Bærøy (Kragerø) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-22T17:25:01Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 17:25
Linje 24:		Linje 24:
	Arbeiderne ved [[Akers mekaniske verksted]], ved Akerklubbens andelslag, eide fra 1964 et feriested på Bærøy gård (gnr 31/1-2), som etter hvert ble utvidet med Nessund gård (gnr. 31/3) og tre hus, blant annet bygningen til Bærøy skole. Det var [[Ragnar Kalheim]] som i 1961 tok initiativet til dette.		Arbeiderne ved [[Akers mekaniske verksted]], ved Akerklubbens andelslag, eide fra 1964 et feriested på Bærøy gård (gnr 31/1-2), som etter hvert ble utvidet med Nessund gård (gnr. 31/3) og tre hus, blant annet bygningen til Bærøy skole. Det var [[Ragnar Kalheim]] som i 1961 tok initiativet til dette.

	Da feriestedet var ferdig utviklet i 1978, besto dette av 33 ferieenheter, hvorav fem ~~leiligheteer~~ i hovedhuset til Bærøy gård.		Da feriestedet var ferdig utviklet i 1978, besto dette av 33 ferieenheter, hvorav fem leiligheter i hovedhuset til Bærøy gård.

	Feriestedet ble i 2001 solgt til eiendomsutvikleren Haugen og Damsund AS for kr 35 millioner, og feriestedene solgt ut enkeltvis.		Feriestedet ble i 2001 solgt til eiendomsutvikleren Haugen og Damsund AS for kr 35 millioner, og feriestedene solgt ut enkeltvis.
Linje 53:		Linje 53:
	Pertjenn var en oppdemmet myr litt sør for Leirdalen, og fikk navn etter Peder Bærø som anla isbruket. For å få demmet opp myra ble det bygget tre demninger, og en isrenne fra tjernet og ned rundt 250 meter en trang dal til ishuset ved Kjøpmannsfjorden. Også fra ishuset gikk det en isrenne ombord til skutene som fraktet isen ut.		Pertjenn var en oppdemmet myr litt sør for Leirdalen, og fikk navn etter Peder Bærø som anla isbruket. For å få demmet opp myra ble det bygget tre demninger, og en isrenne fra tjernet og ned rundt 250 meter en trang dal til ishuset ved Kjøpmannsfjorden. Også fra ishuset gikk det en isrenne ombord til skutene som fraktet isen ut.

	Demningene står fortsatt, hovedsakelig ~~intaktet med~~ med lekkasje.		Demningene står fortsatt, hovedsakelig intakt med lekkasje.

	Etter 1910 avtok iseksporten, og på Bærøys to isbruk var det helt slutt i 1918.		Etter 1910 avtok iseksporten, og på Bærøys to isbruk var det helt slutt i 1918.
Linje 65:		Linje 65:
	Fra 1960 ble Gulodden bygd ut for maskinell drift, og en ny tid fikk sitt inntog. Produksjonen økte enormt, og det jobbet 20 mann i anlegget på tre skift. Det ble tatt ut atskillig mer stein fra 1960 til nedleggelsen i 1982, enn på de 53 forutgående årene.		Fra 1960 ble Gulodden bygd ut for maskinell drift, og en ny tid fikk sitt inntog. Produksjonen økte enormt, og det jobbet 20 mann i anlegget på tre skift. Det ble tatt ut atskillig mer stein fra 1960 til nedleggelsen i 1982, enn på de 53 forutgående årene.

	Bruddet ble senere utbygget til hyttefelt med 29 hytter, og ett mindre og ett større leilighetsbygg, til sammen 91 boliger. Salget gikk raskt i første byggetrinn, mens da andre byggetrinn ~~blelagt~~ ut for salg i 2009 gikk salget så tregt at utbygger, Stor-Oslo Prosjekt As, ble slått konkurs før ferdigstillelse, noe som ble gjennomført av konkursboet.		Bruddet ble senere utbygget til hyttefelt med 29 hytter, og ett mindre og ett større leilighetsbygg, til sammen 91 boliger. Salget gikk raskt i første byggetrinn, mens da andre byggetrinn ble lagt ut for salg i 2009 gikk salget så tregt at utbygger, Stor-Oslo Prosjekt As, ble slått konkurs før ferdigstillelse, noe som ble gjennomført av konkursboet.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Perstjenn */

2024-07-10T19:53:25Z

Perstjenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2024 kl. 19:53
Linje 51:		Linje 51:

