Bårsrudtjernet (Nærsnes) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:26:50Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:26
Linje 79:		Linje 79:
	Fil:Bårsrudtjernet august 2020 (N0013).JPG\|<small>''Bårsrudtjernet ligger idyllisk til i marka og er ofte målet for turen i marka både for Nærsnesboere og andre. Like ved demningen er en kjent og velbrukt sydvendt rasteplass for alle som kommer skogsveien opp fra Nærsnes. (foto: Victor Iversen 2020)''</small>		Fil:Bårsrudtjernet august 2020 (N0013).JPG\|<small>''Bårsrudtjernet ligger idyllisk til i marka og er ofte målet for turen i marka både for Nærsnesboere og andre. Like ved demningen er en kjent og velbrukt sydvendt rasteplass for alle som kommer skogsveien opp fra Nærsnes. (foto: Victor Iversen 2020)''</small>
	</gallery><br>		</gallery><br>
			{{bm}}

	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Røyken]]		[[Kategori:Røyken]]

Kallrustad: lenker

2023-08-07T13:48:44Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:

	[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]		[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]
	'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 78 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. For å øke drikkevannsmagasinet ble det i 1972 bygget en demning med fire meter høyde. Bårsrudtjernet er ikke lenger drikkevannskilde.		'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 78 m over havet. Det var her [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt\|isdriften]] på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til [[første verdenskrig]] var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. For å øke drikkevannsmagasinet ble det i 1972 bygget en demning med fire meter høyde. Bårsrudtjernet er ikke lenger drikkevannskilde.

	[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]		[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]
Linje 12:		Linje 11:

	På et kart datert 1879 er høyden over havet angitt til 64 m. På Norgskart.no er høyden nå angitt til 76 m.<br>		På et kart datert 1879 er høyden over havet angitt til 64 m. På Norgskart.no er høyden nå angitt til 76 m.<br>


	== Navnet ==		== Navnet ==

Iver: Lagt inn lenke til en annen Lokalhistoriewiki-side.

2022-11-04T08:49:28Z

Lagt inn lenke til en annen Lokalhistoriewiki-side.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 08:49
Linje 45:		Linje 45:
	[[Fil:Vannledningsarbeid_Nærsnes_vannverk_1960_(1315).JPG\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1960. Fra legging av ny vannledning for Nærsnes Vels Vannverk fra Bårsrudtjernet. Damstua sees i bakgrunnen. Disse ble revet 10-12 år senere. Styret i Vannverket på dugnad. (Foto fra Røyken Historielag - Fotograf: Helge Myrvang)</small>'']]		[[Fil:Vannledningsarbeid_Nærsnes_vannverk_1960_(1315).JPG\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1960. Fra legging av ny vannledning for Nærsnes Vels Vannverk fra Bårsrudtjernet. Damstua sees i bakgrunnen. Disse ble revet 10-12 år senere. Styret i Vannverket på dugnad. (Foto fra Røyken Historielag - Fotograf: Helge Myrvang)</small>'']]
	== Driftsperiode ==		== Driftsperiode ==
	Vi har ikke klart å finne ut av når Isdriften på Bårsrudtjernet opphørte, men det er på det rene at isdriften, for å si det med Killingstad, «fikk et knekk så den ikke senere har formådd å ta seg helt op igjen» da første verdenskrig kom. Det er derfor rimelig å anta at Baarsruds virksomhet i disse årene ble konsentrert om Nydammene, der driftsutgiftene må å ha vært lavere. <br>		Vi har ikke klart å finne ut av når Isdriften på Bårsrudtjernet opphørte, men det er på det rene at isdriften, for å si det med Killingstad, «fikk et knekk så den ikke senere har formådd å ta seg helt op igjen» da første verdenskrig kom. Det er derfor rimelig å anta at Baarsruds virksomhet i disse årene ble konsentrert om Nydammene, der driftsutgiftene må å ha vært lavere.

