Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Ferge over Svanevatnet */

2025-10-06T15:54:24Z

Ferge over Svanevatnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2025 kl. 15:54
Linje 169:		Linje 169:

	== Ferge over Svanevatnet ==		== Ferge over Svanevatnet ==
	{{thumb\|PasvikFerge.jpg\|Fergen mellom Svanvik/Utnes og Salmijärvi.\|Mosling\|}}		{{thumb\|PasvikFerge.jpg\|Fergen mellom Svanvik/Utnes og Salmijärvi.\|Mosling\|1934}}
	Kirkenes var i 1930 ikke tilknyttet det norske veinettet. Den manglende strekning mellom Neiden og Gandvik ble påbegynt i 1932, men ikke fullført før under krigen. Et sammenhengende veinett mellom Kirkenes og Svanvik ble ferdig 1929. Da kom det i stand en fergerute mellom Svanvik og Salmijärvi på finsk side. Fergen var kun en stor lekter med plass til to biler, som ble slept over Svanevatn. Likevel representerte den et stort framskritt for kommunikasjonene mellom de to land. Det første driftsår ble tungt for de private eierne. Etter ønske fra kommunen overtok [[Sydvaranger gruver]], gjennom et datterselskap, ansvar for fergens drift fra 1930.		Kirkenes var i 1930 ikke tilknyttet det norske veinettet. Den manglende strekning mellom Neiden og Gandvik ble påbegynt i 1932, men ikke fullført før under krigen. Et sammenhengende veinett mellom Kirkenes og Svanvik ble ferdig 1929. Da kom det i stand en fergerute mellom Svanvik og Salmijärvi på finsk side. Fergen var kun en stor lekter med plass til to biler, som ble slept over Svanevatn. Likevel representerte den et stort framskritt for kommunikasjonene mellom de to land. Det første driftsår ble tungt for de private eierne. Etter ønske fra kommunen overtok [[Sydvaranger gruver]], gjennom et datterselskap, ansvar for fergens drift fra 1930.

PaulVIF: Litt ingressfiks, formatisering, fjernet eksterne lenker fra brødteksten

2025-10-06T10:27:29Z

Litt ingressfiks, formatisering, fjernet eksterne lenker fra brødteksten

Vis endringer

Jo-berth: /* Omfattende veiplaner for Pasvik-dalen */ Lagt inn ingress, pga av innspill/kommentar

2025-10-06T09:18:50Z

Omfattende veiplaner for Pasvik-dalen: Lagt inn ingress, pga av innspill/kommentar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2025 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding}}~~		''[[Pasvikelva]] ble fram mot 2. verdenskrig trafikkert med motorbåter i rute. Båtene anløp steder på norsk og finsk side. For å passere fosser og stryk ble det anlagt trallebaner for frakt av båtene over land.'' {{thumb\|Trallebane.jpg\|Mannskap og passasjerer trekker postbåten over trallebane i Pasvik.\|Mosling\|1934}}
	{{thumb\|Trallebane.jpg\|Mannskap og passasjerer trekker postbåten over trallebane i Pasvik.\|Mosling\|1934}}
	[[Pasvikelva]] renner fra innsjøen Enare i Finland til Bøkfjorden ved Kirkenes. I århundrer har den vært en viktigst ferdselåre i et grenseland befolket med samer, russere, finner og nordmenn.		[[Pasvikelva]] renner fra innsjøen Enare i Finland til Bøkfjorden ved Kirkenes. I århundrer har den vært en viktigst ferdselåre i et grenseland befolket med samer, russere, finner og nordmenn.

Kallrustad på 6. okt. 2025 kl. 07:29

2025-10-06T07:29:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2025 kl. 07:29
Linje 1:		Linje 1:
			{{Opprydding}}
	{{thumb\|Trallebane.jpg\|Mannskap og passasjerer trekker postbåten over trallebane i Pasvik.\|Mosling\|1934}}		{{thumb\|Trallebane.jpg\|Mannskap og passasjerer trekker postbåten over trallebane i Pasvik.\|Mosling\|1934}}
	[[Pasvikelva]] renner fra innsjøen Enare i Finland til Bøkfjorden ved Kirkenes. I århundrer har den vært en viktigst ferdselåre i et grenseland befolket med samer, russere, finner og nordmenn.		[[Pasvikelva]] renner fra innsjøen Enare i Finland til Bøkfjorden ved Kirkenes. I århundrer har den vært en viktigst ferdselåre i et grenseland befolket med samer, russere, finner og nordmenn.