	==== Perstjenn ====		==== Perstjenn ====
	Pertjenn var en oppdemmet myr litt sør for Leirdalen, og fikk navn etter Peder Bærø som anla isbruket. For å få ~~deemmet~~ opp myra ble det bygget tre demninger, og en isrenne fra tjernet og ned rundt 250 meter en trang dal til ishuset ved Kjøpmannsfjorden. Også fra ishuset gikk det en isrenne ombord til skutene som fraktet isen ut.		Pertjenn var en oppdemmet myr litt sør for Leirdalen, og fikk navn etter Peder Bærø som anla isbruket. For å få demmet opp myra ble det bygget tre demninger, og en isrenne fra tjernet og ned rundt 250 meter en trang dal til ishuset ved Kjøpmannsfjorden. Også fra ishuset gikk det en isrenne ombord til skutene som fraktet isen ut.

	Demningene står fortsatt, hovedsakelig intaktet med med lekkasje.		Demningene står fortsatt, hovedsakelig intaktet med med lekkasje.

PaulVIF: /* Leirdalen Isbrug */

2024-07-10T19:52:31Z

Leirdalen Isbrug

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2024 kl. 19:52
Linje 46:		Linje 46:
	I Leirdalen, nordøst på øya, ble praktisk talt dyrket jord satt under vann til virksomheten som ble kalt Leirdalen Isbrug. Det ble bygget to [[Isdam\|demninger]], [[isrenne]]r og et større [[ishus]] helt i sjøkanten ved Kjøpsmannsfjorden. Det ble også oppført en spisebrakke, som fra 1928 og fram til krigen ble brukt som bolighus.		I Leirdalen, nordøst på øya, ble praktisk talt dyrket jord satt under vann til virksomheten som ble kalt Leirdalen Isbrug. Det ble bygget to [[Isdam\|demninger]], [[isrenne]]r og et større [[ishus]] helt i sjøkanten ved Kjøpsmannsfjorden. Det ble også oppført en spisebrakke, som fra 1928 og fram til krigen ble brukt som bolighus.

	Det er grunn ~~tlil~~ å tro at isbruket ~~sysselsaatte~~ mellom 20 og 30 mann i sesongen.		Det er grunn til å tro at isbruket sysselsatte mellom 20 og 30 mann i sesongen.

			Isdammen ble åpnet i 1928 og de neddemmede jordbruksområdene ble da tørrlagt.

	==== Perstjenn ====		==== Perstjenn ====

PaulVIF: /* Isdrift */

2024-07-10T19:41:11Z

Isdrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2024 kl. 19:41
Linje 43:		Linje 43:
	I 1870-åra ble det demmet opp to områder på Bærøy som skulle fungere som [[isdam]]mer til [[Isdrift\|produksjon av is]], og dette ble Bærøys to isbruk. Det er ingen dokumentasjon som viser hvor mye is som ble skipet fra de to isbrukene på Bærøy, eller hvor mange mann som arbeidet der. Dette var sesongarbeid, særlig i februar/mars.		I 1870-åra ble det demmet opp to områder på Bærøy som skulle fungere som [[isdam]]mer til [[Isdrift\|produksjon av is]], og dette ble Bærøys to isbruk. Det er ingen dokumentasjon som viser hvor mye is som ble skipet fra de to isbrukene på Bærøy, eller hvor mange mann som arbeidet der. Dette var sesongarbeid, særlig i februar/mars.

	~~'''~~Leirdalen Isbrug~~'''<br>~~		==== Leirdalen Isbrug ====
	I Leirdalen, nordøst på øya, ble praktisk talt dyrket jord satt under vann til virksomheten som ble kalt Leirdalen Isbrug. Det ble bygget to [[Isdam\|demninger]], [[isrenne]]r og et større [[ishus]] helt i sjøkanten ved Kjøpsmannsfjorden. Det ble også oppført en spisebrakke, som fra 1928 og fram til krigen ble brukt som bolighus.		I Leirdalen, nordøst på øya, ble praktisk talt dyrket jord satt under vann til virksomheten som ble kalt Leirdalen Isbrug. Det ble bygget to [[Isdam\|demninger]], [[isrenne]]r og et større [[ishus]] helt i sjøkanten ved Kjøpsmannsfjorden. Det ble også oppført en spisebrakke, som fra 1928 og fram til krigen ble brukt som bolighus.

	Det er grunn tlil å tro at isbruket sysselsaatte mellom 20 og 30 mann i sesongen.		Det er grunn tlil å tro at isbruket sysselsaatte mellom 20 og 30 mann i sesongen.