			HISTORIEN OG DE GAMLE BILDENE FRA ISDRIFTEN PÅ NÆRSNES finner du på [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt\|denne oversikten]] i Lokalhistoriewiki.no <br>

Iver: Rettet høyde over havet

2021-09-21T08:11:00Z

Rettet høyde over havet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 08:11
Linje 1:		Linje 1:

	[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]		[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]
	'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 76 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. For å øke drikkevannsmagasinet ble det i 1972 bygget en demning med fire meter høyde. Bårsrudtjernet er ikke lenger drikkevannskilde.		'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 78 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. For å øke drikkevannsmagasinet ble det i 1972 bygget en demning med fire meter høyde. Bårsrudtjernet er ikke lenger drikkevannskilde.

	[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]		[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]

Kallrustad på 16. aug. 2021 kl. 06:21

2021-08-16T06:21:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2021 kl. 06:21
Linje 1:		Linje 1:

	[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]		[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]
	'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 76 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. For å øke drikkevannsmagasinet ble det i 1972 bygget en demning med fire meter høyde. ~~Baarsrudtjernet~~ er ikke lenger drikkevannskilde.		'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 76 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. For å øke drikkevannsmagasinet ble det i 1972 bygget en demning med fire meter høyde. Bårsrudtjernet er ikke lenger drikkevannskilde.

	[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]		[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]

Jan Kristian Karlsen: Demningen sto ferdig i 1972, noe som kan ses som inskripsjon på demningen, 1972 er mer presist en "på 1970 tallet", som like gjerne kan være 1970 eller 1979.

2021-08-15T08:45:14Z

Demningen sto ferdig i 1972, noe som kan ses som inskripsjon på demningen, 1972 er mer presist en "på 1970 tallet", som like gjerne kan være 1970 eller 1979.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2021 kl. 08:45
Linje 1:		Linje 1:

	[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]		[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]
	'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 76 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. ~~På 1970-tallet ble tjernet demmet opp 4 meter for~~ å øke drikkevannsmagasinet. ~~Tjernet~~ er ikke lenger drikkevannskilde.		'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 76 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. For å øke drikkevannsmagasinet ble det i 1972 bygget en demning med fire meter høyde. Baarsrudtjernet er ikke lenger drikkevannskilde.

	[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]		[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]

Kallrustad: noen lenker

2021-04-12T09:16:32Z

noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:

	[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]		[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]
	Bårsrudtjernet er ~~Røykens~~ nest største, naturlige ~~tjern~~. ~~Det~~ er ca. 1 km langt og ligger 76 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. På 1970-tallet ble tjernet demmet opp 4 meter for å øke drikkevannsmagasinet. Tjernet er ikke lenger drikkevannskilde.		'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 76 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. På 1970-tallet ble tjernet demmet opp 4 meter for å øke drikkevannsmagasinet. Tjernet er ikke lenger drikkevannskilde.

	[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]		[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]
Linje 7:		Linje 7:
	Sogneprest Paul Christian Holst sier i sin beskrivelse «over Røgens Præstegjeld» fra 1745 at ''«Her (i Sognet) befindis Een fersk søe Kaldet Baarsrud-vannet. Eet bøsseskud bred og Eet Canon-skud lang. Den sigis vel at være riig paa Øreder og Aal, men deraf bekomis snart intet…»''. Grunnen til det dårlige fisket er, sier han, ''«de mange træer og rødder, som ligger på bunden, der forhindre at mand icke (sic) der kand fiske.»'' Ett børseskudd regnes som 60 m, og et kanonskudd den ble den gang regnet som tre eller fire nautiske mil, dvs. 1852 m multiplisert med tre eller fire, altså rundt 5600 eller 7400 m.		Sogneprest Paul Christian Holst sier i sin beskrivelse «over Røgens Præstegjeld» fra 1745 at ''«Her (i Sognet) befindis Een fersk søe Kaldet Baarsrud-vannet. Eet bøsseskud bred og Eet Canon-skud lang. Den sigis vel at være riig paa Øreder og Aal, men deraf bekomis snart intet…»''. Grunnen til det dårlige fisket er, sier han, ''«de mange træer og rødder, som ligger på bunden, der forhindre at mand icke (sic) der kand fiske.»'' Ett børseskudd regnes som 60 m, og et kanonskudd den ble den gang regnet som tre eller fire nautiske mil, dvs. 1852 m multiplisert med tre eller fire, altså rundt 5600 eller 7400 m.

