen, malt av Axel Revold (1954).{{byline\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1956}}
	Fil:Fredskapellet Narvik alter.jpg\|[[Fredskapellet]]: alteret med altertavlen, malt av Axel Revold (1957).{{byline\|Trond Laksaa\|2007}}		Fil:Fredskapellet Narvik alter.jpg\|[[Fredskapellet]] i [[Narvik]]: alteret med altertavlen, malt av Axel Revold (1957).{{byline\|Trond Laksaa\|2007}}
			Fil:Interior Harstad kirke.jpg\|[[Harstad kirke]]: alteret med altertavlen, malt av Axel Revold (1958).{{byline\|Kirkenorge.no.}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Virke */

2025-06-03T18:11:19Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 18:11
Linje 31:		Linje 31:

	Et av hans andre hovedverk laget han i tiden 1938 til 1942, de to store freskene til Festgalleriet i [[Oslo rådhus]]: «Fiske og jordbruk» til østveggen og «Skipsbyggeri og industri» til vestveggen, to store billedfortellinger om natur, arbeidsliv, folkeliv, fiske og skipsfart.		Et av hans andre hovedverk laget han i tiden 1938 til 1942, de to store freskene til Festgalleriet i [[Oslo rådhus]]: «Fiske og jordbruk» til østveggen og «Skipsbyggeri og industri» til vestveggen, to store billedfortellinger om natur, arbeidsliv, folkeliv, fiske og skipsfart.

			Hans muralarbeider ble så viktige at etter hvert kom hans staffelimalerier å bestå av forarbeider til disse. Han malte også en rekke større bilder fra de mange utenlandsreiser og nordlandsskildringer, som «Sommernatt i Nordland» og «Fiskerflåten drar ut». Dessuten malte han enkelte portretter og noen bilder med motiver fra [[Andre verdenskrig\|krigen i Norge]]: «Kongens hjemkomst», «Narvik 1940» og «Kongen og kronprinsen i et nordnorsk landskap». Etter krigen utførte han altertavler til en rekke kirker og utsmykking av de nybygde nordnorske kirker i [[Bjerkvik]], [[Harstad kirke\|Harstad]] og [[Narvik]].

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF på 3. jun. 2025 kl. 18:06

2025-06-03T18:06:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 18:06
Linje 21:		Linje 21:

	== Virke ==		== Virke ==
	~~{{thumb\|De 14 plakat.jpg\|Plakat for «De fjorten» på Jubileumsutstillingen.\|type=Grafisk blad\|[[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]]\|1914}}~~
	Sommeren 1910 malte han i [[Kabelvåg]] med Jean Heiberg og [[Per Krohg]]. Han debuterte på [[Høstutstillingen]] med et maleri av nordnorsk landskap. Sin første separatutstilling holdt han i [[Kunstnerforbundet]] i 1912, og her fikk også nordlandsmotivene hans stor oppmerksomhet.		Sommeren 1910 malte han i [[Kabelvåg]] med Jean Heiberg og [[Per Krohg]]. Han debuterte på [[Høstutstillingen]] med et maleri av nordnorsk landskap. Sin første separatutstilling holdt han i [[Kunstnerforbundet]] i 1912, og her fikk også nordlandsmotivene hans stor oppmerksomhet.