Jo-berth: /* Fredning */ utfyllende tekst.

2025-10-03T17:17:22Z

Fredning: utfyllende tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 17:17
Linje 185:		Linje 185:

	== Fredning ==		== Fredning ==
	Vegstrekningen ved Jordanfoss ble fredet av Riksantivaren 2021. Formålet er å bevare vegen som et eksempel på sjelden trallebane i Pasvikvassdraget, bygget for transport av båter.		Vegstrekningen ved Jordanfoss ble fredet av Riksantivaren 2021. Formålet er å bevare vegen som et eksempel på sjelden trallebane i Pasvikvassdraget, bygget for transport av båter.

			Jordanfoss er den siste av de norske trallebanene som fortsatt er hel. Selv om skinner, vogner og sviller er borte, så vises den over 300 meter lange banen godt i terrenget.

	Fredningvedtaket ble begrunnet slik:		Fredningvedtaket ble begrunnet slik:

Jo-berth: /* Krigen satte dype spor */ Om fredning i 2021

2025-10-03T17:11:46Z

Krigen satte dype spor: Om fredning i 2021

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 17:11
Linje 183:		Linje 183:

	Anleggene for videreføring av veinettet fra Svanvik til Øvre Pasvik kom fram til Nyrud før krigs-utbruddet 1940. Året etter stanset arbeidet opp.. Båttrafikken opphørte. Bilruter overtok postgangen og de lokale reiser.		Anleggene for videreføring av veinettet fra Svanvik til Øvre Pasvik kom fram til Nyrud før krigs-utbruddet 1940. Året etter stanset arbeidet opp.. Båttrafikken opphørte. Bilruter overtok postgangen og de lokale reiser.

			== Fredning ==
			Vegstrekningen ved Jordanfoss ble fredet av Riksantivaren 2021. Formålet er å bevare vegen som et eksempel på sjelden trallebane i Pasvikvassdraget, bygget for transport av båter.

			Fredningvedtaket ble begrunnet slik:

			''Fredningen skal sikre og bevare vegenes karakter, samt opplevelsen av vegen i landskapet. Jordanfoss trallebane er representativ for en rekke trallebaner som ble bygget forbi stryk i Pasvikvassdraget for å lette transport av båter. Trallebanene var en del av hovedvegnettet i Pasvikdalen og ble bygget av staten som en del av nasjonsbygging og statlig satsing i området. Satsingen som foregikk ligger i grenseområdet mot Russland og Finland. Jordanfoss trallebane er den eneste gjenværende av trallebanene i Pasvik, og har høy samferdselshistorisk verdi.''

	= Kilder =		= Kilder =
Linje 191:		Linje 198:
	* Lunde, Aage. ''Sør-Varangers historie''. Utg. Sør-Varanger kommune. Kirkenes. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061324001}}.		* Lunde, Aage. ''Sør-Varangers historie''. Utg. Sør-Varanger kommune. Kirkenes. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061324001}}.
	* Nagell, Otto: ''Det Norske veivæsens historie. 3 1 : med oversikt over Statens vegvesens virksomhet i tidsrommet 1820-30/6 1940''. Utg. [s.n.]. S.l.. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042204105}}.		* Nagell, Otto: ''Det Norske veivæsens historie. 3 1 : med oversikt over Statens vegvesens virksomhet i tidsrommet 1820-30/6 1940''. Utg. [s.n.]. S.l.. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042204105}}.
			* Rikisantikvaren: [https://riksantikvaren.no/content/uploads/2021/12/Vedlegg-29.1-Jordanfoss-trallebane.pdf Jordanfoss-trallebane.pdf]
	* Wessel, A.B.: Fra vor Grændse mod Rusland. Kirkenes 1902.		* Wessel, A.B.: Fra vor Grændse mod Rusland. Kirkenes 1902.
	* Wikan, Steinar. ''Kolonisering og bureising i Pasvikdalen''. Utg. Tiden. Oslo. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009020304012}}.		* Wikan, Steinar. ''Kolonisering og bureising i Pasvikdalen''. Utg. Tiden. Oslo. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009020304012}}.