	~~'''~~Perstjenn~~'''<br>~~		==== Perstjenn ====
	Pertjenn var en oppdemmet myr litt sør for Leirdalen, og fikk navn etter Peder Bærø som anla isbruket. For å få deemmet opp myra ble det bygget tre demninger, og en isrenne fra tjernet og ned rundt 250 meter en trang dal til ishuset ved Kjøpmannsfjorden. Også fra ishuset gikk det en isrenne ombord til skutene som fraktet isen ut.		Pertjenn var en oppdemmet myr litt sør for Leirdalen, og fikk navn etter Peder Bærø som anla isbruket. For å få deemmet opp myra ble det bygget tre demninger, og en isrenne fra tjernet og ned rundt 250 meter en trang dal til ishuset ved Kjøpmannsfjorden. Også fra ishuset gikk det en isrenne ombord til skutene som fraktet isen ut.

PaulVIF: /* Kvartbrudd på Gulodden */

2024-07-10T19:30:18Z

Kvartbrudd på Gulodden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2024 kl. 19:30
Linje 55:		Linje 55:
	Etter 1910 avtok iseksporten, og på Bærøys to isbruk var det helt slutt i 1918.		Etter 1910 avtok iseksporten, og på Bærøys to isbruk var det helt slutt i 1918.

	=== ~~Kvartbrudd~~ på Gulodden ===		=== Kvartsbrudd på Gulodden ===
	{{thumb\|Bærøy kvartsbrudd Gulodden.jpg\|Fra bruddet på Gulodden.\|[[Berg Museum (Kragerø)\|Berg Museum]]}}		{{thumb\|Bærøy kvartsbrudd Gulodden.jpg\|Fra bruddet på Gulodden.\|[[Berg Museum (Kragerø)\|Berg Museum]]}}
	På Gulodden på øyas vestside var det et kvartsbrudd eid av firma Einar Lunøe og som ble driftet mellom 1907 og 1982. I begynnelsen jobbet det mellom 20-25 mann som arbeidet kun med håndkraft med hjelp av storslegge, pukkslegge, krafse, brett og trillebår, feisel og bor. Først i 1930 fikk de maskinboring, men båtene ble lastet ved hjelp av trillebår.		På Gulodden på øyas vestside var det et kvartsbrudd eid av firma Einar Lunøe og som ble driftet mellom 1907 og 1982. I begynnelsen jobbet det mellom 20-25 mann som arbeidet kun med håndkraft med hjelp av storslegge, pukkslegge, krafse, brett og trillebår, feisel og bor. Først i 1930 fikk de maskinboring, men båtene ble lastet ved hjelp av trillebår.

PaulVIF: /* Isdrift */

2024-07-10T17:56:01Z

Isdrift

@@ Linje 41: / Linje 41: @@
 === Isdrift ===
 {{Utdypende artikkel|Isdrift}}
 === Kvartbrudd på Gulodden ===

PaulVIF: /* Skipsbygging */

2024-07-10T14:43:08Z

Skipsbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2024 kl. 14:43
Linje 35:		Linje 35:
	På øyas vestside, ved Gulodden, ved dagens fergeleie, ble det i 1692 anlagt et skipsverft. Rester som stokkeverk etter bedding og hus, balaststein m.m. er fortsatt godt synlig og forteller at dette var et forholdsvis stort verft.		På øyas vestside, ved Gulodden, ved dagens fergeleie, ble det i 1692 anlagt et skipsverft. Rester som stokkeverk etter bedding og hus, balaststein m.m. er fortsatt godt synlig og forteller at dette var et forholdsvis stort verft.

	Allerede i 1694 var to ~~skuter~~ bygget på verftet, «Forgylte Adeler» og «Stadt». Deretter er det ikke dokumentert noen flere nybygg før etter 140 år da det ble kjøpt opp og «Colombus» ble bygget i 1842. Dette gikk for å være Kragerøs flotteste ~~skute~~ i sin samtid. Det er ikke dokumentert noen flere nygg etter dette så Colombus regnes som det siste byggenummer på dette verftet.		Allerede i 1694 var to seilskuter bygget på verftet, «Forgylte Adeler» og «Stadt». Deretter er det ikke dokumentert noen flere nybygg før etter 140 år da det ble kjøpt opp og «Colombus» ble bygget i 1842. Dette gikk for å være Kragerøs flotteste seilskute i sin samtid. Det er ikke dokumentert noen flere nygg etter dette så Colombus regnes som det siste byggenummer på dette verftet.