	Sogneprestens beregninger var~~, for å si det rett ut, bare tull~~ – gitt at de angitte måleenhetene stemmer. Målt på kommunens kart i dag er største lengde ca. 1 km. Bredden varier en del, men er vel ca. 150 m på det smaleste.		Sogneprestens beregninger var helt feil – gitt at de angitte måleenhetene stemmer. Målt på kommunens kart i dag er største lengde ca. 1 km. Bredden varier en del, men er vel ca. 150 m på det smaleste.

	Iflg. Killingstad i «Røyken bygd før og nu» fra 1928 var arealet den gang på 0.17 kvadratkilometer.		Iflg. Killingstad i «Røyken bygd før og nu» fra 1928 var arealet den gang på 0.17 kvadratkilometer.

Iver: Rettet småfeil, satt inn ny lenke

2021-04-12T07:28:07Z

Rettet småfeil, satt inn ny lenke

Iver: rettet kilde

2021-04-06T10:04:35Z

rettet kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 10:04
Linje 21:		Linje 21:




	== Isdriftens begynnelse på Nærsnes ==		== Isdriftens begynnelse på Nærsnes ==
Linje 72:		Linje 71:

	Muntlige overleveringer		Muntlige overleveringer

			Kåre Selvik, Nærsnes Kystlags prosjekt om isdriften på Nærsnes
	*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6631487.06&lon=246367.83&sok=B%C3%A5rsrudt&markerLat=6631487.058917231&markerLon=246367.8268995796&panel=searchOptionsPanel Norgeskart]		*[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6631487.06&lon=246367.83&sok=B%C3%A5rsrudt&markerLat=6631487.058917231&markerLon=246367.8268995796&panel=searchOptionsPanel Norgeskart]
	<gallery widths="350" heights="260">		<gallery widths="350" heights="260">
Linje 78:		Linje 79:
	Fil:Bårsrudtjernet august 2020 (N0013).JPG\|<small>''Bårsrudtjernet ligger idyllisk til i marka og er ofte målet for turen i marka både for Nærsnesboere og andre. Like ved demningen er en kjent og velbrukt sydvendt rasteplass for alle som kommer skogsveien opp fra Nærsnes. (foto: Victor Iversen 2020)''</small>		Fil:Bårsrudtjernet august 2020 (N0013).JPG\|<small>''Bårsrudtjernet ligger idyllisk til i marka og er ofte målet for turen i marka både for Nærsnesboere og andre. Like ved demningen er en kjent og velbrukt sydvendt rasteplass for alle som kommer skogsveien opp fra Nærsnes. (foto: Victor Iversen 2020)''</small>
	</gallery><br>		</gallery><br>



	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Røyken]]		[[Kategori:Røyken]]
Linje 87:		Linje 85:
	[[Kategori:Isdammer]]		[[Kategori:Isdammer]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	~~{{bm}}~~

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Bårsrudtjernet til Bårsrudtjernet (Nærsnes)

2021-03-29T07:09:32Z

Kallrustad flyttet siden Bårsrudtjernet til Bårsrudtjernet (Nærsnes)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 07:09
(Ingen forskjell)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 08:11
Linje 1:		Linje 1:

	[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]		[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]
	'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 76 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. For å øke drikkevannsmagasinet ble det i 1972 bygget en demning med fire meter høyde. Bårsrudtjernet er ikke lenger drikkevannskilde.		'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 78 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. For å øke drikkevannsmagasinet ble det i 1972 bygget en demning med fire meter høyde. Bårsrudtjernet er ikke lenger drikkevannskilde.

	[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]		[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2021 kl. 06:21
Linje 1:		Linje 1:

	[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]		[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]
	'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 76 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. For å øke drikkevannsmagasinet ble det i 1972 bygget en demning med fire meter høyde. ~~Baarsrudtjernet~~ er ikke lenger drikkevannskilde.		'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 76 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. For å øke drikkevannsmagasinet ble det i 1972 bygget en demning med fire meter høyde. Bårsrudtjernet er ikke lenger drikkevannskilde.