Jo-berth: /* Krigen satte dype spor */

2025-10-03T16:48:36Z

Krigen satte dype spor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 16:48
Linje 174:		Linje 174:

	== Krigen satte dype spor ==		== Krigen satte dype spor ==
	30. november 1939 ble Finland angrepet av Sovjetunionen, bl a med bombing av Petsamo. Dagen etter meldte norske aviser bl a om finske flyktninger over Pasvikelva fra Salmijärvi og beskytning av Petsamo og busser på Ishavsveien. Under kampene som fulgte flyktet den finske befolkningen sørover og over grensen mot vest. Ca 1200 flyktninger ble tatt hånd om i Sør-Varanger. [https://no.wikipedia.org/wiki/Vinterkrigen#Kampene_i_Nord-Finland <u>Vinterkrigen</u>] varte fram til 13. mars 1940, da en fredsavtale kom i stand. Finland måtte avstå vestre del av Fiskerhalvøya, men beholdt herredømme over Petsamo og området øst for Pasvikelva. 9. april 1940 ble Norge okkupert av Tyskland. Kronprisesse Märta og hennes tre barn flyktet først til Sverige, men reiste i august 1940 via Haparanda og Rovaniemei til Petsamo på finsk side. 15 august kunne skipet "~~Amercan~~ Legion" evakuere 900 amerikanske og norske borgere fra Petsamo til New York.		30. november 1939 ble Finland angrepet av Sovjetunionen, bl a med bombing av Petsamo. Dagen etter meldte norske aviser bl a om finske flyktninger over Pasvikelva fra Salmijärvi og beskytning av Petsamo og busser på Ishavsveien. Under kampene som fulgte flyktet den finske befolkningen sørover og over grensen mot vest. Ca 1200 flyktninger ble tatt hånd om i Sør-Varanger. [https://no.wikipedia.org/wiki/Vinterkrigen#Kampene_i_Nord-Finland <u>Vinterkrigen</u>] varte fram til 13. mars 1940, da en fredsavtale kom i stand. Finland måtte avstå vestre del av Fiskerhalvøya, men beholdt herredømme over Petsamo og området øst for Pasvikelva som inkluderte Ishavsveien mellom Petsamo og Haparanda.

			9. april 1940 ble Norge okkupert av Tyskland. Kronprisesse Märta og hennes tre barn flyktet først til Sverige, men reiste i august 1940 via Haparanda og Rovaniemei til Petsamo på finsk side. 15 august kunne skipet "American Legion" evakuere 900 amerikanske og norske borgere fra Petsamo til New York. Kronprinsessen og barna Ragnhild, Astrid og Harald var med på den 12 dager lange overfarten til USA.

	I juni 1941 ble krigshandlingene mellom Sovjet og Finland gjenopptatt. Denne gang ble finnene støttet av tyske styrker bl a med utgangspunkt i Kirkenes. [https://no.wikipedia.org/wiki/Den_finske_fortsettelseskrigen <u>Fortsettelseskrigen</u>] varte fram til september 1944. Fredsslutningen innebar bl a at tyske styrker ved Murmansk-fronten ble presset tilbake og de startet evakueringen av Finnmark. 25. oktober 1944 ble [https://no.wikipedia.org/wiki/Frigj%C3%B8ringen_av_%C3%98st-Finnmark <u>Sør-Varanger frigjort</u>] av russiske soldater.		I juni 1941 ble krigshandlingene mellom Sovjet og Finland gjenopptatt. Denne gang ble finnene støttet av tyske styrker bl a med utgangspunkt i Kirkenes. [https://no.wikipedia.org/wiki/Den_finske_fortsettelseskrigen <u>Fortsettelseskrigen</u>] varte fram til september 1944. Fredsslutningen innebar bl a at tyske styrker ved Murmansk-fronten ble presset tilbake og de startet evakueringen av Finnmark. 25. oktober 1944 ble [https://no.wikipedia.org/wiki/Frigj%C3%B8ringen_av_%C3%98st-Finnmark <u>Sør-Varanger frigjort</u>] av russiske soldater.