	I Nessund, sørvest på øya ble det anlagt et mindre verft i åra 1803–1804. Verftet hadde ikke særlig utbygget infrastruktur med andre bygninger eller tilsvarende. Ved Nessund ble det bygget tre ~~skuter~~, «Deodorius» i 1806, «Anna» i 1808, og «Dovre» i 1810.		I Nessund, sørvest på øya ble det anlagt et mindre verft i åra 1803–1804. Verftet hadde ikke særlig utbygget infrastruktur med andre bygninger eller tilsvarende. Ved Nessund ble det bygget tre seilskuter, «Deodorius» i 1806, «Anna» i 1808, og «Dovre» i 1810.

	=== Isdrift ===		=== Isdrift ===

PaulVIF: /* Skipsbygging */

2024-07-10T14:42:32Z

Skipsbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2024 kl. 14:42
Linje 33:		Linje 33:

	=== Skipsbygging ===		=== Skipsbygging ===
			På øyas vestside, ved Gulodden, ved dagens fergeleie, ble det i 1692 anlagt et skipsverft. Rester som stokkeverk etter bedding og hus, balaststein m.m. er fortsatt godt synlig og forteller at dette var et forholdsvis stort verft.

			Allerede i 1694 var to skuter bygget på verftet, «Forgylte Adeler» og «Stadt». Deretter er det ikke dokumentert noen flere nybygg før etter 140 år da det ble kjøpt opp og «Colombus» ble bygget i 1842. Dette gikk for å være Kragerøs flotteste skute i sin samtid. Det er ikke dokumentert noen flere nygg etter dette så Colombus regnes som det siste byggenummer på dette verftet.

			I Nessund, sørvest på øya ble det anlagt et mindre verft i åra 1803–1804. Verftet hadde ikke særlig utbygget infrastruktur med andre bygninger eller tilsvarende. Ved Nessund ble det bygget tre skuter, «Deodorius» i 1806, «Anna» i 1808, og «Dovre» i 1810.

	=== Isdrift ===		=== Isdrift ===

PaulVIF: /* Næringsliv */

2024-07-10T14:34:04Z

Næringsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2024 kl. 14:34
Linje 31:		Linje 31:

	== Næringsliv ==		== Næringsliv ==

			=== Skipsbygging ===


	=== Isdrift ===		=== Isdrift ===
	{{Utdypende artikkel\|Isdrift}}		{{Utdypende artikkel\|Isdrift}}

	~~=== Skipsbygging ===~~

	=== Kvartbrudd på Gulodden ===		=== Kvartbrudd på Gulodden ===

PaulVIF: /* Kvartbrudd på Gulodden */

2024-07-10T14:22:07Z

Kvartbrudd på Gulodden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2024 kl. 14:22
Linje 39:		Linje 39:
	=== Kvartbrudd på Gulodden ===		=== Kvartbrudd på Gulodden ===
	{{thumb\|Bærøy kvartsbrudd Gulodden.jpg\|Fra bruddet på Gulodden.\|[[Berg Museum (Kragerø)\|Berg Museum]]}}		{{thumb\|Bærøy kvartsbrudd Gulodden.jpg\|Fra bruddet på Gulodden.\|[[Berg Museum (Kragerø)\|Berg Museum]]}}
	På Gulodden på øyas vestside var det et kvartsbrudd som ble driftet mellom 1907 og 1982. I begynnelsen jobbet det mellom 20-25 mann som arbeidet kun med håndkraft med hjelp av storslegge, pukkslegge, krafse, brett og trillebår, feisel og bor. Først i 1930 fikk de maskinboring, men båtene ble lastet ved hjelp av trillebår.		På Gulodden på øyas vestside var det et kvartsbrudd eid av firma Einar Lunøe og som ble driftet mellom 1907 og 1982. I begynnelsen jobbet det mellom 20-25 mann som arbeidet kun med håndkraft med hjelp av storslegge, pukkslegge, krafse, brett og trillebår, feisel og bor. Først i 1930 fikk de maskinboring, men båtene ble lastet ved hjelp av trillebår.

	Etter [[Andre verdenskrig\|\|krigen]] var uttaket mer industrielt da de fikk knuseri. Transporten ble lettere da det ble lagt skinneganger fra bruddet og ut til lagerplassen, og videre ut på planen til lastebåtene. På skinnegangene kjørte de med traller, som hver tok ett tonn. Men plukkingen foregikk med slegge helt fram til 1960.		Etter [[Andre verdenskrig\|\|krigen]] var uttaket mer industrielt da de fikk knuseri. Transporten ble lettere da det ble lagt skinneganger fra bruddet og ut til lagerplassen, og videre ut på planen til lastebåtene. På skinnegangene kjørte de med traller, som hver tok ett tonn. Men plukkingen foregikk med slegge helt fram til 1960.