	Revold oppholdt seg i Sør-[[Frankrike]] i 1913/1914, og deltok som en del av den Matisse-inspirerte kunstnergruppen «De fjorten» under [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914]]. Noen av Revolds bilder her er blant hans høydepunkter i karrieren, som «Fiskere ved Middelhavet», «Marseilles havn» og «Italienerinne».		Revold oppholdt seg i Sør-[[Frankrike]] i 1913/1914, og deltok som en del av den Matisse-inspirerte kunstnergruppen «De fjorten» under [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914]]. Noen av Revolds bilder her er blant hans høydepunkter i karrieren, som «Fiskere ved Middelhavet», «Marseilles havn» og «Italienerinne».
			{{thumb\|Oslo rådhus festgalleriet.jpg\|Et av Revolds hovedverk: Utsmykningen av Festgalleriet i [[Oslo rådhus]], her sett mot øst med muralmaleriet «Fiske og Jordbruk» og takdekorasjoner utført (1938–1942).\|Jean-Pierre Dalbéra\|2010}}
	Etter [[Første verdenskrig\|fredslutningen i 1918]] reiste han tilbake til Paris, og vant også samme år konkurransen om utsmykkingen av Bergen Børs med sitt utkast ''Varebytte''. Som en del av forberedelsen til denne produksjonen, studerte han førsti 1919 nyere freskoteknikk hos René Piot og Paul Baudouin i Paris, og fikk samtidig sterke impulser fra André Lhote i dennes mest kubistiske periode. Deretter var han i 1920 sammen med Per Krohg i Italia for studere murmalerier fra [[renessansen]]. Først i 1921 gikk han igang med arbeidene som han ferdigstilt i 1923. Børsdekorasjonene i Bergen består av ialt 10 komposisjoner, fordelt på to langvegger, den ene med vindusrekke, og to kortvegger. Dette ble et hovedverk i Revolds produksjon og innledningen til freskoepoken i norsk monumentalmaleri som skulle vare fram til 1950. Den tidligere børsbygningen er i dag et hotell, slik at dekorasjonene er tigjengelig for offentligheten.		Etter [[Første verdenskrig\|fredslutningen i 1918]] reiste han tilbake til Paris, og vant også samme år konkurransen om utsmykkingen av Bergen Børs med sitt utkast ''Varebytte''. Som en del av forberedelsen til denne produksjonen, studerte han førsti 1919 nyere freskoteknikk hos René Piot og Paul Baudouin i Paris, og fikk samtidig sterke impulser fra André Lhote i dennes mest kubistiske periode. Deretter var han i 1920 sammen med Per Krohg i Italia for studere murmalerier fra [[renessansen]]. Først i 1921 gikk han igang med arbeidene som han ferdigstilt i 1923. Børsdekorasjonene i Bergen består av ialt 10 komposisjoner, fordelt på to langvegger, den ene med vindusrekke, og to kortvegger. Dette ble et hovedverk i Revolds produksjon og innledningen til freskoepoken i norsk monumentalmaleri som skulle vare fram til 1950. Den tidligere børsbygningen er i dag et hotell, slik at dekorasjonene er tigjengelig for offentligheten.

Linje 36:		Linje 36:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
			Fil:De 14 plakat.jpg\|Plakat for «De fjorten» på Jubileumsutstillingen.<br><small>Grafisk blad av [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]] (1914)</small>
	Fil:Frogner kino - scenen.jpg\|Scenen i [[Frogner kino]] med Revolds dekorasjoner (1925). Filmen vises i skyene.{{byline\|Frogner kino\|2022}}		Fil:Frogner kino - scenen.jpg\|Scenen i [[Frogner kino]] med Revolds dekorasjoner (1925). Filmen vises i skyene.{{byline\|Frogner kino\|2022}}
	Fil:Oslo rådhus festgalleriet.jpg\|[[Oslo rådhus]]: Festgalleriet sett mot øst med muralmaleriet «Fiske og Jordbruk» og takdekorasjoner utført av Axel Revold (1938–1942).{{byline\|Jean-Pierre Dalbéra\|2010}}
	Fil:Alteret i Vestsiden kirke, Fredrikstad - no-nb digifoto 20151117 00022 NB MIT FNR 16103.jpg\|[[Fredrikstad domkirke]]: Alteret med altertavlen, malt av Axel Revold (1954).{{byline\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1956}}		Fil:Alteret i Vestsiden kirke, Fredrikstad - no-nb digifoto 20151117 00022 NB MIT FNR 16103.jpg\|[[Fredrikstad domkirke]]: Alteret med altertavlen, malt av Axel Revold (1954).{{byline\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1956}}
	Fil:Fredskapellet Narvik alter.jpg\|[[Fredskapellet]]: alteret med altertavlen, malt av Axel Revold (1957).{{byline\|Trond Laksaa\|2007}}		Fil:Fredskapellet Narvik alter.jpg\|[[Fredskapellet]]: alteret med altertavlen, malt av Axel Revold (1957).{{byline\|Trond Laksaa\|2007}}

PaulVIF: /* Virke */

2025-06-03T18:02:37Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 18:02
Linje 29:		Linje 29:

	På dette tidspunktet hadde også Revold sin private malerskole, og ble professor ved [[Statens kunstakademi]] i 1925, og utførte på denne tiden en rekke romdekorasjoner. I 1927 fikk han sammen med Per Krohg og [[Alf Rolfsen]] (på folkemunne ble disse omtalt som «freskobrødrene») i oppdrag å dekorere [[Hersleb skole]] i Oslo, hvor Revolds verk var «Geografien». Han deltok også i utsmykking av to dagligstuer på psykiatrisk avdeling ved [[Ullevål universitetssykehus\|Ullevål sykehus]], og Revold har et tredelte felt med titlene «Sorgen», «Barmhjertigheten» og «Gleden». I 1932 malte han den store fresken i utlånssalen på [[Deichman (bibliotek)\|Deichmanske bibliotek]] på [[Hammersborg]] i Oslo. Han laget også to fresker i trappehallen i [[Universitetsbiblioteket ved Solli plass]] (nå Nasjonalbiblioteket) i Oslo med tema fra Eddadiktningen: «Nornene under Yggdrasil» i hovedfeltet og «Den nye jord» i det mindre feltet.		På dette tidspunktet hadde også Revold sin private malerskole, og ble professor ved [[Statens kunstakademi]] i 1925, og utførte på denne tiden en rekke romdekorasjoner. I 1927 fikk han sammen med Per Krohg og [[Alf Rolfsen]] (på folkemunne ble disse omtalt som «freskobrødrene») i oppdrag å dekorere [[Hersleb skole]] i Oslo, hvor Revolds verk var «Geografien». Han deltok også i utsmykking av to dagligstuer på psykiatrisk avdeling ved [[Ullevål universitetssykehus\|Ullevål sykehus]], og Revold har et tredelte felt med titlene «Sorgen», «Barmhjertigheten» og «Gleden». I 1932 malte han den store fresken i utlånssalen på [[Deichman (bibliotek)\|Deichmanske bibliotek]] på [[Hammersborg]] i Oslo. Han laget også to fresker i trappehallen i [[Universitetsbiblioteket ved Solli plass]] (nå Nasjonalbiblioteket) i Oslo med tema fra Eddadiktningen: «Nornene under Yggdrasil» i hovedfeltet og «Den nye jord» i det mindre feltet.

			Et av hans andre hovedverk laget han i tiden 1938 til 1942, de to store freskene til Festgalleriet i [[Oslo rådhus]]: «Fiske og jordbruk» til østveggen og «Skipsbyggeri og industri» til vestveggen, to store billedfortellinger om natur, arbeidsliv, folkeliv, fiske og skipsfart.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Virke */

2025-06-03T17:45:35Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 17:45
Linje 26:		Linje 26:
	Revold oppholdt seg i Sør-[[Frankrike]] i 1913/1914, og deltok som en del av den Matisse-inspirerte kunstnergruppen «De fjorten» under [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914]]. Noen av Revolds bilder her er blant hans høydepunkter i karrieren, som «Fiskere ved Middelhavet», «Marseilles havn» og «Italienerinne».		Revold oppholdt seg i Sør-[[Frankrike]] i 1913/1914, og deltok som en del av den Matisse-inspirerte kunstnergruppen «De fjorten» under [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914\|Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914]]. Noen av Revolds bilder her er blant hans høydepunkter i karrieren, som «Fiskere ved Middelhavet», «Marseilles havn» og «Italienerinne».