Jo-berth: /* Krigen satte dype spor */ Skutt inn historien om kronprinsessens flukt gjennom Finland

2025-10-03T16:43:27Z

Krigen satte dype spor: Skutt inn historien om kronprinsessens flukt gjennom Finland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 16:43
Linje 174:		Linje 174:

	== Krigen satte dype spor ==		== Krigen satte dype spor ==
	30. november 1939 ble Finland angrepet av Sovjetunionen, bl a med bombing av Petsamo. Dagen etter meldte norske aviser bl a om finske flyktninger over Pasvikelva fra Salmijärvi og beskytning av Petsamo og busser på Ishavsveien. Under kampene som fulgte flyktet den finske befolkningen sørover og over grensen mot vest. Ca 1200 flyktninger ble tatt hånd om i Sør-Varanger. [https://no.wikipedia.org/wiki/Vinterkrigen#Kampene_i_Nord-Finland <u>Vinterkrigen</u>] varte fram til 13. mars 1940, da en fredsavtale kom i stand og Finland måtte avstå vestre del av Fiskerhalvøya. 9. april 1940 ble Norge okkupert av Tyskland. I juni 1941 ble krigshandlingene mellom Sovjet og Finland gjenopptatt. Denne gang ble finnene støttet av tyske styrker bl a med utgangspunkt i Kirkenes. [https://no.wikipedia.org/wiki/Den_finske_fortsettelseskrigen <u>Fortsettelseskrigen</u>] varte fram til september 1944. Fredsslutningen innebar bl a at tyske styrker ved Murmansk-fronten ble presset tilbake og de startet evakueringen av Finnmark. 25. oktober 1944 ble [https://no.wikipedia.org/wiki/Frigj%C3%B8ringen_av_%C3%98st-Finnmark <u>Sør-Varanger frigjort</u>] av russiske soldater.		30. november 1939 ble Finland angrepet av Sovjetunionen, bl a med bombing av Petsamo. Dagen etter meldte norske aviser bl a om finske flyktninger over Pasvikelva fra Salmijärvi og beskytning av Petsamo og busser på Ishavsveien. Under kampene som fulgte flyktet den finske befolkningen sørover og over grensen mot vest. Ca 1200 flyktninger ble tatt hånd om i Sør-Varanger. [https://no.wikipedia.org/wiki/Vinterkrigen#Kampene_i_Nord-Finland <u>Vinterkrigen</u>] varte fram til 13. mars 1940, da en fredsavtale kom i stand. Finland måtte avstå vestre del av Fiskerhalvøya, men beholdt herredømme over Petsamo og området øst for Pasvikelva. 9. april 1940 ble Norge okkupert av Tyskland. Kronprisesse Märta og hennes tre barn flyktet først til Sverige, men reiste i august 1940 via Haparanda og Rovaniemei til Petsamo på finsk side. 15 august kunne skipet "Amercan Legion" evakuere 900 amerikanske og norske borgere fra Petsamo til New York.

			I juni 1941 ble krigshandlingene mellom Sovjet og Finland gjenopptatt. Denne gang ble finnene støttet av tyske styrker bl a med utgangspunkt i Kirkenes. [https://no.wikipedia.org/wiki/Den_finske_fortsettelseskrigen <u>Fortsettelseskrigen</u>] varte fram til september 1944. Fredsslutningen innebar bl a at tyske styrker ved Murmansk-fronten ble presset tilbake og de startet evakueringen av Finnmark. 25. oktober 1944 ble [https://no.wikipedia.org/wiki/Frigj%C3%B8ringen_av_%C3%98st-Finnmark <u>Sør-Varanger frigjort</u>] av russiske soldater.