	[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]		[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2021 kl. 08:45
Linje 1:		Linje 1:

	[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]		[[Fil:Baarsrudtjernet 1904 (1134).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid på Baarsrudtjernet. Iseksportør Adam Baarsrud står lengst til venstre med hatt. (Foto: Røyken Historielag)</small>'']]
	'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 76 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. ~~På 1970-tallet ble tjernet demmet opp 4 meter for~~ å øke drikkevannsmagasinet. ~~Tjernet~~ er ikke lenger drikkevannskilde.		'''[[Bårsrudtjernet (Nærsnes)\|Bårsrudtjernet]]''' på [[Nærsnes]] er det nest største, naturlige tjernet i tidligere [[Røyken kommune]]. Tjernet er ca. 1 km langt og ligger 76 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. For å øke drikkevannsmagasinet ble det i 1972 bygget en demning med fire meter høyde. Baarsrudtjernet er ikke lenger drikkevannskilde.

	[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]		[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 07:28
Linje 3:		Linje 3:
	Bårsrudtjernet er Røykens nest største, naturlige tjern. Det er ca. 1 km langt og ligger 76 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. På 1970-tallet ble tjernet demmet opp 4 meter for å øke drikkevannsmagasinet. Tjernet er ikke lenger drikkevannskilde.		Bårsrudtjernet er Røykens nest største, naturlige tjern. Det er ca. 1 km langt og ligger 76 m over havet. Det var her isdriften på Nærsnes startet. Fra midten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Senere ble tjernet drikkevannskilde. På 1970-tallet ble tjernet demmet opp 4 meter for å øke drikkevannsmagasinet. Tjernet er ikke lenger drikkevannskilde.

	[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved ~~Baarsrudtjernet~~.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]		[[Fil:Isskjærere_ved_Damstua_på_Baarsrudtjernet_(1042).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra før 1900. Isskjærere ved Damstua ved Bårsrudtjernet.(Foto fra Nærsnesalbumet)</small>'']]
	== Fra historien ==		== Fra historien ==
	Sogneprest Paul Christian Holst sier i sin beskrivelse «over Røgens Præstegjeld» fra 1745 at ''«Her (i Sognet) befindis Een fersk søe Kaldet Baarsrud-vannet. Eet bøsseskud bred og Eet Canon-skud lang. Den sigis vel at være riig paa Øreder og Aal, men deraf bekomis snart intet…»''. Grunnen til det dårlige fisket er, sier han, ''«de mange træer og rødder, som ligger på bunden, der forhindre at mand icke (sic) der kand fiske.»'' Ett børseskudd regnes som 60 m, og et kanonskudd den ble den gang regnet som tre eller fire nautiske mil, dvs. 1852 m multiplisert med tre eller fire, altså rundt 5600 eller 7400 m.		Sogneprest Paul Christian Holst sier i sin beskrivelse «over Røgens Præstegjeld» fra 1745 at ''«Her (i Sognet) befindis Een fersk søe Kaldet Baarsrud-vannet. Eet bøsseskud bred og Eet Canon-skud lang. Den sigis vel at være riig paa Øreder og Aal, men deraf bekomis snart intet…»''. Grunnen til det dårlige fisket er, sier han, ''«de mange træer og rødder, som ligger på bunden, der forhindre at mand icke (sic) der kand fiske.»'' Ett børseskudd regnes som 60 m, og et kanonskudd den ble den gang regnet som tre eller fire nautiske mil, dvs. 1852 m multiplisert med tre eller fire, altså rundt 5600 eller 7400 m.
Linje 17:		Linje 17:

	Som det framgår ovenfor ble betegnelsen vann brukt i 1745, mens det i dag kalles tjern. Navnet har imidlertid variert noe mellom disse to formene, f.eks. bruker Killingstad i Røyken bygd før og nu, begge formene. Lokalt har imidlertid -tjernet vært bruk, i alle fall siden attenhundretallet. Blant eldre nærsnesfolk da gjerne med uttalen -tjenne’ (Bårsju-tjenne’).		Som det framgår ovenfor ble betegnelsen vann brukt i 1745, mens det i dag kalles tjern. Navnet har imidlertid variert noe mellom disse to formene, f.eks. bruker Killingstad i Røyken bygd før og nu, begge formene. Lokalt har imidlertid -tjernet vært bruk, i alle fall siden attenhundretallet. Blant eldre nærsnesfolk da gjerne med uttalen -tjenne’ (Bårsju-tjenne’).
	[[Fil:1003_Portrett_Thorvald_Baarsrud.jpg\|miniatyr\|250x300pk\|''<small> Fotografi fra 1890-1900. Thorvald Baarsrud (1837-1910), kjøpte de tre gårdene Nordre Klemetsrud, Baarsrud og Søndre Nærsnes. Han anla isdammer og var stor iseksportør(Foto fra Jon Hovind)</small>'']]		[[Fil:1003_Portrett_Thorvald_Baarsrud.jpg\|miniatyr\|250x300pk\|''<small> Fotografi fra 1890-1900. Thorvald Baarsrud (1837-1910), kjøpte de tre gårdene Nordre Klemetsrud, Baarsrud og Søndre Nærsnes. Han anla isdammer og var stor iseksportør. (Foto fra Jon Hovind)</small>'']]
	Flere eiendommer grenser til vannet. I nord og øst Bårsrud (gnr. 244 bnr. 1 og 2), i nord og vest Asker kommune (gnr. 243 bnr. 189), i vest Søndre Nærsnes (gnr. 243 bnr. 1), i vest Klemmetsrud nordre (gnr. 230 bnr. 1) og videre i vest Klemmetsrud søndre (gnr. 229 bnr. 1).		Flere eiendommer grenser til vannet. I nord og øst Bårsrud (gnr. 244 bnr. 1 og 2), i nord og vest Asker kommune (gnr. 243 bnr. 189), i vest Søndre Nærsnes (gnr. 243 bnr. 1), i vest Klemmetsrud nordre (gnr. 230 bnr. 1) og videre i vest Klemmetsrud søndre (gnr. 229 bnr. 1).

Linje 30:		Linje 30:
	Gårdene Bårsrud, Nordre og Søndre Klemmetsrud og Søndre Nærsnes, eide - og eier - tjernet sammen. En fornuftig utnyttelse av isen krevde selvsagt at disse eierne ble enige. Dette viste seg imidlertid å være vanskelig å få til. Såpass vanskelig at det gikk historier om håndgemeng mellom eierne.<br>		Gårdene Bårsrud, Nordre og Søndre Klemmetsrud og Søndre Nærsnes, eide - og eier - tjernet sammen. En fornuftig utnyttelse av isen krevde selvsagt at disse eierne ble enige. Dette viste seg imidlertid å være vanskelig å få til. Såpass vanskelig at det gikk historier om håndgemeng mellom eierne.<br>

	[[Fil:Vannledningsarbeid_Nærsnes_vannverk_1960_(1316).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1960. Fra legging av ny vannledning for Nærsnes Vannverk fra Bårsrudtjernet. Damstua sees til venstre på bildet. Styret i Nærsnes Vels Vannverk i dugnad på tjernet da den nye vannledningen ble lag. (Foto fra Røyken Historielag - Fotograf: Helge Myrvang)</small>'']]		[[Fil:Vannledningsarbeid_Nærsnes_vannverk_1960_(1316).jpg\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1960. Fra legging av ny vannledning for Nærsnes Vels Vannverk fra Bårsrudtjernet. Damstua sees til venstre på bildet. Styret i Nærsnes Vels Vannverk i dugnad på tjernet da den nye vannledningen ble lag. (Foto fra Røyken Historielag - Fotograf: Helge Myrvang)</small>'']]
	== Thorvald Baarsrud ==		== Thorvald Baarsrud ==

Linje 43:		Linje 43:

	Et eksempel: 1890 ble det eksportert i alt 14 704 brutto registertonn (= 100 kubikkfot = 2,8317 kubikkmeter) is fra Nærsnes på i alt 67 seilskip hvorav 55 var norske og 12 utenlandske til 25 utenlandske havner.		Et eksempel: 1890 ble det eksportert i alt 14 704 brutto registertonn (= 100 kubikkfot = 2,8317 kubikkmeter) is fra Nærsnes på i alt 67 seilskip hvorav 55 var norske og 12 utenlandske til 25 utenlandske havner.
	[[Fil:Vannledningsarbeid_Nærsnes_vannverk_1960_(1315).JPG\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1960. Fra legging av ny vannledning for Nærsnes Vannverk fra Bårsrudtjernet. Damstua sees i bakgrunnen. Disse ble revet 10-12 år senere. Styret i Vannverket på dugnad. (Foto fra Røyken Historielag - Fotograf: Helge Myrvang)</small>'']]		[[Fil:Vannledningsarbeid_Nærsnes_vannverk_1960_(1315).JPG\|miniatyr\|450x400pk\|''<small> Fotografi fra 1960. Fra legging av ny vannledning for Nærsnes Vels Vannverk fra Bårsrudtjernet. Damstua sees i bakgrunnen. Disse ble revet 10-12 år senere. Styret i Vannverket på dugnad. (Foto fra Røyken Historielag - Fotograf: Helge Myrvang)</small>'']]
	== Driftsperiode ==		== Driftsperiode ==
	Vi har ikke klart å finne ut av når Isdriften på Bårsrudtjernet opphørte, men det er på det rene at isdriften, for å si det med Killingstad, «fikk et knekk så den ikke senere har formådd å ta seg helt op igjen» da første verdenskrig kom. Det er derfor rimelig å anta at Baarsruds virksomhet i disse årene ble konsentrert om Nydammene, der driftsutgiftene må å ha vært lavere. <br>		Vi har ikke klart å finne ut av når Isdriften på Bårsrudtjernet opphørte, men det er på det rene at isdriften, for å si det med Killingstad, «fikk et knekk så den ikke senere har formådd å ta seg helt op igjen» da første verdenskrig kom. Det er derfor rimelig å anta at Baarsruds virksomhet i disse årene ble konsentrert om Nydammene, der driftsutgiftene må å ha vært lavere. <br>
Linje 55:		Linje 55:
	I 1928 tok så Nærsnes Vel et initiativ for å få lagt helårsvann fra Bårsrudtjernet, og året etter ble Interessentskapet Nærsnes Vels Vandverk stiftet. Det ble så lagt ned en 6-tommers ledning som ga nok vann til dem som tegnet seg som interessenter (=andelshavere), eller som abonnenter. Utover femtitallet kom bl.a. en del svakheter ved denne ledningen til syne, og på begynnelsen av sekstitallet ble det lagt ned en ledning på 8 tommer.		I 1928 tok så Nærsnes Vel et initiativ for å få lagt helårsvann fra Bårsrudtjernet, og året etter ble Interessentskapet Nærsnes Vels Vandverk stiftet. Det ble så lagt ned en 6-tommers ledning som ga nok vann til dem som tegnet seg som interessenter (=andelshavere), eller som abonnenter. Utover femtitallet kom bl.a. en del svakheter ved denne ledningen til syne, og på begynnelsen av sekstitallet ble det lagt ned en ledning på 8 tommer.

	Denne ledningen er fortsatt i drift, men vannverket ble solgt til kommunen i 2005. I mellomtiden hadde kommunen overtatt vannverkets rettigheter til å ta ut vann mot å yte et bidrag til den nye ledningen. På syttitallet ble tjernet demmet opp. Da forsynte det også andre deler av kommunen med vann. Fra 2000 kommer imidlertid alt vann fra Glitre i Drammensmarka.		Denne ledningen er fortsatt i drift, men vannverket ble solgt til kommunen i 2005. I mellomtiden hadde kommunen overtatt vannverkets rettigheter til å ta ut vann mot å yte et bidrag til den nye ledningen. På syttitallet ble tjernet demmet opp. Da forsynte det også andre deler av kommunen med vann. Fra 2000 kommer imidlertid alt vann fra [[Glitre_(vann_i_Buskerud)\|Glitre]] i Drammensmarka.
	[[Fil:Hoppbakken_ved_Bårsrudtjernet_Nærsnes_1945_(1317).jpg\|miniatyr\|450x550pk\|''<small> Fotografi fra 1945. Hoppbakken «Damstukollen» ved Bårsrudtjernet 1945 (Foto Olaf Skogholdt)</small>'']]<br>		[[Fil:Hoppbakken_ved_Bårsrudtjernet_Nærsnes_1945_(1317).jpg\|miniatyr\|450x550pk\|''<small> Fotografi fra 1945. Hoppbakken «Damstukollen» ved Bårsrudtjernet 1945 (Foto Olaf Skogholdt)</small>'']]<br>