	Etter [[Første verdenskrig\|fredslutningen i 1918]] reiste han tilbake til Paris, og vant også samme år konkurransen om utsmykkingen av Bergen Børs med sitt utkast ''Varebytte''. Som en del av forberedelsen til denne produksjonen, studerte han førsti 1919 nyere freskoteknikk hos René Piot og Paul Baudouin i Paris, og fikk samtidig sterke impulser fra André Lhote i dennes mest kubistiske periode. Deretter var han i 1920 sammen med Per Krohg i Italia for studere murmalerier fra [[renessansen]]. Først i 1921 gikk han igang med arbeidene som han ferdigstilt i 1923. Børsdekorasjonene i Bergen består av ialt 10 komposisjoner, fordelt på to langvegger, den ene med vindusrekke, og to kortvegger. Dette ble et hovedverk i Revolds produksjon og innledningen til freskoepoken i norsk monumentalmaleri som skulle vare fram til 1950.		Etter [[Første verdenskrig\|fredslutningen i 1918]] reiste han tilbake til Paris, og vant også samme år konkurransen om utsmykkingen av Bergen Børs med sitt utkast ''Varebytte''. Som en del av forberedelsen til denne produksjonen, studerte han førsti 1919 nyere freskoteknikk hos René Piot og Paul Baudouin i Paris, og fikk samtidig sterke impulser fra André Lhote i dennes mest kubistiske periode. Deretter var han i 1920 sammen med Per Krohg i Italia for studere murmalerier fra [[renessansen]]. Først i 1921 gikk han igang med arbeidene som han ferdigstilt i 1923. Børsdekorasjonene i Bergen består av ialt 10 komposisjoner, fordelt på to langvegger, den ene med vindusrekke, og to kortvegger. Dette ble et hovedverk i Revolds produksjon og innledningen til freskoepoken i norsk monumentalmaleri som skulle vare fram til 1950. Den tidligere børsbygningen er i dag et hotell, slik at dekorasjonene er tigjengelig for offentligheten.

	På dette tidspunktet hadde også Revold sin private malerskole, og ble professor ved [[Statens kunstakademi]] i 1925.		På dette tidspunktet hadde også Revold sin private malerskole, og ble professor ved [[Statens kunstakademi]] i 1925, og utførte på denne tiden en rekke romdekorasjoner. I 1927 fikk han sammen med Per Krohg og [[Alf Rolfsen]] (på folkemunne ble disse omtalt som «freskobrødrene») i oppdrag å dekorere [[Hersleb skole]] i Oslo, hvor Revolds verk var «Geografien». Han deltok også i utsmykking av to dagligstuer på psykiatrisk avdeling ved [[Ullevål universitetssykehus\|Ullevål sykehus]], og Revold har et tredelte felt med titlene «Sorgen», «Barmhjertigheten» og «Gleden». I 1932 malte han den store fresken i utlånssalen på [[Deichman (bibliotek)\|Deichmanske bibliotek]] på [[Hammersborg]] i Oslo. Han laget også to fresker i trappehallen i [[Universitetsbiblioteket ved Solli plass]] (nå Nasjonalbiblioteket) i Oslo med tema fra Eddadiktningen: «Nornene under Yggdrasil» i hovedfeltet og «Den nye jord» i det mindre feltet.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 18:17
Linje 41:		Linje 41:
	Fil:Frogner kino - scenen.jpg\|Scenen i [[Frogner kino]] med Revolds dekorasjoner (1925). Filmen vises i skyene.{{byline\|Frogner kino\|2022}}		Fil:Frogner kino - scenen.jpg\|Scenen i [[Frogner kino]] med Revolds dekorasjoner (1925). Filmen vises i skyene.{{byline\|Frogner kino\|2022}}
	Fil:Alteret i Vestsiden kirke, Fredrikstad - no-nb digifoto 20151117 00022 NB MIT FNR 16103.jpg\|[[Fredrikstad domkirke]]: Alteret med altertavlen, malt av Axel Revold (1954).{{byline\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1956}}		Fil:Alteret i Vestsiden kirke, Fredrikstad - no-nb digifoto 20151117 00022 NB MIT FNR 16103.jpg\|[[Fredrikstad domkirke]]: Alteret med altertavlen, malt av Axel Revold (1954).{{byline\|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1956}}
	Fil:Fredskapellet Narvik alter.jpg\|[[Fredskapellet]]: alteret med altertavlen, malt av Axel Revold (1957).{{byline\|Trond Laksaa\|2007}}		Fil:Fredskapellet Narvik alter.jpg\|[[Fredskapellet]] i [[Narvik]]: alteret med altertavlen, malt av Axel Revold (1957).{{byline\|Trond Laksaa\|2007}}
			Fil:Interior Harstad kirke.jpg\|[[Harstad kirke]]: alteret med altertavlen, malt av Axel Revold (1958).{{byline\|Kirkenorge.no.}}
	</gallery>		</gallery>