	Krigen var over i Sør-Varanger og Pasvikdalen. Man sto overfor store [https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1737-gjenreisningen-av-finnmark-og-nord-troms-etter-1945 <u>gjenoppbyggings-oppgaver</u>] etter krigens herjinger. Og på den andre siden av grensen hadde Sovjet-unionen overtatt hele Petsjenga-regionen. Trafikken på elva er underlagt strenge restriksjoner.		Krigen var over i Sør-Varanger og Pasvikdalen. Man sto overfor store [https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1737-gjenreisningen-av-finnmark-og-nord-troms-etter-1945 <u>gjenoppbyggings-oppgaver</u>] etter krigens herjinger. Og på den andre siden av grensen hadde Sovjet-unionen overtatt hele Petsjenga-regionen. Trafikken på elva er underlagt strenge restriksjoner.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:33:38Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:33
Linje 174:		Linje 174:

	== Krigen satte dype spor ==		== Krigen satte dype spor ==
	30. november 1939 ble Finland angrepet av Sovjetunionen, bl a med bombing av Petsamo. Dagen etter meldte norske aviser bl a om finske flyktninger over Pasvikelva fra Salmijärvi og beskytning av Petsamo og busser på Ishavsveien. Under kampene som fulgte flyktet den finske befolkningen sørover og over grensen mot vest. Ca 1200 flyktninger ble tatt hånd om i Sør-Varanger. [https://no.wikipedia.org/wiki/Vinterkrigen#Kampene_i_Nord-Finland <u>Vinterkrigen</u>] varte fram til 13.mars 1940, da en fredsavtale kom i stand og Finland måtte avstå vestre del av Fiskerhalvøya. 9. april 1940 ble Norge okkupert av Tyskland. I juni 1941 ble krigshandlingene mellom Sovjet og Finland gjenopptatt. Denne gang ble finnene støttet av tyske styrker bl a med utgangspunkt i Kirkenes. [https://no.wikipedia.org/wiki/Den_finske_fortsettelseskrigen <u>Fortsettelseskrigen</u>] varte fram til september 1944. Fredsslutningen innebar bl a at tyske styrker ved Murmansk-fronten ble presset tilbake og de startet evakueringen av Finnmark. 25. oktober 1944 ble [https://no.wikipedia.org/wiki/Frigj%C3%B8ringen_av_%C3%98st-Finnmark <u>Sør-Varanger frigjort</u>] av russiske soldater.		30. november 1939 ble Finland angrepet av Sovjetunionen, bl a med bombing av Petsamo. Dagen etter meldte norske aviser bl a om finske flyktninger over Pasvikelva fra Salmijärvi og beskytning av Petsamo og busser på Ishavsveien. Under kampene som fulgte flyktet den finske befolkningen sørover og over grensen mot vest. Ca 1200 flyktninger ble tatt hånd om i Sør-Varanger. [https://no.wikipedia.org/wiki/Vinterkrigen#Kampene_i_Nord-Finland <u>Vinterkrigen</u>] varte fram til 13. mars 1940, da en fredsavtale kom i stand og Finland måtte avstå vestre del av Fiskerhalvøya. 9. april 1940 ble Norge okkupert av Tyskland. I juni 1941 ble krigshandlingene mellom Sovjet og Finland gjenopptatt. Denne gang ble finnene støttet av tyske styrker bl a med utgangspunkt i Kirkenes. [https://no.wikipedia.org/wiki/Den_finske_fortsettelseskrigen <u>Fortsettelseskrigen</u>] varte fram til september 1944. Fredsslutningen innebar bl a at tyske styrker ved Murmansk-fronten ble presset tilbake og de startet evakueringen av Finnmark. 25. oktober 1944 ble [https://no.wikipedia.org/wiki/Frigj%C3%B8ringen_av_%C3%98st-Finnmark <u>Sør-Varanger frigjort</u>] av russiske soldater.

	Krigen var over i Sør-Varanger og Pasvikdalen. Man sto overfor store [https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1737-gjenreisningen-av-finnmark-og-nord-troms-etter-1945 <u>gjenoppbyggings-oppgaver</u>] etter krigens herjinger. Og på den andre siden av grensen hadde Sovjet-unionen overtatt hele Petsjenga-regionen. Trafikken på elva er underlagt strenge restriksjoner.		Krigen var over i Sør-Varanger og Pasvikdalen. Man sto overfor store [https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1737-gjenreisningen-av-finnmark-og-nord-troms-etter-1945 <u>gjenoppbyggings-oppgaver</u>] etter krigens herjinger. Og på den andre siden av grensen hadde Sovjet-unionen overtatt hele Petsjenga-regionen. Trafikken på elva er underlagt strenge restriksjoner.

Cnyborg: retter nb-lenker

2025-03-26T13:13:53Z

retter nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 13:13
Linje 181:		Linje 181:

	= Kilder =		= Kilder =
	~~Beddari, Olav: [https://www.nb.no/items/130ae50d84c49a972baec8da78121f66?page=0&searchText=Olav%20Beddari Fra vår grense mot Finland og Russland]. 2005. <nowiki>ISBN 8299704316</nowiki>~~

	Bull, Marcus M.: [https://~~www~~.nb.no/~~items~~/~~96353fffe999f732b81455b406343ea5~~?~~page~~=0&~~searchText~~=~~Trallebanene%20i%20S%C3%B8r~~-Varanger ~~Trallebanene~~ i ~~Sør~~-~~Varanger – den glemte vannveien~~].~~2001~~		* Beddari, Olav. ''Fra vår grense mot Finland og Russland : historie, minner og meninger''. Utg. [O. Beddari]. Svanvik. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012708271}}.
			* Bull, Marcus M.. ''Trallebanene i Sør-Varanger : den glemte vannveien''. Utg. Bull forlag. Oslo. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021070648594}}.
			* Fixdal, K.: [https://vegvesen.brage.unit.no/vegvesen-xmlui/bitstream/handle/11250/2474464/Meddelelser - 1925 - 10.pdf?sequence=10&isAllowed=y Trallebaner i Pasvik. Meddelser fra veidirektøren nr 10-1925]. s 149-151.
			* Lunde, Aage. ''Sør-Varangers historie''. Utg. Sør-Varanger kommune. Kirkenes. 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061324001}}.
			* Nagell, Otto: ''Det Norske veivæsens historie. 3 1 : med oversikt over Statens vegvesens virksomhet i tidsrommet 1820-30/6 1940''. Utg. [s.n.]. S.l.. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042204105}}.
			* Wessel, A.B.: Fra vor Grændse mod Rusland. Kirkenes 1902.
			* Wikan, Steinar. ''Kolonisering og bureising i Pasvikdalen''. Utg. Tiden. Oslo. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009020304012}}.
			* [https://www.doria.fi/bitstream/handle/10024/81912/fd2011-pp00001652-pdf001.pdf?sequence=1 Troms og Finnmark. 1936]. Håndbok utgitt av LRN, KNA og Nord-Norges Turisttrafikk-forbund.

	Fixdal, K.: [https://vegvesen.brage.unit.no/vegvesen-xmlui/bitstream/handle/11250/2474464/Meddelelser - 1925 - 10.pdf?sequence=10&isAllowed=y Trallebaner i Pasvik. Meddelser fra veidirektøren nr 10-1925]. s 149-151.		{{Samkult}}

	~~Lunde, Aage: [https://www.nb.no/items/0aee8ab0124bf9a6ecc11d855e5c61e6?page=0&searchText=S%C3%B8r-Varangers%20historie Sør-Varangers historie]. Sør-Varanger Kommune 1979. s 480-483~~

	~~Nagell, Otto: [https://www.nb.no/items/ee7a2b173d94b5448127e0890ac0d64d?page=0&searchText=Det%20norske%20veivesens%20historie Det norske Vegvesens historie. Bind III]. Oslo 1950.~~

	~~Wessel, A.B.: Fra vor Grændse mod Rusland. Kirkenes 1902~~

	~~Wikan, Steinar: [https://www.nb.no/items/59dc737becec72c422a2f85f9cf95154?page=223&searchText=Steinar%20wikan Kolonisering og bureising i Pasvikdalen]. Oslo/Skogfoss 1980.~~

	~~[https://www.doria.fi/bitstream/handle/10024/81912/fd2011-pp00001652-pdf001.pdf?sequence=1 Troms og Finnmark. 1936]. Håndbok utgitt av LRN, KNA og Nord-Norges Turisttrafikk-forbund.~~
	[[Kategori:Pasvikdalen]]		[[Kategori:Pasvikdalen]]
	[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]		[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]
Linje 204:		Linje 200:
	[[Kategori:1920-åra]]		[[Kategori:1920-åra]]
	[[Kategori:1930-åra]]		[[Kategori:1930-åra]]
	~~{{Samkult}}~~
	[[Kategori:Samferdsel og transport]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	{{bm}}		{{bm}}